Da du gikk ut av døren på vei til jobb i dag, la du merke til fuglene som kvitret, småsteinene som lå igjen etter vinterens strøing, de overfylte søppelkassene, knitringen fra bilhjulene når de ruller over asfalten, løvbladene fra i fjor, de nakne grenene på trærne som ligner på blodårene i armen din, den gamle epleskrotten på bakken, malingen på husveggen som begynte å falle av, de rosa skoene til damen på bussen som gikk forbi deg, pusten din, hvilken emosjonell tilstand var du i? Veldig mange av oss gjør ikke slike betraktninger når vi er stresset og på vei til jobb. Fokuset er ofte helt andre steder som på et viktig møte vi skal i senere på dagen eller hva som ble sagt i går. Det betyr at vi på mange måter befinner oss i en slags transe. Vi er ikke bevisst tilstede i livet vårt mens det faktisk leves.
Ved første øyekast virker dette merkelig, til og med kanskje usannsynlig, men både psykologiske studier og hjerneforskning indikerer at vi bare er helt og holdent tilstede omlag fem prosent av tiden vi befinner oss i våken tilstand. Det betyr at mesteparten av våre tanker, beslutninger, handlinger, følelser og væremåte blir styrt av ubevisste, vane styrte automatiske tenke- og handlings mønstre. På en del områder er dette bra fordi livet krever at vi tar en enorm mengde beslutninger hver eneste dag. Det ville for eksempel bli slitsomt og lite effektiv dersom vi måtte tenke gjennom alle bevegelser og trafikk regler hver gang vi setter oss inn i bilen. Uhensiktsmessige tanke og handle mønstre kan imidlertid oppstå dersom vi kjører på autopilot på for mange av livets arenaer.
Det at vi ofte handler ubevisst er ikke så merkverdig når man tenker på at underbevisstheten representerer en langt større del av vår psyke enn vår våkne bevisste oppmerksomhet. Underbevisstheten fungerer som en slags mental database hvor en rekke ferdig programmerte responser og grunnleggende oppfatninger om verden lagres. Underbevisstheten er ikke i stand til å operere utenfor sine automatiserte prosesser og kjører disse ferdig programmerte tenke- og handlingsmønstrene i en kontinuerlig sløyfe. Det medfører at vi ender opp med å reagere på samme måte som tidligere responser når vi kommer opp i lignende situasjoner.
Et tankekors er at omlag sytti prosent av våre ubevisste tenke- og handlingsmønstre ble "installert" før vi fyller fem år. Ettersom språkferdighetene våre ikke var godt utviklet på dette stadiet i livet, er det nærmest umulig å få bevisst tilgang til dette psykiske materialet. Derfor ligger årsakene til mange av våre reaksjonsmønstre skjult for oss.
Selv når vi føler at vi tar "bevisste" valg så har eksperimenter vist at dette ikke er tilfelle.
Den amerikanske nevrofysiologen Benjamin Libet gjennomførte eksperimenter på syttitallet hvor man festet elektroder på forsøkspersoner for å måle tidspunktet for når vi føler at vi bestemmer oss for noe. Resultatet fra eksperimentet viste at det elektriske spenningsfeltet hjernen begynner å endre seg omtrent 0,3 sekunder før vi bestemmer oss for å foreta en handling. Med andre ord, selv når vi føler at vi tar bevisste beslutninger så har ubevisste prosesser allerede foretatt beslutningen. Det betyr at alle våre handlinger og tanker begynner som ubevisste prosesser i hjernen før de når frem til bevisstheten. Hjernen vår er imidlertid konstruert slik at vi opplever at vi har full kontroll i livene våre. Derfor oppfatter vi ikke at meste parten av våre tanke og handlingsmønster skyldes ubevisste prosesser.
Det er ikke bare slik at vi handler ut i fra automatiserte tenke- og handlingsmønstre. Våre preferanser er også svært mottakelig for påvirkning utenifra. Det finnes en rekke eksperimenter som viser hvor ekstremt påvirkelig våre tanker og handlinger er ved å påvirke underbevisstheten gjennom ytre stimuli. I et eksperiment der studenter ble eksponert for ord på en skjerm som handlet om gåter, puslespill, kryssord og så videre. Noen av studentene ble også eksponert for andre typer ord men disse ble vist på skjermen så raskt at de ikke ble oppfattet bevisst. Dette var ord som gav forsøkspersonene positive assosiasjoner slik som ferie, venn, hjem og så videre. Når studentene ble gitt en vanskelig oppgave etter å ha observert ordene på skjermen viste det seg at de studentene som hadde blitt eksponert for positive ord ubevisst, utviste mer energi, jobbet lengre og rapporterte høyere grad av motivasjon for å løse oppgaven enn kontroll gruppen. Denne type studier viser med andre ord at vi ofte ikke er bevisste hvorfor vi ønsker noe.
Andre studier har vist at hvis man sitter på en hard stol når man skal forhandle prisen på en ny bil så blir man ofte mer rigid eller at man bedømmer andre mennesker til være mer sjenerøs og varme dersom man holder en kopp varm drikke istedenfor noe kaldt. Begge eksemplene inneholder stimuli som vi er bevisste. Vi kjenner at stolen vi sitter på er ubehagelig og hard og at kaffen er varm men vi er ikke bevisst hvordan disse sanseinntrykkene påvirker måten vi tenker og føler.
De ulike eksemplene illustrerer hvor stor påvirkningskraft underbevisstheten har på hvordan vi opplever verden og hvordan vi lever livene våre. Både i form av at mange av våre tenke- og handlingsmønstre er automatiserte, men også ved at det ubevisste ukritisk tar inn en enorm mengde informasjon fra sansene. Når vi tar bevisste beslutninger prosesserer hjernene om lag 40 bits med informasjon i sekundet. Utfordringen vår er at samtidig prosesserer den underbevisste delen av vår psyke om lag førti millioner bits. Denne enorme mengden informasjonen som kun oppfattes av underbevisstheten både påvirker og gir opphav til de tanker og følelser som etterhvert når frem til vår våkne bevissthet.
Dersom vi ønsker å endre de ubevisste mentale prosessene så hjelper det derfor ikke bare å bestemme seg fordi den underbevisste delen av sinnet spiller en mye større rolle i psyken enn vår våkne bevissthet. Den eneste måten vi kan komme ut av inngrodde tenke og handlingsmønstre og opprette nye, er å bli bevisst tilstede i nuet. Kun ved å være bevisst tilstede med hele vår oppmerksomhet, kan vi observere kroppen vår og iaktta tanker, følelser og handlingsmønstre samtidig som de oppstår. Da er plutselig ikke den våkne delen av vår bevissthet i passasjer setet lenger, men satt frem i førersetet.
Når vi er bevisst tilstede med hele vår oppmerksomhet kan vi foreta valg og på den måten bli i stand til å bryte ut av de ubevisste mønstrene våre.
Boktips: Les Orkanens Øye av Ivar Vehler!
mandag 14. mai 2012
torsdag 1. mars 2012
Balanserende intelligens
Hjernen består av noe sånt som hundre milliarder hjerneceller hvorpå hver enkelt celle kan ha tusenvis av forbindelser til andre celler. Dette enorme nettverket gjør hjernen til det mest kompliserte objektet vi vet om. Det er derfor et uhyre komplekst og vanskelig arbeid å avdekke hvordan vi tenker og hvordan hjernen er organisert for å fasilitere tenkning. Det vi vet er at det finnes to måter hjernen behandler innformasjon på, sekvensielt og assosiativt. Sekvensiell innformasjonsbehandling går ut på å utføre oppgaver i rekkefølge. Det er denne mentale evnen man forsøker å måle gjennom IQ tester.
Denne måten å behandle innformasjon på har en del likheter med hvordan en datamaskin jobber. Når en datamaskin skal utføre en oppgave, behandler den innformasjon sekvensielt, logisk og alltid innen for rammene som programmet setter. Instinkter er også et resultat av sekvensiell tenkning ettersom et instinkt kan sees på som et fastlagt reaksjonsmønster. Sekvensiell innformasjonsbehandling er derfor nøye knyttet sammen med vår fornuft, vår evne til å til å analysere sammenhenger og trekke konklusjoner basert på antagelser og logikk. Denne formen for intelligens er etterspurt i et yang dominert samfunn etterspør fordi mye av arbeidsoppgavene som skal utføres krever logisk tenkning, orden, realisme, praksis, presisjon, evne til å gå i detaljer og evne til å organisere.
Fordelene med sekvensiell innformasjonsbehandling er at den er nøyaktig og pålitelig. Ulempen er at den har en begrenset rekkevidde. Sekvensiell tenkning bryter sammen når vi må tenke utenfor boksen, være kreativ og se nye måter eller håndtere uventende situasjoner og problemstillinger. En annen bakdel ved sekvensiell tenkning er at den er langsom og krever stor kognitiv anstrengelse.
Evolusjonsmessig har mennesket overlevd fordi vi har tilpasset oss skiftende og utfordrende omgivelser på stadig nye måter. Det betyr at en annen type innformasjonsbehandling er viktig for oss. Vi kan ikke bare benytte oss av rasjonalitet og logikk. Den andre måte hjernen behandler innformasjon er gjennom assosiativ tenkning. Den går ut på å se forbindelser mellom ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Denne type tenkning kalles assosiativ og er i stor grad automatisert, implisitt (utilgjengelig for introspeksjon), rask (parallell informasjonsbehandling), og den krever små kognitive anstrengelser.
Assosiative tenkning ligger til grunn for vår emosjonelle intelligens. Det er den som forbinder en følelse med en annen, mellom følelser og kropp og mellom følelsene våre og de ytre omgivelsene. Assosiative intelligens gjør oss også i stand til å kjenne igjen mønstre som ansikter og lukter. Datamaskiner er og i stand til å bruke assosiativ intelligens når den for eksempel skal kjenne igjen et mønster som et ansikt i et foto. Vår hjerne derimot er foreløpig mye dyktigere på denne type tenkning enn en datamaskin. Studier har vist at man kan ta bort opptil 80 prosent av et kjent mønster og vi vil fortsatt kunne kjenne det igjen. Det betyr at assosiativ intelligens er i stand til å håndtere tvetydig innformasjon og at den kan foreta kvalifiserte gjetninger basert på tidligere erfaringer. Assosiativ tenkning er derfor mye mer fleksible enn sekvensiell tenkning men samtidig mer unøyaktig.
I forrige blogg innlegg var jeg såvidt innom hvordan tilstedeværelsen av mentale modeller innebærer at vi ofte trekker raske slutninger på ufullstendig grunnlag, eller at logikken i tankerekkene våre inneholder brister som vi ikke er i stand til å se. Tilsvarende begrensinger har også vår emosjonelle intelligens. Hvis vi er i emosjonell ubalanse så påvirker dette vår evne til å tenke rasjonelt men også emosjonelt. Det er vanskelig å oppfatte og dermed nyttegjøre seg av innformasjonen som finnes i den emosjonelle dataen dersom vi opplever store følelsesmessige svingninger. Det blir litt som å prøve å gå på et båtdekk i grov sjø, det er ikke så mye annet vi klarer å fokusere på enn å forsøke å holde seg på bena.
Et annet viktig element som kan påvirke presisjonen i følelsene våre er om vi har et gjennomtenkt verdivalg eller ikke. Verdier er viktig fordi det handler i bunn og grunn om hva vi tror på, hva som betyr noe for oss, hvilken mening vi ønsker å leve etter. Verdivalget vårt har derfor stor innvirkning på hvordan vi tenker, hva vi føler og hvordan vi handler.
Når vi handler eller tar en beslutning som er i tråd med verdiene våre får vi en god følelse. Tilsvarende forteller følelsene våre når vi er i utakt. Dersom vi ikke har reflektert over hvilke verdier som er viktig for oss så mangler vi et slags indre fundament som kan guide våre tanker, følelser og handlinger.
Mangel på et reflektert verdivalg kan derfor føre til at følelsene våre blir upresise i en del situasjoner, noe som igjen får innvirkning på vår evne til å ta gode beslutninger for oss selv og andre. Hvilke verdier vi ønsker å leve etter, hvilken mening vi setter på ting, spiller derfor en viktig rolle i vår tenke, være og handle måte.
Det er særlig på dette området at menneskets måte og behandle innformasjon skiller seg ut fra det en datamaskin er i stand til. En datamaskin er ikke opptatt av verdier og mening for å jobbe effektivt. Den spør ikke hvorfor den må utføre en oppgave eller hva som er meningen med den. Vi derimot har et grunnleggende behov for å se mening og vi jobber ofte bedre og mer effektivt når vi også kan se oppgaven som skal utføres i en større sammenheng. Dette tyder på at det finnes innformasjon og måter å behandle den som ligger utenfor det en datamaskin er i stand til. Mennesker må derfor ha et annet aspekt ved vår måte å prosessere innformasjon som fungerer i tillegg til en sekvensiell (IQ) og en assosiativ (EQ) måte å tenke på.
SQ
Hvis tar utgangspunkt i yin yang tenkning og ser på IQ (høyre hjernehalvdel) som yang og EQ (venstre hjerne halvdel) som yin, så mangler vi intelligensens svar på Tao, sirkelen som overskrider og omslutter de komplementære motsetningene. En intelligens som kan binde våre rasjonelle og emosjonelle tankeprosesser inn i en større sammenheng.
En mulig kandidat kan være hva fysikeren Danah Zohar og psykiatrikeren Ian Marshall kaller spirituell intelligens (SQ). Ordet “Spirituell” kommer fra det latinske ’spiritus’ og betyr ’livets pust”. Denne betydningen indikerer en usynlig og gjennomgripende energi, en livskraft som ligger til grunn for alt som finnes. Spiritualitet handler derfor dypest sett om en erkjennelse av at det finnes spørsmål og svar som ligger utenfor det materielle og logiske. En aksept av at materie, energi, rom, tid, tanker og hendelser er sammenvevd på måter som ligger utenfor intellektets fatteevne.
Litt forenklet kan man si at rasjonell intelligens håndterer fakta og innformasjon, og bruker logikk og analyse som underlag for beslutninger. Emosjonell intelligens er nødvendig for å forstå og kontrollere følelsene hos seg selv og andre. Spirituell intelligens handler om en evne til å se seg selv, andre mennesker og situasjoner som deler av en helhet.
SQ, evnen til å se både helhet og del og interaksjonen mellom de, gir oss tilgang til et perspektiv som gjør at vi kan løse problemer fra et annet mentalt ståsted enn kun gjennom rasjonell eller emosjonell tenkning. En metafor kan være en fisk som hopper opp av sjøen og plutselig ser havet for første gang. Fiskens forståelse av livet vil aldri bli den samme etter å ha sett havet fra dette høyere perspektivet. Spirituell Intelligens kan derfor hjelpe oss til å forstå og løse komplekse problemer og finne gode løsninger som ivaretar balansen mellom helhet og del. Akkurat det vi trenger for å kunne finne gode løsninger på mange globale utfordringer som fattigdom, rasering av økosystemer, klimaendringer og finanskrise for å nevne noen.
SQ er intelligensen vi bruker for å forankre vår trygghet, kilde til ro og energi på innsiden. Den hjelper oss til å stå rolig i vissheten om at endring er en fundamental del av hvem vi er. SQ gjør oss bedre i stand til å håndtere den økende kompleksiteten vi opplever i hverdagen. Hver eneste dag blir vi bombardert av en enorm mengde innformasjon, noe som drar fokuset vårt vekk fra utforskning av vårt indre (yin), og over i eksterne ting (yang). I tillegg fremstår verden som stadig mer kompleks, turbulent og uoversiktlig som følge av globalisering og dertil raske kulturelle, sosiale, politiske og økonomiske endringer. SQ hjelper oss til å finne en forankring som lar oss stå stille i strømmen av endring.
SQ er også knyttet opp mot vår grunnleggende identitet, hvem vi er, hva vi tror på og hvilke drømmer vi har. Spirituell intelligens handler derfor om den intelligensen vi bruker for å sette livet vårt og handlingene våre inn i en større, rikere og mer menings givende sammenheng. SQ hjelper oss dermed til å bestemme om en handling eller en beslutning er mer meningsfull enn en annen. SQ er derfor nært knyttet til vår evne til å oppfatte og nyttegjøre oss av synkronisering, dyp indre dialog og intuisjon.
Utvikling av spirituell intelligens
I likhet med EQ, er SQ en type intelligens som kan utvikles gjennom bevisst trening av vår tenke og handle måte. Utvikling av spirituell intelligens handler om å skape en dyp og bevisst kontakt med vårt indre, samtidig som vi er oppmerksomme på hendelser rundt oss. Man må kunne observere seg selv, sine handlinger og se på dybden i motivene med en fryktløs ærlighet. Man er bevisst den dype forbindelsen mellom ens intensjoner, mentale og følelsesmessige tilstand og hvilken påvirkningskraft vi har på verden rundt oss.
Utvikling av SQ innebærer at man hele tiden trener på å se på situasjoner og sammenhenger ut i fra et større perspektiv enn kun ens eget ståsted. Om å overskride sitt ego og øke sin bevissthet og aksept for at alt henger sammen. Et slikt utvidet perspektiv gjør at vi opplever oss mer hele, komplette, mer koblet til alt som er og føler en forståelse for det større bildet. Dermed føler man seg tryggere og blir bedre rustet til å stå gjennom livets konstante endringer. I et slikt helhets perspektiv finner man også en mening, en verdi, som kan guide oss og gi en klar oppfatning om hva man bør gjøre i en gitt situasjon. Det er også en kilde til lykke. Universet mangler ingenting. Det er fullkomment og komplett. Jo mer vi er i stand til identifisere oss med helheten og se at vi er en uløselig del av den, jo mer komplette og lykkelig vil også vi bli.
Selv om spiritualitet og hva det representerer er en subjektiv opplevelse som verken kan bevises eller motbevise, så er det i aller høyeste grad et reelt fenomen. Spiritualitet er virkelig i den forstand at den kan utgjøre en stor forskjell i tenke, være og handle måte hos et individ. Dersom en person har høy Spirituell intelligens, så betyr det at vedkommende i stor grad er oppmerksom på hvilke grunnleggende verdier og hvilken mening de styrer livene sine etter. Denne bevisstheten påvirker hva som motiverer dem, hvordan de oppfatter verden og hvordan de forholder seg til andre mennesker. Typiske egenskaper og handlingsmønstre som kjennetegner mennesker med høy SQ:
1. De jobber kontinuerlig med å overskride sitt ego, sin egeninteresse
2. En dyp erkjennelse av forbindelsen til andre mennesker og resten av kosmos.
3. En tro på at det finnes noe bortenfor det materielle universet. Noe som gir mening til alt annet.
4. Jobber aktiv med å være ærlig med seg selv og andre, følge sannhet kompromissløst uansett hvor den måtte føre en.
5. Stor toleranse og evne til å tilpasse seg
Utvikling av spirituell intelligens handler om å ekspandere vår bevissthet, vår evne til å sanse, oppfatte og forstå mer av oss selv og verden forøvrig. Spirituell intelligens handler derfor fundamentalt sett om en evne til å kunne se både helhet og del, og handle deretter. Jo høyere SQ en person har, desto bedre er de i stand til å ivareta balansen mellom helhet og del. Bevissthet er derfor ikke kun et resultat av en automatisk prosess som binder sammen ulike neurologiske prosesser (bindingsproblemet). Bevissthet er også et resultat av hvor stor del av verden vi er i stand til å identifisere oss med, hvor høy SQ en person har.
Denne måten å behandle innformasjon på har en del likheter med hvordan en datamaskin jobber. Når en datamaskin skal utføre en oppgave, behandler den innformasjon sekvensielt, logisk og alltid innen for rammene som programmet setter. Instinkter er også et resultat av sekvensiell tenkning ettersom et instinkt kan sees på som et fastlagt reaksjonsmønster. Sekvensiell innformasjonsbehandling er derfor nøye knyttet sammen med vår fornuft, vår evne til å til å analysere sammenhenger og trekke konklusjoner basert på antagelser og logikk. Denne formen for intelligens er etterspurt i et yang dominert samfunn etterspør fordi mye av arbeidsoppgavene som skal utføres krever logisk tenkning, orden, realisme, praksis, presisjon, evne til å gå i detaljer og evne til å organisere.
Fordelene med sekvensiell innformasjonsbehandling er at den er nøyaktig og pålitelig. Ulempen er at den har en begrenset rekkevidde. Sekvensiell tenkning bryter sammen når vi må tenke utenfor boksen, være kreativ og se nye måter eller håndtere uventende situasjoner og problemstillinger. En annen bakdel ved sekvensiell tenkning er at den er langsom og krever stor kognitiv anstrengelse.
Evolusjonsmessig har mennesket overlevd fordi vi har tilpasset oss skiftende og utfordrende omgivelser på stadig nye måter. Det betyr at en annen type innformasjonsbehandling er viktig for oss. Vi kan ikke bare benytte oss av rasjonalitet og logikk. Den andre måte hjernen behandler innformasjon er gjennom assosiativ tenkning. Den går ut på å se forbindelser mellom ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Denne type tenkning kalles assosiativ og er i stor grad automatisert, implisitt (utilgjengelig for introspeksjon), rask (parallell informasjonsbehandling), og den krever små kognitive anstrengelser.
Assosiative tenkning ligger til grunn for vår emosjonelle intelligens. Det er den som forbinder en følelse med en annen, mellom følelser og kropp og mellom følelsene våre og de ytre omgivelsene. Assosiative intelligens gjør oss også i stand til å kjenne igjen mønstre som ansikter og lukter. Datamaskiner er og i stand til å bruke assosiativ intelligens når den for eksempel skal kjenne igjen et mønster som et ansikt i et foto. Vår hjerne derimot er foreløpig mye dyktigere på denne type tenkning enn en datamaskin. Studier har vist at man kan ta bort opptil 80 prosent av et kjent mønster og vi vil fortsatt kunne kjenne det igjen. Det betyr at assosiativ intelligens er i stand til å håndtere tvetydig innformasjon og at den kan foreta kvalifiserte gjetninger basert på tidligere erfaringer. Assosiativ tenkning er derfor mye mer fleksible enn sekvensiell tenkning men samtidig mer unøyaktig.
I forrige blogg innlegg var jeg såvidt innom hvordan tilstedeværelsen av mentale modeller innebærer at vi ofte trekker raske slutninger på ufullstendig grunnlag, eller at logikken i tankerekkene våre inneholder brister som vi ikke er i stand til å se. Tilsvarende begrensinger har også vår emosjonelle intelligens. Hvis vi er i emosjonell ubalanse så påvirker dette vår evne til å tenke rasjonelt men også emosjonelt. Det er vanskelig å oppfatte og dermed nyttegjøre seg av innformasjonen som finnes i den emosjonelle dataen dersom vi opplever store følelsesmessige svingninger. Det blir litt som å prøve å gå på et båtdekk i grov sjø, det er ikke så mye annet vi klarer å fokusere på enn å forsøke å holde seg på bena.
Et annet viktig element som kan påvirke presisjonen i følelsene våre er om vi har et gjennomtenkt verdivalg eller ikke. Verdier er viktig fordi det handler i bunn og grunn om hva vi tror på, hva som betyr noe for oss, hvilken mening vi ønsker å leve etter. Verdivalget vårt har derfor stor innvirkning på hvordan vi tenker, hva vi føler og hvordan vi handler.
Når vi handler eller tar en beslutning som er i tråd med verdiene våre får vi en god følelse. Tilsvarende forteller følelsene våre når vi er i utakt. Dersom vi ikke har reflektert over hvilke verdier som er viktig for oss så mangler vi et slags indre fundament som kan guide våre tanker, følelser og handlinger.
Mangel på et reflektert verdivalg kan derfor føre til at følelsene våre blir upresise i en del situasjoner, noe som igjen får innvirkning på vår evne til å ta gode beslutninger for oss selv og andre. Hvilke verdier vi ønsker å leve etter, hvilken mening vi setter på ting, spiller derfor en viktig rolle i vår tenke, være og handle måte.
Det er særlig på dette området at menneskets måte og behandle innformasjon skiller seg ut fra det en datamaskin er i stand til. En datamaskin er ikke opptatt av verdier og mening for å jobbe effektivt. Den spør ikke hvorfor den må utføre en oppgave eller hva som er meningen med den. Vi derimot har et grunnleggende behov for å se mening og vi jobber ofte bedre og mer effektivt når vi også kan se oppgaven som skal utføres i en større sammenheng. Dette tyder på at det finnes innformasjon og måter å behandle den som ligger utenfor det en datamaskin er i stand til. Mennesker må derfor ha et annet aspekt ved vår måte å prosessere innformasjon som fungerer i tillegg til en sekvensiell (IQ) og en assosiativ (EQ) måte å tenke på.
SQ
Hvis tar utgangspunkt i yin yang tenkning og ser på IQ (høyre hjernehalvdel) som yang og EQ (venstre hjerne halvdel) som yin, så mangler vi intelligensens svar på Tao, sirkelen som overskrider og omslutter de komplementære motsetningene. En intelligens som kan binde våre rasjonelle og emosjonelle tankeprosesser inn i en større sammenheng.
En mulig kandidat kan være hva fysikeren Danah Zohar og psykiatrikeren Ian Marshall kaller spirituell intelligens (SQ). Ordet “Spirituell” kommer fra det latinske ’spiritus’ og betyr ’livets pust”. Denne betydningen indikerer en usynlig og gjennomgripende energi, en livskraft som ligger til grunn for alt som finnes. Spiritualitet handler derfor dypest sett om en erkjennelse av at det finnes spørsmål og svar som ligger utenfor det materielle og logiske. En aksept av at materie, energi, rom, tid, tanker og hendelser er sammenvevd på måter som ligger utenfor intellektets fatteevne.
Litt forenklet kan man si at rasjonell intelligens håndterer fakta og innformasjon, og bruker logikk og analyse som underlag for beslutninger. Emosjonell intelligens er nødvendig for å forstå og kontrollere følelsene hos seg selv og andre. Spirituell intelligens handler om en evne til å se seg selv, andre mennesker og situasjoner som deler av en helhet.
SQ, evnen til å se både helhet og del og interaksjonen mellom de, gir oss tilgang til et perspektiv som gjør at vi kan løse problemer fra et annet mentalt ståsted enn kun gjennom rasjonell eller emosjonell tenkning. En metafor kan være en fisk som hopper opp av sjøen og plutselig ser havet for første gang. Fiskens forståelse av livet vil aldri bli den samme etter å ha sett havet fra dette høyere perspektivet. Spirituell Intelligens kan derfor hjelpe oss til å forstå og løse komplekse problemer og finne gode løsninger som ivaretar balansen mellom helhet og del. Akkurat det vi trenger for å kunne finne gode løsninger på mange globale utfordringer som fattigdom, rasering av økosystemer, klimaendringer og finanskrise for å nevne noen.
SQ er intelligensen vi bruker for å forankre vår trygghet, kilde til ro og energi på innsiden. Den hjelper oss til å stå rolig i vissheten om at endring er en fundamental del av hvem vi er. SQ gjør oss bedre i stand til å håndtere den økende kompleksiteten vi opplever i hverdagen. Hver eneste dag blir vi bombardert av en enorm mengde innformasjon, noe som drar fokuset vårt vekk fra utforskning av vårt indre (yin), og over i eksterne ting (yang). I tillegg fremstår verden som stadig mer kompleks, turbulent og uoversiktlig som følge av globalisering og dertil raske kulturelle, sosiale, politiske og økonomiske endringer. SQ hjelper oss til å finne en forankring som lar oss stå stille i strømmen av endring.
SQ er også knyttet opp mot vår grunnleggende identitet, hvem vi er, hva vi tror på og hvilke drømmer vi har. Spirituell intelligens handler derfor om den intelligensen vi bruker for å sette livet vårt og handlingene våre inn i en større, rikere og mer menings givende sammenheng. SQ hjelper oss dermed til å bestemme om en handling eller en beslutning er mer meningsfull enn en annen. SQ er derfor nært knyttet til vår evne til å oppfatte og nyttegjøre oss av synkronisering, dyp indre dialog og intuisjon.
Utvikling av spirituell intelligens
I likhet med EQ, er SQ en type intelligens som kan utvikles gjennom bevisst trening av vår tenke og handle måte. Utvikling av spirituell intelligens handler om å skape en dyp og bevisst kontakt med vårt indre, samtidig som vi er oppmerksomme på hendelser rundt oss. Man må kunne observere seg selv, sine handlinger og se på dybden i motivene med en fryktløs ærlighet. Man er bevisst den dype forbindelsen mellom ens intensjoner, mentale og følelsesmessige tilstand og hvilken påvirkningskraft vi har på verden rundt oss.
Utvikling av SQ innebærer at man hele tiden trener på å se på situasjoner og sammenhenger ut i fra et større perspektiv enn kun ens eget ståsted. Om å overskride sitt ego og øke sin bevissthet og aksept for at alt henger sammen. Et slikt utvidet perspektiv gjør at vi opplever oss mer hele, komplette, mer koblet til alt som er og føler en forståelse for det større bildet. Dermed føler man seg tryggere og blir bedre rustet til å stå gjennom livets konstante endringer. I et slikt helhets perspektiv finner man også en mening, en verdi, som kan guide oss og gi en klar oppfatning om hva man bør gjøre i en gitt situasjon. Det er også en kilde til lykke. Universet mangler ingenting. Det er fullkomment og komplett. Jo mer vi er i stand til identifisere oss med helheten og se at vi er en uløselig del av den, jo mer komplette og lykkelig vil også vi bli.
Selv om spiritualitet og hva det representerer er en subjektiv opplevelse som verken kan bevises eller motbevise, så er det i aller høyeste grad et reelt fenomen. Spiritualitet er virkelig i den forstand at den kan utgjøre en stor forskjell i tenke, være og handle måte hos et individ. Dersom en person har høy Spirituell intelligens, så betyr det at vedkommende i stor grad er oppmerksom på hvilke grunnleggende verdier og hvilken mening de styrer livene sine etter. Denne bevisstheten påvirker hva som motiverer dem, hvordan de oppfatter verden og hvordan de forholder seg til andre mennesker. Typiske egenskaper og handlingsmønstre som kjennetegner mennesker med høy SQ:
1. De jobber kontinuerlig med å overskride sitt ego, sin egeninteresse
2. En dyp erkjennelse av forbindelsen til andre mennesker og resten av kosmos.
3. En tro på at det finnes noe bortenfor det materielle universet. Noe som gir mening til alt annet.
4. Jobber aktiv med å være ærlig med seg selv og andre, følge sannhet kompromissløst uansett hvor den måtte føre en.
5. Stor toleranse og evne til å tilpasse seg
Utvikling av spirituell intelligens handler om å ekspandere vår bevissthet, vår evne til å sanse, oppfatte og forstå mer av oss selv og verden forøvrig. Spirituell intelligens handler derfor fundamentalt sett om en evne til å kunne se både helhet og del, og handle deretter. Jo høyere SQ en person har, desto bedre er de i stand til å ivareta balansen mellom helhet og del. Bevissthet er derfor ikke kun et resultat av en automatisk prosess som binder sammen ulike neurologiske prosesser (bindingsproblemet). Bevissthet er også et resultat av hvor stor del av verden vi er i stand til å identifisere oss med, hvor høy SQ en person har.
tirsdag 24. januar 2012
TEORI U
Et viktig skritt i arbeidet med å utforske vårt indre rom handler om å bli bevisst, og ha et aktivt forhold til det faktum at virkeligheten slik vi oppfatter den ikke er objektiv men en mental modell vi alle utvikler for å kunne navigere gjennom livet. Det vi oppfatter som ”utenfor” oss selv eksisterer derfor ikke uavhengig av oss. Alt du oppfatter av verden er en projeksjon som er farget av din livshistorie, hvilken følelsemessig tilstand du befinner deg i, hvilke holdninger og verdier du operer etter og ditt biologiske sanseapparat. Virkeligheten slik vi oppfatter den er derfor ikke annet enn en forenkling, det er en mental model.
Det at vi har mentale modeller som setter premissene for hvordan vi oppfatter verden, betyr i praksis at vi for eksempel ikke kan se andre mennesker slik de virkelig er. Istedenfor ser vi ubevisste og bevisste minner, fortolkninger, følelser, tvil, det du liker og ikke liker som den personen fremkaller i deg. Denne konstante fortolkningen er som regel skjult for oss fordi den er ubevisst og vi ikke har trent på å være oppmerksom på den.
Et annet viktig aspekt knyttet til mentale modeller og hvordan de farger vår oppfatning av verden, handler om tankesprang. Det er noe som finner sted når vi beveger oss fra direkte observasjon til å generalisere, uten å stoppe og spørre seg selv om dataene vi baserer generaliseringen vår på er tilstrekkelig.Et eksempel på en slik ufullstendig generalisering kan være hvis vi hører på nyhetene at en person med utenlands opprinnelse har vært involvert i noe kriminelt og på bakgrunn av den observasjonen og kanskje noen få andre, konkluderer med at en hel gruppe mennesker er kriminelle kun fordi de er av utenlands opprinnelse. Kanskje enda farligere og minst like vanlig, er når vi benytter en generalisering som utgangspunkt for å lage nye generaliseringer. I slike tilfeller blir vår forståelse av verden særdeles mangelfull.
Hvis det er slik at mentale modeller kan skjerme oss for ny kunnskap, muligheter og sammenhenger, så betyr det at det også må finnes modeller som kan gi oss bedre tilgang. Et viktig spørsmål å få svar på da er hvordan vi skal gå frem dersom vi skal klare komme oss ut av vår mentale modell og åpne opp for andre måter å se verden?
En som har tenkt mye på dette er den tyske forskeren C. Otto Scharmer ved MIT i USA. Gjennom årevis med jobbing med ledere så observerte Scharmer noen gjentagende mønstre hos de beste lederne. De så ut til å lede fra et annet mentalt ståsted en de andre. Det vil si det indre ståstedet som definerer hva vi gjør, sier og ser. Scharmers ide var så å kartlegge hva dette punktet inneholdt, og hvordan disse lederne var i stand til å finne frem til det og bli der. Denne prosessen er behørig presentert i hans banebrytende bok; Teori U. Kortversjonen av Scharmers teori er at hver eneste handling en person, en leder, en organisasjon eller et samfunn utfører kan springe ut ifra fire ulike oppmerksomhetsposisjoner.
1. Jeg-i-meg: Det jeg oppfatter ut i fra min vanlige måte å sanse og tenke på
2. Jeg-i-det: Det jeg oppfatter med sansene og sinnet helt åpent
3. Jeg-i-deg: Det jeg oppfatter og sanser med åpent hjerte
4. Jeg-i nuet: Det jeg oppfatter og forstår i selve fundamentet i hvem jeg er. Det Scharmer kaller for å ha viljen helt åpen.
Et sentralt poeng i Teori U er derfor at den samme personen, i den samme situasjonen, som gjør nøyaktig den samme tingen kan få et helt annet utfall ut ifra hvilken oppmerksomhetsposisjon man befinner seg i. Dette henger sammen med at de fire ulike oppmerksomhetsposisjonene endrer på forholdet mellom den som observerer og det som observeres. Det medfører at man vil oppfatte situasjoner forskjellig og dermed handle annerledes.
Scharmer mener at dersom vi blir bevisst at ulike oppmerksomhetsposisjoner eksisterer, så er vi også i stand til å ”flytte” vår oppmerksomhet mot en ny posisjon slik at en annen måte tenke og handle på blir mulig. Ettersom ulike posisjoner handler om kvalitetsforskjeller, så er de i vår egeninteresse å finne ut av hvordan vi kommer fem til de ulike posisjonene. Det skal godt gjøres å finne gode unnskyldninger for å ikke gjøre dette for hvem andre enn deg selv bestemmer hva du ønsker å fokusere oppmerksomheten din på?
Scharmer lister opp tre prinsipper som kan ta oss ut av vår oppmerksomhetsposisjon og flytte oss over i et annet. Det aller første som bør være på plass dersom vi skal komme oss ut av en jeg-i-meg posisjon er nysgjerrighet og undring over verden. Det handler om kultivere et åpent sinn, være villig til å vurdere andre oppfatninger før vi trekker slutninger. Akkurat som et frø trenger både tid og gode vekstvilkår før det kan gro til et tre, må også vi utvikle tålmodighet og sørge for at vårt mentale jordsmonn er så fruktbart som mulig. Det å la nye ideer få strømme fritt før vi konkluderer handler derfor om å forbigå våre mentale modeller slik at vi gir nye ideer tid, plass og rom til å modnes. I praksis gjør vi dette ved å senke volumet på vår indre fordømmende stemme som fungerer som talerør for vår mentale modell.
For å bevege oss ut av jeg- i-det posisjonen må vi sørge for å ha et åpent hjerte. De fleste føler kanskje at de allerede har et åpent hjerte, men mange har satt opp indre barrierer (bevisst eller ubevisst) for å beskytte oss mot smertefulle følelser som for eksempel angst, sjalusi, misunnelse. Men på samme måte som vi ikke holder oss for ørene hvis noen kommer med innformasjon vi ikke liker, handler det å leve med et åpent hjerte at man ikke stenger følelser ute. Å leve med et åpent hjerte handler derfor om å systematisk bygge ned de indre barrierene slik at alle type følelser kan strømme mer fritt. En slik emosjonell åpning vil ikke bare hjelpe oss til å komme i bedre kontakt med vårt eget følelsesliv, men også gjøre oss bedre i stand til å oppnå følelsemessig forbindelse med andre. Å leve med et åpent hjerte handler derfor vel så mye om å flytte oppmerksomheten vår vekk fra oss selv og over i andre. Dette kan være både krevende og skremmende fordi dersom vi skal få full uttelling av et åpent hjerte må vi være villig til å gå dypt inn i vårt følelsemessige engasjement med andre. Ikke bare de som står oss nær men også kollegaer på jobb, mennesker vi møter for første gang og de vi aldri har møtt. Dersom vi er villig til å gå ut av komfort sonen å åpne hjertet på full gap, vil vi finne frem til en dyp kilde av kunnskap og styrke fordi evnen til å være et medmenneske plasserer oss inn i en større kontekst enn oss selv. Det som kan hindre oss i denne prosessen er den indre kyniske stemmen. Den som gjør oss arrogant og skaper avstand til andre.
Den siste overgangen fra en jeg-i-deg posisjon og over til jeg-i-nuet, handler om å slippe kontrollen. Det Scharmer kaller å ha åpen vilje. Her må man være villig til å "dø" på mange måter. Det handler om å slippe tak i ego og stole på at man er en del av noe større. For å komme til jeg-i-nuet posisjon må man derfor være villig til å gi slipp på gamle vaner og identiteter som føles trygge, og villig kaste seg ut i det ukjente på et øyeblikk. Jeg-i-nuet posisjonen handler om å være i ett med alt og handle deretter. Derfor er det i denne oppmerksomhetsposisjonen at vi får best tilgang til intuisjon og blir bevisst synkronisering. Det som hindrer oss i å finne frem til denne sinnstilstanden og bli der, er frykt. Angst for å gi slipp på det gamle, vante og trygge. Angst for å miste kontrollen og gå inn i noe nytt og ukjent. Men det er nettopp dette man må gjøre dersom man skal la noe nytt slippe til i livet. Man er nødt til å skape plass slik at det nye kan gro og da må noe av det gamle bort.
Det å jobbe kontinuerlig med å kultivere et åpnet sinn, hjerte og vilje handler om å finne frem til en oppmerksomhetsposisjon som er mer balansert. Dersom vi finner frem til et slikt punkt, har vi det beste utgangspunktet for å flytte oss uanstrengt fra en mental modell til en annen.
søndag 2. oktober 2011
Kvantemekanikk og sinnets logikk
Har du ofte problemer med å bestemme deg? Fortvil ikke, nå kan du kanskje skylde på kvantefysikkens merkelige lover.
En vanlig oppfatning er at kvantefysikkens merkelige konsekvenser kun operer på sub-atomisk nivå. Der slutter virkeligheten å oppføre seg slik vi er vant til det fra vårt makroskopiske ståsted. Sub atomiske partikler kan befinne seg på flere steder samtidig og får ikke en konkret eksistens før de blir observert. Denne merkelige konsekvensen kommer til syne i en type eksperimenter kalt dobbelt-spalte eksperimenter der man sender elektroner gjennom en eller to spalter.
Dersom spalte A er åpen så oppfører elektronet seg som et klassisk objekt som en tennisball. Det vil si at en detektor bak spalten vil etterhvert danne en strek som følge av alle elektronene som blir registrert. Dersom vi lukker spalte A og åpner B, så får vi et tilsvarende mønster. Hvis vi derimot har begge spaltene åpne samtidig (A og B) så endrer resultatet seg. Istedenfor to streker som klassisk logikk og fysikk tilsier ser man istedenfor mange. Dette oppstår som følge av at elektroner ikke er som små tennisballer men istedenfor beskrives som bølger av sannsynlighet som skaper et interferensmønster som vi observerer som mange streker.
Nå kan det se ut som om matematikken som beskriver hvordan virkeligheten operer på kvantenivå også kan fortelle oss noe om hvordan vi tenker. Psykologene Amos Tversky og Eldar Shahir ved Princeton University har satt opp eksperimenter som går ut på å undersøke preferansene våre. De tok utgangspunkt i at vi foretrekker en handling fremfor en annen i en gitt situasjon. For eksempel te fremfor kaffe i situasjon A (før lunsj) mens det motsatte etter lunsj. Ut i fra denne logikken burde man foretrekke te fremfor kaffe dersom man ikke vet hvilken situasjon man befinner seg, det vil si om man ikke vet tidspunktet på dagen.
Tversky og Shahir satte opp et gambling eksperiment der forsøkspersonene ble fortalt at de hadde en lik sjanse til å vinne 200 dollar eller å tape 100 dollar. Når deltakerne ble fortalt at de hadde vunnet veddemålet (situasjon A) så valgte 69 prosent av deltakerne og spille en gang til. Hvis deltakerne ble fortalt at de hadde tapt (situasjon B) så ønsket kun 59 prtosent å spille igjen.
Hvis deltakerne derimot ikke ble fortalt hva resultatet av veddemålet var, så ønsket kun 39 prosent å spille en gang til. Logisk tenkning tilsier at denne tredje muligheten burde være lik et gjennomsnitt av de to første situasjonene men det er det altså ikke. Dette resultatet minner derfor om resultatet vi får fra dobbelt spalte eksperimentet, der eksistensen av to mulige utfall som eksisterer side om side fører til interferens slik at klassisk logikk bryter ned.Det finnes en rekke andre type eksperimeter som også underbygger dette.
Spørsmålet vi bør stille oss er hvorfor matematikken som beskriver kvantemekanikk ser ut til å kunne modelere måten vi tenker på? Nyere forskning har vist at kvantefysikk ikke bare ser ut til å operer på kvantenivå, men at naturen har funnet måter å utnytte kvantefysikkens lover. Nyere teorier hevder at fugler er i stand til å sanse jorden magnetfelt ved hjelp av kvantefysiske prinsipper mens lukte sansen operfer mulugens ut i fra hvordan molekyler vibrerer, ikke hvilken form de kommer i som radisjonell teorie tilsier
At naturen utnytter kvantefysikkens lover bør ikke være overaskende. Biologi er jo ikke annet enn kompleks kjemi som i sin tur handler om hvordan atomer og elektroner vekselvirker. Dermed bør det ikke være umulig at hjernen vår utnytter kvantefysiske prinsipper i måten bevissthet genereres.
Det at at vår tankemåte ser ut til å etterligner kvantelogikk og nyere forskning og teorier peker i retning av at naturen utnytter kvantefysiske prinsipper er med på
å underbygge ideen om at det finnes en forbindelse mellom kvantefysikk og bevissthet. Dersom vår indre subjektive verden er forbundet med den eksterne objektive så betyr det at hva og hvordan vi tenker er langt viktigere enn vi tror!
En vanlig oppfatning er at kvantefysikkens merkelige konsekvenser kun operer på sub-atomisk nivå. Der slutter virkeligheten å oppføre seg slik vi er vant til det fra vårt makroskopiske ståsted. Sub atomiske partikler kan befinne seg på flere steder samtidig og får ikke en konkret eksistens før de blir observert. Denne merkelige konsekvensen kommer til syne i en type eksperimenter kalt dobbelt-spalte eksperimenter der man sender elektroner gjennom en eller to spalter.
Dersom spalte A er åpen så oppfører elektronet seg som et klassisk objekt som en tennisball. Det vil si at en detektor bak spalten vil etterhvert danne en strek som følge av alle elektronene som blir registrert. Dersom vi lukker spalte A og åpner B, så får vi et tilsvarende mønster. Hvis vi derimot har begge spaltene åpne samtidig (A og B) så endrer resultatet seg. Istedenfor to streker som klassisk logikk og fysikk tilsier ser man istedenfor mange. Dette oppstår som følge av at elektroner ikke er som små tennisballer men istedenfor beskrives som bølger av sannsynlighet som skaper et interferensmønster som vi observerer som mange streker.
Nå kan det se ut som om matematikken som beskriver hvordan virkeligheten operer på kvantenivå også kan fortelle oss noe om hvordan vi tenker. Psykologene Amos Tversky og Eldar Shahir ved Princeton University har satt opp eksperimenter som går ut på å undersøke preferansene våre. De tok utgangspunkt i at vi foretrekker en handling fremfor en annen i en gitt situasjon. For eksempel te fremfor kaffe i situasjon A (før lunsj) mens det motsatte etter lunsj. Ut i fra denne logikken burde man foretrekke te fremfor kaffe dersom man ikke vet hvilken situasjon man befinner seg, det vil si om man ikke vet tidspunktet på dagen.
Tversky og Shahir satte opp et gambling eksperiment der forsøkspersonene ble fortalt at de hadde en lik sjanse til å vinne 200 dollar eller å tape 100 dollar. Når deltakerne ble fortalt at de hadde vunnet veddemålet (situasjon A) så valgte 69 prosent av deltakerne og spille en gang til. Hvis deltakerne ble fortalt at de hadde tapt (situasjon B) så ønsket kun 59 prtosent å spille igjen.
Hvis deltakerne derimot ikke ble fortalt hva resultatet av veddemålet var, så ønsket kun 39 prosent å spille en gang til. Logisk tenkning tilsier at denne tredje muligheten burde være lik et gjennomsnitt av de to første situasjonene men det er det altså ikke. Dette resultatet minner derfor om resultatet vi får fra dobbelt spalte eksperimentet, der eksistensen av to mulige utfall som eksisterer side om side fører til interferens slik at klassisk logikk bryter ned.Det finnes en rekke andre type eksperimeter som også underbygger dette.
Spørsmålet vi bør stille oss er hvorfor matematikken som beskriver kvantemekanikk ser ut til å kunne modelere måten vi tenker på? Nyere forskning har vist at kvantefysikk ikke bare ser ut til å operer på kvantenivå, men at naturen har funnet måter å utnytte kvantefysikkens lover. Nyere teorier hevder at fugler er i stand til å sanse jorden magnetfelt ved hjelp av kvantefysiske prinsipper mens lukte sansen operfer mulugens ut i fra hvordan molekyler vibrerer, ikke hvilken form de kommer i som radisjonell teorie tilsier
At naturen utnytter kvantefysikkens lover bør ikke være overaskende. Biologi er jo ikke annet enn kompleks kjemi som i sin tur handler om hvordan atomer og elektroner vekselvirker. Dermed bør det ikke være umulig at hjernen vår utnytter kvantefysiske prinsipper i måten bevissthet genereres.
Det at at vår tankemåte ser ut til å etterligner kvantelogikk og nyere forskning og teorier peker i retning av at naturen utnytter kvantefysiske prinsipper er med på
å underbygge ideen om at det finnes en forbindelse mellom kvantefysikk og bevissthet. Dersom vår indre subjektive verden er forbundet med den eksterne objektive så betyr det at hva og hvordan vi tenker er langt viktigere enn vi tror!
tirsdag 13. september 2011
Intuisjon
Nært beslektet med synkronisering er den gode gamle magefølelsen som vi kaller intuisjon. På overflaten kan synkronisering og intuisjon virke som noe av det samme ved at begge fenomenene inneholder innformasjon som gir umiddelbar kunnskap og mening. Forskjellen ligger i at intuisjon kommer fra det indre mens synkronisering er knyttet til eksterne hendelser.
Intuisjon er en umiddelbar forståelse eller fornemmelse av en sak eller situasjon, en slags indre stille visshet. Intuisjon skiller seg derfor ut fra rasjonell tenkning ved at de ikke foreligger en bevisst prosess for hvordan man kom frem til en slutning eller et standpunkt. Jung mente at mennesker som levde tett på naturen har utviklet denne evnen og personer som risikerer noe i ukjent "terreng" som grundere og pionerer. Forskere og filosofer bruker derfor ofte intuisjon i sitt arbeid for å utvikle ideer og teorier. Einstein fikk for eksempel ideen til relativitetsteorien da han tok seg en tur i parken mens oppfinneren Nikola Tesla så bilder av vekselstrømsteknikk i sine drømmer før han klarte å skrive ned ideene på papir. Dyktige ledere har også ofte godt utviklet intuisjon slik at de er i stand til å fatte beslutninger til tross for at de mangler viktig informasjon. I sin doktor avhandling om intuisjon og strategisk ledelse intervjuet Gisle Henden 105 norske toppledere om hvilken rolle intuisjon spiller for deres strategiske tenkning. Studien konkluderte med at norske toppledere legger større vekt på intuisjon enn analyse når de skal fatte strategiske beslutninger i nytt og ukjent terreng. Det å benytte seg av intuisjon handler derfor om å utvikle en sensitivitet for sammenhenger som ikke lar seg beskrive rasjonelt.
Hva intuisjon består av eller hvor den kommer fra er imidlertid noe som har forundret filosofer og psykologer i århundrer. De to leirene skiller seg fra hverandre i måten de betrakter intuisjon. I følge Henden betrakter de fleste filosofer intuisjon som den høyeste form for erkjennelse fordi de anser den for å være direkte knyttet opp mot selve fundamentet i virkeligheten (ideenes verden, arketyper, kvantefluktuasjoner). I følge filosofien er derfor intuisjon en helhetlig måte å tenke på fordi den er i ett med verden mens analytisk tenkning gir oss en fragmentert og ufullstendig forståelse fordi den baserer seg på å dele opp helheten.
Med unntak av Jung og noen få andre, har psykologien derimot ansett intuisjon som en form for ubevisst og automatisk tankeprosess som baserer seg på kunnskap og livserfaring man har opparbeidet seg. Denne formen for erkjennelse vil derfor være partisk og moden i større eller mindre grad, avhengig av hvordan en lever og graden av ekspertise. Det betyr for eksempel at en person som har lang erfaring med barn som regel vil ha utviklet en bedre intuisjon om hva de bør gjøre i en gitt situasjon.
Dersom man legger Jungs ideer til grunn så kan man argumentere for at intuisjon ikke bare kan trekke på innformasjon som er lagret i det personlig ubevisste, men også hele den kollektive underbevisstheten. På den måten kan en nybakt mor eller far intuitivt vite hva barnet trenger til tross for at de mangler erfaring fordi de kan trekke på erfaringsgrunnlaget fra generasjoner av foreldre før dem.
Intuisjon gir oss derfor kanskje tilgang til kunnskap som er lagret i vår individuelle underbevissthet men også den kollektive. Fordi den kollektive ubevisstheten ikke bare er passivt psykisk lag, men inneholder psykiske strukturer som ligger til grunn for både bevissthet og materie, så kan intuisjon gi oss tilgang til data for å forstå de underliggende prosessene som former verden.
Å ha intuisjon er derfor ikke bare en følelse, det er vel så mye en måte å sanse og handle. Det innebærer at hver gang man får en indre trang eller melding så må man følge den og observere hva som skjer. Hvis noe positivt eller meningsfylt kommer ut av det kan man anse det som en bekreftelse på at man er på rett kurs. Hvis man er bevisst dette vil man etter hvert oppleve at man kan stole på budskapet som kommer fra den indre stemmen. Dersom vi klarer å gjøre dette til en naturlig del av vår være måte så frigjør vi kapasitet slik at vi kan være mer tilstede i øyeblikket. Det gjør oss bedre i stand til å sanse synkroniteten som finnes rundt oss til enhver tid og på den måten hjelpe oss til å leve mer balansert.
Intuisjon er en umiddelbar forståelse eller fornemmelse av en sak eller situasjon, en slags indre stille visshet. Intuisjon skiller seg derfor ut fra rasjonell tenkning ved at de ikke foreligger en bevisst prosess for hvordan man kom frem til en slutning eller et standpunkt. Jung mente at mennesker som levde tett på naturen har utviklet denne evnen og personer som risikerer noe i ukjent "terreng" som grundere og pionerer. Forskere og filosofer bruker derfor ofte intuisjon i sitt arbeid for å utvikle ideer og teorier. Einstein fikk for eksempel ideen til relativitetsteorien da han tok seg en tur i parken mens oppfinneren Nikola Tesla så bilder av vekselstrømsteknikk i sine drømmer før han klarte å skrive ned ideene på papir. Dyktige ledere har også ofte godt utviklet intuisjon slik at de er i stand til å fatte beslutninger til tross for at de mangler viktig informasjon. I sin doktor avhandling om intuisjon og strategisk ledelse intervjuet Gisle Henden 105 norske toppledere om hvilken rolle intuisjon spiller for deres strategiske tenkning. Studien konkluderte med at norske toppledere legger større vekt på intuisjon enn analyse når de skal fatte strategiske beslutninger i nytt og ukjent terreng. Det å benytte seg av intuisjon handler derfor om å utvikle en sensitivitet for sammenhenger som ikke lar seg beskrive rasjonelt.
Hva intuisjon består av eller hvor den kommer fra er imidlertid noe som har forundret filosofer og psykologer i århundrer. De to leirene skiller seg fra hverandre i måten de betrakter intuisjon. I følge Henden betrakter de fleste filosofer intuisjon som den høyeste form for erkjennelse fordi de anser den for å være direkte knyttet opp mot selve fundamentet i virkeligheten (ideenes verden, arketyper, kvantefluktuasjoner). I følge filosofien er derfor intuisjon en helhetlig måte å tenke på fordi den er i ett med verden mens analytisk tenkning gir oss en fragmentert og ufullstendig forståelse fordi den baserer seg på å dele opp helheten.
Med unntak av Jung og noen få andre, har psykologien derimot ansett intuisjon som en form for ubevisst og automatisk tankeprosess som baserer seg på kunnskap og livserfaring man har opparbeidet seg. Denne formen for erkjennelse vil derfor være partisk og moden i større eller mindre grad, avhengig av hvordan en lever og graden av ekspertise. Det betyr for eksempel at en person som har lang erfaring med barn som regel vil ha utviklet en bedre intuisjon om hva de bør gjøre i en gitt situasjon.
Dersom man legger Jungs ideer til grunn så kan man argumentere for at intuisjon ikke bare kan trekke på innformasjon som er lagret i det personlig ubevisste, men også hele den kollektive underbevisstheten. På den måten kan en nybakt mor eller far intuitivt vite hva barnet trenger til tross for at de mangler erfaring fordi de kan trekke på erfaringsgrunnlaget fra generasjoner av foreldre før dem.
Intuisjon gir oss derfor kanskje tilgang til kunnskap som er lagret i vår individuelle underbevissthet men også den kollektive. Fordi den kollektive ubevisstheten ikke bare er passivt psykisk lag, men inneholder psykiske strukturer som ligger til grunn for både bevissthet og materie, så kan intuisjon gi oss tilgang til data for å forstå de underliggende prosessene som former verden.
Å ha intuisjon er derfor ikke bare en følelse, det er vel så mye en måte å sanse og handle. Det innebærer at hver gang man får en indre trang eller melding så må man følge den og observere hva som skjer. Hvis noe positivt eller meningsfylt kommer ut av det kan man anse det som en bekreftelse på at man er på rett kurs. Hvis man er bevisst dette vil man etter hvert oppleve at man kan stole på budskapet som kommer fra den indre stemmen. Dersom vi klarer å gjøre dette til en naturlig del av vår være måte så frigjør vi kapasitet slik at vi kan være mer tilstede i øyeblikket. Det gjør oss bedre i stand til å sanse synkroniteten som finnes rundt oss til enhver tid og på den måten hjelpe oss til å leve mer balansert.
søndag 19. juni 2011
Lever vi i et kvantemultivers?
Det er blitt lansert en ny teori innen kosmologi som kombinerer to av de mest banebrytende teoriene inne fysikk. Teorien kalles "The multiverse interpretation of quantum mechanics" og kombinerer ideen om at alt eksisterer i superposisjon inntil det blir obsververt og ideen om at det finnes et uendelig antall paralelle universer.
Superposisjon er den tilstanden subatomiske partikler befinner seg i inntil vi foretar en måling. Superposisjon betyr rett og slett at en partikkel kan eksistere i alle tenkelige tilstander samtidig, inntil noe får superposisjonen til å kollapse og vi ender opp med en konkret tilstand som vi kan observere.
Et helt sentralt og ubesvart spørsmål innen kvantefysikk er hvorfor vi kan observe superposisjon på atomnivå i eksperimenter mens makroskopiske objekter som fotballer og planeter som består av atomer føles solide.
Majoriteten tror at partiklens superposisjon kollapser når den vekselvirker med omgivelsene gjennom noe som kalles "decoherence". Det er derfor vi ikke opplever at en fotabll eksisterer i flere tilstander samtidig. Et enkelt elektron eller til og med et molekyl kan vi skjerme fra omgivelsene slik at superposisjonen vedvarer mens en fotabll er for stor til å isolere og dermed kan vi heller ikke observere den i superosisjon Teoretisk finnes det ingen grense for hvor store objekter som kan eksistere i superposisjon).
Ettersom superposisjon eksisterer på atomnivå så må fenomenet operere for universet som helehet. Men, ettersom unierset per definisjon er alt som finnes, så er det ingenting det kan vekselvirke med for å kollapse den universelle superposisjonen. Det vil si, hvis det da ikke finnes noe utenfor universet vårt.
Hvis vi tar et steg tilbake og tenker tilbake på atomer i superposisjon, så innebærer det at alle tenkelige utfall er mulig inntill en av tilstandene aktualiseres. På femtitallet ble en teori kalt mange verdener hypotesen lansert. Den tenker seg at alle tenkelige utfall blir aktualisert, det vil si at i hvert eneste øyeblikk forgrenes universet opp i alle tenkelig utfall, fra kvantenivå og oppover.
Det betyr i såfall at det finnes et uendelige antall parallele universer. Ideen var at disse universene for alltid vile eksitere uavhnegig av vårt eget og ikke ha none innvirkning på vårt univers.
Den nye ideen tar utgangspunkt at disse paralelle universene eksisterer side om side med vårt eget i et uendelig multivers. Det betyr kanksje at andre univers fungerer som omgivelsene til vårt univers og på den måten får universets superposisjon til å kollapse. Det betyr kanksje at massen av et annet univers er i stand til å påvirke universet vårt gjennom gravitasjon. Kanksje det kan forklare mørk energi, ideen om at universets ekspansjon ser ut til å akselerere? Kanksje romtiden rett og slett strekkes som følge av gravitasjoneffekten av et annet univers?
Superposisjon er den tilstanden subatomiske partikler befinner seg i inntil vi foretar en måling. Superposisjon betyr rett og slett at en partikkel kan eksistere i alle tenkelige tilstander samtidig, inntil noe får superposisjonen til å kollapse og vi ender opp med en konkret tilstand som vi kan observere.
Et helt sentralt og ubesvart spørsmål innen kvantefysikk er hvorfor vi kan observe superposisjon på atomnivå i eksperimenter mens makroskopiske objekter som fotballer og planeter som består av atomer føles solide.
Majoriteten tror at partiklens superposisjon kollapser når den vekselvirker med omgivelsene gjennom noe som kalles "decoherence". Det er derfor vi ikke opplever at en fotabll eksisterer i flere tilstander samtidig. Et enkelt elektron eller til og med et molekyl kan vi skjerme fra omgivelsene slik at superposisjonen vedvarer mens en fotabll er for stor til å isolere og dermed kan vi heller ikke observere den i superosisjon Teoretisk finnes det ingen grense for hvor store objekter som kan eksistere i superposisjon).
Ettersom superposisjon eksisterer på atomnivå så må fenomenet operere for universet som helehet. Men, ettersom unierset per definisjon er alt som finnes, så er det ingenting det kan vekselvirke med for å kollapse den universelle superposisjonen. Det vil si, hvis det da ikke finnes noe utenfor universet vårt.
Hvis vi tar et steg tilbake og tenker tilbake på atomer i superposisjon, så innebærer det at alle tenkelige utfall er mulig inntill en av tilstandene aktualiseres. På femtitallet ble en teori kalt mange verdener hypotesen lansert. Den tenker seg at alle tenkelige utfall blir aktualisert, det vil si at i hvert eneste øyeblikk forgrenes universet opp i alle tenkelig utfall, fra kvantenivå og oppover.
Det betyr i såfall at det finnes et uendelige antall parallele universer. Ideen var at disse universene for alltid vile eksitere uavhnegig av vårt eget og ikke ha none innvirkning på vårt univers.
Den nye ideen tar utgangspunkt at disse paralelle universene eksisterer side om side med vårt eget i et uendelig multivers. Det betyr kanksje at andre univers fungerer som omgivelsene til vårt univers og på den måten får universets superposisjon til å kollapse. Det betyr kanksje at massen av et annet univers er i stand til å påvirke universet vårt gjennom gravitasjon. Kanksje det kan forklare mørk energi, ideen om at universets ekspansjon ser ut til å akselerere? Kanksje romtiden rett og slett strekkes som følge av gravitasjoneffekten av et annet univers?
onsdag 8. juni 2011
Absolutt kunnskap
Synkronisering gir oss et hint om at det finnes en underliggende historie i livene våre som vi er ment å følge. Synkronisering impliserer derfor at innformasjon som ligger frem i tid sett fra vårt ståsted på en eller annen måte allerede finnes. Jung kalte denne ubevisste innformasjonen for "absolutt kunnskap" fordi den ikke var begrenset av verken tid eller rom.
Med utgangspunkt i vår materialistiske tenkemåte så virker dette absurd men sett i lys av hva relativitetsteorien og kvantefysikk forteller oss om virkeligheten så er det ikke sikkert at dette er umulig. Selv om verken kvantefysikk eller relativitetsteorien kan bevise eller forklare synkronitet, så kan teoriene hjelpe oss til å godta mysteriet ved at de frir oss fra oppfatningen om at tid og rom er absolutte og at vi lever i en objektiv verden uavhengig av observatøren.
For det første så har både relativitetsteorien og senere eksperimenter slått fast at verken tid eller rom ikke er absolutte egenskaper ved virkeligheten men avhengig av hvordan den som observerer beveger seg. Denne fleksibiliteten medfører at fortid, nåtid og fremtid ting eksisterer på lik linje. Det betyr at når vi deler opp tid inn i fortid, fremtid og nåtid så er det ikke det annet enn en mental konstruksjon. Denne inndelingen finnes ikke annet enn som et praktisk mentalt verktøy for oss.
Kvantefysikk har også rokket ved vår intuitive oppfattelse av hvordan verden er skrudd sammen. Gang på gang viser eksperimenter med sub atomiske partikler at det finnes ingen objektiv virkelighet uavhengig av den som observerer. Naturen er konstruert slik at alt eksisterer i superposisjon inntil potensialet kollapser og på den måten blir aktualisert. Det betyr at alle mulige utfall eksisterer side om side inntil bølgefunksjonen kollapser og kun et utfall blir aktualisert.
Hvis det er slik at synkronisering innebærer en slags kommunikasjon eller guiding som omhandler hva vi oppfatter som fremtiden, så betyr det at bevissthet på en eller annen måte har tilgang til innformasjon som eksisterer utenfor det vi oppfatter som nåtiden. Hvis vi går ut i fra Jungs ide om en en underliggende substans som ligger til grunn for alt så betyr det at også bevissthet er en uløselig del av universet.
Hvis vi har dette som utgangspunkt og tar med i betraktning at det fundamentalt sett ikke er noe forskjell mellom fortid og fremtid så er det ikke utenkelig å se for seg at bevissthet på en eller annen måte har tilgang på innformasjon som omhandler all tid og alle mulige utfall.
Vi vil aldri kunne oppfatte dette bevisst fordi sinnet ville blitt fullstendig overveldet men underbevisstheten vår opererer annerledes. Når vi drømmer frikobles vi fra illusjonen om at tid og rom eksisterer som absolutte og at det alltid må finnes en begynnelse og en årsak. Underbevisstheten vår fungerer kanskje derfor som en slags mental port som forbinder vår individuelle bevissthet med resten av universet og som samtidig sørger for at vi ikke overveldes av innformasjon fra den absolutte kunnskap. Kun innformasjon som har betydning for vår personlige utvikling går igjennom det psykiske filteret og presenteres symbolsk gjennom synkroniserte hendelser. Vi vil derfor være tjent med å utvikle vår tilstedeværelse og oppmerksomhet slik at vi blir mer bevisst på innformasjonsflyten som kontinuerlig går mellom helhet og del.
Med utgangspunkt i vår materialistiske tenkemåte så virker dette absurd men sett i lys av hva relativitetsteorien og kvantefysikk forteller oss om virkeligheten så er det ikke sikkert at dette er umulig. Selv om verken kvantefysikk eller relativitetsteorien kan bevise eller forklare synkronitet, så kan teoriene hjelpe oss til å godta mysteriet ved at de frir oss fra oppfatningen om at tid og rom er absolutte og at vi lever i en objektiv verden uavhengig av observatøren.
For det første så har både relativitetsteorien og senere eksperimenter slått fast at verken tid eller rom ikke er absolutte egenskaper ved virkeligheten men avhengig av hvordan den som observerer beveger seg. Denne fleksibiliteten medfører at fortid, nåtid og fremtid ting eksisterer på lik linje. Det betyr at når vi deler opp tid inn i fortid, fremtid og nåtid så er det ikke det annet enn en mental konstruksjon. Denne inndelingen finnes ikke annet enn som et praktisk mentalt verktøy for oss.
Kvantefysikk har også rokket ved vår intuitive oppfattelse av hvordan verden er skrudd sammen. Gang på gang viser eksperimenter med sub atomiske partikler at det finnes ingen objektiv virkelighet uavhengig av den som observerer. Naturen er konstruert slik at alt eksisterer i superposisjon inntil potensialet kollapser og på den måten blir aktualisert. Det betyr at alle mulige utfall eksisterer side om side inntil bølgefunksjonen kollapser og kun et utfall blir aktualisert.
Hvis det er slik at synkronisering innebærer en slags kommunikasjon eller guiding som omhandler hva vi oppfatter som fremtiden, så betyr det at bevissthet på en eller annen måte har tilgang til innformasjon som eksisterer utenfor det vi oppfatter som nåtiden. Hvis vi går ut i fra Jungs ide om en en underliggende substans som ligger til grunn for alt så betyr det at også bevissthet er en uløselig del av universet.
Hvis vi har dette som utgangspunkt og tar med i betraktning at det fundamentalt sett ikke er noe forskjell mellom fortid og fremtid så er det ikke utenkelig å se for seg at bevissthet på en eller annen måte har tilgang på innformasjon som omhandler all tid og alle mulige utfall.
Vi vil aldri kunne oppfatte dette bevisst fordi sinnet ville blitt fullstendig overveldet men underbevisstheten vår opererer annerledes. Når vi drømmer frikobles vi fra illusjonen om at tid og rom eksisterer som absolutte og at det alltid må finnes en begynnelse og en årsak. Underbevisstheten vår fungerer kanskje derfor som en slags mental port som forbinder vår individuelle bevissthet med resten av universet og som samtidig sørger for at vi ikke overveldes av innformasjon fra den absolutte kunnskap. Kun innformasjon som har betydning for vår personlige utvikling går igjennom det psykiske filteret og presenteres symbolsk gjennom synkroniserte hendelser. Vi vil derfor være tjent med å utvikle vår tilstedeværelse og oppmerksomhet slik at vi blir mer bevisst på innformasjonsflyten som kontinuerlig går mellom helhet og del.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
