tirsdag 30. september 2008

Money doesn´t talk!

When all the trees have been cut down,

when all the animals have been hunted,

when all the waters are polluted,

when all the air is unsafe to breathe,

only then will you discover you cannot eat money.

 

Cree Prophecy

 

 

Penger er ikke det viktigste i livet, men det er ikke så langt unna behovet vårt for kjærlighet og oksygen. Penger er ”limet” som binder mer enn seks milliarder mennesker sammen i et nettverk som gjør det mulig å oppfylle drømmer. Mange av disse drømmen er nå i ferd med å smuldre opp ettersom finanskrisen bres utover kloden. Politikere og økonomer står i villrede, og forsøker så godt de kan å lappe sammen det skadeskutte systemet. Redningen skal komme ved å pumpe inn syv hundre milliarder inn i systemet for å sikre likviditet.  Som en heroinist forsøker systemet å gjøre det bedre for seg selv ved å gjøre akkurat det som fikk systemet inn i problemet til og begynne med.

Bakgrunnen for dagen finanskrise kan spores helt tilbake til middelalderen. Gullsmedene hadde på den tiden hadde utviklet spesielle oppbevaringsbokser som var godt beskyttet mot tyveri. Dermed ble det vanlig praksis at man deponerte gullmynter hos gullsmeden som utstedet et bevis på at vedkommende hadde deponert en bestemt mengde gull. Med tid og stunder fant man ut at det var upraktisk å flytte rundt på gullet hver gang man skulle betale noe. Etter hvert ble det vanlig å bruke kvitteringen fra gullsmeden som betaling.Til å begynne med var kviteringen skrevet ut til en bestem person men etter hvert begynte gullsmeden å skrive ut kviteringer på generelt grunnlag. Det vil si de skrev på kviteringen at hvem som helst som møtte opp med den ville få utlevert den mengden som var definert på kviteringen.  Etter hvert som folk begynte å stole på at smeden alltid utbetalte gull mot en kvittering, ble papiret praktisk talt god som gull. Dette steget representerer en milepæl i finanshistorien og begynnelsen på dagens finanskrise fordi nå kunne man bokstavelig talt trylle frem penger.

Gullsmedene fant raskt ut at ikke alle tok ut gullbeholdningene sine samtidig. Det innebar at de kunne låne ut mer penger enn de hadde dekning for. Denne foretningsideen er så genial at det tok ikke lang tid før de første bankene oppstod. I motsetning til tryllekunstneren så er hemmeligheten på trikset til banken tilgjengelig for alle. De foregår på følgende måte: La oss si at du setter inn 1000 kr på din konto. Det fører til at banken kan bruke omtrent 900 av de til å låne ut til en ny kunde. (Bankene er pålagt av sentralbanken å beholde en hvis prosentandel for sikkerhet). Kunden som låner penger kjøper seg et par nye joggesko. Etter dagens omsetning setter butikken inn de 900 kronene de tjente på sko salget i en nattsafe. Banksystemet inneholder nå 1900 og kan låne ut ytterligere 810 kroner ved å bruke innskuddet på 900 som sikkerhet og slik fortsetter prosessen. På denne måten er banksystemet i stand til å forvandle 1000 kroner om til omlag 9000 kroner på null komma niks.

Tidligere når man skulle øke mengden av penger i samfunnet måtte man grave i jorda og finne mer gull. Dagens system er konstruert slik at penger skapes ut av gjeld. Prinsippet innebærer at banker har et incentiv til å skape så mye gjeld i samfunnet som overhodet mulig.  Jo mer gjeld som stiftes, jo mer penger kommer i omløp og dermed får vi økonomisk vekst. I motsetning til gull er ikke de vanskelige å finne ettersom det andre aspektet ved dagens system er at det krever at penger finnes i begrensede mengder. Kun hvis det er sjeldent nok kan penger benyttes som byttemiddel. Dagens gjeldsbaserte økonomiske system hviler derfor på to prinsipper som holder samfunnshjulene i gang.


1. Vi må hele tiden øke forbruket ved å stifte mer gjeld slik at systemet holdes i gang. Dersom det ikke kontinuerlig skapes ny gjeld krymper økonomien.

2. Alle kan ikke ha nok tilgang på penger. Det må finnes en knapphet i systemet.

Ettersom gjeld er så viktig for et lands økonomi, er det verdt å se nærmere på hvilken rolle det spiller i verdensøkonomien. En helt sentral komponent etter andre verdenskrig er dollarens posisjon som verdens valuta. Den spiller faktisk en så stor rolle at man kan kalle det globale pengesystemet for et dollar basert pengesystem. Viktige råvarer som gull og olje prises begge i dollar. I tillegg har alle verdens sentral banker en hvis reserve av dollar ettersom den er verdens viktigste valuta. Det betyr at det alltid finnes en global etterspørsel etter dollar som ikke henger sammen med salg av varer og tjenester. USA trenger derfor ikke å selge noe for å kunne kjøpe varer fra utlandet. De kan bare trykke opp mer dollar sedler. Denne privilegerte situasjonen har selvsagt ikke gått upåaktet hen og USA har derfor også hatt store underskudd på sine budsjetter de siste 30 årene. Nobelpris vinner i økonomi Joseph Stiglitz sier at dette er en fundamental feil med det nåværende økonomiske systemet hvor man benytter en valutta som brukes som global reserve. I dag skylder USA mer enn 12 tusen millarder dollar til andre lands sentralbanker og gjelden vokser med mer enn 180 milliarder dollar i måneden. Denne utviklingen har gjort amerikanere i stand til å leve i en langt høyere materiell rikdom enn de ellers ville gjort. Dette har blitt finansiert ved av resten av verden har vært villig til å ta i mot dollar.

Dette gjøres selvfølgelig ikke av snillhet. Amerikanernes appetitt på forbruksvarer representerer et enormt eksport marked. Den amerikanske økonomien utgjør om lag 1/3 av hele verdens bruttonasjonalprodukt, så resten av verden har all interesse av at den amerikanske økonomien går så det suser. Ettersom gjeld er penger, har alle en økonomisk interesse av det finnes så mye gjeld i verden som mulig. Det betyr at hvis land med store handelsoverskudd mot USA som Kina, Japan og Saudiarabia ikke lenger sier seg villig til å låne USA penger, så vil verdensøkonomien kollapse.


Dagens økonomiske system er konstruert med tanke på å utvinne naturresurser i stadig større mengder og i raskere tempo. Den store taperen i dagens finanssystem er derfor naturen som ikke klarer å holde tritt med bankvesenets fenomenale produktivitet. Jo mer gjeld, jo mer penger finnes det i omløp. Det øker kjøpekraften og dermed forbrukes det mer av begrensede naturressurser. Dette er skremmende fordi elementær fysikk og sunn fornuft forteller oss at det er umulig å ha kontinuerlig vekst med et begrenset ressurs grunnlag og en voksende befolkning. I boken ”The growth Illusion” skriver Kenneth Boulding at den som tror på ubegrenset vekst på en planet med begrensede ressurser er enten splitter pine gal eller en økonom. Når man tar dette innover seg er det merkelig at så få har tatt til ordet for å forsøke å begrense skadene av hvordan det økonomiske systemet fungerer. Hovedgrunnen er nok at ingen ønsker å være den som ødelegger ”festen”. Det finnes knapt en eneste politiker eller bedriftsleder på denne planeten som hadde turt å sagt at de ønsket å begrense den økonomiske veksten. Politikeren hadde nok ikke blitt gjenvalgt og bedriftslederen hadde mest sannsynlig fått sparken. De fleste av oss er nemlig ikke særlig villig til å fire på vår mulighet til å dra på ferie, kjøpe ny flatskjerm eller bil.

Det skremmende ved dagens situasjon er at vårt økonomiske system bryter sammen hvis denne prosessen ikke fortsetter. Uten stiftelse av ny gjeld til å drive den økonomiske veksten får vi nedgangstider som i verste fall kan føre til en økonomisk depresjon. Det bør være derfor ganske åpenbart at dagens system på ingen måte er bærekraftig verken sett med økonomiske øyne eller ut fra et økologisk perspektiv. Det legger opp til utarming av naturresursene og fører til økte forskjeller mellom fattig og rik. Begge deler er en sikker vei mot konflikter, masseutryddelse av arter og en kollaps av sivilisasjonen slik vi kjenner den.

 

mandag 15. september 2008

Materie vs Ånd

Både den vitenskaplige og spirituelle forståelsen av hvordan universet fungerer forteller oss at vår opplevelse av at det finnes en fysisk forskjell mellom deg og noe annet er en illusjon. Det er heller ingen forskjell mellom deg og selve rommet som separer deg fra noen annet fordi selv rom og tid består til syvende og sist av det samme fundamentale stoffet som deg. Det er heller ingen forskjell mellom din bevissthet og dette fundamentale stoffet. Alt henger sammen i det uendelige vi kaller universet. Vi må derfor lære oss å se forbi det fysiske. Som Einstein i sin tid sa, vår følelse av at ting eksisterer separat er ikke annet enn en slags optisk illusjon skapt av sinnet.
Dersom dette bildet er riktig (og det er det all grunn til å tro siden det understøttes både av vitenskap og spirituell forståelse) må vi forstå og trene på er at vår sanne identitet ikke bare er den biologiske formen som vi kaller kroppen vår. Det betyr merkelig nok at vi heller ikke kan identifisere oss med tankene våre fordi de har en fysisk forankring i hjernen. Dersom man identifiserer seg med de mentale prosessene som foregår i hjernen vil man automatisk identifisere seg med et ego som har en fysisk forankring. Det betyr at man vil tro at ens sanne natur ligger i hvor gammel man er, om man er mann eller kvinne, hvor man bor, hva man jobber med og så videre.
Vi må lære oss at deler vår sanne natur eksisterer bortenfor våre bevisste tanker. Dette er lettere sagt enn gjort men det er det man forsøker å oppnå når man mediterer. For de som ikke har meditert eller vært inne på denne type tanker, høres det unektelig abstrakt og kanskje helt fjernt å snakke om noe som ligger bortenfor tankene men hvis man ser litt nærmere på hvordan vår bevissthet fungerer blir det etter hvert åpenbart at det er noe rart.

Det store spørsmålet går på hvordan noen livløse atomer er i stand til å gi oss opplevelsen av hva det vil si å elske, gråte og le. Psykologer, hjerneforskere og fysikere vil si at alle disse mentale tilstandene bare er ulike produkter av hjernen aktivitet, på samme som en promp er et produkt av tarmene. I henhold til deres materialistiske ståsted er det bare et tidsspørsmål før vi kan forklare objektivt hvordan de ulike hjerne prosessene gir oss denne unike følelsen av å være bevisste. Problemet med dette ståstedet er at kvantefysikk har bevist at det ikke finnes noen objektiv verden. Det som observeres påvirkes av den som observer. I dette tilfellet blir det bevissthet som forsøker å forstå bevissthet . Eller som den franske munken St. Francis av Asissi på 1200 tallet sa; det vi ser etter er det som ser.

Den australske filosofen David Chalmers har sagt at det virkelig vanskelige spørsmålet rundt bevissthet er hvorfor vi er bevisste i det hele tatt. Hvorfor er det slik at vi er oppmerksomme og i stand til å evaluere sansedata som kommer inn til hjernen? Hvorfor foregår ikke alle tolkningene av sansedata og andre nevrobiologiske funksjoner i et mørkt sinn, uten et slags innvendig lys av bevissthet? Chalmers hevder at det er ingen grunn til at vår følelse av bevissthet trenger å oppstå. Et fenomen som ble oppdaget på 70-tallet illustrerer Chalmers poeng. Det kalles blindsyn og oppstår hos pasienter som har fått store skader på eller fjernet deler av hjernen som er ansvarlig for å behandle synsinntrykk. Dette fører til at man ikke er i stand til å se i store deler av synsfeltet. Det merkelige er at disse pasientene faktisk kan se uten at de er klar over det selv. I eksperimenter har de fått beskjed om å forsøke å finne en rekke gjenstander de ikke kan se. Sett fra pasientens ståsted blir det ikke annet en ren gjetning ettersom de ikke er i stand til å se noe som helst. Eksperimenter viser allikevel at pasientene alltid gjetter helt riktig. Det betyr at personen kan se selv om de ikke er bevisste det. Funksjoner i hjernen kan altså virke, selv om de ikke er etterfulgt av bevissthet. Dette viser at det er ingen grunn til at vi skal være i stand til å kunne betrakte og være bevisst noe som helst. I henhold til den materialistiske tankegangen burde vi strengt tatt vært som kompliserte roboter som løp rundt og gjorde mange ulike aktiviteter uten en følelse av å eksistere. Ettersom vi eksisterer og kan betrakte oss selv mens vi tenker denne tanken, så kan ikke vår egentlige natur ligge i tankene våre. Hvis vi ikke kan identifisere oss med våre egne tanker, hvem eller hva er vi i så fall da?

En rekke åndelige og mystiske tradisjoner mener at vår egentlige natur ligger i den tilstanden av oppmerksomhet som ligger bortenfor den våkne bevisstheten der vi ikke identifiseres oss med hva vi heter, jobben vår eller hva vi liker å se på TV. De mener at denne tilstanden av oppmerksomhet er selve fundamentet i virkeligheten fordi den styres ikke av tid og rom eller illusjonen om et ego. Oppmerksomhet er derfor noe som er uforanderlig og uendelig. I hinduismen kaller man dette den guddommelige kosmiske ånden eller den absolutte virkelighet for Brahman. I sin grunntilstand representerer Brahaman det umanifesterte. Det som er hinsides både eksistens og ingenting. Det er selve kilden og essensen i det materielle universet. Utenom Brahman er alt annet illusjoner. En måte man beskriver det på er gjennom neti neti, som betyr ikke det og ikke det fordi uansett hvilke konsepter vi bruker for å forklarer det så er det ikke riktig. Brahman er starten for alt og kan derfor ikke forklares av noe annet. Innen buddhistisk filosofi finner vi igjen konseptene om Nirmanakaya og Sambhogakaya som representerer henholdsvis det materielle og det åndelige. Begge er omsluttet av lyset fra den ene, Dharmakaya. Det ubeskrivelige og umanifesterte.
Innen taoismen finner vi igjen symbolet på det ubeskrivelige gjennom Yin yang symbolet. Tao er det som omslutter de komplementære motsetningene. Man kan også inkludere de abrahamske religionene fordi ordet gud er ikke annet enn et konsept skapt av oss. Det er ikke i stand i stand til å fange guds uendelige natur. På grunn av det ubeskrivelige ved virkelighetenes grunntilstand har mystikere opp gjennom historien advart oss mot at all form for religion og metafysiske ideer må bli betraktet som en finger som peker i retning av månen og ikke månen i seg selv.

Noe som er bemerkelseverdig er at denne litt mystiske beskrivelsen som strekker seg flere tusen år tilbake i tid har mange likheter med hva moderne kvantefysikk forteller oss om virkeligheten. Som vi har vært inne på tidligere er alle partikler både en partikkel og et område av sannsynlighet. Denne nærmest schizofrene egenskapen ved den fysiske virkeligheten har noen forbløffende konsekvenser. Det innebærer at det ikke bare er det fysiske rundt oss som består av sannsynlighet, men også selve stoffet som rom-tiden eller virkeligheten om du vil består av. Det betyr at i hvert eneste mikrosekund popper det opp partikler av ingenting over alt i universet, for så å forsvinne igjen i neste øyeblikk. På denne måten bevares loven om konservasjon som sier at energi ikke kan oppstå av seg selv men er konstant.
Det betyr i praksis at virkelighetens grunntilstand har den schizofrene egenskapen at det er både noe og ingenting på en gang. Dette er ikke bare en teoretisk finesse, men et høyst reelt og målbart fenomen som kalles for kvantefluktuasjoner. Det som skjer er at en partikkel/streng med positiv elektrisk ladning oppstår av ingenting fordi det finnes en sjanse for det. I samme øyeblikk oppstår en partikkel/streng med negativ ladning som øyeblikkelig utsletter partikkelen/strengen som oppstod. Denne prosessen skaper et ørlite trykk som er mulig å måle.
Hele det fysiske universet som vi kan se, er malt på dette ”lerretet” av kvantefluktuasjoner eller strenger om du vil. En annen betegnelse for denne tilstanden er nullpunkts energi eller vakuum. Fra et vitenskaplig ståsted er dette selve grunntilstanden i universet. Ettersom det består av et ubegrenset antall potensielle partikler som oppstår og utslettes hele tiden kan man si at universets grunntilstand representerer et slags uendelig hav av potensial. Alt er jo mulig så lenge det finnes en sannsynlighet for noe. Kvantefluktuasjoner representerer derfor det umanifesterte og uendelige, akkurat slik det hinduistiske konseptet om Brahman gjør.
Hvis vi oppsumerer litt så har vi sett at både vitenskap og en rekke åndelige og mystiske tradisjoner hevder at alt er ett. Rom, tid, materie og bevissthet er kun ulike manifestasjoner av den samme underliggende substansen. Akkurat som is og damp er ulike former av vann. Hvis vi kan enes om at alt til syvende og sist består av det samme så kan vi ikke stole på sansene våre som sier at vi eksisterer som separate individer. Det betyr også at vi heller ikke kan identifisere oss med tankene våre. Ettersom vi alle er ett, så er det samme som å si at vi er gud.

Dette er nok en hard nøtt for mange å svelge, enten man er religiøs eller ikke men hvis du kan akseptere logikken og de vitenskaplige bevisene for at alt i universet er ett, så blir det ikke bare snakk om å tro, det blir logisk. Vi er ikke bare et individ men også en del av et uendelig puslespill. Et levende og bevisst kosmos i utvikling som er uten grenser og som er klar over sin egen eksistens, akkurat som din opplevelse av å være et ego er et resultat av
milliarder av mikroorganismer og celler som samarbeider. Vi som enkelt individer er derfor universets måte og erfares seg selv på. Dersom man ikke skulle kalle dette kosmiske systemet for Gud, hva er det da?

Jeg mener at denne tolkningen så langt på vei gir en korrekt beskrivelse av virkeligheten. Brahman eller kvantefluktuasjoner, er selve grunntilstanden til universet hvor vi som enkelt individer eksisterer som unike perspektiver I dette uendelige potensialet. Våre individuelle perspektiver i form av et ego henger allikevel sammen fordi det virkelige jeget, det som eksisterer bortenfor tid og rom er det samme I begge opplevelsene. Vi er derfor universet eller gud om du vil som erfarer seg selv gjennom oss. Som alt annet i tilværelsen er vi derfor to komplementære motsetninger på en gang. Vi er både uendelig i form av å være gud, og noe som er endelig i form av et ego.
Det betyr at virkeligheten er noe mer enn bare et potensial fordi vår eksistens som individer er også virkelig. Ideen om at Brahman som det eneste som er virkelig baserer seg på en reduksjonistisk logikk. Dersom en utelukkende bruker en reduksjonistisk tilnærming på fenomener så mister man noe av essensen fordi noen ganger er helheten i et system noe mer enn summen av enkeltdeler som det består av. Du er noe mer enn atomene du består av. Vi kan ikke ut i fra atomenes egenskaper si noe om hvilken hobby du har eller hvem du tiltrekkes av. Det betyr at selv om man kan redusere den materielle og åndelige eksistensen ned til Brahman, er vi allikevel vi noe mer. Vi er i aller høyeste grad virkelige, vi eksisterer og vi er i utvikling.