The Way of the Tao

Vedtatte sannheter er ofte av en slik art at de er så innlysende at nesten ingen setter spørsmålstegn ved dem. Heldigvis har det vært noen modige og nysgjerrige individer som opp gjennom historien har gjort dette. Det har i noen tilfeller ført til en revolusjon i måten vi oppfatter, tenker, og handler. I slike perioder kan hele samfunnet forandres på noen få ti år ved at normer, sosiale og politiske strukturer og kunst endres drastisk. De som blir født etter at en slik omveltning har funnet sted kan ikke forestille seg hvordan det var å leve under den gamle tenkemåten. Et eksempel på et slikt paradigmeskifte var da Copernicus beviste at jorden gikk rundt solen og ikke omvendt. Det rokket ved ideen om jorden og menneskets eksistens som sentrum i universet. En annen omvelting var den franske revolusjon hvor datidens sosiale virkelighet brøt sammen og de demokratiske ideene ble født.

Også i dag foregår det en revolusjon i det stille som forhåpentligvis vil endre på vår virkelighets oppfatning i tilsvarendre grad. Det er mye som tyder på at vår bevissthet ikke eksisterer som et separat fenomen inne i kraniet vårt. Både subjektive erfaringer i form av nær-døden opplevelser og andre typer objektive eksperimenter indikerer at vår bevissthet er i stand til å strekke seg ut i verden.

Ikke nok med det, i det nye virkelighetspradigmet som trer frem er det bevissthet som gir form til den materielle verden og ikke omvendt. Slik jeg ser det er bevissthet et fenomen som best kan beskrives som et uendelig potensial. Hvor stopper eller begynner fantasien? Det interessante er at vi finner igjen et lignende konsept igjen i fysikk. Der snakker man om også et uendelig potensial i form av nullpunkts energi/kvantefluktuasjoner som gir form til den fysiske verden. Kanksje er det slik at kvantefluktuasjoner og bevissthet bare to ulike betegnelser for det samme fenomenet. Det betyr at man kan betrakte materien rundt oss og våre individuelle tanker som en slags virvelstrøm. Spørsmålet som da reiser seg er hvorvidt disse virvelstrømmene kan "styre seg selv" eller om de er prisgitt bevegelsene til resten av "havet". Jeg tror ikke på enten eller løsninger. Som med alt annet i universet tror jeg derfor at svaret på dette spørsmålet kun har et paradoksalt svar og det er at det befinner seg et sted mellom disse to ytterpunktene. Vi har både fri vilje, men vi blir også styrt av omverden. Spørsmålet vi da bør stille oss selv er hva kan vi eventuelt gjøre for å få et større innslag av vår vilje inn i hverdagen.

Det jeg skal snakke om nå er basert på mine opplevelser og betraktninger om hvilke faktorer som gjør oss i bedre stand til å realisere drømmer (med faktorer så mener jeg handlinger og tenke måter). Jeg mener faktorene er fornuftige uavhengig om man tror på den foregående diskusjonen om at vår bevissthet er direkte tilknyttet verden, eller om bevissthet utelukkende nervofysiologsik forklaring. Jeg tror at dersom man bevisstgjør seg disse ni faktorene som jeg har definert under så vil man bli i stand til å komme inn i en tilstand av flyt. Det som kjennetegner en slik tilstand er at ting faller på plass nesten av seg selv. Jeg tror og det er mulig å raffinere og jobbe med denne prosessen kontinuerlig slik at den blir mer effektiv og en mer naturlig del av hvem man er. Denne prosessen tar aldri slutt og den kan forbedres gjennom å:

1. FINN DITT SENTER

Et senter er ett nullunkt. Dersom vi legger den vitenskaplige forklaringsmodellen til grunn så finnes det ikke et eneste nullpunkt i hele universet. I stedenfor gjennomsyres universet av et uendelige potensial som vi finner når vi nærmer oss nullpunktet. Jeg ser ingen grunn at denne sannheten ikke også gjelder oss. Det betyr i såfall at nåt vi søker innover i oss selv, inn mot vårt senter så beveger vi oss mot et nullpunkt akkurat som en asymptote. Vis dette bildet er koreekt så betyr det jo mer sentrerte vi blir, desto bedre tilknyttet blir vi til universets uendelige potensial. Det betyr at første steg mot å realisere drømmer ligger i å forsterke forbindelsen til sitt indre. Stillheten, tomrommet der alt er mulig.

Nullpunket kan illustreres som orkanens øye. De fleste av oss befinner oss imidlertid ute i virvelstrømmen hvor vi forsøker å henge tritt med en stressende hverdag. Sunn fornuft tilsier at da har vi ikke særlig stor påvirkningsevne. Dersom vi er stresset, deprimert, bekymret osv så tappes vi for energi ved at det blir vanskligere for oss å finne frem til å hente ut potensialet i stillheten/tomrommet. I senter vil vi kunne finne svar på alle livets utfordringer fordi vi sitter alltid med løsningen på problemene våre selv. Derfor er det viktig at vi lærer oss teknikker og for å finne tilbake til stillheten. En enkel måte å gjøre det på er gjennom pusten. Den forbinder oss alltid til nuet og til kroppen vår.

2. FINN DRØMMEN (E)

Hvorfor er noen i stand til å oppfylle drømmene sine mens andre ikke? Jeg tror det har sammenheng med at mange er flinkere til å vite hva vi ikke vil ha. Ettersom vår bevissthet har en direkte effekt på verden rundt så betyr det at jo mer vi fokuserer på at det ikke skal skje, jo større blir sjansen for at nettopp det skjer.

Jeg tror derfor det er enormt viktig at vi lærer oss å finne vårt senter slik at vi kommer nærmere oss selv og vår indre stemme. På den måten kan vi lettere finne ut hva vi virkelig ønsker ut av livet. Få målene og drømmene dine til å resonere med ditt indre. Alt handler om å finne frem til lidenskapen, det du ønsker å gjør uten tanke på noe annet mål enn at aktiviteten i seg selv gir deg glede. Indre lykke er drivstoffet til suksess fordi det skaper en kraftigere intensjon og dermed en større påvirkningsevne.

Drømmer liker ikke å vente, vi bør foreta valg og handlinger som binder oss sammen med drømmen og fører til at den nærmer oss. Jo lengre vi venter, jo mindre blir sjansen. Så enkelt er det! Det betyr ikke at vi ikke samtidig må være tålmodige. Naturen bruker tid på å utvikle en plante. Jordforhold, lys, temperatur etc må være riktig for at planten skal vokse. Det samme gjelder drømmene våre. Vi må skape fundamentet for at drømmene våre skal kunne bli virkelige ved å jobbe kontinuerlig.

3. TRO

Det ligger ikke noe noe energi, noe intensjon i håp! Vi må derfor lære oss å tro. Selv om du ikke ser hvordan drømmen skal kunne bli til, tro at det er mulig. Hvis universet består av et uendelig potensial så virker det ulogisk at det ikke skal være i stand til å virkeligjøre drømmene våre. Jobb derfor mot å realiser drømmen. Dersom vi ikke forsøker å manifistere det potensialet som finnes i oss, så blir vi ut av ”tune” med universet. Universet handler om å manifistere.

4. LAG EN PLAN

Alle bedrifter gjør det, hvorfor ikke du? Se for deg en årsaks sammenheng som binder deg mot målet. Toppidretssutøvere benytter ofte visualiserings teknikker. En vinner må føle og tro at de er en vinner. Jeg tror det samme gjelder for alle typer drømmer. Forskning viser at det ikke er noe forskjell for hjernen å visualisere at man gjør noe, som at man faktisk gjør det. Det er de samme områdene i hjernen som blir aktivert i begge tilfellene.

Et annet viktig poeng er at jeg tror ikke vi kan kan basere drømmen vår utelukkende på tro selv om det er viktig. Jeg tror det må finnes elementer som binder troen og drømmen sammen med en sannsynlig årsak-virkning sammenheng. Det betyr for eksempel at jeg aldri vil bli president i USA, uansett hvor mye jeg enn måtte tro at det er mulig.

5. VÆR I NUET

Som med alt annet i universet må vi alltid forsøke å balansere to motstridene men komplentære prinsipper. På samme måte som å tro på drømmen ikke er nok i seg selv, vi må også ha en plan, så er det nødvendig å fokusere på å være i nuet samtidig som vi har en plan.

For å kunne sentrere oss å leve mer mer i nuet så kan vi ikke bruke for mye tid og krefter på å analysere hva som gikk galt. Lær av dine feil å prøv heller å fokusere på hva du skal gjøre riktig neste gang. Å være i nuet betyr også at vi ikke kan bli for målfokusert. det er minst like viktig å få fokus vekkk fra målet og deg selv og fokuser på øyeblikkene som leder opp mot målet. Nyt hele prosessen, alle opplevelsene, motbakkene og medgangen mot drømmen.

Det å være i nuet handler om å gi rom for spontanitet og flyt. Kom deg ut av komfortsonene din. Nyskapning finnes alltid på ytterkanten av kaos. Lær deg å slipp kontrollen å se hva som skjer. Vi er aldri i stand til å se hele kjeden av årsak-virkning som leder oss mot drømmen. La derfor naturen gå sin gang ettersom den alltid gjør ting på den enkleste måten.

6. BLI EN FLINK NAVIGATØR

Når vi skal orientere oss rundt å kloden trenger vi enten en GPS eller lengde og breddegrader. Det er alikevel ikke de eneste målene vi trenger for å finne frem i verden. Vi er og avhengig av vårt rasjonelle og intuitive sinn.

I dag er samfunnet er veldig fokusert på å utdanne oss til å bli rasjonelle individer, ikke intuitive. det betyr at vi mangler i stor grad enn viktig funkjson for å kunne orientere oss i verden. Intuisjon snakker som kjent gjennom følelsene, gjennom andre i form av symbolsk språk og gjennom situasjoner. Noen ganger vil det stoppe deg, oppfordre deg fra å foreta enkelte valg, andre ganger gi deg inspirasjon og ny innsikt.

Det er og mulig å trene seg opp til å ha indre samtaler med intuisjonen sin. Neil Donald Walsh og Jon Schau er eksempler på mennesker som har utviklet en særdeles god indre dialog. Kunnskapen og visdommen de har tilgang på har vi alle sammen, det handler bare om å begynne å finne sitt senter og lytte. Etterhvert vil man finne frem til en stemme som man også kan prate med. Hvis dette høres far out ut, så tenke på at det finnes utalligw eksempler på at kjente vitenskapsmenn og toppledere benytter en stor grad av intuisjon. De vet også en ting til og det er at man skal være tålmodig. Dersom du ikke finner frem til stemmen, så vent med vanskelige beslutninger, ikke tenk på dem, så vil svaret komme av seg selv plutselig

Det er viktig å være klar over på at intuisjon ikke bare handler om at vi må være oppmerksomme på vår indre stemme. Den kan også snakke til oss i form av situasjoner, personer, ting som eksisterer i den ”objektive” verden. dette kalles ofte for synkronisering hvor hendelser i den "objektive" verden gir en meningsfull sammenheng med vår indre subjektive som som går utenfor vanlig årsak-virkning. Vi må og teste ut disse signalene ved å sette frem hypoteser, utfør og se resultatet. Det er den eneste måten vi lærer på. Min erfaring er at når man bestemmer deg for å følge disse ledetrådene og mulighetene som byr seg i synkroniserte hendelser så opplever man at andre ting faller på plass av seg selv. Det gjør det hele morsommere så man blir mer og mer bevisst og dermed går det det også lettere.

7. UTVIKLE OMTANKE

Det finnes ikke et eneste atom i universet som ikke er tilknyttet alt annet ettersom både tid, rom, energi og materie har sitt utspring fra universets begynnelse. Hvis vi kan enes om at alt til syvende og sist består av det samme grenseløse potensialet så innebærer det at det heller ikke er noen forskjell på oss mennesker. Akkurat slik en vanndråpe fra Oslofjorden ikke er mer spesiell enn en fra Atlanterhavet. Ut i fra dette prinsippet følger det at vi må forsøke å vise like mye omtanke for andre som vi evner å gi oss selv. Er det noe som forener de ulike verdensreligionene så er det nettopp det at vi hele tiden må tilstrebe å utvikle vår omtanke for andre. Det er interessant å merke seg at dette ikke bare en åndelig og religiøs sannhet men det kan også bevises matematisk. Den amerikanske matematikeren John Forbes Nash, som det også er laget en film om («A Beautiful Mind»), mottok nobelprisen i økonomi da han beviste at det beste utfallet av en gitt situasjon med to eller flere individer er at de må handle ut fra egen interesse men også ut fra hva som er best for gruppen som helhet. Kun ved å ta med i betraktning hvordan dine valg påvirker andre, kan du oppnå mest mulig. Det betyr i klartekst at det lønner seg å vise omtanke for andre. Dersom alt er ett må vi forsøke å tenke og hande deretter. Dersom vi kun handler ut i fra egen interesse så kan vi godt klare å virkeligjøre drømmene våre men vi ender opp med et sub –optimalt utfall fordi vi går mot universets grunnleggende natur. Det betyr at vi blir mindre lykkelig enn det som er mulig.

Det er og viktig å ta med seg at ved å ta hensyn til andre åpner man opp for synergier som man ikke ville forutsett. Da er vi tilbake til det vitkigheten av å gi rom for spontainet og flyt.

8. BALANSE

Jeg tror at universet tenderer mot balanse og harmoni og det inkluderer også oss og våre drømmer. Vi kan utnytte dette prinsippet og universets uendelige potensial til å skape balanse og harmoni mellom vår indre subjekte verden og den objektive. Balanse handler derfor blant annet om at man må ha tro samtidig som man må ha en plan. Være i nuet samtidig som man må ha en plan. Være rasjonell samtidig som man er intuitivt. Tenke på å oppfylle sine egne drømmer samtidig som man også forsøker å hjelpe andre å gjøre det samme.

Med tanke på å oppfylle drømmer tror jeg også det er viktig å være distanserte i forhold til det vi begjærer om slik at vi ikke skaper ubalanse i potensialet. Vi skaper en ubalanse dersom vi vektlegger oss selv, ting eller andre forhold i den eksterne verden i for stor grad. Samtidig må vi gjøre alt i vår makt, helt ned til den minste detalj for å forsøke oppfylle det vi drømmer om. Alt handler om å finne den rette balansen i alle av livets fasetter .

9. HJERNEVASK DEG SELV

I vinter så mange Harald Eias hjernevask som tok opp diskusjonen mellom en genetisk basert forkalring på mennesket og dets adferd og en kulturell. Slik jeg ser det så finnes det en tredje mulighet og det er å være sin egen hjerneprogramerrer!

Vi er den vi er på grunn av måten vårt genetiske arvemateriale, kulturen og de sosiale rammen vi er oppvokst i og som en følge av de valgene vi har tatt i årenes løp. Det at våre valg er med på å definere hvem vi er er meget spennende. Hjernevask ønsket å fremstille valgene våre som først og fremst en konsekvens av vårt genetiske arvematerialet og en liten dose med kultur. Jeg mener at begge disse faktorene spiller inn men at det finnes en unik del av oss selv som er i stand til å fatte valg uavhengig av genetikk og kultur.

Dersom vi finner frem til vårt senter og finner ut hva hvem vi virkelig er og ønsker ut av livet, så åpner vi opp for at vi kan ta kontroll over vår egen bevissthetsutvikling. Dette krever tålmodighet, trening og disiplin men det er fullt mulig å trene opp sinnet til å bryte gamle tankebaner og på den måten gi det ubevisst og vårt bevisste jeg en ny retning, et nytt fokus. Dersom vi finner frem til vårt senter og finner ut hva hvem vi virkelig er og ønske rut av livet, så åpner vi opp for at vi kan ta kontroll over vår egen bevissthetsutvikling. Dette krever tålmodighet, trening og disiplin men det er fullt mulig å trene opp sinnet til å bryte gamle tankebaner og på den måten gi det ubevisst og vårt bevisste jeg en ny retning, et nytt fokus.

Innen fagfeltet nevrolingvistisk programmering (NLP) snakker man om å forsterke tankebaner. NLP har som utgangspunkt at hjernen består av milliarder av hjerneceller hvor hver enkelt celle har tusenvis av forbindelser til andre hjerneceller. Dette nettverket er i konstant utvikling ved at det hele tiden dannes nye forbindelser mellom hjerneceller og andre slettes. Ved å kontinuerlig repetere og praktisere tankemønstre og adferd danner man nye fysiske forbindelser i hjernen på samme måte som når man går opp en sti.

Praktiske øvelser man kan gjøre er for eksempel å bestemme seg for å ikke hør på hva sinnet ditt forteller deg. Når du får negative tanker, hent frem en positiv mantra og si at du ikke tror på dine egne tanker. Husk at alle ting alltid har to sider. Vi har derfor alltid et valg i hvordan vi ønsker å betrakte verden.

Noe av nøkkelen til å realisere drømmer ligger derfor i å endre vår oppfatning av hva som er mulig. Vår virkelighetsoppfatning, tro og forventinger skaper virkeligheten vår. Dersom vi endrer oppfatning endres også verden. Det valget har vi alltid! Så enkelt er det.

AVSLUTNING

Drømmerealisering som en prosess beskrevet i de ni punktene over vil aldri følge en helt logisk og lineær sekvens. De vil heller aldri stå helt i samsvar med hva vi forventet men de kan komme veldig nærme. Jeg tror det er igjen avhengig hvor dyktig man er på å jobbe med sinnet slik at man fokusere intensjon og handling på en slik måte at fluktuasjonene lettere kan plukke opp det vi drømmer om å manifistere det. Drømmerealisering handler derfor i stor grad om å bevistgjøre seg hvilke uendelige muligheter som finnes inne i oss selv. Det handler også om å bevisstgjøre seg hva vår våkne selvbevissthet tenker ettersom tro, håp og drømmer om blir plukket opp av underbevisstheten og formidlet inn i universet. Cluet er derfor å bygge opp en bedre dialog med vår underbevissthet slik at vi kommer nærmere universets grenseløse potensial. Jo flinkere vi blir på fokusere intensjonen vår og finne balansen, jo bedre og raskere vil fluktuasjonene kunne manifistere og dette vil vi merke som en økt følelse av flyt og synkronitet i hverdagen.

Det Uendelig & Oss

De fleste av oss har en eller annen gang tenkt på at man kan telle i de uendelig eller at universet tilsynelatende ikke har noen grenser. Utover det er det nærmest umulig å forestille seg noe som er uendelig ettersom vi opplever oss selv som endelige vesner. Ettersom uendeligheter er så vanskelig å håndtere så var dette noe som også matematikere unngikk i lang tid til tross for at de støtte bort på konseptet fra tid til annen. Men som med alt annet her i verden finnes det alltid noen som ønsker å prøve seg på det umulige. Det var den tyske matematikeren Georg Cantor (1845 –1918) som først kom opp med en matematisk beskrivelse av det uendelige. Cantor fant ut at det finnes tre ulike matematiske uendeligheter. I tillegg klarte han og bevise at en uendelighet kan være større enn en annen uendelighet! Om Cantor ikke var gal til å begynne med så fikk han faktisk mentale problemer etterhvert.

En vanlig oppfatning når man snakker om noe som er uendelig er at man tenker seg at noe som er uendelig blir bare større og større. Fordi vi fort detter av lasset når vi skal tenke på noe som er uendelig stort, blir det ofte så fjernt fra oss og vår virkelighet når vi snakker om noe som er uendelig . Det finnes alikevel aspekter ved det uendelige som kan føre konseptet litt nærmere oss og gjøre det mer håndterbart mentalt sett. Noe som er uendelig trenger ikke nødvendigvis å bli større og større i all evighet. Vi kan like gjerne tenke oss at noe blir mindre og mindre. Tallrekkene til Cantor kan derfor både gå i det uendelige mot positive størrelser men like gjerne mot negative. Det betyr at hvis vi fjerner oss vekk fra ideen om at noe som er uendelig må være uendelig stort, så åpner vi opp for at vi kanksje befinner oss nærmere det uendelige enn det vi tror.
En vanlig oppfatning innen en rekke spirituelle og filosofiske retninger er at det finnes et fundamentalt stoff i verden som ikke har noen begynnelse eller slutt hverken i tid eller rom. Det er det formløse, grenseløse som har gitt opphav til alt vi ser rundt oss. I tillegg tenker man seg at dette ”noe” eksisterer i oss, gjemt langt bak i bevisstheten vår, bak det vi oppfatter og opplever som en følelse av et separat jeg. Nok engang kan kanksje matematikk vise oss veien.







Serien av figurer over viser en veldig enkel fraktal som kalles en Koch Stjerne eller et Koch snøflak. Den ble først beskrevet av den svenske matematikeren Helge von Koch (1870-1924) i 1904. Det som gjør Koch stjernen interessant er at den fraktale prosessen kan fortsette i all evighet. Det vil si at hvis vi tenker oss at stjernen går gjennom et uendelig antall av repetisjoner som vist i biledserien ved å bevege seg mot høyre, så vil omrisset av selve stjernen bli uendelig. Hvis vi så tegner en sirkel rundt Koch Stjernen oppstår det noe forunderlig. Omkretsen til Koch Stjernen er blitt uendelig lang som følge av at man har foretatt et uendelig antall repetisjoner men sirkelen som omslutter stjernen har en konkret og endelig omkrets. Fordi sirkelen omslutter Koch Stjernen, viser dette at noe som er endelig kan inneholde noe som er uendelig, i hvert fall i den matematiske verden. Ettersom naturen beskrives av matematikk, så kan man kanksje forvente at også denne matematiske sannheten har paraleller i den fysiske verden. Kanskje er det vi mennesker som representerer dette prinsippet ved at vi er som sirkelen med en begrenset omkrets men som alikvel kan inneholde noe med en uendelig omkrets.
Hvis dette er et riktig bilde på oss selv og kosmos så bør vi tenke oss nøye om før vi velger å legge begrensinger på oss selv. Selv om vi opplever oss selv som separate og begrensede individer så finnes kanksje kilden til det uendelige inne i oss selv. Vi bør i såfall heller fokusere på hvordan vi kan komme nærmere det uendelige slik at vi også kommer nærmere vår virkelige natur. Det vil ikke gjøre oss gale slik som Cantor, men gjøre oss lykkeligere fordi vi blir mer av den vi virkelig er. Mennesker med et uendelig potensial.

Integral Teori

Å innføre en ny utdanningsform setter nye og store krav til dagens utdanning. Først og fremst er vi nødt til å utvikle et utdanningssystem som fremmer menneskelig utvikling på best mulig måte. Det innebærer at vi må ha et system som balanserer og trekker frem det essensielle fra både yin og yang elementer og setter det hele sammen i et felles teoretisk rammeverk. I tillegg må det settes inn ekstra resurser på å utdanne eksisterende lærere.

Sistnevnte er kun et spørsmål om politisk prioritering men det å utvikle et ny utdanningsplattform er ikke like enkelt. En ny utdanningsform må nemlig favne så bredt at den balanserer både sekulære og de ulike religiøse oppfatningene. Dette er noe den amerikanske filosofen Ken Wilber har brukt mye tid på. Basert på årevis med studier i hva ulike kulturer sa om menneskelig potensial, åndelig utvikling og samfunnsutvikling, fant Wilber tilslutt noen felles prinsipper som han puttet inn i et system som han kalte integral teori. Navnet er egentlig ikke helt dekkende fordi integral modellen er like mye et praktisk redskap for å hjelpe oss til å nå vårt største potensial.

Det geniale med integral teorien er at den skaper en slags felles teoretisk plattform der ulike oppfatninger kan møtes og hvor begge kan ha rett. Integral teori er derfor noe som i aller høyeste grad vil bli relevant for oss i årene som etter hvert som samfunnet blir mer multikulturelt og dermed satt sammen av mennesker med ulike oppfatninger.

Sentralt i Wilbers teori er en ide han snappet opp fra den ungarske forfatteren Arthur Koestler. Han konkluderte med at alle objekter og fenomener har to egenskaper ved at de kan betraktes som en helhet og samtidig som en del av noe større. En celle er for eksempel en fungerende enhet, men samtidig utgjør den også en del av noe større. Alt kan betraktes på denne måten. Koestler kalte dette for Holoner, noe som både er en separat enhet men også en del av noe større. Ken Wilber kom frem til at hver Holon kan både observeres fra utsiden og fra innsiden i tillegg kan de eksistere i entall og flertall. Hovedpoenget i Wilbers teori er derfor at man alltid må analysere en situasjon eller et fenomen ut ifra disse fire ulike, men uatskillelige dimensjonene som i integral teorien kalles kvadranter. De fungerer som ulike linser på hvordan vi skal forstå verden. Holonets innside, eller jeg-kvadranten handler om hvordan vi som individer opplever verden. Det handler om hvordan vår livs erfaring t former vår kunnskap, ideer, mentale modeller, motivasjon og psykologisk utvikling. Holonets utside eller det-kvadranten omfatter alt som er observerbart gjennom sansene eller vitenskaplige instrumenter. Jeg-kvadranten handler om hvordan en person kan føle svik, sjalusi og sinne mens det-kvadranten beskriver adferden gjennom personens handlinger og væremåte, hormonkonsentrasjoner, hjerterytme og så videre.

Holonets kollektive innside eller vi-kvadranten, handler om det som utgjør en kollektiv virkelighetsoppfatning, det være seg en familie, en organisasjon, lokalsamfunn eller nasjon. Når vi skal analysere vi-kvadranten så handler det om å se nærmere på hvordan språk, religion, tradisjoner, symboler og så videre, former den kollektive virkelighetsoppfatningen. Hollonets kollektive utside eller de-kvadranten handler om hvordan verden er sammenvevd i et nettverk av sosiale, økonomiske, politiske og økologiske systemer og institutisjoner.

I modellen over ser vi at kvadrantene beveger seg vekk fra sentrum i retning av økt kompleksitet. Vi ser for eksempel hvordan atomer i øvre høyre kvadrant grupperer seg og danner molekyler og videre opp til mer komplekse systemer som nervestrenger. Tilsvarende ser vi hvordan vi i nedre venstre kvadrant har beveget oss fra et enkelt jeger-samler samfunn og frem til et globalt informasjonssamfunn.

I følge Wilber skjer all form for utvikling i alle fire kvadrantene samtidig, en såkalt tetraevolusjon. For eksempel så innebærer dette at alle subjektive forandringer har en påvirkning på helsen vår (øvre høyre kvadrant), kulturen vi lever i (nedre venstre kvadrant) og hvilke samfunnsstrukturer (nedre høyre kvadrant) som utvikles som følge av den kollektive virkelighetsoppfatningen vi lever under. Ettersom alle kvadrantene henger sammen i en integrert helhet vil et økt fokus på indre utvikling føre til forandring i alle de andre kvadrantene. Fordi den individuelle bevisstheten er den som kan påvirkes raskest er det også der vi må rette fokus mot først (hvor raskt kan man endre biologien vår eller samfunnet?). Derfor ligger løsningen på de globale problemene våre i å fokusere mer på å utvikle den øvre venstre kvadranten.

I likhet med Spiral Dynamics baserer også integralteorien seg på at vår bevissthet er under kontinuerlig utvikling og kan deles inn i ulike stadier. I følge Wilber består stadiene av en rekke ulike intelligenser som er sammenvevd og styrer vår samhandling og forståelse av verden. De fleste er kjent med IQ (intelligenskvotient), som måler en type kognitiv intelligens som beskriver logikk, språk, mønstergjenkjenning og romfølelse. Andre former for intelligens er kroppslig intelligens, emosjonell intelligens (EQ), moralsk intelligens, sosial intelligens, og åndelig intelligens. I følge integral teorien definerer summen av disse intelligensene og deres vekselvirkning i stor grad hvilket bevissthetsnivå en befinner seg på. For at vi skal kunne utvikle et balansert og integrert perspektiv er vi derfor nødt til å utvikle og trene opp alle intelligenser i og ikke bare et fåtall slik vi gjør under dagens utdanningssystem. Som vi har vært inne på tidligere betyr dette i grove trekk at vi må fokusere mye mer på utvikling av yin kvaliteter som åndelig intelligens, moralsk intelligens, emosjonell intelligens og så videre. En slik endring vil på sikt påvirke kulturen og måten vi omgåes slik at vi ender opp med et mer integralt verdensbilde (nedre venstre kvadrant). Etter hvert som denne tenkemåten blir en dominerende faktor i samfunnet så vil dette gjenspeiles i hvordan vi velger å organisere de sosiale strukturene (nedre høyre kvadrant). Over tusenvis av år så vil dette også kunne føre til at man kan se endringer i den øvre høyre kvadranten i form av fysiologiske endringer i hjernen. Enten gjennom naturlig evolusjon eller ved hjelp av teknologi. Selv om genene våre så langt har vært stabile de siste to hundretusen årene er det ikke umulig å se for seg at en endring i den kulturelle og individuelle bevisstheten over tid vil få evolusjonen til å selektere andre genetiske parametere slik at nye biologiske strukturer eller funksjoner (SF1, Sf2, SF3 i øvre høyre kvadrant) utvikles. Man kan også tenke seg at en slik utvikling innebærer en integrering av informasjonsteknologi og hjernen.

Integral teorien er ikke bare et teoretisk blaff men noe som brukes aktivt i dag av tusenvis av forskere, foretningsfolk, politikere og andre verden over. Akademikere og andre integral entusiaster verden over publiserer avhandlinger og artikler som omhandler hvordan vi kan anvende integralmodellen til å flette sammen kunnskapsfragmenter og perspektiver innen flere fagområder (økonomi, politikk, undervisning, økologi, psykologi, religion etc.) til en større sammenhengende helhet. Ved å se verden gjennom alle kvadrantene så sørger vi for at så mange sider som mulig av en sak blir belyst. Vi beholder reduksjonismens fabelaktige forklarings evne samtidig som vi ser sammenhengen til helheten. Integral modellen gir oss også en link mellom vår indre subjektive verden og den objektive. Wilber har dermed klart det Descartes så på som en umulighet, å forene det materielle og det spirituelle i et felles teoretisk rammeverk.

Dersom en form for integral tenkning kan bli inkorporert i den politiske, økonomiske og sosiale sfæren vil vi på sikt sikre oss at vi får et samfunnsperspektiv som omfavner både yin og yang kvaliteter. Det vil påvirke hvordan vi velger å organisere samfunnet og gjøre oss i stand til å bruke land, energi, og teknologi på en langt klokere og mer effektivt måte enn det vi gjør i dag. En slik endring i tanke og være måte tror jeg vil være helt nødvendig dersom vi skal få bukt med de globale problemene som vårt utdaterte virkelighets syn har skapt.

Intervjue med den fantastiske Nassim Harramein

http://www.consciousmedianetwork.com/members/nharamein.htm

Foredrag i 7 deler av undertegnede på Youtube

http://www.youtube.com/watch?v=TqFMVxu7iCk&feature=channel

Utdanning

For å få til en konkret endring av samfunnets grunnleggende virkelighetsoppfatning er vi nødt til å ta noen bevisste grep. En ide som går under navnet Sapir-whorf hypotesen handler om hvordan vår bevissthet formes etter hvordan et språk er bygget opp. Det betyr at dersom språket vårt mangler eller er fattig på konsepter som underbygger en helhetlig tankegang så vil dette reflekteres i våre tenke og være måte. Min påstand er at ettersom vi ikke er i stand til å enes om hvordan vi skal løse de globale problemene så tyder dette på at vi ikke er i stand til å se det store bilde i tilstrekkelig grad. Vi er derfor nødt til å utvikle et språk og et teoretisk rammeverk som underbygger en mer helhetlig tankegang. Dette utvidede perspektivet må rettes mot den oppvoksende generasjonen slik at det blir enklere for dem å frigjøre seg fra de kulturelle ”stengslene” som det rådende verdensoppfatningen setter.

Den mest åpenbare og effektive måten å få til dette på er ved å endre på utdanningen. En slik endring innebærer at vi må inkluderer et større innslag av yin kvaliteter i utdanningen en det som finnes i dag. Det innebærer at fag som vektlegger kreativitet, økologisk tenkning, etikk, empati, filosofi, enkel psykologi, konfliktløsning må bli fagområder som følger elever gjennom hele eller store deler av skolegangen slik naturfag, matematikk og samfunnsfag gjør i dag.

Man bør også gå inn på hvert enkelt fagområde og se om yin-yang balansen også opprettholdes der. Det skulle for eksempel vært interessant å se om historiebøkene i skolen vektlegger krig fremfor å fortelle om fred, og dersom det finnes en ubalanse, hva innebærer det?

Et fagområde som utvilsomt er i ubalanse er matematikk. Dersom man ser på målet ved dagens matematikkopplæring så handler det om å utdanne eleven til å bli flinke ”lommekalkulatorer” fordi samfunnet etterspør personer som er flink til å håndtere kvantiteter, enten det er snak om å måle tid, penger eller å konstruere ting. Dette er selvsagt viktige ferdigheter som må læres men dette ensidige fokuset utelater matematikkens yin sider. Det finnes nemlig en annen side ved matematikk som viser et helt annet bilde en det som undervises i skolen i dag. Det kanskje ikke alle er klar over er at matematikk også har en slags spirituell dimensjon også som er vevd inn i det rasjonelle og logiske. Matematikkens yin sider viser oss hvordan alt i naturen inkludert oss selv følger usynlige lover og regler som først kommer frem syne når man forstår matematikkens underliggende harmoni og mønstre. Vi bør derfor lære oss å lese naturens språk fordi hvert eneste tall og geometrisk form forteller oss noe om universet og oss selv.

Selv om denne tankegangen kanskje virker fjern og ulogisk for vår “moderne” virkelighetsoppfatning var den fullstendig innlysende da pyramidene ble bygget og helt opp mot 1500 tallet. Da kom opplysningstiden og vi begynte å bli mer opptatt av tallenes evne til å dele opp ting og telle dem. Dette skiftet har selvfølgelig vært et stort fremskritt fordi det har gitt grunnlag for vår moderne samfunn men på veien har vi også mistet noe. Evnen til å se at matematikk også kan fortelle oss noe om universet og vår plass i det. Dersom vi blir flinkere til å forstå universets budskap vil vi få et bedre utgangspunkt for å finne ut hvordan vi kan leve mer i balanse med oss selv og våre omgivelser.

La oss starte med noe så enkelt tall. Det er lett å tenke at et tall kun er noe som symboliserer mengde men tall har også en rekke symbolske egenskaper. som ligger skjult bak det selvfølgelige. For eksempel så anså oldtidens kulturer at tallet fire symboliserte jorden. Det kom nok av at de så at fire var en helt sentral del av verden de levde i. Fire innebærer at universet får dybde og dermed kan den første og enkleste tre dimensjonale figuren oppstå, en Tetrahedron.

De gamle kulturene observerte at året hadde fire ulike perioder og vinden kunne komme fra fire forskjellige retninger. De fantes fire elementer (jord, ild, luft og vann) som så ut til å ligge til grunn for alt. Det er derfor ingen tilfeldighet at navnet på jorden, Terra, betyr fire. Det er lett å avfeie dette som gammeldags tenkning men man kan begynne å lure litt ettersom tallet fire også dukker opp i dag når vi skal beskrive universet. Vi sier at vi lever i et fire dimensjonalt univers, tre romdimensjoner og en tidsdimensjon. Dette firedimensjonale rom-tidkontinuumet inneholder materie som kan eksistere i fire ulike former, fast form, flytende, gas eller plasma. Dette styres av fire fundamentale naturkrefter, tyngdekraft, svak og sterk kjernekraft og elektromagnetisme. Vi befinner oss derfor i aller høyeste grad i en verden som styres av tallet fire. Hva er vel da mer naturlig enn at fem er tallet som beskriver oss.

De gamle matematikerne noterte seg at fem gikk igjen overalt i naturen. Vi har 5 sanser, fem lemmer (to ben, to armer og et hode), fem fingre, fem tær, mangle blomster har fem blader og bladene på trærne har som regel fem kanter. Geometrisk beskrives fem gjennom et pentagram. Som alle andre figurer som har også pentagrammet helt spesielle geometriske egenskaper. Det som skiller pentagrammet fra de andre er at den enkelt kan regenerer seg i et uendelig antall større eller mindre kopier av seg selv. Regenerering er jo nettopp noe av det som kjennetegner liv så både tallmessig og geometrisk er tallet fem nært knyttet til livet.

De fire fargede lengdene har det

gylne snitt i forhold til hverandre

Pentagrammet er også en visuell representasjon av det gylden snitt (1.618) eller Phi som det også det kalles. Phi er et matematisk prinsipp som i likhet med PI fortsetter i det uendelige. Navnet "Det gylne snitt" kommer fra tanken om at man i dette forholdet ville se normen for en fullkommen harmoni i proporsjonene. Det som gjør det gylne snitt så spesielt er at det går igjen hele tiden i naturen i alt fra avstanden mellom planetene i solsystemet til proporsjonene i kroppen din. Til og med DNA molekylet følger det gylne snitt. Den doble helixen som utgjør molekylet er 34 angstrøm lang og bredden på en hel syklus av spiralen er 21 angstrøm. Dersom man deler lengden på bredden får man 1.6190476 som er veldig nært det gylne snitt på 1.6180339. Det gylne snitt er derfor en av naturens mest fundamentale byggeklosser som vi også kan finne igjen i mange ting som vi har lagd. Det gylne snitt påvirket kunstnere, håndverkere og arkitekter som bygget veldige templer, katedraler og malerier etter prinsippet. Leonardo Da Vinci brukte for eksempel det gylne snitt da han tegnet det kjente bildet av Vitruvius mannen. I bildet nedenfor ser vi hvordan det gylne snitt går igjen i forholdet mellom overkroppen fra navlen og ned i forhold til resten av overkroppen. Det innebærer at en person på 150 cm skal ha en navlehøyde på 93 cm. Vi finner også det gylne snitt i lengden på hånden i forhold til underarmen, underarmen i forhold til overarmen og så videre. Det gylne snitt er fortsatt med oss den dag i dag. Formen på Bankkortet ditt er bare et eksempel av mange i dagens samfunn som følger det gylne snitt.

Tegningen over viser det kjente bildet av Leonardo Davinci hvor han fremstiller den ideelle menneskelige form. I følge Pytagoras så representerte mennesket den perfekte kombinasjonen mellom det jordslige og det spirituelle ettersom kroppen var bygget etter det gylne snitt. I Davincis bilde eksisterer mennesket (fem) innenfor det jordslige (firkanten) med det guddommelige representert gjennom sirkelen som bakteppe for alt.

Litt gjemt i pentagrammet, finnes også frøet til å danne spiraler. Matematisk kan man si at spiraler oppstår som følge av rasjonelle og irrasjonelle tall som jager etter hverandre i det uendelige. Spiraler oppstår med andre ord i møtet mellom motsetninger. Spiraler finnes overalt i naturen som for eksempel i måten atomer beveger seg på, hvordan vann renner, oppbygningen av en storm, i måten et foster utvikler seg på, fingeravtrykket ditt og helt opp til utformingen av gigantiske spiralgalakser.

I enhver spiral finner vi en stillhet eller orkanens ”øye” som det også kalles. En fascinerende egenskap ved spiraler er at alle nærmer seg ”øyet” men når aldri helt frem. Vi er også litt som spiralen som alltid nærmer oss ”øyet”. Vi eksisterer som individer som forsøker å finne frem til vår egen indre ro. Vi strekker oss mot det perfekte, det ene men vi når aldri helt frem.

Spiraler og det gylne snitt er nært knyttet til den berømte Fibonaci sekvensen (0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,55 ......) oppkalt etter italieneren Leonardo Fibonaci som studerte denne tallrekken på tolv hundre tallet. Fibonaci ønsket å finne ut hvor raskt et kanin par ville formere seg under ideelle forhold. Svaret finnes i fibonaci sekvensen. Den dannes ved å summere de to foregående tallene (2+3=5, 3+5=8, ...). Det som gjør sekvensen spesiell er at den hele tiden nærmer seg det gylne snitt. Dersom vi deler tre på to så får vi 1,5 men hvis vi beveger oss lenger ut i sekvensen til 55 og deler den på 34 så får vi 1,61764. Som er tett opp mot 1.6180339.

I likhet med det gylne snitt finnes også fibonaci tallene overalt i naturen. Ta for eksempel en kongle. Dersom du ser nøye etter vil du se at kronbladene danner to spiraler. Det antall kronblader som trengs for å komme rundt engang er nesten alltid et fibonaci nummer. Tilsvarende finner vi nesten aldri en firkløver, nettopp fordi det ikke er et fibonaci nummer. Fibonaci spiralen er dermed en slags usynlig byggeplan som plantene vokser etter. Plantene kan selvsagt ikke lese tegningen men de ”følger” den naturlig den fordi det er den mest effektive måten å plassere kronbladene sine på.

Det vi har vært gjennom til nå er bare toppen av isfjellet. Det finnes masse spennende sammenhenger innen matematikk som vi ikke lærer om i skolen men som kunne gjort faget mer forståelig og interessant. Dersom vi kunne lagt opp undervisningen slik at også yin sidene ved matematikk kom frem tror jeg at langt flere ville få vekket nysgjerrigheten for matematikk. Et eksempel på hvordan matematikk kan gjøres mer interessant ville vært å vise hvordan man kan lage en fibonaci spiral ved å regne seg frem til sidene i et rektangel. Dersom man også da viser hvordan finner igjen denne spiralen over alt i naturen tror jeg at man ville økt nysgjerrigheten og fascinasjonen til barn på et tidlig stadium.

Som et supplement til å underbygge en mer helhetlig tankegang er det nødvendig at man også inkluderer kropp. Kroppsøving i skolen bør derfor utvides til å inneholde en form for yoga og meditasjon. Dette er noe som lett kan implementeres og ikles en mer nøytral drakt slik at man fjerner eventuelle religiøse eller kulturelle undertoner. Yoga og meditasjon har en rekke helsebringende effekter som stimulerer både kropp og sinn. Ved å trene sinnet til å være tilstede i kroppen og øyeblikket tar man bort fokus fra en stressende hverdag. Det hjelper en til å finne ro i både kropp og sinn. Er det noe vi trenger mer av så er det jo nettopp det.

Det er viktig å understreke at det å endre på utdanningssystemet har ingenting med religion å gjøre. Det er kun snakk om en introdusere en tilnærming til verden gjør oss til lykkeligere og mer fornuftige mennesker. Min påstand er at dersom vi får på plass en utdanningsform som inneholder en mer yin basert tankegang så vil en kulturell transformasjon finne sted naturlig. Ikke fordi myndigheten klarer å ”hjernevaske” oss, men fordi folk på tvers av sekulære og religiøse overbevisinger vil innse logikken og føle sannheten i enhetstankegangen i forhold til sin egen overbevising. Dermed er veien kort til å ønske å integrere den som en naturlig del av hvem man er.

Spiral Dynamikk

At vår bevissthet er under utvikling og beveger seg i retning av økt kompleksitet er noe som også nyere tenkning har sett nærmere på. Spiral Dynamikk ble lansert av psykologi professoren Clare Graves på seksti tallet og har blitt utviklet videre av Don Beck og Chris Cowan. Spiral Dynamikk er en teori om menneskelig utvikling. Den viser hvordan vår individuelle og kollektive bevissthet øker i kompleksitet i samspill med omgivelsene.
Utgangspunktet for teorien er at vår bevissthet og virkelighetsoppfatning forholder seg til og utvikles i henhold til hvilke livsbetingelser en befinner seg i. Med livsbetingelser så fokuserer Spiral Dynamics på fire ulike aspekter som påvirker hvert individ og den kollektive bevisstheten; Tid, Lokasjon, Problemer og Omstendigheter. Summen av disse aspektene definerer livsbetingelsene våre og setter dermed premissene for hvilket bevissthetsnivå vi befinner oss på. Når livsbetingelsene endres forandres også bevissthetsnivået. Graves definerte åtte ulike bevissthetsnivåer som han skilte fra hverandre ved hjelp av fargekoder. I følge Spiral Dynamics er det ikke et bevissthetsnivå bedre enn et annet, men de mer komplekse nivåene som gul og turkis kjennetegnes ved at de har et større register å spille på i møte med livet. Det vil si at man har flere valgmuligheter i måter å være på, et større følelsesmessig spenn og evnen til å se mer helhetlig. Det gir derfor et bedre utgangspunkt for å finne lykke og glede i hverdagen ettersom man er mer bevisst seg selv og verden rundt. Alle mennesker har en miks av de ulike fargene men en farge dominerer og styrer dermed våre oppfatninger, beslutninger og måte å være på. Foe å utvikle vår bevissthet er vi nødt til å inkludere og transcendere de lavere bevissthetsnivåene. Kun ved å integrere de underliggende nivåene blir man i stand til å utvikle seg videre fra et nivå til et annet.































Arkaisk: Dette er et nivå som på mange måter er det samme som Maslows grunnbehov. Hovedfokus er fysisk overlevelse (mat, vann, varme). Alle nyfødte starter sin utvikling på dette nivået og var styrende for de første menneskelige kulturene.
Magisk: I dette stadier oppstår et magisk verdensbilde - en verden som er styrt og kontrollert av magiske krefter. Voksne mennesker som befinner seg i dette stadier prøver å påkalle de magiske kreftene ved ulike ritualer, ofringer, bønner, besvergelser, voo-doo og bruk av magiske tegn og symboler. Dette er et bevissthetsnivå som vi finner igjen blant jeger-samler kulturer og hos små barn.
Egosentrisk: Her begynner individet å hevde sine krav, og viser seg fram uten å føle skam. Barn i trassalderen er et typisk eksempel på dette stadiet. Voksne mennesker som forblir i det egosentriske stadiet søker makt, ære, oppmerksomhet, berømmelse, respekt og heltestatus. Her regjerer den sterkeste rett og evnen til å ta en annens perspektiv er begrenset. Eksempler på i dette er kriminelle gjenger, autoritære ledere, maktsyke byråkrater, aggressive forretningsmenn, selvsentrerte idrettsutøvere og narsistiske kjendiser og filmstjerner.
Mytisk: På dette er gruppetenkning og konformitet dominerende. Man følger regler og er sterkt knyttet til gruppen sin. Barn i skolealder motiveres ofte av slik tenkning for å ikke skille seg ut. Det mytiske stadiet legitimerer seg gjennom å henvise til en høyere religiøs eller sekulær Sannhet og sentreres rundt å gjøre det som det som er rett og riktig, respektere absolutte prinsipper, følge nedarvede lover og regler, og fremmer verdier som ro og orden, lov og disiplin, religiøse dogmer, patriotisme, konformitet, tradisjoner og lojalitet. Blant voksne mennesker uttrykkes dette stadiet gjennom bla. kirken, byråkratiet, moralister, vestlandspietister, fundamentalistisk islam, arbeiderklassen, tradisjonelle norske bygdesamfunn, KrF og Senterpartiet.
Rasjonell: På dette nivået beveger man seg bort fra den mytiske konformiteten og klarer å se seg selv og sitt nære fellesskap fra et 3 persons perspektiv. Dette muliggjør at individet kan søke sannhet og objektiv kunnskap gjennom rasjonalitet og vitenskap. Mange ungdommer på videregående skole befinner seg her. Rasjonelle individer er mer selvstendig, selvhevdende og materialistisk orientert, og søker materiell velstand, status og posisjoner i samfunnet. Rasjonelle verdier uttrykkes gjennom høye personlige ambisjoner, konkurransementalitet og et sterkt ønske om suksess, teknisk og økonomisk rasjonalitet, endringsvillighet og risikosøking, vitenskapelig utprøving, effektivitet, produktivitet, og langsiktig strategisk tenkning. Dette yang dominerte verdisystemet leves ut til det fulle i moderne kapitalistiske samfunn,
Pluralistisk: På dette nivå kan man ta et 4. persons perspektiv. Dette betyr at individet kan reflektere over sine egne perspektiver (1.personsperspektiv), andre personers perspektiver (2.personsperspektiv) og objektive fenomen (3.personsperspektiv) og se at de alle disse perspektivene er mentale konstruksjoner som er kontekstuelt betinget. Dagens høyere utdanning er konstruert med tanke på å bringe unge voksne opp til dette stadiet. Individet innser nå at meningen med et fenomen avhenger av fenomenets relative posisjon til meg selv, mitt personlige perspektiv og fortolkning. Dette stadiet er derfor mykere og mer ydmykt enn det rasjonelle stadiet. Menneskelige relasjoner settes foran materielle transaksjoner, følelser er viktigere enn kald rasjonalitet, dialog og empati er bedre enn analyse, omsorg har prioritet foran materiell velstand, tid er mer vesentlig enn penger, kvalitet viktigere enn kvantitet, konsensus gir bedre beslutninger enn sjefsavgjørelser, flerkulturell pluralisme gir et rikere samfunn enn kulturelt homogene borgere, fellesskap har forrang for individualisme. Dette er verdier som dominerer den skandinaviske samfunnsmodellen i dag. Problemet med dette nivået er at den GRØNNE følsomheten og fellesskapsfokuset ofte blir for opptatt av hva som er galt med det ORANSJE tankesettet og ønsker å kvitte seg med det. Det kan gi seg utslag i ønske om å avvikle markedskreftene, konkurranse og hierarkier og sammen med dette badevannet risikerer man at også babyen bli med ned i sluket; nemlig kunnskapen om samfunnets økonomiske sammenhenger, dynamikk og selvregulering, verdien av å se forskjell på bra og dårlig, viktig og uviktig, lite utviklet og høyt utviklet og dermed også evnen til å se forskjellen på prerasjonell overtro og en høyere åndelighet.

Integral: Her utvikles evnen til å ta 5.personsperspektiv som kan romme de fire underliggende perspektivene. Dette betyr at individet kan se hvordan ulike biologiske, økonomiske, økologiske og sosiale systemer henger sammen og påvirker hverandre gjensidig, og kapasitet til å integrere ulike perspektiv til en større helhet. For første gang begynner man å forstå selve utviklingsprosessen, og anerkjenner viktigheten av alle de forutgående nivåene. Man klarer å inkludere de ulike perspektivene man kan ha på verden, og åndelighet blir en like naturlig del av tilværelsen som rasjonalitet. Dette er det ledende utviklingsnivået i vår tid men som kun finnes hos et fåtall personer.
Transpersonlig: Innen Spiral Dynamics representerer fargekoden turkis (transpersonlig) det høyeste bevissthetsnivået man har klart å beskrive. Dette er en fortsettelse av det integrale stadiet, hvor utvikling av tenkningen ikke stopper ved det isolerte mennesket. Individet ser, forstår og føler seg som en del av et skapende kosmos og handler deretter. Dermed får man tilgang på en åndelig bevissthet som transenderer tanken og gir fornuften en ny dimensjon. På dette bevissthetsnivået er man nødt til å se forbi hva sansene forteller oss om verden. Man kan ikke lenger se på seg selv separat fra resten av verden men isteden må man innse med både hjertet og hodet at en eksisterer som en uløselig del av resten av kosmos. Et levende og bevisst kosmos som gjennom oss utvikles og etter hvert blir klar over sin egen eksistens.