For å få til en konkret endring av samfunnets grunnleggende virkelighetsoppfatning er vi nødt til å ta noen bevisste grep. En ide som går under navnet Sapir-whorf hypotesen handler om hvordan vår bevissthet formes etter hvordan et språk er bygget opp. Det betyr at dersom språket vårt mangler eller er fattig på konsepter som underbygger en helhetlig tankegang så vil dette reflekteres i våre tenke og være måte. Min påstand er at ettersom vi ikke er i stand til å enes om hvordan vi skal løse de globale problemene så tyder dette på at vi ikke er i stand til å se det store bilde i tilstrekkelig grad. Vi er derfor nødt til å utvikle et språk og et teoretisk rammeverk som underbygger en mer helhetlig tankegang. Dette utvidede perspektivet må rettes mot den oppvoksende generasjonen slik at det blir enklere for dem å frigjøre seg fra de kulturelle ”stengslene” som det rådende verdensoppfatningen setter.
Selv om denne tankegangen kanskje virker fjern og ulogisk for vår “moderne” virkelighetsoppfatning var den fullstendig innlysende da pyramidene ble bygget og helt opp mot 1500 tallet. Da kom opplysningstiden og vi begynte å bli mer opptatt av tallenes evne til å dele opp ting og telle dem. Dette skiftet har selvfølgelig vært et stort fremskritt fordi det har gitt grunnlag for vår moderne samfunn men på veien har vi også mistet noe. Evnen til å se at matematikk også kan fortelle oss noe om universet og vår plass i det. Dersom vi blir flinkere til å forstå universets budskap vil vi få et bedre utgangspunkt for å finne ut hvordan vi kan leve mer i balanse med oss selv og våre omgivelser.
La oss starte med noe så enkelt tall. Det er lett å tenke at et tall kun er noe som symboliserer mengde men tall har også en rekke symbolske egenskaper. som ligger skjult bak det selvfølgelige. For eksempel så anså oldtidens kulturer at tallet fire symboliserte jorden. Det kom nok av at de så at fire var en helt sentral del av verden de levde i. Fire innebærer at universet får dybde og dermed kan den første og enkleste tre dimensjonale figuren oppstå, en Tetrahedron.
De gamle kulturene observerte at året hadde fire ulike perioder og vinden kunne komme fra fire forskjellige retninger. De fantes fire elementer (jord, ild, luft og vann) som så ut til å ligge til grunn for alt. Det er derfor ingen tilfeldighet at navnet på jorden, Terra, betyr fire. Det er lett å avfeie dette som gammeldags tenkning men man kan begynne å lure litt ettersom tallet fire også dukker opp i dag når vi skal beskrive universet. Vi sier at vi lever i et fire dimensjonalt univers, tre romdimensjoner og en tidsdimensjon. Dette firedimensjonale rom-tidkontinuumet inneholder materie som kan eksistere i fire ulike former, fast form, flytende, gas eller plasma. Dette styres av fire fundamentale naturkrefter, tyngdekraft, svak og sterk kjernekraft og elektromagnetisme. Vi befinner oss derfor i aller høyeste grad i en verden som styres av tallet fire. Hva er vel da mer naturlig enn at fem er tallet som beskriver oss.
De gamle matematikerne noterte seg at fem gikk igjen overalt i naturen. Vi har 5 sanser, fem lemmer (to ben, to armer og et hode), fem fingre, fem tær, mangle blomster har fem blader og bladene på trærne har som regel fem kanter. Geometrisk beskrives fem gjennom et pentagram. Som alle andre figurer som har også pentagrammet helt spesielle geometriske egenskaper. Det som skiller pentagrammet fra de andre er at den enkelt kan regenerer seg i et uendelig antall større eller mindre kopier av seg selv. Regenerering er jo nettopp noe av det som kjennetegner liv så både tallmessig og geometrisk er tallet fem nært knyttet til livet.
Pentagrammet er også en visuell representasjon av det gylden snitt (1.618) eller Phi som det også det kalles. Phi er et matematisk prinsipp som i likhet med PI fortsetter i det uendelige. Navnet "Det gylne snitt" kommer fra tanken om at man i dette forholdet ville se normen for en fullkommen harmoni i proporsjonene. Det som gjør det gylne snitt så spesielt er at det går igjen hele tiden i naturen i alt fra avstanden mellom planetene i solsystemet til proporsjonene i kroppen din. Til og med DNA molekylet følger det gylne snitt. Den doble helixen som utgjør molekylet er 34 angstrøm lang og bredden på en hel syklus av spiralen er 21 angstrøm. Dersom man deler lengden på bredden får man 1.6190476 som er veldig nært det gylne snitt på 1.6180339. Det gylne snitt er derfor en av naturens mest fundamentale byggeklosser som vi også kan finne igjen i mange ting som vi har lagd. Det gylne snitt påvirket kunstnere, håndverkere og arkitekter som bygget veldige templer, katedraler og malerier etter prinsippet. Leonardo Da Vinci brukte for eksempel det gylne snitt da han tegnet det kjente bildet av Vitruvius mannen. I bildet nedenfor ser vi hvordan det gylne snitt går igjen i forholdet mellom overkroppen fra navlen og ned i forhold til resten av overkroppen. Det innebærer at en person på 150 cm skal ha en navlehøyde på 93 cm. Vi finner også det gylne snitt i lengden på hånden i forhold til underarmen, underarmen i forhold til overarmen og så videre. Det gylne snitt er fortsatt med oss den dag i dag. Formen på Bankkortet ditt er bare et eksempel av mange i dagens samfunn som følger det gylne snitt.
Tegningen over viser det kjente bildet av Leonardo Davinci hvor han fremstiller den ideelle menneskelige form. I følge Pytagoras så representerte mennesket den perfekte kombinasjonen mellom det jordslige og det spirituelle ettersom kroppen var bygget etter det gylne snitt. I Davincis bilde eksisterer mennesket (fem) innenfor det jordslige (firkanten) med det guddommelige representert gjennom sirkelen som bakteppe for alt.
Litt gjemt i pentagrammet, finnes også frøet til å danne spiraler. Matematisk kan man si at spiraler oppstår som følge av rasjonelle og irrasjonelle tall som jager etter hverandre i det uendelige. Spiraler oppstår med andre ord i møtet mellom motsetninger. Spiraler finnes overalt i naturen som for eksempel i måten atomer beveger seg på, hvordan vann renner, oppbygningen av en storm, i måten et foster utvikler seg på, fingeravtrykket ditt og helt opp til utformingen av gigantiske spiralgalakser.
I enhver spiral finner vi en stillhet eller orkanens ”øye” som det også kalles. En fascinerende egenskap ved spiraler er at alle nærmer seg ”øyet” men når aldri helt frem. Vi er også litt som spiralen som alltid nærmer oss ”øyet”. Vi eksisterer som individer som forsøker å finne frem til vår egen indre ro. Vi strekker oss mot det perfekte, det ene men vi når aldri helt frem.
Spiraler og det gylne snitt er nært knyttet til den berømte Fibonaci sekvensen (0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,55 ......) oppkalt etter italieneren Leonardo Fibonaci som studerte denne tallrekken på tolv hundre tallet. Fibonaci ønsket å finne ut hvor raskt et kanin par ville formere seg under ideelle forhold. Svaret finnes i fibonaci sekvensen. Den dannes ved å summere de to foregående tallene (2+3=5, 3+5=8, ...). Det som gjør sekvensen spesiell er at den hele tiden nærmer seg det gylne snitt. Dersom vi deler tre på to så får vi 1,5 men hvis vi beveger oss lenger ut i sekvensen til 55 og deler den på 34 så får vi 1,61764. Som er tett opp mot 1.6180339.
I likhet med det gylne snitt finnes også fibonaci tallene overalt i naturen. Ta for eksempel en kongle. Dersom du ser nøye etter vil du se at kronbladene danner to spiraler. Det antall kronblader som trengs for å komme rundt engang er nesten alltid et fibonaci nummer. Tilsvarende finner vi nesten aldri en firkløver, nettopp fordi det ikke er et fibonaci nummer. Fibonaci spiralen er dermed en slags usynlig byggeplan som plantene vokser etter. Plantene kan selvsagt ikke lese tegningen men de ”følger” den naturlig den fordi det er den mest effektive måten å plassere kronbladene sine på.
Det vi har vært gjennom til nå er bare toppen av isfjellet. Det finnes masse spennende sammenhenger innen matematikk som vi ikke lærer om i skolen men som kunne gjort faget mer forståelig og interessant. Dersom vi kunne lagt opp undervisningen slik at også yin sidene ved matematikk kom frem tror jeg at langt flere ville få vekket nysgjerrigheten for matematikk. Et eksempel på hvordan matematikk kan gjøres mer interessant ville vært å vise hvordan man kan lage en fibonaci spiral ved å regne seg frem til sidene i et rektangel. Dersom man også da viser hvordan finner igjen denne spiralen over alt i naturen tror jeg at man ville økt nysgjerrigheten og fascinasjonen til barn på et tidlig stadium.
Som et supplement til å underbygge en mer helhetlig tankegang er det nødvendig at man også inkluderer kropp. Kroppsøving i skolen bør derfor utvides til å inneholde en form for yoga og meditasjon. Dette er noe som lett kan implementeres og ikles en mer nøytral drakt slik at man fjerner eventuelle religiøse eller kulturelle undertoner. Yoga og meditasjon har en rekke helsebringende effekter som stimulerer både kropp og sinn. Ved å trene sinnet til å være tilstede i kroppen og øyeblikket tar man bort fokus fra en stressende hverdag. Det hjelper en til å finne ro i både kropp og sinn. Er det noe vi trenger mer av så er det jo nettopp det.
Det er viktig å understreke at det å endre på utdanningssystemet har ingenting med religion å gjøre. Det er kun snakk om en introdusere en tilnærming til verden gjør oss til lykkeligere og mer fornuftige mennesker. Min påstand er at dersom vi får på plass en utdanningsform som inneholder en mer yin basert tankegang så vil en kulturell transformasjon finne sted naturlig. Ikke fordi myndigheten klarer å ”hjernevaske” oss, men fordi folk på tvers av sekulære og religiøse overbevisinger vil innse logikken og føle sannheten i enhetstankegangen i forhold til sin egen overbevising. Dermed er veien kort til å ønske å integrere den som en naturlig del av hvem man er.
