lørdag 17. januar 2009

Romskipet jorden

Dersom du var en del av en besetning som skulle reise til et annet solsystem så ville en av forutsetningene være at man måtte ha strenge regler for ressursbruk og reproduksjon ombord på skipet. Avstandene i rommet er så ufattelig store at selv om vi skulle klare det utenkelig å reise i nær lysthastighet, ville turen uansett tatt mange år. Det ville d
erfor vært absolutt nødvendig at man kontrollerte befolkningsveksten ombord i romskipet for å ikke forbruke mer ressurser enn det man kunne produsere og gjenvinne. Både energi og material forbruk må være i balanse for at en slik tur skal være
mulig. Til tross for at logikken i dette er åpenbar, taes den ikke i bruk ombord i romskipet jorden. Akkurat som et romskip suser jorda gjennom universet med en hastighet på nesten 30 kilometer i sekundet. Den eneste forskjellen på et romskip og jorda er størrelsen. Når man ser på den eksponensielle veksten i antall mennesker vi har hatt de siste to hundre årene er det åpenbart at selv et romskip på størrelse med jorden har sine begrensninger.

















Hovedårsaken til den enorme befolkningsveksten og vår materielle velstand er at vi på slutten av 1800 tallet brått fikk tilgang på store mengder med lett tilgjengelig energi. Thomas Hartman skriver i boken The last hours of ancient sunlight at alt begynner med sollys. Planter bruker solenergi til å vokse og er og i stand til å lagre den. Dyr eller mennesker kan så spise planten for å få tilgang på denne energien. I tusenvis av år var dermed befolkningen begrenset av hvor mye sollys som falt ned på jorden og hvor mye av det som ble tatt opp av planter og dyr. Dette skapte en naturlig begrensing på hvor mange mennesker som fantes på kloden.
Etter hvert oppdaget vi at vi kunne utnytte dyrenes energi til å trekke plog. Dette energi tilskuddet førte til at produktiviteten i jordbruket gikk opp og dermed sikret vi oss bedre
energitilgang fordi vi fikk tilgang på mer mat.
For omlag 900 år siden kom det en stor endring da mennesker i Europa og Asia oppdaget at naturen hadde lagret store skattkamre av eldgammelt sollys. Vi oppdaget kull. Oppdagelsen førte til at vi kunne bruke energien i kull til å skape varme i stedet for å hente ut energien som hadde blitt lagret i trær . Ved å fjerne behovet for å bruke ved som fyringsmiddel kunne vi rydde store områder med skog slik at vi fikk mer plass til beitemarker for dyr og dyrking av jord. Dette økte tilgangen på energi og dermed begynte befolkningen å vokse for alvor. Fra rundt 500 millioner mennesker ved år 1000 til rundt en milliard på begynnelsen av 1800 tallet.
Det neste store spranget kom rett etter at man hadde oppdaget olje i Romania i 1850 men oljealderen startet først ni år senere da man oppdaget olje i Pennsylvania i USA. Denne enorme kilden til gammel solenergi førte til at befolkningsveksten eksploderte. Oljen gav energi til den industrielle tidsalderen og gjorde oss i stand til å utnytte maskiner i stedet for kraften fra dyr i jordbruket. Det førte til en kolossal produktivitets vekst i landbruket som da ble brukt til å støtte opp under en stadig voksende befolkning.
I dag hviler hele vår sivilisasjon på at vi har tilgang på billig energi og olje. Olje ligger til grunn for absolutt alle prosesser i samfunnet fra transport og matproduksjon til underholdning. Tilgang på billig energi form av olje står derfor øverst på agendaen til alle nasjoner. Med tanke på hvor viktig olje er det ganske skremmende å tenke på at de fleste eksperter innen olje industrien er enig om at vi i disse dager har nådd toppen av oljeproduksjonen.
Det finnes alltids uenighet over hvor store reserver av olje som finnes. De mest optimistiske anslagene lyder på rundt 3000 milliarder fat utvinnbar olje, mens de mer nøkterne heller til i underkant av 2000 milliarder fat. Av dette er mer enn 1000 milliarder fat oppbrukt pr. 2009. Spennet i vurderingen av hva som er tilbake strekker seg altså fra 1000 til 2000 milliarder fat. Med tanke på at Olje er en ressurs som det finnes en gitt mengde av og verden forbruker noe sånt som 85 millioner fat om dagen, er det ikke mange årene igjen før oljen tar slutt. Ettersom befolkningen fortsetter å vokse med noe sånt som 75 millioner mennesker i året vil det være med på å legge ytterligere press på de begrensede oljeresursene. Knapphet på olje vil føre til en global økonomisk depresjon som er langt mer dramatisk enn dagens finanskrise. Ettersom tilgang på billig olje ligger til grunn for alt vi foretar oss risikerer vi en fullstendig kollaps av den globale industrielle sivilisasjonen innen få år.