tirsdag 16. mai 2017

Hvem er du?



Alle opplever vi å være et tenkende, erfarende, sansende og følende individ. Summen av disse egenskapene kaller vi et selv eller ego som opplever at er adskilt fra andre. Jeg er ett individ, og du er et annet. Til tross for at dette er så åpenbart og føles veldig rett, hvor sikre kan vi egentlig være på at dette bildet av virkeligheten er riktig og ikke minst, er det et hensiktsmessig bilde? 

Svaret på spørsmålet «hvem du er?» kommer an på hva du bevisst eller ubevisst identifiserer deg med. De fleste identifiserer seg med kroppen sin fordi den følger oss fra vi er født og til vi dør. Vi er også bevisst hvor gamle vi er og de fleste har en klar oppfatning av hvilket kjønn de er enten det er han, hun eller hen og inkluderer det som en grunnleggende del av identiteten sin. Det er og naturlig å identifisere seg tanker og følelser ettersom det har en så direkte påvirkning på våre opplevelser av virkeligheten. Drømmer og fantasier er også ting som vi forbinder med selve kjernen i hvem vi er. Hvis vi tar utgangspunkt i taoistisk tenkning så blir dette portrettet av hvem vi er ufullstendig. 

En av de mest grunnleggende tankene i taoisme er at
verden består av komplementære motsetninger. Fordi yin og yang ikke kan eksistere uten sin komplementære motpart kan ikke identiteten vår utelukkende avgrenses til et ego, en enkelt del (yang). Den må også inkludere et vi og en helhet (yin). 
Identiteten vår kan heller ikke bare knyttes opp mot det foranderlige (yin og yang). En del av identiteten vår må også ligge i det som ikke endres. Det som er stille, evig og absolutt. Det taoismen kaller Wuji. I dette perspektivet (wuji) smuldrer alt det vi forbinder med en personlig identitet vår. Det er ikke lenger interessant hvor gammel du er, hva du jobber med, hva du liker og ikke liker, minnene dine, hvilke tanker og følelser som dukker opp i hodet til enhver tid og så videre. Taoismen sier at alle disse mentale hendelsene er som «bølger» i oppmerksomheten. Den vi er helt grunnleggende sett er havet som gir bølgene form. 

Dette ikke er bare er en poetisk beskrivelse av verden uten rot i virkeligheten. Mange av fysikkens giganter mener også at dette er den rette beskrivelsen av universet. Einstein sa at; ”et menneske er en del av helheten vi kaller universet, en del begrenset i tid og rom. Vi erfarer at våre tanker og følelser er separate fra omverden men det er en illusjon i sinnet””. Werner Heisenberg, han som er opphavsmannen til ”usikkerhets prinsippet” i kvantemekanikken sa at: ”det er en fundamental feil å separere delene fra helheten. Enhet og komplementaritet utgjør virkeligheten.” På bakgrunn av implikasjonene fra dobbelt spalte eksperimentene i kvantefysikken sa den kjente amerikanske fysikeren John Wheeler at: vi kan ikke se på oss selv som separate objekter som observerer ting på avstand. Observatøren og det som observeres er ikke separate fenomener men henger sammen i en større helhet. Vi er ikke separate enkelt deler i et uendelig univers men aktive med skapere. Du og jeg representerer bittesmå områder av universet som betrakter seg selv samtidig som det skaper seg selv. 

Det å kunne se at vi er vevd inn i en større sammenheng er ikke bare et riktig perspektiv men det er også viktig. Ordet helse kommer fra ordet «hel». Hel impliserer integrasjon. At det finnes noe som binder alle delene i et system eller i en organisme sammen. Hva denne forbindelsen er for noe er ikke viktig og ikke finnes det noe entydig svar på det heller. Det sentrale er at det er mulig å oppleve denne forbindelsen. Det kan skje på en fjelltopp, når man lytter intenst til musikk, når man mediterer, når man er forelsket og så videre. Felles for denne type opplevelser er at vi opplever at livet er stort og fullt av muligheter. Vi er åpne, frie og spontane i forhold til livet. Vi er hele. Det er med andre ord både riktig men også viktig for oss som enkelt individer å innse at vi er en uløselig del av en uendelighet. Den amerikanske filosofen Ken Wilber oppsummerer det på denne måten: 
”Er mystikerne og de åndelige lederne gjennom tusenvis av år sinnsyke? Alle forteller variasjoner av den samme historien. Historien om å våkne en dag og oppdage at man er i ett med alt, i en tidløs, evig og endeløs tilstand. En tilstand som gjør at man ikke kjenner frykt, kun gleden av å være å føle kjærlighet til alt og alle. Ja, kanskje er de sinn syke, disse åndelige idiotene. Kanskje det de trenger er en flink terapeut som kan få dem ut av denne “sinn syke” tilstanden”. Men kanskje finnes det en mulighet for at det disse ”idiotene” sier er sant? Kan det være at vi alle er ett, at vi alle er en del av denne uendelige tilstanden som vi kaller universet? Et univers som gjennom menneskets økte bevissthet om sin plass og rolle i det hele nå er i ferd med å våkne og bli klar over sin egen endeløse eksistens? 

Svaret på «hvem er jeg» er derfor ikke bare begrenset til hva du heter, hvor gammel du er, hva du jobber med, din livshistorie og så videre. Dersom vi fundamentalt sett er forbundet til alt annet så må identiteten vår også strekke seg utover. Du er universet. Du er det som er. Du er Tao.

onsdag 10. oktober 2012

Informasjon

Når vi sparker foten hardt borte i noe så kjennes det definitivt ikke ut som vi har truffet noe så abstrakt som informasjon. Men en voksende trend innen fysikk går på at verden fundamentalt sett kan sies å bestå av informasjon. Subatomiske partikler kan beskrives både som en bølge eller en partikkel men aldri begge tilstandene samtidig. Det betyr at et elektron (materie) eller et foton (energi) skifter mellom to tilstander, noe som kan representeres som en bit. En bit er den grunnleggende enheten for informasjon, vanligvis representert ved 0 og 1, sann og usann, av og på eller hvilken som helst annen kombinasjon av to gjensidige utelukkende tilstander. Ettersom både materie og energi består av elementærpartikler som skifter mellom to tilstander, så impliserer det at universet kan sies å bestå av bits. Hva vi kaller virkeligheten fremkommer derfor fundamentalt sett fra ja/nei spørsmål.

En annen måte vi ser at informasjon er helt grunnleggende fremkommer av dobbelt spalte eksperimenter som viser at utfallet av fysiske hendelser påvirkes av hvorvidt informasjon når vår bevissthet eller ikke. Selv om det ikke nødvendigvis er et bevis for at det er vår bevissthet som påvirker utfallet, viser eksperimentet at informasjon definerer og gir form til den fysiske verden.


Informasjon ligger også til grunn for vår opplevelse av å være bevissthet. Sansene våre formidler informasjon fra omverden som hjernen bruker til å rekonstruerer en mental modell av oss selv og verden vi lever i. Uten tilgang på innformasjon ville hjernen blitt sulteforet og selvreflekterende bevissthet ville ikke være mulig. Vi er imidlertid ikke kun passive mottakere av informasjon. Tanker og følelser er informasjon som hele tiden skapes i oss og som formidles tilbake til omgivelsene i form av kroppspråk og handlinger. Informasjon er derfor noe som hele tiden vekselvirker mellom helhet og del.


Hvis både bevissthet, materie, energi, rom og tid fundamental sett er informasjon, og informasjon defineres som et hvilket som helst mønster som påvirker dannelsen eller transformasjon av andre mønstre så indikerer dette at det finnes en vekselvirkning mellom de fem ulike aspektene ved virkeligheten. Det tilsier at fenomener som tanker, følelser, hendelser og materie som vi normalt betrakter som atskilt består av det samme og dermed også vekselvirker.

onsdag 8. august 2012

Minneverdig



Mens du leser dette pågår det en rekke ulike mentale prosesser som bearbeider informasjon fra synsinntrykk, lyder, tanker og følelser. Til tross for dette sammensuriet av informasjon som sansene og hjernen kontinuerlig bombarderer sinnet med har vi ingen bevisst opplevelse av alt dette. Hva er det som gjør at vi ikke blir overveldet av all den informasjons som til en hver tid finnes i og rundt oss? Svaret finner vi som en kombinasjon av kognitive begrensinger rundt lagring av informasjon og vår evne til å fokusere oppmerksomheten vår.

På engelsk sier man “pay attention”, betale for oppmerksomhet. I dette utrykket ligger det derfor at oppmerksomhet er en mental ressurs vi har begrenset tilgang til. Dette støttes opp av forskning som viser at mennesker har begrensede ressurser for informasjonsprosessering. Psykologen George A Miller ved Princeton University argumenterte i 1956 for at mennesker kan holde omtrent syv (pluss minus to) informasjonsenheter i minnet på engang. Dette tallet bestrides av nyere hjerneforskning, men det som ser ut til å være tilfellet er at vi helt klart har en begrenset evne til å holde på informasjon som vi bearbeider. Dersom vi overskrider denne begrensede lagringskapasiteten vil informasjonen som bearbeides enten falle ut, eller den nye informasjon vi mottar ikke blir behandlet i det hele tatt. I tillegg er det en tidsbegrensing på hvor lenge informasjonen kan holdes i sinnet før den forvitrer. Den raske informasjonsforvitringen og konkurransen om den begrensede plassen forklarer for eksempel hvorfor man så raskt glemmer navnet på den personen man nettopp ble presentert for på en fest.


Selv om det er uenighet blant forskere om hvordan hjernen lagrer informasjon rent nevrologisk, er det bred enighet om at informasjon som er lagret i korttidsminnet forvitrer i løpet av en ti til femten sekunder. Denne begrensede tidsperioden kan imidlertid forlenges gjennom å repetere og holde oppmerksomheten på den gamle informasjonen. På den måten vil informasjonen på nytt kommer inn i korttidsminnet. Ettersom korttidsminnet har en så begrenset lagringsplass, vil forstyrrelser fra omgivelsene påvirke denne prosessen. Når flere mentale elementer (ord, tall, bilder) holdes i korttidsminnet samtidig, så konkurrerer de om den tilgjengelige plassen. Derfor blir vi så motvillig når noen snakker til oss mens vi forsøker å memorere noe fordi vi simpelthen ikke har mental plass til å ta stilling til alt sammen samtidig. Vår evne til å holde på informasjon i korttidsminnet er derfor nært knyttet til vår evne til å være oppmerksom. Dersom vi ikke er i stand til å holde oppmerksomheten vår rettet mot det vi holder på med, vil stimuli fra sansene eller informasjon fra tanker og følelser ganske raskt overvelde korttidsminnets kapasitet til å holde på informasjon.


I løpet av ett langt liv vil du ha opparbeidet deg en enorm mengde informasjon i form av minner. Ettersom hjernen har en svært begrenset kapasitet for lagring av umiddelbar informasjon, tyder dette på at hjernen må operere med to ulike systemer for informasjonslagring. Et som behandler og lagrer umiddelbar informasjon og et som sørger for at vi bevarer informasjon over lang tid. Dette støttes av studier som har vist at mennesker med hjerneskade som har en nedsatt korttidshukommelse men ikke langtidshukommelse og visa versa. Systemene må midlertid samarbeide så nøkkelen til å huske nye navn, hvor du la bilnøklene dine, datoen for bryllupsdagen din og så videre er derfor å overføre informasjonen fra korttidsminnet over til langtidsminnet som nærmest har ubegrenset med lagringsplass. Mye av denne prosessen foregår automatisk. Hvilken type informasjon som ikke går i glemmeboken avhenger av hvor sterke inntrykkene har vært, hvilke mentale bilder du har av dem men også hvor mange ganger informasjonen har vært gjentatt.


I tillegg til korttidsminne og langtidsminne, har naturen utstyrt oss med en annen minnefunksjon som kalles for arbeidsminne. Arbeidsminnet er en grunnleggende kognitiv funksjon som er nødvendig for at vi skal kunne gjøre en rekke mentale aktiviteter, som f. eks å lese, regne og løse problemer. Det er for eksempel arbeidsminnet ditt som lar deg forstå denne setningen ved at begynnelsen på setningen holdes i bevisstheten mens du leser resten. Du kan og takke arbeidsminnet for at du kommer opp med et motargument samtidig som du hører på hva den andre har å si under en heftig diskusjon. Arbeidsminnet håndterer derfor både midlertidig lagring samt bearbeidelse av informasjon. Selv om det finnes likheter mellom arbeidsminne og korttidsminne, betraktes de allikevel som to ulike kognitive funksjoner. Korttidsminne håndterer kun midlertidig lagring av informasjon mens arbeidsminne henter frem informasjon fra både korttidsminne og langtidsminnet og lar oss manipulere og strukturere denne informasjon i sinnet. I bunn og grunn handler derfor arbeidsminnet om vår evne til å huske og tenke samtidig.


Arbeidsminnekapasiteten varierer fra person til person. Årsaken til denne variasjonen finnes i biologiske forskjeller mellom mennesker som alder og genetikk. Normalt når arbeidsminnet sitt høydepunkt ved 25 til 30-årsalderen, og etter dette reduseres kapasiteten med cirka 5−10 prosent per tiår. Arbeidsminnet kan og påvirkes av stress og for lite søvn. Uavhengig av alder og genetikk innebærer en optimal utnyttelse av arbeidsminnet at man evner å prosessere den informasjonen som til enhver tid er mest relevant. Dette avhenger av kompetanse og erfaring, men også av evnen til å være bevisst oppmerksom i avgjørende øyeblikk. Dersom man ikke er i stand til å holde oppmerksomheten rettet mot det man holder på med, vil arbeidsminnekapasiteten raskt reduseres som følge av sanseinntrykk og tankesprang. Vår evne til å tenke er derfor i stor grad avhengig av at vi kan holde oppmerksomheten vår fokusert over tid. Genetikk og alder er det ikke så mye vi kan gjøre med men å trene opp oppmerksomheten handler kun om å ta et valg og det er å begynne å meditere. 


mandag 14. mai 2012

Bevisst oppmerksomhet

Da du gikk ut av døren på vei til jobb i dag, la du merke til fuglene som kvitret, småsteinene som lå igjen etter vinterens strøing, de overfylte søppelkassene, knitringen fra bilhjulene når de ruller over asfalten, løvbladene fra i fjor, de nakne grenene på trærne som ligner på blodårene i armen din, den gamle epleskrotten på bakken, malingen på husveggen som begynte å falle av, de rosa skoene til damen på bussen som gikk forbi deg, pusten din, hvilken emosjonell tilstand var du i? Veldig mange av oss gjør ikke slike betraktninger når vi er stresset og på vei til jobb. Fokuset er ofte helt andre steder som på et viktig møte vi skal i senere på dagen eller hva som ble sagt i går. Det betyr at vi på mange måter befinner oss i en slags transe. Vi er ikke bevisst tilstede i livet vårt mens det faktisk leves.

Ved første øyekast virker dette merkelig, til og med kanskje usannsynlig, men både psykologiske studier og hjerneforskning indikerer at vi bare er helt og holdent tilstede omlag fem prosent av tiden vi befinner oss i våken tilstand. Det betyr at mesteparten av våre tanker, beslutninger, handlinger, følelser og væremåte blir styrt av ubevisste, vane styrte automatiske tenke- og handlings mønstre. På en del områder er dette bra fordi livet krever at vi tar en enorm mengde beslutninger hver eneste dag. Det ville for eksempel bli slitsomt og lite effektiv dersom vi måtte tenke gjennom alle bevegelser og trafikk regler hver gang vi setter oss inn i bilen. Uhensiktsmessige tanke og handle mønstre kan imidlertid oppstå dersom vi kjører på autopilot på for mange av livets arenaer.

Det at vi ofte handler ubevisst er ikke så merkverdig når man tenker på at underbevisstheten representerer en langt større del av vår psyke enn vår våkne bevisste oppmerksomhet. Underbevisstheten fungerer som en slags mental database hvor en rekke ferdig programmerte responser og grunnleggende oppfatninger om verden lagres. Underbevisstheten er ikke i stand til å operere utenfor sine automatiserte prosesser og kjører disse ferdig programmerte tenke- og handlingsmønstrene i en kontinuerlig sløyfe. Det medfører at vi ender opp med å reagere på samme måte som tidligere responser når vi kommer opp i lignende situasjoner.

Et tankekors er at omlag sytti prosent av våre ubevisste tenke- og handlingsmønstre ble "installert" før vi fyller fem år. Ettersom språkferdighetene våre ikke var godt utviklet på dette stadiet i livet, er det nærmest umulig å få bevisst tilgang til dette psykiske materialet. Derfor ligger årsakene til mange av våre reaksjonsmønstre skjult for oss. 

Selv når vi føler at vi tar "bevisste" valg så har eksperimenter vist at dette ikke er tilfelle.
Den amerikanske nevrofysiologen Benjamin Libet gjennomførte eksperimenter på syttitallet hvor man festet elektroder på forsøkspersoner for å måle tidspunktet for når vi føler at vi bestemmer oss for noe. Resultatet fra eksperimentet viste at det elektriske spenningsfeltet hjernen begynner å endre seg omtrent 0,3 sekunder før vi bestemmer oss for å foreta en handling. Med andre ord, selv når vi føler at vi tar bevisste beslutninger så har ubevisste prosesser allerede foretatt beslutningen. Det betyr at alle våre handlinger og tanker begynner som ubevisste prosesser i hjernen før de når frem til bevisstheten. Hjernen vår er imidlertid konstruert slik at vi opplever at vi har full kontroll i livene våre. Derfor oppfatter vi ikke at meste parten av våre tanke og handlingsmønster skyldes ubevisste prosesser.

Det er ikke bare slik at vi handler ut i fra automatiserte tenke- og handlingsmønstre. Våre preferanser er også svært mottakelig for påvirkning utenifra. Det finnes en rekke eksperimenter som viser hvor ekstremt påvirkelig våre tanker og handlinger er ved å påvirke underbevisstheten gjennom ytre stimuli. I et eksperiment der studenter ble eksponert for ord på en skjerm som handlet om gåter, puslespill, kryssord og så videre. Noen av studentene ble også eksponert for andre typer ord men disse ble vist på skjermen så raskt at de ikke ble oppfattet bevisst. Dette var ord som gav forsøkspersonene positive assosiasjoner slik som ferie, venn, hjem og så videre. Når studentene ble gitt en vanskelig oppgave etter å ha observert ordene på skjermen viste det seg at de studentene som hadde blitt eksponert for positive ord ubevisst, utviste mer energi, jobbet lengre og rapporterte høyere grad av motivasjon for å løse oppgaven enn kontroll gruppen. Denne type studier viser med andre ord at vi ofte ikke er bevisste hvorfor vi ønsker noe. Andre studier har vist at hvis man sitter på en hard stol når man skal forhandle prisen på en ny bil så blir man ofte mer rigid eller at man bedømmer andre mennesker til være mer sjenerøs og varme dersom man holder en kopp varm drikke istedenfor noe kaldt. Begge eksemplene inneholder stimuli som vi er bevisste. Vi kjenner at stolen vi sitter på er ubehagelig og hard og at kaffen er varm men vi er ikke bevisst hvordan disse sanseinntrykkene påvirker måten vi tenker og føler.

De ulike eksemplene illustrerer hvor stor påvirkningskraft underbevisstheten har på hvordan vi opplever verden og hvordan vi lever livene våre. Både i form av at mange av våre tenke- og handlingsmønstre er automatiserte, men også ved at det ubevisste ukritisk tar inn en enorm mengde informasjon fra sansene. Når vi tar bevisste beslutninger prosesserer hjernene om lag 40 bits med informasjon i sekundet. Utfordringen vår er at samtidig prosesserer den underbevisste delen av vår psyke om lag førti millioner bits. Denne enorme mengden informasjonen som kun oppfattes av underbevisstheten både påvirker og gir opphav til de tanker og følelser som etterhvert når frem til vår våkne bevissthet.

Dersom vi ønsker å endre de ubevisste mentale prosessene så hjelper det derfor ikke bare å bestemme seg fordi den underbevisste delen av sinnet spiller en mye større rolle i psyken enn vår våkne bevissthet. Den eneste måten vi kan komme ut av inngrodde tenke og handlingsmønstre og opprette nye, er å bli bevisst tilstede i nuet. Kun ved å være bevisst tilstede med hele vår oppmerksomhet, kan vi observere kroppen vår og iaktta tanker, følelser og handlingsmønstre samtidig som de oppstår. Da er plutselig ikke den våkne delen av vår bevissthet i passasjer setet lenger, men satt frem i førersetet. Når vi er bevisst tilstede med hele vår oppmerksomhet kan vi foreta valg og på den måten bli i stand til å bryte ut av de ubevisste mønstrene våre.

Boktips: Les Orkanens Øye av Ivar Vehler!

torsdag 1. mars 2012

Balanserende intelligens

Hjernen består av noe sånt som hundre milliarder hjerneceller hvorpå hver enkelt celle kan ha tusenvis av forbindelser til andre celler. Dette enorme nettverket gjør hjernen til det mest kompliserte objektet vi vet om. Det er derfor et uhyre komplekst og vanskelig arbeid å avdekke hvordan vi tenker og hvordan hjernen er organisert for å fasilitere tenkning. Det vi vet er at det finnes to måter hjernen behandler innformasjon på, sekvensielt og assosiativt. Sekvensiell innformasjonsbehandling går ut på å utføre oppgaver i rekkefølge. Det er denne mentale evnen man forsøker å måle gjennom IQ tester.


Denne måten å behandle innformasjon på har en del likheter med hvordan en datamaskin jobber. Når en datamaskin skal utføre en oppgave, behandler den innformasjon sekvensielt, logisk og alltid innen for rammene som programmet setter. Instinkter er også et resultat av sekvensiell tenkning ettersom et instinkt kan sees på som et fastlagt reaksjonsmønster. Sekvensiell innformasjonsbehandling er derfor nøye knyttet sammen med vår fornuft, vår evne til å til å analysere sammenhenger og trekke konklusjoner basert på antagelser og logikk. Denne formen for intelligens er etterspurt i et yang dominert samfunn etterspør fordi mye av arbeidsoppgavene som skal utføres krever logisk tenkning, orden, realisme, praksis, presisjon, evne til å gå i detaljer og evne til å organisere.


Fordelene med sekvensiell innformasjonsbehandling er at den er nøyaktig og pålitelig. Ulempen er at den har en begrenset rekkevidde. Sekvensiell tenkning bryter sammen når vi må tenke utenfor boksen, være kreativ og se nye måter eller håndtere uventende situasjoner og problemstillinger. En annen bakdel ved sekvensiell tenkning er at den er langsom og krever stor kognitiv anstrengelse.


Evolusjonsmessig har mennesket overlevd fordi vi har tilpasset oss skiftende og utfordrende omgivelser på stadig nye måter. Det betyr at en annen type innformasjonsbehandling er viktig for oss. Vi kan ikke bare benytte oss av rasjonalitet og logikk. Den andre måte hjernen behandler innformasjon er gjennom assosiativ tenkning. Den går ut på å se forbindelser mellom ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Denne type tenkning kalles assosiativ og er i stor grad automatisert, implisitt (utilgjengelig for introspeksjon), rask (parallell informasjonsbehandling), og den krever små kognitive anstrengelser.


Assosiative tenkning ligger til grunn for vår emosjonelle intelligens. Det er den som forbinder en følelse med en annen, mellom følelser og kropp og mellom følelsene våre og de ytre omgivelsene. Assosiative intelligens gjør oss også i stand til å kjenne igjen mønstre som ansikter og lukter. Datamaskiner er og i stand til å bruke assosiativ intelligens når den for eksempel skal kjenne igjen et mønster som et ansikt i et foto. Vår hjerne derimot er foreløpig mye dyktigere på denne type tenkning enn en datamaskin. Studier har vist at man kan ta bort opptil 80 prosent av et kjent mønster og vi vil fortsatt kunne kjenne det igjen. Det betyr at assosiativ intelligens er i stand til å håndtere tvetydig innformasjon og at den kan foreta kvalifiserte gjetninger basert på tidligere erfaringer. Assosiativ tenkning er derfor mye mer fleksible enn sekvensiell tenkning men samtidig mer unøyaktig.


I forrige blogg innlegg var jeg såvidt innom hvordan tilstedeværelsen av mentale modeller innebærer at vi ofte trekker raske slutninger på ufullstendig grunnlag, eller at logikken i tankerekkene våre inneholder brister som vi ikke er i stand til å se. Tilsvarende begrensinger har også vår emosjonelle intelligens. Hvis vi er i emosjonell ubalanse så påvirker dette vår evne til å tenke rasjonelt men også emosjonelt. Det er vanskelig å oppfatte og dermed nyttegjøre seg av innformasjonen som finnes i den emosjonelle dataen dersom vi opplever store følelsesmessige svingninger. Det blir litt som å prøve å gå på et båtdekk i grov sjø, det er ikke så mye annet vi klarer å fokusere på enn å forsøke å holde seg på bena.
Et annet viktig element som kan påvirke presisjonen i følelsene våre er om vi har et gjennomtenkt verdivalg eller ikke. Verdier er viktig fordi det handler i bunn og grunn om hva vi tror på, hva som betyr noe for oss, hvilken mening vi ønsker å leve etter. Verdivalget vårt har derfor stor innvirkning på hvordan vi tenker, hva vi føler og hvordan vi handler.


Når vi handler eller tar en beslutning som er i tråd med verdiene våre får vi en god følelse. Tilsvarende forteller følelsene våre når vi er i utakt. Dersom vi ikke har reflektert over hvilke verdier som er viktig for oss så mangler vi et slags indre fundament som kan guide våre tanker, følelser og handlinger.
Mangel på et reflektert verdivalg kan derfor føre til at følelsene våre blir upresise i en del situasjoner, noe som igjen får innvirkning på vår evne til å ta gode beslutninger for oss selv og andre. Hvilke verdier vi ønsker å leve etter, hvilken mening vi setter på ting, spiller derfor en viktig rolle i vår tenke, være og handle måte.
Det er særlig på dette området at menneskets måte og behandle innformasjon skiller seg ut fra det en datamaskin er i stand til. En datamaskin er ikke opptatt av verdier og mening for å jobbe effektivt. Den spør ikke hvorfor den må utføre en oppgave eller hva som er meningen med den. Vi derimot har et grunnleggende behov for å se mening og vi jobber ofte bedre og mer effektivt når vi også kan se oppgaven som skal utføres i en større sammenheng. Dette tyder på at det finnes innformasjon og måter å behandle den som ligger utenfor det en datamaskin er i stand til. Mennesker må derfor ha et annet aspekt ved vår måte å prosessere innformasjon som fungerer i tillegg til en sekvensiell (IQ) og en assosiativ (EQ) måte å tenke på.




SQ


Hvis tar utgangspunkt i yin yang tenkning og ser på IQ (høyre hjernehalvdel) som yang og EQ (venstre hjerne halvdel) som yin, så mangler vi intelligensens svar på Tao, sirkelen som overskrider og omslutter de komplementære motsetningene. En intelligens som kan binde våre rasjonelle og emosjonelle tankeprosesser inn i en større sammenheng.
En mulig kandidat kan være hva fysikeren Danah Zohar og psykiatrikeren Ian Marshall kaller spirituell intelligens (SQ). Ordet “Spirituell” kommer fra det latinske ’spiritus’ og betyr ’livets pust”. Denne betydningen indikerer en usynlig og gjennomgripende energi, en livskraft som ligger til grunn for alt som finnes. Spiritualitet handler derfor dypest sett om en erkjennelse av at det finnes spørsmål og svar som ligger utenfor det materielle og logiske. En aksept av at materie, energi, rom, tid, tanker og hendelser er sammenvevd på måter som ligger utenfor intellektets fatteevne.


Litt forenklet kan man si at rasjonell intelligens håndterer fakta og innformasjon, og bruker logikk og analyse som underlag for beslutninger. Emosjonell intelligens er nødvendig for å forstå og kontrollere følelsene hos seg selv og andre. Spirituell intelligens handler om en evne til å se seg selv, andre mennesker og situasjoner som deler av en helhet.


SQ, evnen til å se både helhet og del og interaksjonen mellom de, gir oss tilgang til et perspektiv som gjør at vi kan løse problemer fra et annet mentalt ståsted enn kun gjennom rasjonell eller emosjonell tenkning. En metafor kan være en fisk som hopper opp av sjøen og plutselig ser havet for første gang. Fiskens forståelse av livet vil aldri bli den samme etter å ha sett havet fra dette høyere perspektivet. Spirituell Intelligens kan derfor hjelpe oss til å forstå og løse komplekse problemer og finne gode løsninger som ivaretar balansen mellom helhet og del. Akkurat det vi trenger for å kunne finne gode løsninger på mange globale utfordringer som fattigdom, rasering av økosystemer, klimaendringer og finanskrise for å nevne noen.


SQ er intelligensen vi bruker for å forankre vår trygghet, kilde til ro og energi på innsiden. Den hjelper oss til å stå rolig i vissheten om at endring er en fundamental del av hvem vi er. SQ gjør oss bedre i stand til å håndtere den økende kompleksiteten vi opplever i hverdagen. Hver eneste dag blir vi bombardert av en enorm mengde innformasjon, noe som drar fokuset vårt vekk fra utforskning av vårt indre (yin), og over i eksterne ting (yang). I tillegg fremstår verden som stadig mer kompleks, turbulent og uoversiktlig som følge av globalisering og dertil raske kulturelle, sosiale, politiske og økonomiske endringer. SQ hjelper oss til å finne en forankring som lar oss stå stille i strømmen av endring.


SQ er også knyttet opp mot vår grunnleggende identitet, hvem vi er, hva vi tror på og hvilke drømmer vi har. Spirituell intelligens handler derfor om den intelligensen vi bruker for å sette livet vårt og handlingene våre inn i en større, rikere og mer menings givende sammenheng. SQ hjelper oss dermed til å bestemme om en handling eller en beslutning er mer meningsfull enn en annen. SQ er derfor nært knyttet til vår evne til å oppfatte og nyttegjøre oss av synkronisering, dyp indre dialog og intuisjon.




Utvikling av spirituell intelligens


I likhet med EQ, er SQ en type intelligens som kan utvikles gjennom bevisst trening av vår tenke og handle måte. Utvikling av spirituell intelligens handler om å skape en dyp og bevisst kontakt med vårt indre, samtidig som vi er oppmerksomme på hendelser rundt oss. Man må kunne observere seg selv, sine handlinger og se på dybden i motivene med en fryktløs ærlighet. Man er bevisst den dype forbindelsen mellom ens intensjoner, mentale og følelsesmessige tilstand og hvilken påvirkningskraft vi har på verden rundt oss.


Utvikling av SQ innebærer at man hele tiden trener på å se på situasjoner og sammenhenger ut i fra et større perspektiv enn kun ens eget ståsted. Om å overskride sitt ego og øke sin bevissthet og aksept for at alt henger sammen. Et slikt utvidet perspektiv gjør at vi opplever oss mer hele, komplette, mer koblet til alt som er og føler en forståelse for det større bildet. Dermed føler man seg tryggere og blir bedre rustet til å stå gjennom livets konstante endringer. I et slikt helhets perspektiv finner man også en mening, en verdi, som kan guide oss og gi en klar oppfatning om hva man bør gjøre i en gitt situasjon. Det er også en kilde til lykke. Universet mangler ingenting. Det er fullkomment og komplett. Jo mer vi er i stand til identifisere oss med helheten og se at vi er en uløselig del av den, jo mer komplette og lykkelig vil også vi bli.


Selv om spiritualitet og hva det representerer er en subjektiv opplevelse som verken kan bevises eller motbevise, så er det i aller høyeste grad et reelt fenomen. Spiritualitet er virkelig i den forstand at den kan utgjøre en stor forskjell i tenke, være og handle måte hos et individ. Dersom en person har høy Spirituell intelligens, så betyr det at vedkommende i stor grad er oppmerksom på hvilke grunnleggende verdier og hvilken mening de styrer livene sine etter. Denne bevisstheten påvirker hva som motiverer dem, hvordan de oppfatter verden og hvordan de forholder seg til andre mennesker. Typiske egenskaper og handlingsmønstre som kjennetegner mennesker med høy SQ:


1. De jobber kontinuerlig med å overskride sitt ego, sin egeninteresse
2. En dyp erkjennelse av forbindelsen til andre mennesker og resten av kosmos.
3. En tro på at det finnes noe bortenfor det materielle universet. Noe som gir mening til alt annet.
4. Jobber aktiv med å være ærlig med seg selv og andre, følge sannhet kompromissløst uansett hvor den måtte føre en.
5. Stor toleranse og evne til å tilpasse seg


Utvikling av spirituell intelligens handler om å ekspandere vår bevissthet, vår evne til å sanse, oppfatte og forstå mer av oss selv og verden forøvrig. Spirituell intelligens handler derfor fundamentalt sett om en evne til å kunne se både helhet og del, og handle deretter. Jo høyere SQ en person har, desto bedre er de i stand til å ivareta balansen mellom helhet og del. Bevissthet er derfor ikke kun et resultat av en automatisk prosess som binder sammen ulike neurologiske prosesser (bindingsproblemet). Bevissthet er også et resultat av hvor stor del av verden vi er i stand til å identifisere oss med, hvor høy SQ en person har.

tirsdag 24. januar 2012

TEORI U

Et viktig skritt i arbeidet med å utforske vårt indre rom handler om å bli bevisst, og ha et aktivt forhold til det faktum at virkeligheten slik vi oppfatter den ikke er objektiv men en mental modell vi alle utvikler for å kunne navigere gjennom livet. Det vi oppfatter som ”utenfor” oss selv eksisterer derfor ikke uavhengig av oss. Alt du oppfatter av verden er en projeksjon som er farget av din livshistorie, hvilken følelsemessig tilstand du befinner deg i, hvilke holdninger og verdier du operer etter og ditt biologiske sanseapparat. Virkeligheten slik vi oppfatter den er derfor ikke annet enn en forenkling, det er en mental model.

Det at vi har mentale modeller som setter premissene for hvordan vi oppfatter verden, betyr i praksis at vi for eksempel ikke kan se andre mennesker slik de virkelig er. Istedenfor ser vi ubevisste og bevisste minner, fortolkninger, følelser, tvil, det du liker og ikke liker som den personen fremkaller i deg. Denne konstante fortolkningen er som regel skjult for oss fordi den er ubevisst og vi ikke har trent på å være oppmerksom på den.

Et annet viktig aspekt knyttet til mentale modeller og hvordan de farger vår oppfatning av verden, handler om tankesprang. Det er noe som finner sted når vi beveger oss fra direkte observasjon til å generalisere, uten å stoppe og spørre seg selv om dataene vi baserer generaliseringen vår på er tilstrekkelig.Et eksempel på en slik ufullstendig generalisering kan være hvis vi hører på nyhetene at en person med utenlands opprinnelse har vært involvert i noe kriminelt og på bakgrunn av den observasjonen og kanskje noen få andre, konkluderer med at en hel gruppe mennesker er kriminelle kun fordi de er av utenlands opprinnelse. Kanskje enda farligere og minst like vanlig, er når vi benytter en generalisering som utgangspunkt for å lage nye generaliseringer. I slike tilfeller blir vår forståelse av verden særdeles mangelfull.

Hvis det er slik at mentale modeller kan skjerme oss for ny kunnskap, muligheter og sammenhenger, så betyr det at det også må finnes modeller som kan gi oss bedre tilgang. Et viktig spørsmål å få svar på da er hvordan vi skal gå frem dersom vi skal klare komme oss ut av vår mentale modell og åpne opp for andre måter å se verden?

En som har tenkt mye på dette er den tyske forskeren C. Otto Scharmer ved MIT i USA. Gjennom årevis med jobbing med ledere så observerte Scharmer noen gjentagende mønstre hos de beste lederne. De så ut til å lede fra et annet mentalt ståsted en de andre. Det vil si det indre ståstedet som definerer hva vi gjør, sier og ser. Scharmers ide var så å kartlegge hva dette punktet inneholdt, og hvordan disse lederne var i stand til å finne frem til det og bli der. Denne prosessen er behørig presentert i hans banebrytende bok; Teori U. Kortversjonen av Scharmers teori er at hver eneste handling en person, en leder, en organisasjon eller et samfunn utfører kan springe ut ifra fire ulike oppmerksomhetsposisjoner.

1. Jeg-i-meg: Det jeg oppfatter ut i fra min vanlige måte å sanse og tenke på
2. Jeg-i-det: Det jeg oppfatter med sansene og sinnet helt åpent
3. Jeg-i-deg: Det jeg oppfatter og sanser med åpent hjerte
4. Jeg-i nuet: Det jeg oppfatter og forstår i selve fundamentet i hvem jeg er. Det Scharmer kaller for å ha viljen helt åpen.

Et sentralt poeng i Teori U er derfor at den samme personen, i den samme situasjonen, som gjør nøyaktig den samme tingen kan få et helt annet utfall ut ifra hvilken oppmerksomhetsposisjon man befinner seg i. Dette henger sammen med at de fire ulike oppmerksomhetsposisjonene endrer på forholdet mellom den som observerer og det som observeres. Det medfører at man vil oppfatte situasjoner forskjellig og dermed handle annerledes.

Scharmer mener at dersom vi blir bevisst at ulike oppmerksomhetsposisjoner eksisterer, så er vi også i stand til å ”flytte” vår oppmerksomhet mot en ny posisjon slik at en annen måte tenke og handle på blir mulig. Ettersom ulike posisjoner handler om kvalitetsforskjeller, så er de i vår egeninteresse å finne ut av hvordan vi kommer fem til de ulike posisjonene. Det skal godt gjøres å finne gode unnskyldninger for å ikke gjøre dette for hvem andre enn deg selv bestemmer hva du ønsker å fokusere oppmerksomheten din på?

Scharmer lister opp tre prinsipper som kan ta oss ut av vår oppmerksomhetsposisjon og flytte oss over i et annet. Det aller første som bør være på plass dersom vi skal komme oss ut av en jeg-i-meg posisjon er nysgjerrighet og undring over verden. Det handler om kultivere et åpent sinn, være villig til å vurdere andre oppfatninger før vi trekker slutninger. Akkurat som et frø trenger både tid og gode vekstvilkår før det kan gro til et tre, må også vi utvikle tålmodighet og sørge for at vårt mentale jordsmonn er så fruktbart som mulig. Det å la nye ideer få strømme fritt før vi konkluderer handler derfor om å forbigå våre mentale modeller slik at vi gir nye ideer tid, plass og rom til å modnes. I praksis gjør vi dette ved å senke volumet på vår indre fordømmende stemme som fungerer som talerør for vår mentale modell.

For å bevege oss ut av jeg- i-det posisjonen må vi sørge for å ha et åpent hjerte. De fleste føler kanskje at de allerede har et åpent hjerte, men mange har satt opp indre barrierer (bevisst eller ubevisst) for å beskytte oss mot smertefulle følelser som for eksempel angst, sjalusi, misunnelse. Men på samme måte som vi ikke holder oss for ørene hvis noen kommer med innformasjon vi ikke liker, handler det å leve med et åpent hjerte at man ikke stenger følelser ute. Å leve med et åpent hjerte handler derfor om å systematisk bygge ned de indre barrierene slik at alle type følelser kan strømme mer fritt. En slik emosjonell åpning vil ikke bare hjelpe oss til å komme i bedre kontakt med vårt eget følelsesliv, men også gjøre oss bedre i stand til å oppnå følelsemessig forbindelse med andre. Å leve med et åpent hjerte handler derfor vel så mye om å flytte oppmerksomheten vår vekk fra oss selv og over i andre. Dette kan være både krevende og skremmende fordi dersom vi skal få full uttelling av et åpent hjerte må vi være villig til å gå dypt inn i vårt følelsemessige engasjement med andre. Ikke bare de som står oss nær men også kollegaer på jobb, mennesker vi møter for første gang og de vi aldri har møtt. Dersom vi er villig til å gå ut av komfort sonen å åpne hjertet på full gap, vil vi finne frem til en dyp kilde av kunnskap og styrke fordi evnen til å være et medmenneske plasserer oss inn i en større kontekst enn oss selv. Det som kan hindre oss i denne prosessen er den indre kyniske stemmen. Den som gjør oss arrogant og skaper avstand til andre.

Den siste overgangen fra en jeg-i-deg posisjon og over til jeg-i-nuet, handler om å slippe kontrollen. Det Scharmer kaller å ha åpen vilje. Her må man være villig til å "dø" på mange måter. Det handler om å slippe tak i ego og stole på at man er en del av noe større. For å komme til jeg-i-nuet posisjon må man derfor være villig til å gi slipp på gamle vaner og identiteter som føles trygge, og villig kaste seg ut i det ukjente på et øyeblikk. Jeg-i-nuet posisjonen handler om å være i ett med alt og handle deretter. Derfor er det i denne oppmerksomhetsposisjonen at vi får best tilgang til intuisjon og blir bevisst synkronisering. Det som hindrer oss i å finne frem til denne sinnstilstanden og bli der, er frykt. Angst for å gi slipp på det gamle, vante og trygge. Angst for å miste kontrollen og gå inn i noe nytt og ukjent. Men det er nettopp dette man må gjøre dersom man skal la noe nytt slippe til i livet. Man er nødt til å skape plass slik at det nye kan gro og da må noe av det gamle bort.

Det å jobbe kontinuerlig med å kultivere et åpnet sinn, hjerte og vilje handler om å finne frem til en oppmerksomhetsposisjon som er mer balansert. Dersom vi finner frem til et slikt punkt, har vi det beste utgangspunktet for å flytte oss uanstrengt fra en mental modell til en annen.

søndag 2. oktober 2011

Kvantemekanikk og sinnets logikk

Har du ofte problemer med å bestemme deg? Fortvil ikke, nå kan du kanskje skylde på kvantefysikkens merkelige lover.

En vanlig oppfatning er at kvantefysikkens merkelige konsekvenser kun operer på sub-atomisk nivå. Der slutter virkeligheten å oppføre seg slik vi er vant til det fra vårt makroskopiske ståsted. Sub atomiske partikler kan befinne seg på flere steder samtidig og får ikke en konkret eksistens før de blir observert. Denne merkelige konsekvensen kommer til syne i en type eksperimenter kalt dobbelt-spalte eksperimenter der man sender elektroner gjennom en eller to spalter.
Dersom spalte A er åpen så oppfører elektronet seg som et klassisk objekt som en tennisball. Det vil si at en detektor bak spalten vil etterhvert danne en strek som følge av alle elektronene som blir registrert. Dersom vi lukker spalte A og åpner B, så får vi et tilsvarende mønster. Hvis vi derimot har begge spaltene åpne samtidig (A og B) så endrer resultatet seg. Istedenfor to streker som klassisk logikk og fysikk tilsier ser man istedenfor mange. Dette oppstår som følge av at elektroner ikke er som små tennisballer men istedenfor beskrives som bølger av sannsynlighet som skaper et interferensmønster som vi observerer som mange streker.

Nå kan det se ut som om matematikken som beskriver hvordan virkeligheten operer på kvantenivå også kan fortelle oss noe om hvordan vi tenker. Psykologene Amos Tversky og Eldar Shahir ved Princeton University har satt opp eksperimenter som går ut på å undersøke preferansene våre. De tok utgangspunkt i at vi foretrekker en handling fremfor en annen i en gitt situasjon. For eksempel te fremfor kaffe i situasjon A (før lunsj) mens det motsatte etter lunsj. Ut i fra denne logikken burde man foretrekke te fremfor kaffe dersom man ikke vet hvilken situasjon man befinner seg, det vil si om man ikke vet tidspunktet på dagen.

Tversky og Shahir satte opp et gambling eksperiment der forsøkspersonene ble fortalt at de hadde en lik sjanse til å vinne 200 dollar eller å tape 100 dollar. Når deltakerne ble fortalt at de hadde vunnet veddemålet (situasjon A) så valgte 69 prosent av deltakerne og spille en gang til. Hvis deltakerne ble fortalt at de hadde tapt (situasjon B) så ønsket kun 59 prtosent å spille igjen.
Hvis deltakerne derimot ikke ble fortalt hva resultatet av veddemålet var, så ønsket kun 39 prosent å spille en gang til. Logisk tenkning tilsier at denne tredje muligheten burde være lik et gjennomsnitt av de to første situasjonene men det er det altså ikke. Dette resultatet minner derfor om resultatet vi får fra dobbelt spalte eksperimentet, der eksistensen av to mulige utfall som eksisterer side om side fører til interferens slik at klassisk logikk bryter ned.Det finnes en rekke andre type eksperimeter som også underbygger dette.

Spørsmålet vi bør stille oss er hvorfor matematikken som beskriver kvantemekanikk ser ut til å kunne modelere måten vi tenker på? Nyere forskning har vist at kvantefysikk ikke bare ser ut til å operer på kvantenivå, men at naturen har funnet måter å utnytte kvantefysikkens lover. Nyere teorier hevder at fugler er i stand til å sanse jorden magnetfelt ved hjelp av kvantefysiske prinsipper mens lukte sansen operfer mulugens ut i fra hvordan molekyler vibrerer, ikke hvilken form de kommer i som radisjonell teorie tilsier

At naturen utnytter kvantefysikkens lover bør ikke være overaskende. Biologi er jo ikke annet enn kompleks kjemi som i sin tur handler om hvordan atomer og elektroner vekselvirker. Dermed bør det ikke være umulig at hjernen vår utnytter kvantefysiske prinsipper i måten bevissthet genereres.

Det at at vår tankemåte ser ut til å etterligner kvantelogikk og nyere forskning og teorier peker i retning av at naturen utnytter kvantefysiske prinsipper er med på
å underbygge ideen om at det finnes en forbindelse mellom kvantefysikk og bevissthet. Dersom vår indre subjektive verden er forbundet med den eksterne objektive så betyr det at hva og hvordan vi tenker er langt viktigere enn vi tror!