Verden er magisk!

TEORI U

2012-01-24T21:57:00.004+01:00

Et viktig skritt i arbeidet med å utforske vårt indre rom handler om å bli bevisst, og ha et aktivt forhold til det faktum at virkeligheten slik vi oppfatter den ikke er objektiv men en mental modell vi alle utvikler for å kunne navigere gjennom livet. Det vi oppfatter som ”utenfor” oss selv eksisterer derfor ikke uavhengig av oss. Alt du oppfatter av verden er en projeksjon som er farget av din livshistorie, hvilken følelsemessig tilstand du befinner deg i, hvilke holdninger og verdier du operer etter og ditt biologiske sanseapparat. Virkeligheten slik vi oppfatter den er derfor ikke annet enn en forenkling, det er en mental model.

Det at vi har mentale modeller som setter premissene for hvordan vi oppfatter verden, betyr i praksis at vi for eksempel ikke kan se andre mennesker slik de virkelig er. Istedenfor ser vi ubevisste og bevisste minner, fortolkninger, følelser, tvil, det du liker og ikke liker som den personen fremkaller i deg. Denne konstante fortolkningen er som regel skjult for oss fordi den er ubevisst og vi ikke har trent på å være oppmerksom på den.

Et annet viktig aspekt knyttet til mentale modeller og hvordan de farger vår oppfatning av verden, handler om tankesprang. Det er noe som finner sted når vi beveger oss fra direkte observasjon til å generalisere, uten å stoppe og spørre seg selv om dataene vi baserer generaliseringen vår på er tilstrekkelig.Et eksempel på en slik ufullstendig generalisering kan være hvis vi hører på nyhetene at en person med utenlands opprinnelse har vært involvert i noe kriminelt og på bakgrunn av den observasjonen og kanskje noen få andre, konkluderer med at en hel gruppe mennesker er kriminelle kun fordi de er av utenlands opprinnelse. Kanskje enda farligere og minst like vanlig, er når vi benytter en generalisering som utgangspunkt for å lage nye generaliseringer. I slike tilfeller blir vår forståelse av verden særdeles mangelfull.

Hvis det er slik at mentale modeller kan skjerme oss for ny kunnskap, muligheter og sammenhenger, så betyr det at det også må finnes modeller som kan gi oss bedre tilgang. Et viktig spørsmål å få svar på da er hvordan vi skal gå frem dersom vi skal klare komme oss ut av vår mentale modell og åpne opp for andre måter å se verden?

En som har tenkt mye på dette er den tyske forskeren C. Otto Scharmer ved MIT i USA. Gjennom årevis med jobbing med ledere så observerte Scharmer noen gjentagende mønstre hos de beste lederne. De så ut til å lede fra et annet mentalt ståsted en de andre. Det vil si det indre ståstedet som definerer hva vi gjør, sier og ser. Scharmers ide var så å kartlegge hva dette punktet inneholdt, og hvordan disse lederne var i stand til å finne frem til det og bli der. Denne prosessen er behørig presentert i hans banebrytende bok; Teori U. Kortversjonen av Scharmers teori er at hver eneste handling en person, en leder, en organisasjon eller et samfunn utfører kan springe ut ifra fire ulike oppmerksomhetsposisjoner.

1. Jeg-i-meg: Det jeg oppfatter ut i fra min vanlige måte å sanse og tenke på
2. Jeg-i-det: Det jeg oppfatter med sansene og sinnet helt åpent
3. Jeg-i-deg: Det jeg oppfatter og sanser med åpent hjerte
4. Jeg-i nuet: Det jeg oppfatter og forstår i selve fundamentet i hvem jeg er. Det Scharmer kaller for å ha viljen helt åpen.

Et sentralt poeng i Teori U er derfor at den samme personen, i den samme situasjonen, som gjør nøyaktig den samme tingen kan få et helt annet utfall ut ifra hvilken oppmerksomhetsposisjon man befinner seg i. Dette henger sammen med at de fire ulike oppmerksomhetsposisjonene endrer på forholdet mellom den som observerer og det som observeres. Det medfører at man vil oppfatte situasjoner forskjellig og dermed handle annerledes.

Scharmer mener at dersom vi blir bevisst at ulike oppmerksomhetsposisjoner eksisterer, så er vi også i stand til å ”flytte” vår oppmerksomhet mot en ny posisjon slik at en annen måte tenke og handle på blir mulig. Ettersom ulike posisjoner handler om kvalitetsforskjeller, så er de i vår egeninteresse å finne ut av hvordan vi kommer fem til de ulike posisjonene. Det skal godt gjøres å finne gode unnskyldninger for å ikke gjøre dette for hvem andre enn deg selv bestemmer hva du ønsker å fokusere oppmerksomheten din på?

Scharmer lister opp tre prinsipper som kan ta oss ut av vår oppmerksomhetsposisjon og flytte oss over i et annet. Det aller første som bør være på plass dersom vi skal komme oss ut av en jeg-i-meg posisjon er nysgjerrighet og undring over verden. Det handler om kultivere et åpent sinn, være villig til å vurdere andre oppfatninger før vi trekker slutninger. Akkurat som et frø trenger både tid og gode vekstvilkår før det kan gro til et tre, må også vi utvikle tålmodighet og sørge for at vårt mentale jordsmonn er så fruktbart som mulig. Det å la nye ideer få strømme fritt før vi konkluderer handler derfor om å forbigå våre mentale modeller slik at vi gir nye ideer tid, plass og rom til å modnes. I praksis gjør vi dette ved å senke volumet på vår indre fordømmende stemme som fungerer som talerør for vår mentale modell.

For å bevege oss ut av jeg- i-det posisjonen må vi sørge for å ha et åpent hjerte. De fleste føler kanskje at de allerede har et åpent hjerte, men mange har satt opp indre barrierer (bevisst eller ubevisst) for å beskytte oss mot smertefulle følelser som for eksempel angst, sjalusi, misunnelse. Men på samme måte som vi ikke holder oss for ørene hvis noen kommer med innformasjon vi ikke liker, handler det å leve med et åpent hjerte at man ikke stenger følelser ute. Å leve med et åpent hjerte handler derfor om å systematisk bygge ned de indre barrierene slik at alle type følelser kan strømme mer fritt. En slik emosjonell åpning vil ikke bare hjelpe oss til å komme i bedre kontakt med vårt eget følelsesliv, men også gjøre oss bedre i stand til å oppnå følelsemessig forbindelse med andre. Å leve med et åpent hjerte handler derfor vel så mye om å flytte oppmerksomheten vår vekk fra oss selv og over i andre. Dette kan være både krevende og skremmende fordi dersom vi skal få full uttelling av et åpent hjerte må vi være villig til å gå dypt inn i vårt følelsemessige engasjement med andre. Ikke bare de som står oss nær men også kollegaer på jobb, mennesker vi møter for første gang og de vi aldri har møtt. Dersom vi er villig til å gå ut av komfort sonen å åpne hjertet på full gap, vil vi finne frem til en dyp kilde av kunnskap og styrke fordi evnen til å være et medmenneske plasserer oss inn i en større kontekst enn oss selv. Det som kan hindre oss i denne prosessen er den indre kyniske stemmen. Den som gjør oss arrogant og skaper avstand til andre.

Den siste overgangen fra en jeg-i-deg posisjon og over til jeg-i-nuet, handler om å slippe kontrollen. Det Scharmer kaller å ha åpen vilje. Her må man være villig til å "dø" på mange måter. Det handler om å slippe tak i ego og stole på at man er en del av noe større. For å komme til jeg-i-nuet posisjon må man derfor være villig til å gi slipp på gamle vaner og identiteter som føles trygge, og villig kaste seg ut i det ukjente på et øyeblikk. Jeg-i-nuet posisjonen handler om å være i ett med alt og handle deretter. Derfor er det i denne oppmerksomhetsposisjonen at vi får best tilgang til intuisjon og blir bevisst synkronisering. Det som hindrer oss i å finne frem til denne sinnstilstanden og bli der, er frykt. Angst for å gi slipp på det gamle, vante og trygge. Angst for å miste kontrollen og gå inn i noe nytt og ukjent. Men det er nettopp dette man må gjøre dersom man skal la noe nytt slippe til i livet. Man er nødt til å skape plass slik at det nye kan gro og da må noe av det gamle bort.

Det å jobbe kontinuerlig med å kultivere et åpnet sinn, hjerte og vilje handler om å finne frem til en oppmerksomhetsposisjon som er mer balansert. Dersom vi finner frem til et slikt punkt, har vi det beste utgangspunktet for å flytte oss uanstrengt fra en mental modell til en annen.

Kvantemekanikk og sinnets logikk

2011-10-02T16:44:00.004+02:00

Har du ofte problemer med å bestemme deg? Fortvil ikke, nå kan du kanskje skylde på kvantefysikkens merkelige lover.

En vanlig oppfatning er at kvantefysikkens merkelige konsekvenser kun operer på sub-atomisk nivå. Der slutter virkeligheten å oppføre seg slik vi er vant til det fra vårt makroskopiske ståsted. Sub atomiske partikler kan befinne seg på flere steder samtidig og får ikke en konkret eksistens før de blir observert. Denne merkelige konsekvensen kommer til syne i en type eksperimenter kalt dobbelt-spalte eksperimenter der man sender elektroner gjennom en eller to spalter.
Dersom spalte A er åpen så oppfører elektronet seg som et klassisk objekt som en tennisball. Det vil si at en detektor bak spalten vil etterhvert danne en strek som følge av alle elektronene som blir registrert. Dersom vi lukker spalte A og åpner B, så får vi et tilsvarende mønster. Hvis vi derimot har begge spaltene åpne samtidig (A og B) så endrer resultatet seg. Istedenfor to streker som klassisk logikk og fysikk tilsier ser man istedenfor mange. Dette oppstår som følge av at elektroner ikke er som små tennisballer men istedenfor beskrives som bølger av sannsynlighet som skaper et interferensmønster som vi observerer som mange streker.

Nå kan det se ut som om matematikken som beskriver hvordan virkeligheten operer på kvantenivå også kan fortelle oss noe om hvordan vi tenker. Psykologene Amos Tversky og Eldar Shahir ved Princeton University har satt opp eksperimenter som går ut på å undersøke preferansene våre. De tok utgangspunkt i at vi foretrekker en handling fremfor en annen i en gitt situasjon. For eksempel te fremfor kaffe i situasjon A (før lunsj) mens det motsatte etter lunsj. Ut i fra denne logikken burde man foretrekke te fremfor kaffe dersom man ikke vet hvilken situasjon man befinner seg, det vil si om man ikke vet tidspunktet på dagen.

Tversky og Shahir satte opp et gambling eksperiment der forsøkspersonene ble fortalt at de hadde en lik sjanse til å vinne 200 dollar eller å tape 100 dollar. Når deltakerne ble fortalt at de hadde vunnet veddemålet (situasjon A) så valgte 69 prosent av deltakerne og spille en gang til. Hvis deltakerne ble fortalt at de hadde tapt (situasjon B) så ønsket kun 59 prtosent å spille igjen.
Hvis deltakerne derimot ikke ble fortalt hva resultatet av veddemålet var, så ønsket kun 39 prosent å spille en gang til. Logisk tenkning tilsier at denne tredje muligheten burde være lik et gjennomsnitt av de to første situasjonene men det er det altså ikke. Dette resultatet minner derfor om resultatet vi får fra dobbelt spalte eksperimentet, der eksistensen av to mulige utfall som eksisterer side om side fører til interferens slik at klassisk logikk bryter ned.Det finnes en rekke andre type eksperimeter som også underbygger dette.

Spørsmålet vi bør stille oss er hvorfor matematikken som beskriver kvantemekanikk ser ut til å kunne modelere måten vi tenker på? Nyere forskning har vist at kvantefysikk ikke bare ser ut til å operer på kvantenivå, men at naturen har funnet måter å utnytte kvantefysikkens lover. Nyere teorier hevder at fugler er i stand til å sanse jorden magnetfelt ved hjelp av kvantefysiske prinsipper mens lukte sansen operfer mulugens ut i fra hvordan molekyler vibrerer, ikke hvilken form de kommer i som radisjonell teorie tilsier

At naturen utnytter kvantefysikkens lover bør ikke være overaskende. Biologi er jo ikke annet enn kompleks kjemi som i sin tur handler om hvordan atomer og elektroner vekselvirker. Dermed bør det ikke være umulig at hjernen vår utnytter kvantefysiske prinsipper i måten bevissthet genereres.

Det at at vår tankemåte ser ut til å etterligner kvantelogikk og nyere forskning og teorier peker i retning av at naturen utnytter kvantefysiske prinsipper er med på
å underbygge ideen om at det finnes en forbindelse mellom kvantefysikk og bevissthet. Dersom vår indre subjektive verden er forbundet med den eksterne objektive så betyr det at hva og hvordan vi tenker er langt viktigere enn vi tror!

Intuisjon

2011-09-13T14:59:00.002+02:00

Nært beslektet med synkronisering er den gode gamle magefølelsen som vi kaller intuisjon. På overflaten kan synkronisering og intuisjon virke som noe av det samme ved at begge fenomenene inneholder innformasjon som gir umiddelbar kunnskap og mening. Forskjellen ligger i at intuisjon kommer fra det indre mens synkronisering er knyttet til eksterne hendelser.

Intuisjon er en umiddelbar forståelse eller fornemmelse av en sak eller situasjon, en slags indre stille visshet. Intuisjon skiller seg derfor ut fra rasjonell tenkning ved at de ikke foreligger en bevisst prosess for hvordan man kom frem til en slutning eller et standpunkt. Jung mente at mennesker som levde tett på naturen har utviklet denne evnen og personer som risikerer noe i ukjent "terreng" som grundere og pionerer. Forskere og filosofer bruker derfor ofte intuisjon i sitt arbeid for å utvikle ideer og teorier. Einstein fikk for eksempel ideen til relativitetsteorien da han tok seg en tur i parken mens oppfinneren Nikola Tesla så bilder av vekselstrømsteknikk i sine drømmer før han klarte å skrive ned ideene på papir. Dyktige ledere har også ofte godt utviklet intuisjon slik at de er i stand til å fatte beslutninger til tross for at de mangler viktig informasjon. I sin doktor avhandling om intuisjon og strategisk ledelse intervjuet Gisle Henden 105 norske toppledere om hvilken rolle intuisjon spiller for deres strategiske tenkning. Studien konkluderte med at norske toppledere legger større vekt på intuisjon enn analyse når de skal fatte strategiske beslutninger i nytt og ukjent terreng. Det å benytte seg av intuisjon handler derfor om å utvikle en sensitivitet for sammenhenger som ikke lar seg beskrive rasjonelt.

Hva intuisjon består av eller hvor den kommer fra er imidlertid noe som har forundret filosofer og psykologer i århundrer. De to leirene skiller seg fra hverandre i måten de betrakter intuisjon. I følge Henden betrakter de fleste filosofer intuisjon som den høyeste form for erkjennelse fordi de anser den for å være direkte knyttet opp mot selve fundamentet i virkeligheten (ideenes verden, arketyper, kvantefluktuasjoner). I følge filosofien er derfor intuisjon en helhetlig måte å tenke på fordi den er i ett med verden mens analytisk tenkning gir oss en fragmentert og ufullstendig forståelse fordi den baserer seg på å dele opp helheten.

Med unntak av Jung og noen få andre, har psykologien derimot ansett intuisjon som en form for ubevisst og automatisk tankeprosess som baserer seg på kunnskap og livserfaring man har opparbeidet seg. Denne formen for erkjennelse vil derfor være partisk og moden i større eller mindre grad, avhengig av hvordan en lever og graden av ekspertise. Det betyr for eksempel at en person som har lang erfaring med barn som regel vil ha utviklet en bedre intuisjon om hva de bør gjøre i en gitt situasjon.

Dersom man legger Jungs ideer til grunn så kan man argumentere for at intuisjon ikke bare kan trekke på innformasjon som er lagret i det personlig ubevisste, men også hele den kollektive underbevisstheten. På den måten kan en nybakt mor eller far intuitivt vite hva barnet trenger til tross for at de mangler erfaring fordi de kan trekke på erfaringsgrunnlaget fra generasjoner av foreldre før dem.
Intuisjon gir oss derfor kanskje tilgang til kunnskap som er lagret i vår individuelle underbevissthet men også den kollektive. Fordi den kollektive ubevisstheten ikke bare er passivt psykisk lag, men inneholder psykiske strukturer som ligger til grunn for både bevissthet og materie, så kan intuisjon gi oss tilgang til data for å forstå de underliggende prosessene som former verden.

Å ha intuisjon er derfor ikke bare en følelse, det er vel så mye en måte å sanse og handle. Det innebærer at hver gang man får en indre trang eller melding så må man følge den og observere hva som skjer. Hvis noe positivt eller meningsfylt kommer ut av det kan man anse det som en bekreftelse på at man er på rett kurs. Hvis man er bevisst dette vil man etter hvert oppleve at man kan stole på budskapet som kommer fra den indre stemmen. Dersom vi klarer å gjøre dette til en naturlig del av vår være måte så frigjør vi kapasitet slik at vi kan være mer tilstede i øyeblikket. Det gjør oss bedre i stand til å sanse synkroniteten som finnes rundt oss til enhver tid og på den måten hjelpe oss til å leve mer balansert.

Lever vi i et kvantemultivers?

2011-06-19T21:21:00.004+02:00

Det er blitt lansert en ny teori innen kosmologi som kombinerer to av de mest banebrytende teoriene inne fysikk. Teorien kalles "The multiverse interpretation of quantum mechanics" og kombinerer ideen om at alt eksisterer i superposisjon inntil det blir obsververt og ideen om at det finnes et uendelig antall paralelle universer.

Superposisjon er den tilstanden subatomiske partikler befinner seg i inntil vi foretar en måling. Superposisjon betyr rett og slett at en partikkel kan eksistere i alle tenkelige tilstander samtidig, inntil noe får superposisjonen til å kollapse og vi ender opp med en konkret tilstand som vi kan observere.

Et helt sentralt og ubesvart spørsmål innen kvantefysikk er hvorfor vi kan observe superposisjon på atomnivå i eksperimenter mens makroskopiske objekter som fotballer og planeter som består av atomer føles solide.

Majoriteten tror at partiklens superposisjon kollapser når den vekselvirker med omgivelsene gjennom noe som kalles "decoherence". Det er derfor vi ikke opplever at en fotabll eksisterer i flere tilstander samtidig. Et enkelt elektron eller til og med et molekyl kan vi skjerme fra omgivelsene slik at superposisjonen vedvarer mens en fotabll er for stor til å isolere og dermed kan vi heller ikke observere den i superosisjon Teoretisk finnes det ingen grense for hvor store objekter som kan eksistere i superposisjon).

Ettersom superposisjon eksisterer på atomnivå så må fenomenet operere for universet som helehet. Men, ettersom unierset per definisjon er alt som finnes, så er det ingenting det kan vekselvirke med for å kollapse den universelle superposisjonen. Det vil si, hvis det da ikke finnes noe utenfor universet vårt.

Hvis vi tar et steg tilbake og tenker tilbake på atomer i superposisjon, så innebærer det at alle tenkelige utfall er mulig inntill en av tilstandene aktualiseres. På femtitallet ble en teori kalt mange verdener hypotesen lansert. Den tenker seg at alle tenkelige utfall blir aktualisert, det vil si at i hvert eneste øyeblikk forgrenes universet opp i alle tenkelig utfall, fra kvantenivå og oppover.
Det betyr i såfall at det finnes et uendelige antall parallele universer. Ideen var at disse universene for alltid vile eksitere uavhnegig av vårt eget og ikke ha none innvirkning på vårt univers.

Den nye ideen tar utgangspunkt at disse paralelle universene eksisterer side om side med vårt eget i et uendelig multivers. Det betyr kanksje at andre univers fungerer som omgivelsene til vårt univers og på den måten får universets superposisjon til å kollapse. Det betyr kanksje at massen av et annet univers er i stand til å påvirke universet vårt gjennom gravitasjon. Kanksje det kan forklare mørk energi, ideen om at universets ekspansjon ser ut til å akselerere? Kanksje romtiden rett og slett strekkes som følge av gravitasjoneffekten av et annet univers?

Absolutt kunnskap

2011-06-08T11:09:00.002+02:00

Synkronisering gir oss et hint om at det finnes en underliggende historie i livene våre som vi er ment å følge. Synkronisering impliserer derfor at innformasjon som ligger frem i tid sett fra vårt ståsted på en eller annen måte allerede finnes. Jung kalte denne ubevisste innformasjonen for "absolutt kunnskap" fordi den ikke var begrenset av verken tid eller rom.

Med utgangspunkt i vår materialistiske tenkemåte så virker dette absurd men sett i lys av hva relativitetsteorien og kvantefysikk forteller oss om virkeligheten så er det ikke sikkert at dette er umulig. Selv om verken kvantefysikk eller relativitetsteorien kan bevise eller forklare synkronitet, så kan teoriene hjelpe oss til å godta mysteriet ved at de frir oss fra oppfatningen om at tid og rom er absolutte og at vi lever i en objektiv verden uavhengig av observatøren.

For det første så har både relativitetsteorien og senere eksperimenter slått fast at verken tid eller rom ikke er absolutte egenskaper ved virkeligheten men avhengig av hvordan den som observerer beveger seg. Denne fleksibiliteten medfører at fortid, nåtid og fremtid ting eksisterer på lik linje. Det betyr at når vi deler opp tid inn i fortid, fremtid og nåtid så er det ikke det annet enn en mental konstruksjon. Denne inndelingen finnes ikke annet enn som et praktisk mentalt verktøy for oss.

Kvantefysikk har også rokket ved vår intuitive oppfattelse av hvordan verden er skrudd sammen. Gang på gang viser eksperimenter med sub atomiske partikler at det finnes ingen objektiv virkelighet uavhengig av den som observerer. Naturen er konstruert slik at alt eksisterer i superposisjon inntil potensialet kollapser og på den måten blir aktualisert. Det betyr at alle mulige utfall eksisterer side om side inntil bølgefunksjonen kollapser og kun et utfall blir aktualisert.

Hvis det er slik at synkronisering innebærer en slags kommunikasjon eller guiding som omhandler hva vi oppfatter som fremtiden, så betyr det at bevissthet på en eller annen måte har tilgang til innformasjon som eksisterer utenfor det vi oppfatter som nåtiden. Hvis vi går ut i fra Jungs ide om en en underliggende substans som ligger til grunn for alt så betyr det at også bevissthet er en uløselig del av universet.
Hvis vi har dette som utgangspunkt og tar med i betraktning at det fundamentalt sett ikke er noe forskjell mellom fortid og fremtid så er det ikke utenkelig å se for seg at bevissthet på en eller annen måte har tilgang på innformasjon som omhandler all tid og alle mulige utfall.

Vi vil aldri kunne oppfatte dette bevisst fordi sinnet ville blitt fullstendig overveldet men underbevisstheten vår opererer annerledes. Når vi drømmer frikobles vi fra illusjonen om at tid og rom eksisterer som absolutte og at det alltid må finnes en begynnelse og en årsak. Underbevisstheten vår fungerer kanskje derfor som en slags mental port som forbinder vår individuelle bevissthet med resten av universet og som samtidig sørger for at vi ikke overveldes av innformasjon fra den absolutte kunnskap. Kun innformasjon som har betydning for vår personlige utvikling går igjennom det psykiske filteret og presenteres symbolsk gjennom synkroniserte hendelser. Vi vil derfor være tjent med å utvikle vår tilstedeværelse og oppmerksomhet slik at vi blir mer bevisst på innformasjonsflyten som kontinuerlig går mellom helhet og del.

Verden er Magisk! Snart i oppdatert e-bok versjon

2011-05-24T19:13:00.005+02:00

Er straks ferdig med å oppdatere innholdet. Ikke noe av det jeg skrev har hvert feil slik jeg ser det. Tvert i mot, så har de siste fire årene etter utgivelsen styrket meg i troen på at det jeg håpet kunne være en måte å betrakte livet på faktisk har noe for seg.

Men i etterpåklokskapens lys har jeg sett at enkelte partier har vært for teknisk og detaljert og som ødeleger noe av leserflyten. Jeg har derfor valgt å ta bort litt tekst som jeg føler er overflødig. Jeg har også lagt til ny tekst som jeg føler både hjelper på flyten men også for å belyse enkelte deler av teksten på en bedre måte.

Håper dette kan bli boken folk vil lese på moben til og fra jobb til høsten :)

Vikling ut av et selv

2011-04-27T15:21:00.003+02:00

I motsetning til sin tidligere læremester Sigmund Freud hadde Jung et helt annen syn på underbevissthetens funksjon. Jung aksepterte ikke Freuds ide om at den personlige underbevisstheten bare var en slags psykisk dumpingplass for undertrykte negative følelser (skyld, skam, sinne osv). Jung var enig i at dette var et aspekt ved den individuelle psyken men at det også fantes en underliggende harmoni som lå gjemt bak skyggesidene i sinnet.
Den kunne vokse frem dersom man integrerte de ubevisste skyggesidene inn i bevisstheten. En slik psykisk integrasjon ville i følge Jung føre til at man blir psykologisk "hel", en tilstand preget av tilfredshet og indre harmoni.

Jung mente at det fantes mekanismer i psyken som ville forsøke å korrigere ubalansene våre. Enten ved å presentere symbolske motsatser i drømmene våre, eller i form av en meningsfull sammenstilling av innformasjon som forbinder vår indre psykologiske tilstand med opplevelser i den eksterne verden. Synkronisering kan derfor betraktes som et slags psykisk selvregulerende system på lik linje med kroppens immunforsvar. Når kroppen angripes av en infeksjon og kommer i ubalanse så regulerer kroppen dette ved at vi får feber. Tilsvarende når psyken er i ubalanse vil psyken igangsette synkronisering med den hensikt å gjenopprette vår psykologiske helse. Det er derfor synkronisering ofte dukker opp i faser av livet der vi psykologisk sett er litt i ubalanse. Som for eksempel ved død, fødsel, bytte/miste jobb, begynnelse eller brudd på kjærlighetsforhold og så videre.

Synkronisering er ikke bare noe vi kan oppleve i store begivenheter men det er da meningen og den psykiske energien blir så kraftig at bevisstheten ikke kan unngå å legge merke til den. Synkronisering er et grunnleggende prinsipp ved universet som operer overalt og hele tiden så det kan like gjerne skje i faser av livet der vi føler at vi har stagnert, eller når vi står ovenfor et veivalg.

Uansett hvilken form synkroniseringen tar eller hva slags livssituasjon vi befinner oss i så har synkroniserte hendelser til felles at de åpner en symbolsk dør som vi blir invitert til å gå inn i. Jung mente at det var helt avgjørende at vi ikke avfeide symbolikken i synkroniserte hendelser men tvert i mot bevisstgjør oss den og følger den opp med konkret handling. På den måten sørger man for at potensialet og meningen i den synkroniserte hendelsen blir aktualisert.
For Jung var dette det høyeste målet i livet fordi det innebar at man igangsatte en psykologisk prosess der man knytter seg opp mot noe som er større enn ego. Jung kalte denne personlig utviklingsprosessen for individuasjon. Den må ikke forveksles med selvrealisering som i Maslows behovspyramide. Individuasjon handler om nivået over, om å transendere den personlige bevisstheten ved å integrere den inn i en større helhet. Det er interessant å merke seg at selvutvikling betyr å vikle seg ut av seg selv. Selvutvikling handler derfor om å løfte blikket og se at vi eksisterer som en del av noe større. En helhet som innbefatter både psyke, materie og mening.

Det er viktig å understreke at individuasjonsprosessen ikke innebærer at vi skal gi slipp på hvem vi er og hva vi som individ ønsker ut av livet til fordel for det kollektive. Yin- yang logikk er absolutt og gjelder i alle livets fasetter. Vi kan ikke omfavne kun en av polaritetene. Derfor blir det feil dersom man ofrer alle sine personlige ønsker til fordel for det kollektive. Tilsvarende blir det også feil dersom vi utelukkende fokuserer energien vår på realisering av egoets ønsker. Vi må integrere motsetningene i en større helhet.

Hvis man går ut i fra ideen om at alt er ett, så virker det logisk at dersom man kun lever ut i fra egoets fragmenterte innformasjonsfelt, det vil si at man tenker og handler ut i fra at man eksisterer som en separat del så vil man ikke operere optimalt. Hvis man derimot omfavner innformasjonen som formidles gjennom synkronisering vil man kunne dra nytte av et innformasjonsfelt som ikke er begrenset av verken tid eller rom. Individuasjon handler derfor om at det finnes en form for innformasjonsflyt (synkronisering) mellom helhet og del (ego) som vi bør bli bevisst. I følge Jung var derfor oppdagelsen av individuasjonsprosessen den psykologiske versjonen av den Koperniske revolusjon fordi den hjelper oss til å finne vår plass i kosmos.

Det å være bevisst synkronisering og handle på bakgrunn av den er en måte å leve på som skiller seg vesentlig ut i fra vår yang dominert tankemåte der vi er opptatt av å planlegge for å kontrollere så mange aspekter ved livet som mulig. Synkronisering derimot handler om å slippe yin kreftene fri slik at vi slutter å tenke og handle som et fragmentert individ og heller begynner å se oss som en uløselig del av noe større.

En som er oppmerksom på mulighetene som synkronisering representerer og aktivt benytter seg av den er forfatteren Deepak Chokra. Han forteller at livet hans inneholder så mye synkronitet at hver gang han tar et fly så forventer han at passasjeren ved siden av vil vise seg å være overraskende viktig for ham. Enten i form av å komme med et nytt perspektiv som gjør at han kan løse et problem eller et manglende ledd for å kunne gjennomføre noe.

Det å kunne sanse og operere ut i fra et slikt perspektiv krever at vi kultiverer en holdning og tankegang som går på at man er tilstedet i nuet, åpen, mottakelig og ikke dømmende. Dersom vi ikke er bevisst disse mentale kvalitetene så vil vi ikke være i stand til å oppfatte mulighetene som ligger i synkronisering. For eksempel hvis tankene våre hele tiden fokuserer på hva som har vært eller hva som skal bli så er vi ikke tilstede i nuet og vår evne til å sanse synkronisering blir redusert. Tilsvarende er vi nødt til å akseptere symbolikken i den synkroniserte hendelsen og ikke la den rasjonelle delen av sinnet vårt avfeie det som umulig. Og sist men ikke minst, må vi være åpne for å handle på et øyeblikks varsel i det synkroniseringen åpenbarer seg. I det øyeblikk man kobler inn det bevisste jeg-et for å forsøke å analysere og få kontroll over situasjonen så forsvinner øyeblikket og muligheten for å henge seg på. I praksis innebærer derfor synkronisering at man ikke forsøker å kontrollere alle aspekter i tilværelsen men i stedet åpner opp for synergier ved å la livet "flyte" igjennom en.

Denne måten å operere på finner vi ofte igjen hos heltene i eventyr. De har ofte ingen konvensjonelle helteferdighet som styrke, hurtighet, våpen osv. I stede preges heltene ofte av at de har en åpenhet til livet som gjør at de operer synkront. I eventyret “Prinsessa som ingen kunne målbinde” går brødrene hans rett forbi en død skjære og to bukkehorn, men Espen Askeladd plukker de opp. Som vi vet får han god brukt for tingene senere. Der Askeladden er oppmerksom på hva universet sender ham, er brødrene helt blinde. Og det er Askeladden som tar med seg alle de gode hjelperne som hendig dukker opp langs veien til kongsgården. Espen Askeladd er derfor oppmerksom på den synkronisiteten som finnes rundt ham og handler i tråd med den.

Grunnleggeren og administrerende direktør i Apple, Steve Jobs, gir et godt eksempel på hvordan man kan operere som Askeladden ved å ikke forsøke å kontrollere livet men isteden la det flyte igjennom en. I en tale han holdt for avgangsstudentene ved Stanford University forteller Jobs hvordan han hadde sluttet college fordi han ikke følte fagene han tok gav ham noe. Han hadde heller ingen visjon om hva han ønsket å gjøre med livet sitt. Jobs forlot imidlertid ikke universitetet helt. Ettersom han hadde sluttet å ta en grad, kunne han begynne å bruke tiden sin på å gå på de forelesningene som han fant interessante. Et av disse fagene var kalligrafi hvor Jobs lærte om hvordan han skulle gjøre fonter vakre og hvordan man kan presentere innformasjon på den mest estetiske måten. Jobs så overhodet ingen praktisk nytte av denne kunnskapen, men ti år senere da han designet den første Macintosh computeren ble plutselig denne tilsynelatende ubrukelige kunnskapen veldig relevant. Resten er historie, Apple har siden vært helt ledende på grafisk brukergrensesnitt i alle deres applikasjoner. Som Jobs sier i talen så var det helt umulig for han å se sammenhengen eller konsekvensen av valgene han tok da med sin fremtidige livssituasjon. Alt han hadde var en tro på at ting på en eller annen måte ville ordne seg. Som Jobs sier i sin tale til studentene:

You have to trust in something — your gut, destiny, life, karma, whatever. This approach has never let me down, and it has made all the difference in my life.

Vi må derfor stole på at det finnes et større prinsipp, et større system som vi er en del av og som berikes av at vi alle utvikler oss mot vårt høyeste potensial fordi muligheten for synergi er uendelige.

Meningsfulle Sammenhenger

2011-03-29T10:02:00.009+02:00

De fleste har nok opplevd det en eller annen gang. Episoder i livet der en eller flere uavhengige hendelser faller perfekt på plass på en slik måte at det skaper mening for den som opplever det. Den sveitsiske psykiatrikeren Carl Gustav Jung kalte slike opplevelser for synkronisering. Der hvor man ikke kan påvise en direkte årsaks sammenheng mellom hendelser men hvor det allikevel finnes en meningsfull forbindelse som er for spesiell til å bare skyldes ren tilfeldighet. Denne type sammenhenger kan inntreffe i drømmer, hendelser eller som meningsfulle mønstre over et langt liv. Felles for dem alle er at de gir oss følelsen av at det finnes en slags historie i livet vårt.

Jung hadde en rekke slike eksempler, både personlige men også fra sine pasienter. Det mest kjente eksemplet er gjengitt i hans avhandling “Synchronicity: An Acausal Connecting Principle”, og omfatter en kvinne som Jung hadde i terapi men som var svært vanskelig å komme inn på. “Jeg måtte gripe meg selv i håpe at noe uventet og irrasjonelt skulle dukke opp, noe som ville bryte gjennom den rasjonelle stillheten hun hadde lukket seg selv med. Vel, jeg satt ovenfor henne med ryggen mot vinduet samtidig som jeg lyttet. Hun hadde hatt en imponerende drøm natten før, hvor hun drømte at hun fikk en gyllen Skarabé – et stykke kostbart smykke. Mens hun fortalte meg denne drømmen hørte jeg plutselig en svak tapping mot vinduet. Jeg snudde meg og så at det var et flygende insekt som forsøkte å komme inn i det mørke rommet. Det var veldig merkelig. Jeg åpnet vinduet og fanget insektet i luften. Det var en vanlig skarabé-bille, eller en rose-side chafer (Cetonia Aurata), som man finner på våre breddegrader, og som med sin gull-grønne farge ligner veldig på en gyllen skarabé. Jeg overrakk billen til pasienten og sa -her er skarabéen din”

Jung tolket denne hendelsen som en synkronisert hendelse, et meningsfullt sammentreff som løste et problem. Sammentreffet bar med seg et budskap om at kvinnen måtte “gjenfødes” for å komme ut av sin stillhet. Jung henviste til oldtidens Egypt, hvor skarabéen var et symbol på gjenfødelse. Historien ender med at denne hendelsen fikk kvinnen til å åpne opp for sine problemer og hun ble helbredet.

Et annet eksempel var da kona til en pasient fortalte han at når hennes mor og bestemor døde, så hadde en flokk fugler satt seg ned utenfor huset hennes. Pasienten hadde fått noen symptomer og Jung anbefalte ham å oppsøke en hjertespesialist. Legen fant ikke noe galt med mannen men på vei hjem kollapset han og døde. På det tidspunktet var kona hans allerede foruroliget fordi en flokk fugler hadde landet utenfor huset hennes rett etter at mannen dro til legen.

I et annet tilfelle forteller Jung om en gang han gikk i skogen sammen med en pasient som da forteller om den viktigste drømmen i livet hennes. Et av elementene i drømmen var at hun hadde drømt om en rev som kom ned fra trappen i hennes foreldres hus. I det hun forteller dette dukker en rev opp like foran dem og blir værende på stien i flere minutter.

Det var etter en rekke slike hendelser at han kom opp med begrepet synkronitet for å beskrive slik meningsfulle sammenhenger. Jung skrev at han i begynnelsen var svært overasket over hvor mange av hans pasienter som hadde opplevd synkronisering og samtidig hvor hemmelig denne type opplevelsen ble holdt. Folk var livredde for å snakke om dem fordi de var redd for å bli latterliggjort.

Sentralt i Jungs forklaringsmodell rundt synkronisering er at vår individuelle bevissthet bare er toppen av et psykisk isfjell. Under vår individuelle våkne bevissthet og underbevissthet ligger et dypere psykisk lag som Jung kalte for den kollektive underbevissthet. Jung mente at på samme måte som alle mennesker har et felles genetisk arvemateriale, har vi også et felles psykisk arvemateriale. Dette arvematerialet bestod i følge Jung av psykologiske arketyper, psykiske strukturer som gikk igjen hos alle kulturer og som er med på å forme vår individuelle psyke. Jung mente at arketypene påvirker oss gjennom drømmer, ritualer, religioner og psykoser. De er en slags psykisk struktur, som gis en gjentagende og lik form, av mennesker verden over.

Arketypene er usynlig for vår våkne bevissthet, vi kan bare oppfatte effekten av dem gjennom vår måte å tenke og handle på, drømmene våre, symboler, kunst, myter og så videre. Jung fant arketypene i sine pasienters drømmer, schizofrene pasienter, gamle religioner og mytologiske fortellinger fra hele verden. Eksempler på de viktigste arketypene er: Selvet (den indre gud), Skyggen, Animus (kvinnens maskuline side) og Anima (mannens feminine side). Disse psykiske strukturene som deles av all mennesker representer på en måte et slags sett med dynamiske byggeklosser som hvert enkelt menneske bygger opp sin egen unike psykologiske profil opp fra.

Arketypene kan også forståes som potensialer som blir virkeliggjort når de når frem til vår individuelle bevissthet gjennom tanker, følelser og drømmer eller når de manifesteres gjennom vår interaksjon med verden. Den moderlige arketype for eksempel blir aktualisert i barnets sinn når det møter personer som har likhetstrekk med denne arketypen. Den moderlige arketypen blir da en funksjonell del av den personlige ubevisstheten på samme måte som den er en del av den kollektive ubevisstheten. Jung mente at arketyper ikke utelukkende var psykiske strukturer, de fungerte også som et bindeledd mellom bevissthet og den materielle verden. Arketyper var derfor i følge Jung psykoide, det vil si at de hadde en dualistisk natur som gjorde at de kunne operere i både den psykiske og den materielle verden.

For Jung bestod derfor materie og sinn fundamentalt sett av den samme underliggende substansen. Han brukte betegnelsen "Unus mundi", det latinske navnet for "en verden" for å beskrive konseptet om en underliggende virkelighet som gir form til både psyke og materie. Sett i lys av unus mundi argumenterte Jung for at synkronitet var mulig ettersom både den bevisste opplevelsen og den eksterne hendelsen stammet fra den samme underliggende kilden. Det som gjør synkronisering så vanskelig å akseptere er at mening på en eller annen måte må flettes inn i en tilværelse som styres av fysiske prosesser. Derfor tok det en god stund før også Jung ble komfortabel med fenomenet (meg selv inkludert).

Det som etter hvert overbeviste Jung om at synkronisering var et reelt fenomen var at kvantefysikk åpnet opp for at det fantes forbindelser mellom subatomiske partikler som går utenfor vår oppfatning av hvordan tid og rom hang sammen. Partikler kan bli sammenviklet slik at hvis man foretar en måling på den ene så "merker" den andre dette øyeblikkelig selv om den befinner seg på den andre siden av universet. Det finnes ingen energi eller informasjonsoverføring som registreres. Kvantefysikk viste også at virkeligheten på atomnivå fungerer slik at ting skjer av seg selv, det vil si uten at man kan peke ut en underliggende årsak. Dersom forbindelsen mellom årsak og virkning i fysiske prosesser bare er statistisk gyldig, så mente Jung at han hadde belegg for ideen om synkronitet, et prinsipp hvor det ikke finnes en direkte årsak sammenheng mellom hendelser.

Jung var ikke alene om å se sammenheng mellom vår mentale verden og den fysiske. Den østeriske Nobel prisvinneren i fysikk, Wolfgang Pauli var fascinert av Jung's ideer om synkronisering og sammen gav de ut boken The Interpretation of Nature and the Psyche: C.J. Jung, Synchronicity, an Acausal Connecting Principle. I den argumenterte Jung og Pauli for at vår mentale verden og det fysiske ikke var separate fenomener men ulike manifestasjoner av den samme underliggende substansen.

Lignende ideer finner vi også igjen hos en annen nobelprisvinner i fysikk David Bohm. I følge Bohm er dagens vitenskapsparadigme mangelfull fordi man er for opptatt av å reduksjonisme, mens alle fenomener i virkeligheten er en del av en større helhet. Denne helheten inneholder alt, ellers ville det eksistere elementer som ligger utenfor og dermed er en del av en annen virkelighet. Det betyr at både det abstrakte og det konkrete har en likverdig eksistens, akkurat som yin og yang. Dermed blir det logisk at også abstrakte konsepter som mening må flettes inn i sammen med den fysiske verden av årsak og virkning.

Yin Yang

2010-12-13T20:24:00.000+01:00

Yin-Yang

I mer enn to tusen år har kinesisk filosofi hatt som utgangspunkt at det er umulig for noe å eksistere uavhengig av resten av verden. I henhold til denne tankegangen er det derfor åpenbart at man alltid må studere noe i en helhetlig kontekst. Hvis man ikke fokuserer på hvordan det som studeres henger sammen med omgivelsene vil man overse detaljer som kan ha betydning og dermed ikke se hele bildet. For å sikre seg at de tok hensyn til helheten utviklet oldtidens kinesere en logikk som tar høyde for å inkludere alle aspekter ved ethvert fenomen eller system. Logikken stammer fra taoismen og illustreres gjennom det velkjente yin-yang symbolet. Ved første øyekast virker symbolet enkelt men når man går litt i dybden kommer det etter hvert komplekse og subtile sider frem. For det første illustrerer symbolet dynamikken mellom to motstridende prinsipper men komplementære prinsipper som finnes i alle ting og prosesser. I henhold til kinesisk filosofi kalles den sorte delen for Yin. Den kjennetegnes ved kvaliteter som søker innover og nedover og som er rolige og restriktive. Fysiske objekter har typiske Yin kvaliteter mens vann har ikke det. Yin er også forbundet med det feminine og noe som er passivt. Yin er negativt uten at man skal legge noe mer i det. Det er kun en kvalitet. Yang derimot representerer energiske kvaliteter. Yang er i bevegelse og søker seg utover og oppover. Yang er varme og lys. Yang er positivt.

Det er viktig å forstå at både Yin og Yang eksisterer utelukkende fordi det finnes en motpart. For at noe skal kunne eksistere må alt ha en motpol til å kunne gi den definisjon. Hvordan skulle vi ellers klare å beskrive verden dersom vi ikke hadde ytterligheter som kaldt/varmt, tung/lett, gråte/le, kropp/sjel, høyre/venstre for å si noe om hvordan vi opplever den? Det finnes derfor ikke noe Yin uten Yang eller Yang uten Yin. Yin-Yang er derfor både motstridende og komplementære og det er i samspillet og friksjonen mellom polene at chi (energi = chi) oppstår og gir liv til alle ting. Yin-Yang symbolisere derfor ikke bare motsetninger men også forandring og skapelse. Alle ting og prosesser kan forståes ut fra hvordan yin og yang beveger seg i hverandre i en evig runddans for å oppnå balanse. I yin-yang symbolet illustreres dette ved at linjen som skiller motsetningene er bølget for å indikere bevegelse og den kontinuerlige vekselvirkningen mellom motpolene. I likhet med motsetninger er derfor også forandring en helt fundamental egenskap ved universet. Yin yang symbolet har en ytterligere dimensjon utover dynamikken og motsetningsforholdet mellom Yin og Yang. Symbolet inneholder også motsetningsforholdet mellom yin-yang dualitetene og enheten som omslutter dem. Enheten symboliseres gjennom sirkelen, det uendelige Tao. Det uten begynnelse eller slutt som eksisterer bortenfor alle motsetninger. I henhold til yin-yang logikk er derfor universet paradoksalt nok både enhetlig og mangfoldig på samme tid.

Yin-Yang logikk er ikke nødvendigvis bare noe som fungerer på et teoretisk og filosofisk plan. Naturvitenskap forteller oss at universets byggeklosser også er motstridende og komplementære. Alle subatomiske partikler har egenskaper som kan beskrives som en partikkel (yin) men også som en bølge (yang). Partikler er derfor to motstridende ting på en gang. Vi finner også igjen Yin-Yang prinsippet i måten subbatomiske partikler går sammen og danner hele atomer. Atomer består av elektroner som har en negativ ladning, og protoner med en positiv ladning (i tillegg nøytroner som er nøytrale). Det er altså to motstridene og komplementære krefter (Yin og Yang, positiv-negativ ladning) som gjør at atomer eksisterer. I tillegg har alle sub-atomiske partikler en motsetning ved at det finnes såkalte anti-partikler eller antimaterie. Dette er partikler som er identiske men som har motsatt elektrisk ladning. Vi kan også bruke yin-yang prinsippet på noe som er ufattelig mye større. Alle stjerner er en konsekvens av en kamp av kosmiske dimensjoner mellom to motsetninger. Solen lyser og gir oss varme fordi den befinner seg midt i mellom tyngdekraften som forsøker å presse den sammen og varmen som stråler utover som følge av at atomene blir presset nærmere hverandre.

Litt nærmere oss selv finner vi igjen Yin Yang dynamikken i hvem vi er som person. Hjernen vår består av to halvdeler som er forbundet gjennom en nervebunt kalt corpus callosum. Den venstre halvdelen er språklig, analytisk og rasjonell. Den høyre halvdelen har også sine spesialområder, som rytmesans, kreativitet, abstrakt tenkning, intuisjon og romlig intelligens. Den høyre siden sørger for at vi er kreative og at vi kan se de store linjene. Basert på de ulike egenskapene til de ulike hjernehalvdelene kan man grovt sett si at den venstre hjernehalvdelen gjør oss i stand til å tenke (yin) mens den høyre halvdelen gjør oss i stand til å føle (yang). Hjernehalvdelene fungerer derfor som to komplementære motsetninger som til sammen utgjør hvem vi er.

På samme måte må kroppen vår balansere to motstridende behov for å holde seg frisk. På den ene siden må vi være åpne for en kontinuerlig interaksjon med våre omgivelser slik at vi får tatt til oss næring. På den andre siden må kroppen også være lukket i den forstand at den må beholde en stabil struktur innenfor en viss avgrensing rundt en middel verdi (kroppstemperatur 37 grader), ikke for kald eller varmt. De ulike eksemplene viser at komplementære motsetninger er et fundamentalt prinsipp i universet i alt fra grunnlaget for materien til å definere hvem vi er.

Verden Er Magisk! snart i engelsk utgave

2010-12-09T10:38:00.003+01:00

Jeg jobber for tiden med å oversette Verden Er Magisk! til engelsk. I den sammenheng gjør jeg en del forbedringer . Jeg har tatt bort noe stoff som jeg mener er overflødig og lagt til en del nytt. I sum mener jeg at boken nå er blitt vesentlig bedre både med tanke på innhold men også økt leser vennlighet.

Ellers ønsker jeg alle en deilig jul og et fabelaktig godt nytt år!

Ulrik

The Way of the Tao

2010-05-25T20:06:00.029+02:00

Vedtatte sannheter er ofte av en slik art at de er så innlysende at nesten ingen setter spørsmålstegn ved dem. Heldigvis har det vært noen modige og nysgjerrige individer som opp gjennom historien har gjort dette. Det har i noen tilfeller ført til en revolusjon i måten vi oppfatter, tenker, og handler. I slike perioder kan hele samfunnet forandres på noen få ti år ved at normer, sosiale og politiske strukturer og kunst endres drastisk. De som blir født etter at en slik omveltning har funnet sted kan ikke forestille seg hvordan det var å leve under den gamle tenkemåten. Et eksempel på et slikt paradigmeskifte var da Copernicus beviste at jorden gikk rundt solen og ikke omvendt. Det rokket ved ideen om jorden og menneskets eksistens som sentrum i universet. En annen omvelting var den franske revolusjon hvor datidens sosiale virkelighet brøt sammen og de demokratiske ideene ble født.

Også i dag foregår det en revolusjon i det stille som forhåpentligvis vil endre på vår virkelighets oppfatning i tilsvarendre grad. Det er mye som tyder på at vår bevissthet ikke eksisterer som et separat fenomen inne i kraniet vårt. Både subjektive beretninger innen mystisime, religion men også objektive eksperimenter indikerer at vår bevissthet er i mye større grad forbundet til verden "der ute". Noen går til og med så langt som å hevde at det er bevissthet som gir form til den materielle verden og ikke omvendt.

Slik jeg ser det er bevissthet et fenomen som best kan beskrives som et uendelig potensial. Hvor stopper eller begynner fantasien? Det interessante er at vi finner igjen et lignende konsept igjen i fysikk. Der snakker man om også et uendelig potensial i form av nullpunkts energi/kvantefluktuasjoner som gir form til den fysiske verden. Kanksje er det slik at kvantefluktuasjoner og bevissthet bare to ulike betegnelser for det samme fenomenet. Det betyr at man kan betrakte materien rundt oss og våre individuelle tanker som en slags virvelstrøm. Spørsmålet som da reiser seg er hvorvidt disse virvelstrømmene kan "styre seg selv" eller om de er prisgitt bevegelsene til resten av "havet"?

Jeg tror ikke på enten eller løsninger. Som med alt annet i universet tror jeg derfor at svaret på dette spørsmålet kun har et paradoksalt svar og det er at det befinner seg et sted mellom disse to ytterpunktene. Vi har både fri vilje, men vi blir også styrt av omverden. Spørsmålet vi da bør stille oss selv er hva kan vi eventuelt gjøre for å få et større innslag av vår vilje inn i hverdagen.

Det jeg skal snakke om nå er basert på mine opplevelser og betraktninger om hvilke faktorer som gjør oss i bedre stand til å realisere drømmer (med faktorer så mener jeg handlinger og tenke måter). Jeg mener faktorene er fornuftige uavhengig om man tror på den foregående diskusjonen om at vår bevissthet er direkte tilknyttet verden, eller om bevissthet utelukkende nervofysiologsik forklaring. Jeg tror at dersom man bevisstgjør seg disse ni faktorene som jeg har definert under så vil man bli i stand til å komme inn i en tilstand av flyt. Det som kjennetegner en slik tilstand er at ting faller på plass nesten av seg selv.

Jeg tror og det er mulig å raffinere og jobbe med denne prosessen slik at den blir mer effektiv og naturlig del av hvem man er. Denne prosessen tar aldri slutt og den kan forbedres gjennom å:

1. FINN DITT SENTER

Et senter er ett nullunkt. Dersom vi legger den vitenskaplige forklaringsmodellen til grunn så finnes det ikke et eneste nullpunkt i hele universet. I stedenfor gjennomsyres universet av et uendelige potensial som vi finner når vi nærmer oss nullpunktet. Jeg ser ingen grunn at denne sannheten ikke også gjelder oss. Det betyr i såfall at nåt vi søker innover i oss selv, inn mot vårt senter så beveger vi oss mot et nullpunkt.

Hvis dette bildet er korrekt så betyr det jo mer sentrerte vi blir, desto bedre tilknyttet blir vi til universets uendelige potensial. Det betyr at første steg mot å realisere drømmer ligger i å forsterke forbindelsen til sitt indre, stillheten, tomrommet der alt er mulig.

Dette nullpunket kan illustreres som orkanens øye. De fleste av oss befinner oss imidlertid ute i virvelstrømmen hvor vi forsøker å henge tritt med en stressende hverdag. Sunn fornuft tilsier at da har vi ikke særlig stor påvirkningsevne. Dersom vi er stresset, deprimert, bekymret osv så tappes vi for energi ved at det blir vanskligere for oss å finne frem til å hente ut potensialet i stillheten/tomrommet. I senter vil vi kunne finne svar på alle livets utfordringer fordi vi sitter alltid med løsningen på problemene våre selv. Derfor er det viktig at vi lærer oss teknikker og for å finne tilbake til stillheten. En enkel måte å gjøre det på er gjennom pusten. Den forbinder oss alltid til nuet og til kroppen vår.

2. FINN DRØMMEN (E)

Hvorfor er noen i stand til å oppfylle drømmene sine mens andre ikke? Jeg tror det har sammenheng med at mange er flinkere til å vite hva vi ikke vil ha. Ettersom vår bevissthet har en direkte effekt på verden rundt så betyr det at jo mer vi fokuserer på at det ikke skal skje, jo større blir sjansen for at nettopp det skjer.

Jeg tror derfor det er enormt viktig at vi lærer oss å finne vårt senter slik at vi kommer nærmere oss selv og vår indre stemme. På den måten kan vi lettere finne ut hva vi virkelig ønsker ut av livet. Få målene og drømmene dine til å resonere med ditt indre. Alt handler om å finne frem til lidenskapen, det du ønsker å gjør uten tanke på noe annet mål enn at aktiviteten i seg selv gir deg glede. Indre lykke er drivstoffet til suksess fordi det skaper en kraftigere intensjon og dermed en større påvirkningsevne.

Drømmer liker ikke å vente, vi bør foreta valg og handlinger som binder oss sammen med drømmen og fører til at den nærmer oss. Jo lengre vi venter, jo mindre blir sjansen. Så enkelt er det! Det betyr ikke at vi ikke samtidig må være tålmodige. Naturen bruker tid på å utvikle en plante. Jordforhold, lys, temperatur osv må være riktig for at planten skal vokse. Det samme gjelder drømmene våre. Vi må skape fundamentet for at drømmene våre skal kunne bli virkelige ved å jobbe kontinuerlig.

3. TRO

Det ligger ikke noe noe energi, noe intensjon i håp! Vi må derfor lære oss å tro. Selv om du ikke ser hvordan drømmen skal kunne bli til, tro at det er mulig. Hvis universet består av et uendelig potensial så virker det ulogisk at det ikke skal være i stand til å virkeligjøre drømmene våre. Jobb derfor mot å realiser drømmen. Dersom vi ikke forsøker å manifistere det potensialet som finnes i oss, så blir vi ut av ”tune” med universet. Universet handler om å manifistere.

4. LAG EN PLAN

Alle bedrifter gjør det, hvorfor ikke du? Se for deg en årsaks sammenheng som binder deg mot målet. Toppidretssutøvere benytter ofte visualiserings teknikker. En vinner må føle og tro at de er en vinner. Jeg tror det samme gjelder for alle typer drømmer. Forskning viser at det ikke er noe forskjell for hjernen å visualisere at man gjør noe, som at man faktisk gjør det. Det er de samme områdene i hjernen som blir aktivert i begge tilfellene.

Et annet viktig poeng er at jeg tror ikke vi kan kan basere drømmen vår utelukkende på tro selv om det er viktig. Jeg tror det må finnes elementer som binder troen og drømmen sammen med en sannsynlig årsak-virkning sammenheng. Det betyr for eksempel at jeg aldri vil bli president i USA, uansett hvor mye jeg enn måtte tro at det er mulig.

5. VÆR I NUET

Som med alt annet i universet må vi alltid forsøke å balansere to motstridene men komplentære prinsipper. På samme måte som å tro på drømmen ikke er nok i seg selv, vi må også ha en plan, så er det nødvendig å fokusere på å være i nuet samtidig som vi har en plan.

For å kunne sentrere oss å leve mer mer i nuet så kan vi ikke bruke for mye tid og krefter på å analysere hva som gikk galt. Lær av dine feil å prøv heller å fokusere på hva du skal gjøre riktig neste gang. Å være i nuet betyr også at vi ikke kan bli for målfokusert. det er minst like viktig å få fokus vekkk fra målet og deg selv og fokuser på øyeblikkene som leder opp mot målet. Nyt hele prosessen, alle opplevelsene, motbakkene og medgangen mot drømmen.

Det å være i nuet handler om å gi rom for spontanitet og flyt. Kom deg ut av komfortsonene din. Nyskapning finnes alltid på ytterkanten av kaos. Lær deg å slipp kontrollen å se hva som skjer. Vi er aldri i stand til å se hele kjeden av årsak-virkning som leder oss mot drømmen. La derfor naturen gå sin gang ettersom den alltid gjør ting på den enkleste måten.

6. BLI EN FLINK NAVIGATØR

Når vi skal orientere oss rundt å kloden trenger vi enten en GPS eller lengde og breddegrader. Det er alikevel ikke de eneste målene vi trenger for å finne frem i verden. Vi er og avhengig av vårt rasjonelle og intuitive sinn.

I dag er samfunnet er veldig fokusert på å utdanne oss til å bli rasjonelle individer, ikke intuitive. det betyr at vi mangler i stor grad enn viktig funkjson for å kunne orientere oss i verden. Intuisjon snakker som kjent gjennom følelsene, gjennom andre i form av symbolsk språk og gjennom situasjoner. Noen ganger vil det stoppe deg, oppfordre deg fra å foreta enkelte valg, andre ganger gi deg inspirasjon og ny innsikt.

Det er og mulig å trene seg opp til å ha indre samtaler med intuisjonen sin. Neil Donald Walsh og Jon Schau er eksempler på mennesker som har utviklet en særdeles god indre dialog. Kunnskapen og visdommen de har tilgang på har vi alle sammen, det handler bare om å begynne å finne sitt senter og lytte. Etterhvert vil man finne frem til en stemme som man også kan prate med. Hvis dette høres far out ut, så tenke på at det finnes utalligw eksempler på at kjente vitenskapsmenn og toppledere benytter en stor grad av intuisjon. De vet også en ting til og det er at man skal være tålmodig. Dersom du ikke finner frem til stemmen, så vent med vanskelige beslutninger, ikke tenk på dem, så vil svaret komme av seg selv plutselig

Det er viktig å være klar over på at intuisjon ikke bare handler om at vi må være oppmerksomme på vår indre stemme. Den kan også snakke til oss i form av situasjoner, personer, ting som eksisterer i den ”objektive” verden. dette kalles ofte for synkronisering hvor hendelser i den "objektive" verden gir en meningsfull sammenheng med vår indre subjektive som som går utenfor vanlig årsak-virkning. Vi må og teste ut disse signalene ved å sette frem hypoteser, utfør og se resultatet. Det er den eneste måten vi lærer på. Min erfaring er at når man bestemmer deg for å følge disse ledetrådene og mulighetene som byr seg i synkroniserte hendelser så opplever man at andre ting faller på plass av seg selv. Det gjør det hele morsommere så man blir mer og mer bevisst og dermed går det det også lettere.

7. UTVIKLE OMTANKE

Det finnes ikke et eneste atom i universet som ikke er tilknyttet alt annet ettersom både tid, rom, energi og materie har sitt utspring fra universets begynnelse. Hvis vi kan enes om at alt til syvende og sist består av det samme grenseløse potensialet så innebærer det at det heller ikke er noen forskjell på oss mennesker. Akkurat slik en vanndråpe fra Oslofjorden ikke er mer spesiell enn en fra Atlanterhavet. Ut i fra dette prinsippet følger det at vi må forsøke å vise like mye omtanke for andre som vi evner å gi oss selv. Er det noe som forener de ulike verdensreligionene så er det nettopp det at vi hele tiden må tilstrebe å utvikle vår omtanke for andre. Det er interessant å merke seg at dette ikke bare en åndelig og religiøs sannhet men det kan også bevises matematisk. Den amerikanske matematikeren John Forbes Nash, som det også er laget en film om («A Beautiful Mind»), mottok nobelprisen i økonomi da han beviste at det beste utfallet av en gitt situasjon med to eller flere individer er at de må handle ut fra egen interesse men også ut fra hva som er best for gruppen som helhet. Kun ved å ta med i betraktning hvordan dine valg påvirker andre, kan du oppnå mest mulig. Det betyr i klartekst at det lønner seg å vise omtanke for andre. Dersom alt er ett må vi forsøke å tenke og hande deretter. Dersom vi kun handler ut i fra egen interesse så kan vi godt klare å virkeligjøre drømmene våre men vi ender opp med et sub –optimalt utfall fordi vi går mot universets grunnleggende natur. Det betyr at vi blir mindre lykkelig enn det som er mulig.

Det er og viktig å ta med seg at ved å ta hensyn til andre åpner man opp for synergier som man ikke ville forutsett. Da er vi tilbake til nødvendigheten av å gi rom for spontanitet og flyt.

8. BALANSE

Jeg tror at universet tenderer mot balanse og harmoni og det inkluderer også oss og våre drømmer. Vi kan utnytte dette prinsippet og universets uendelige potensial til å skape balanse og harmoni mellom vår indre subjekte verden og den objektive. Balanse handler derfor blant annet om at man må ha tro samtidig som man må ha en plan. Være i nuet samtidig som man må ha en plan. Være rasjonell samtidig som man er intuitivt. Tenke på å oppfylle sine egne drømmer samtidig som man også forsøker å hjelpe andre å gjøre det samme.

Med tanke på å oppfylle drømmer tror jeg også det er viktig å være distanserte i forhold til det vi begjærer om slik at vi ikke skaper ubalanse i potensialet. Vi skaper en ubalanse dersom vi vektlegger oss selv, ting eller andre forhold i den eksterne verden i for stor grad. Samtidig må vi gjøre alt i vår makt, helt ned til den minste detalj for å forsøke oppfylle det vi drømmer om. Alt handler om å finne den rette balansen i alle av livets fasetter .

9. HJERNEVASK DEG SELV

I vinter så mange Harald Eias hjernevask som tok opp diskusjonen mellom en genetisk basert forkalring på mennesket og dets adferd og en kulturell. Slik jeg ser det så finnes det en tredje mulighet og det er å være sin egen hjerneprogramerrer!

Vi er den vi er på grunn av måten vårt genetiske arvemateriale, kulturen og de sosiale rammen vi er oppvokst i og som en følge av de valgene vi har tatt i årenes løp. Det at våre valg er med på å definere hvem vi er er meget spennende. Hjernevask ønsket å fremstille valgene våre som først og fremst en konsekvens av vårt genetiske arvematerialet og en liten dose med kultur. Jeg mener at begge disse faktorene spiller inn men at det finnes en unik del av oss selv som er i stand til å fatte valg uavhengig av genetikk og kultur.

Dersom vi finner frem til vårt senter og finner ut hva hvem vi virkelig er og ønsker ut av livet, så åpner vi opp for at vi kan ta kontroll over vår egen bevissthetsutvikling. Dette krever tålmodighet, trening og disiplin men det er fullt mulig å trene opp sinnet til å bryte gamle tankebaner og på den måten gi det ubevisst og vårt bevisste jeg en ny retning, et nytt fokus. Dersom vi finner frem til vårt senter og finner ut hva hvem vi virkelig er og ønske rut av livet, så åpner vi opp for at vi kan ta kontroll over vår egen bevissthetsutvikling. Dette krever tålmodighet, trening og disiplin men det er fullt mulig å trene opp sinnet til å bryte gamle tankebaner og på den måten gi det ubevisst og vårt bevisste jeg en ny retning, et nytt fokus.

Innen fagfeltet nevrolingvistisk programmering (NLP) snakker man om å forsterke tankebaner. NLP har som utgangspunkt at hjernen består av milliarder av hjerneceller hvor hver enkelt celle har tusenvis av forbindelser til andre hjerneceller. Dette nettverket er i konstant utvikling ved at det hele tiden dannes nye forbindelser mellom hjerneceller og andre slettes. Ved å kontinuerlig repetere og praktisere tankemønstre og adferd danner man nye fysiske forbindelser i hjernen på samme måte som når man går opp en sti.

Praktiske øvelser man kan gjøre er for eksempel å bestemme seg for å ikke hør på hva sinnet ditt forteller deg. Når du får negative tanker, hent frem en positiv mantra og si at du ikke tror på dine egne tanker. Husk at alle ting alltid har to sider. Vi har derfor alltid et valg i hvordan vi ønsker å betrakte verden.

Noe av nøkkelen til å realisere drømmer ligger derfor i å endre vår oppfatning av hva som er mulig. Vår virkelighetsoppfatning, tro og forventinger skaper virkeligheten vår. Dersom vi endrer oppfatning endres også verden. Det valget har vi alltid! Så enkelt er det.

AVSLUTNING

Drømmerealisering som en prosess beskrevet i de ni punktene over vil aldri følge en helt logisk og lineær sekvens. De vil heller aldri stå helt i samsvar med hva vi forventet men de kan komme veldig nærme. Jeg tror det er igjen avhengig hvor dyktig man er på å jobbe med sinnet slik at man fokusere intensjon og handling på en slik måte at fluktuasjonene lettere kan plukke opp det vi drømmer om å manifistere det. Drømmerealisering handler derfor i stor grad om å bevistgjøre seg hvilke uendelige muligheter som finnes inne i oss selv. Det handler også om å bevisstgjøre seg hva vår våkne selvbevissthet tenker ettersom tro, håp og drømmer om blir plukket opp av underbevisstheten og formidlet inn i universet. Cluet er derfor å bygge opp en bedre dialog med vår underbevissthet slik at vi kommer nærmere universets grenseløse potensial. Jo flinkere vi blir på fokusere intensjonen vår og finne balansen, jo bedre og raskere vil fluktuasjonene kunne manifistere og dette vil vi merke som en økt følelse av flyt, glede og synkronitet i hverdagen.

Det Uendelig & Oss

2010-04-01T17:59:00.007+02:00

De fleste av oss har en eller annen gang tenkt på at man kan telle i de uendelig eller at universet tilsynelatende ikke har noen grenser. Utover det er det nærmest umulig å forestille seg noe som er uendelig ettersom vi opplever oss selv som endelige vesner. Ettersom uendeligheter er så vanskelig å håndtere så var dette noe som også matematikere unngikk i lang tid til tross for at de støtte bort på konseptet fra tid til annen. Men som med alt annet her i verden finnes det alltid noen som ønsker å prøve seg på det umulige. Det var den tyske matematikeren Georg Cantor (1845 –1918) som først kom opp med en matematisk beskrivelse av det uendelige. Cantor fant ut at det finnes tre ulike matematiske uendeligheter. I tillegg klarte han og bevise at en uendelighet kan være større enn en annen uendelighet! Om Cantor ikke var gal til å begynne med så fikk han faktisk mentale problemer etterhvert.

En vanlig oppfatning når man snakker om noe som er uendelig er at man tenker seg at noe som er uendelig blir bare større og større. Fordi vi fort detter av lasset når vi skal tenke på noe som er uendelig stort, blir det ofte så fjernt fra oss og vår virkelighet når vi snakker om noe som er uendelig . Det finnes alikevel aspekter ved det uendelige som kan føre konseptet litt nærmere oss og gjøre det mer håndterbart mentalt sett. Noe som er uendelig trenger ikke nødvendigvis å bli større og større i all evighet. Vi kan like gjerne tenke oss at noe blir mindre og mindre. Tallrekkene til Cantor kan derfor både gå i det uendelige mot positive størrelser men like gjerne mot negative. Det betyr at hvis vi fjerner oss vekk fra ideen om at noe som er uendelig må være uendelig stort, så åpner vi opp for at vi kanksje befinner oss nærmere det uendelige enn det vi tror.
En vanlig oppfatning innen en rekke spirituelle og filosofiske retninger er at det finnes et fundamentalt stoff i verden som ikke har noen begynnelse eller slutt hverken i tid eller rom. Det er det formløse, grenseløse som har gitt opphav til alt vi ser rundt oss. I tillegg tenker man seg at dette ”noe” eksisterer i oss, gjemt langt bak i bevisstheten vår, bak det vi oppfatter og opplever som en følelse av et separat jeg. Nok engang kan kanksje matematikk vise oss veien.

Serien av figurer over viser en veldig enkel fraktal som kalles en Koch Stjerne eller et Koch snøflak. Den ble først beskrevet av den svenske matematikeren Helge von Koch (1870-1924) i 1904. Det som gjør Koch stjernen interessant er at den fraktale prosessen kan fortsette i all evighet. Det vil si at hvis vi tenker oss at stjernen går gjennom et uendelig antall av repetisjoner som vist i biledserien ved å bevege seg mot høyre, så vil omrisset av selve stjernen bli uendelig. Hvis vi så tegner en sirkel rundt Koch Stjernen oppstår det noe forunderlig. Omkretsen til Koch Stjernen er blitt uendelig lang som følge av at man har foretatt et uendelig antall repetisjoner men sirkelen som omslutter stjernen har en konkret og endelig omkrets. Fordi sirkelen omslutter Koch Stjernen, viser dette at noe som er endelig kan inneholde noe som er uendelig, i hvert fall i den matematiske verden. Ettersom naturen beskrives av matematikk, så kan man kanksje forvente at også denne matematiske sannheten har paraleller i den fysiske verden. Kanskje er det vi mennesker som representerer dette prinsippet ved at vi er som sirkelen med en begrenset omkrets men som alikvel kan inneholde noe med en uendelig omkrets.
Hvis dette er et riktig bilde på oss selv og kosmos så bør vi tenke oss nøye om før vi velger å legge begrensinger på oss selv. Selv om vi opplever oss selv som separate og begrensede individer så finnes kanksje kilden til det uendelige inne i oss selv. Vi bør i såfall heller fokusere på hvordan vi kan komme nærmere det uendelige slik at vi også kommer nærmere vår virkelige natur. Det vil ikke gjøre oss gale slik som Cantor, men gjøre oss lykkeligere fordi vi blir mer av den vi virkelig er. Mennesker med et uendelig potensial.

Integral Teori

2010-02-06T10:45:00.004+01:00

Å innføre en ny utdanningsform setter nye og store krav til dagens utdanning. Først og fremst er vi nødt til å utvikle et utdanningssystem som fremmer menneskelig utvikling på best mulig måte. Det innebærer at vi må ha et system som balanserer og trekker frem det essensielle fra både yin og yang elementer og setter det hele sammen i et felles teoretisk rammeverk. I tillegg må det settes inn ekstra resurser på å utdanne eksisterende lærere.

Sistnevnte er kun et spørsmål om politisk prioritering men det å utvikle et ny utdanningsplattform er ikke like enkelt. En ny utdanningsform må nemlig favne så bredt at den balanserer både sekulære og de ulike religiøse oppfatningene. Dette er noe den amerikanske filosofen Ken Wilber har brukt mye tid på. Basert på årevis med studier i hva ulike kulturer sa om menneskelig potensial, åndelig utvikling og samfunnsutvikling, fant Wilber tilslutt noen felles prinsipper som han puttet inn i et system som han kalte integral teori. Navnet er egentlig ikke helt dekkende fordi integral modellen er like mye et praktisk redskap for å hjelpe oss til å nå vårt største potensial.

Det geniale med integral teorien er at den skaper en slags felles teoretisk plattform der ulike oppfatninger kan møtes og hvor begge kan ha rett. Integral teori er derfor noe som i aller høyeste grad vil bli relevant for oss i årene som etter hvert som samfunnet blir mer multikulturelt og dermed satt sammen av mennesker med ulike oppfatninger.

Sentralt i Wilbers teori er en ide han snappet opp fra den ungarske forfatteren Arthur Koestler. Han konkluderte med at alle objekter og fenomener har to egenskaper ved at de kan betraktes som en helhet og samtidig som en del av noe større. En celle er for eksempel en fungerende enhet, men samtidig utgjør den også en del av noe større. Alt kan betraktes på denne måten. Koestler kalte dette for Holoner, noe som både er en separat enhet men også en del av noe større. Ken Wilber kom frem til at hver Holon kan både observeres fra utsiden og fra innsiden i tillegg kan de eksistere i entall og flertall. Hovedpoenget i Wilbers teori er derfor at man alltid må analysere en situasjon eller et fenomen ut ifra disse fire ulike, men uatskillelige dimensjonene som i integral teorien kalles kvadranter. De fungerer som ulike linser på hvordan vi skal forstå verden. Holonets innside, eller jeg-kvadranten handler om hvordan vi som individer opplever verden. Det handler om hvordan vår livs erfaring t former vår kunnskap, ideer, mentale modeller, motivasjon og psykologisk utvikling. Holonets utside eller det-kvadranten omfatter alt som er observerbart gjennom sansene eller vitenskaplige instrumenter. Jeg-kvadranten handler om hvordan en person kan føle svik, sjalusi og sinne mens det-kvadranten beskriver adferden gjennom personens handlinger og væremåte, hormonkonsentrasjoner, hjerterytme og så videre.

Holonets kollektive innside eller vi-kvadranten, handler om det som utgjør en kollektiv virkelighetsoppfatning, det være seg en familie, en organisasjon, lokalsamfunn eller nasjon. Når vi skal analysere vi-kvadranten så handler det om å se nærmere på hvordan språk, religion, tradisjoner, symboler og så videre, former den kollektive virkelighetsoppfatningen. Hollonets kollektive utside eller de-kvadranten handler om hvordan verden er sammenvevd i et nettverk av sosiale, økonomiske, politiske og økologiske systemer og institutisjoner.

I modellen over ser vi at kvadrantene beveger seg vekk fra sentrum i retning av økt kompleksitet. Vi ser for eksempel hvordan atomer i øvre høyre kvadrant grupperer seg og danner molekyler og videre opp til mer komplekse systemer som nervestrenger. Tilsvarende ser vi hvordan vi i nedre venstre kvadrant har beveget oss fra et enkelt jeger-samler samfunn og frem til et globalt informasjonssamfunn.

I følge Wilber skjer all form for utvikling i alle fire kvadrantene samtidig, en såkalt tetraevolusjon. For eksempel så innebærer dette at alle subjektive forandringer har en påvirkning på helsen vår (øvre høyre kvadrant), kulturen vi lever i (nedre venstre kvadrant) og hvilke samfunnsstrukturer (nedre høyre kvadrant) som utvikles som følge av den kollektive virkelighetsoppfatningen vi lever under. Ettersom alle kvadrantene henger sammen i en integrert helhet vil et økt fokus på indre utvikling føre til forandring i alle de andre kvadrantene. Fordi den individuelle bevisstheten er den som kan påvirkes raskest er det også der vi må rette fokus mot først (hvor raskt kan man endre biologien vår eller samfunnet?). Derfor ligger løsningen på de globale problemene våre i å fokusere mer på å utvikle den øvre venstre kvadranten.

I likhet med Spiral Dynamics baserer også integralteorien seg på at vår bevissthet er under kontinuerlig utvikling og kan deles inn i ulike stadier. I følge Wilber består stadiene av en rekke ulike intelligenser som er sammenvevd og styrer vår samhandling og forståelse av verden. De fleste er kjent med IQ (intelligenskvotient), som måler en type kognitiv intelligens som beskriver logikk, språk, mønstergjenkjenning og romfølelse. Andre former for intelligens er kroppslig intelligens, emosjonell intelligens (EQ), moralsk intelligens, sosial intelligens, og åndelig intelligens. I følge integral teorien definerer summen av disse intelligensene og deres vekselvirkning i stor grad hvilket bevissthetsnivå en befinner seg på. For at vi skal kunne utvikle et balansert og integrert perspektiv er vi derfor nødt til å utvikle og trene opp alle intelligenser i og ikke bare et fåtall slik vi gjør under dagens utdanningssystem. Som vi har vært inne på tidligere betyr dette i grove trekk at vi må fokusere mye mer på utvikling av yin kvaliteter som åndelig intelligens, moralsk intelligens, emosjonell intelligens og så videre. En slik endring vil på sikt påvirke kulturen og måten vi omgåes slik at vi ender opp med et mer integralt verdensbilde (nedre venstre kvadrant). Etter hvert som denne tenkemåten blir en dominerende faktor i samfunnet så vil dette gjenspeiles i hvordan vi velger å organisere de sosiale strukturene (nedre høyre kvadrant). Over tusenvis av år så vil dette også kunne føre til at man kan se endringer i den øvre høyre kvadranten i form av fysiologiske endringer i hjernen. Enten gjennom naturlig evolusjon eller ved hjelp av teknologi. Selv om genene våre så langt har vært stabile de siste to hundretusen årene er det ikke umulig å se for seg at en endring i den kulturelle og individuelle bevisstheten over tid vil få evolusjonen til å selektere andre genetiske parametere slik at nye biologiske strukturer eller funksjoner (SF1, Sf2, SF3 i øvre høyre kvadrant) utvikles. Man kan også tenke seg at en slik utvikling innebærer en integrering av informasjonsteknologi og hjernen.

Integral teorien er ikke bare et teoretisk blaff men noe som brukes aktivt i dag av tusenvis av forskere, foretningsfolk, politikere og andre verden over. Akademikere og andre integral entusiaster verden over publiserer avhandlinger og artikler som omhandler hvordan vi kan anvende integralmodellen til å flette sammen kunnskapsfragmenter og perspektiver innen flere fagområder (økonomi, politikk, undervisning, økologi, psykologi, religion etc.) til en større sammenhengende helhet. Ved å se verden gjennom alle kvadrantene så sørger vi for at så mange sider som mulig av en sak blir belyst. Vi beholder reduksjonismens fabelaktige forklarings evne samtidig som vi ser sammenhengen til helheten. Integral modellen gir oss også en link mellom vår indre subjektive verden og den objektive. Wilber har dermed klart det Descartes så på som en umulighet, å forene det materielle og det spirituelle i et felles teoretisk rammeverk.

Dersom en form for integral tenkning kan bli inkorporert i den politiske, økonomiske og sosiale sfæren vil vi på sikt sikre oss at vi får et samfunnsperspektiv som omfavner både yin og yang kvaliteter. Det vil påvirke hvordan vi velger å organisere samfunnet og gjøre oss i stand til å bruke land, energi, og teknologi på en langt klokere og mer effektivt måte enn det vi gjør i dag. En slik endring i tanke og være måte tror jeg vil være helt nødvendig dersom vi skal få bukt med de globale problemene som vårt utdaterte virkelighets syn har skapt.

Intervjue med den fantastiske Nassim Harramein

2010-01-20T20:35:00.003+01:00

http://www.consciousmedianetwork.com/members/nharamein.htm

Foredrag i 7 deler av undertegnede på Youtube

2010-01-05T22:57:00.005+01:00

http://www.youtube.com/watch?v=TqFMVxu7iCk&feature=channel

Utdanning

2009-12-22T13:50:00.052+01:00

For å få til en konkret endring av samfunnets grunnleggende virkelighetsoppfatning er vi nødt til å ta noen bevisste grep. En ide som går under navnet Sapir-whorf hypotesen handler om hvordan vår bevissthet formes etter hvordan et språk er bygget opp. Det betyr at dersom språket vårt mangler eller er fattig på konsepter som underbygger en helhetlig tankegang så vil dette reflekteres i våre tenke og være måte. Min påstand er at ettersom vi ikke er i stand til å enes om hvordan vi skal løse de globale problemene så tyder dette på at vi ikke er i stand til å se det store bilde i tilstrekkelig grad. Vi er derfor nødt til å utvikle et språk og et teoretisk rammeverk som underbygger en mer helhetlig tankegang. Dette utvidede perspektivet må rettes mot den oppvoksende generasjonen slik at det blir enklere for dem å frigjøre seg fra de kulturelle ”stengslene” som det rådende verdensoppfatningen setter.

Den mest åpenbare og effektive måten å få til dette på er ved å endre på utdanningen. En slik endring innebærer at vi må inkluderer et større innslag av yin kvaliteter i utdanningen en det som finnes i dag. Det innebærer at fag som vektlegger kreativitet, økologisk tenkning, etikk, empati, filosofi, enkel psykologi, konfliktløsning må bli fagområder som følger elever gjennom hele eller store deler av skolegangen slik naturfag, matematikk og samfunnsfag gjør i dag.

Man bør også gå inn på hvert enkelt fagområde og se om yin-yang balansen også opprettholdes der. Det skulle for eksempel vært interessant å se om historiebøkene i skolen vektlegger krig fremfor å fortelle om fred, og dersom det finnes en ubalanse, hva innebærer det?

Et fagområde som utvilsomt er i ubalanse er matematikk. Dersom man ser på målet ved dagens matematikkopplæring så handler det om å utdanne eleven til å bli flinke ”lommekalkulatorer” fordi samfunnet etterspør personer som er flink til å håndtere kvantiteter, enten det er snak om å måle tid, penger eller å konstruere ting. Dette er selvsagt viktige ferdigheter som må læres men dette ensidige fokuset utelater matematikkens yin sider. Det finnes nemlig en annen side ved matematikk som viser et helt annet bilde en det som undervises i skolen i dag. Det kanskje ikke alle er klar over er at matematikk også har en slags spirituell dimensjon også som er vevd inn i det rasjonelle og logiske. Matematikkens yin sider viser oss hvordan alt i naturen inkludert oss selv følger usynlige lover og regler som først kommer frem syne når man forstår matematikkens underliggende harmoni og mønstre. Vi bør derfor lære oss å lese naturens språk fordi hvert eneste tall og geometrisk form forteller oss noe om universet og oss selv.

Selv om denne tankegangen kanskje virker fjern og ulogisk for vår “moderne” virkelighetsoppfatning var den fullstendig innlysende da pyramidene ble bygget og helt opp mot 1500 tallet. Da kom opplysningstiden og vi begynte å bli mer opptatt av tallenes evne til å dele opp ting og telle dem. Dette skiftet har selvfølgelig vært et stort fremskritt fordi det har gitt grunnlag for vår moderne samfunn men på veien har vi også mistet noe. Evnen til å se at matematikk også kan fortelle oss noe om universet og vår plass i det. Dersom vi blir flinkere til å forstå universets budskap vil vi få et bedre utgangspunkt for å finne ut hvordan vi kan leve mer i balanse med oss selv og våre omgivelser.

La oss starte med noe så enkelt tall. Det er lett å tenke at et tall kun er noe som symboliserer mengde men tall har også en rekke symbolske egenskaper. som ligger skjult bak det selvfølgelige. For eksempel så anså oldtidens kulturer at tallet fire symboliserte jorden. Det kom nok av at de så at fire var en helt sentral del av verden de levde i. Fire innebærer at universet får dybde og dermed kan den første og enkleste tre dimensjonale figuren oppstå, en Tetrahedron.

De gamle kulturene observerte at året hadde fire ulike perioder og vinden kunne komme fra fire forskjellige retninger. De fantes fire elementer (jord, ild, luft og vann) som så ut til å ligge til grunn for alt. Det er derfor ingen tilfeldighet at navnet på jorden, Terra, betyr fire. Det er lett å avfeie dette som gammeldags tenkning men man kan begynne å lure litt ettersom tallet fire også dukker opp i dag når vi skal beskrive universet. Vi sier at vi lever i et fire dimensjonalt univers, tre romdimensjoner og en tidsdimensjon. Dette firedimensjonale rom-tidkontinuumet inneholder materie som kan eksistere i fire ulike former, fast form, flytende, gas eller plasma. Dette styres av fire fundamentale naturkrefter, tyngdekraft, svak og sterk kjernekraft og elektromagnetisme. Vi befinner oss derfor i aller høyeste grad i en verden som styres av tallet fire. Hva er vel da mer naturlig enn at fem er tallet som beskriver oss.

De gamle matematikerne noterte seg at fem gikk igjen overalt i naturen. Vi har 5 sanser, fem lemmer (to ben, to armer og et hode), fem fingre, fem tær, mangle blomster har fem blader og bladene på trærne har som regel fem kanter. Geometrisk beskrives fem gjennom et pentagram. Som alle andre figurer som har også pentagrammet helt spesielle geometriske egenskaper. Det som skiller pentagrammet fra de andre er at den enkelt kan regenerer seg i et uendelig antall større eller mindre kopier av seg selv. Regenerering er jo nettopp noe av det som kjennetegner liv så både tallmessig og geometrisk er tallet fem nært knyttet til livet.

De fire fargede lengdene har det

gylne snitt i forhold til hverandre

Pentagrammet er også en visuell representasjon av det gylden snitt (1.618) eller Phi som det også det kalles. Phi er et matematisk prinsipp som i likhet med PI fortsetter i det uendelige. Navnet "Det gylne snitt" kommer fra tanken om at man i dette forholdet ville se normen for en fullkommen harmoni i proporsjonene. Det som gjør det gylne snitt så spesielt er at det går igjen hele tiden i naturen i alt fra avstanden mellom planetene i solsystemet til proporsjonene i kroppen din. Til og med DNA molekylet følger det gylne snitt. Den doble helixen som utgjør molekylet er 34 angstrøm lang og bredden på en hel syklus av spiralen er 21 angstrøm. Dersom man deler lengden på bredden får man 1.6190476 som er veldig nært det gylne snitt på 1.6180339. Det gylne snitt er derfor en av naturens mest fundamentale byggeklosser som vi også kan finne igjen i mange ting som vi har lagd. Det gylne snitt påvirket kunstnere, håndverkere og arkitekter som bygget veldige templer, katedraler og malerier etter prinsippet. Leonardo Da Vinci brukte for eksempel det gylne snitt da han tegnet det kjente bildet av Vitruvius mannen. I bildet nedenfor ser vi hvordan det gylne snitt går igjen i forholdet mellom overkroppen fra navlen og ned i forhold til resten av overkroppen. Det innebærer at en person på 150 cm skal ha en navlehøyde på 93 cm. Vi finner også det gylne snitt i lengden på hånden i forhold til underarmen, underarmen i forhold til overarmen og så videre. Det gylne snitt er fortsatt med oss den dag i dag. Formen på Bankkortet ditt er bare et eksempel av mange i dagens samfunn som følger det gylne snitt.

Tegningen over viser det kjente bildet av Leonardo Davinci hvor han fremstiller den ideelle menneskelige form. I følge Pytagoras så representerte mennesket den perfekte kombinasjonen mellom det jordslige og det spirituelle ettersom kroppen var bygget etter det gylne snitt. I Davincis bilde eksisterer mennesket (fem) innenfor det jordslige (firkanten) med det guddommelige representert gjennom sirkelen som bakteppe for alt.

Litt gjemt i pentagrammet, finnes også frøet til å danne spiraler. Matematisk kan man si at spiraler oppstår som følge av rasjonelle og irrasjonelle tall som jager etter hverandre i det uendelige. Spiraler oppstår med andre ord i møtet mellom motsetninger. Spiraler finnes overalt i naturen som for eksempel i måten atomer beveger seg på, hvordan vann renner, oppbygningen av en storm, i måten et foster utvikler seg på, fingeravtrykket ditt og helt opp til utformingen av gigantiske spiralgalakser.

I enhver spiral finner vi en stillhet eller orkanens ”øye” som det også kalles. En fascinerende egenskap ved spiraler er at alle nærmer seg ”øyet” men når aldri helt frem. Vi er også litt som spiralen som alltid nærmer oss ”øyet”. Vi eksisterer som individer som forsøker å finne frem til vår egen indre ro. Vi strekker oss mot det perfekte, det ene men vi når aldri helt frem.

Spiraler og det gylne snitt er nært knyttet til den berømte Fibonaci sekvensen (0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,55 ......) oppkalt etter italieneren Leonardo Fibonaci som studerte denne tallrekken på tolv hundre tallet. Fibonaci ønsket å finne ut hvor raskt et kanin par ville formere seg under ideelle forhold. Svaret finnes i fibonaci sekvensen. Den dannes ved å summere de to foregående tallene (2+3=5, 3+5=8, ...). Det som gjør sekvensen spesiell er at den hele tiden nærmer seg det gylne snitt. Dersom vi deler tre på to så får vi 1,5 men hvis vi beveger oss lenger ut i sekvensen til 55 og deler den på 34 så får vi 1,61764. Som er tett opp mot 1.6180339.

I likhet med det gylne snitt finnes også fibonaci tallene overalt i naturen. Ta for eksempel en kongle. Dersom du ser nøye etter vil du se at kronbladene danner to spiraler. Det antall kronblader som trengs for å komme rundt engang er nesten alltid et fibonaci nummer. Tilsvarende finner vi nesten aldri en firkløver, nettopp fordi det ikke er et fibonaci nummer. Fibonaci spiralen er dermed en slags usynlig byggeplan som plantene vokser etter. Plantene kan selvsagt ikke lese tegningen men de ”følger” den naturlig den fordi det er den mest effektive måten å plassere kronbladene sine på.

Det vi har vært gjennom til nå er bare toppen av isfjellet. Det finnes masse spennende sammenhenger innen matematikk som vi ikke lærer om i skolen men som kunne gjort faget mer forståelig og interessant. Dersom vi kunne lagt opp undervisningen slik at også yin sidene ved matematikk kom frem tror jeg at langt flere ville få vekket nysgjerrigheten for matematikk. Et eksempel på hvordan matematikk kan gjøres mer interessant ville vært å vise hvordan man kan lage en fibonaci spiral ved å regne seg frem til sidene i et rektangel. Dersom man også da viser hvordan finner igjen denne spiralen over alt i naturen tror jeg at man ville økt nysgjerrigheten og fascinasjonen til barn på et tidlig stadium.

Som et supplement til å underbygge en mer helhetlig tankegang er det nødvendig at man også inkluderer kropp. Kroppsøving i skolen bør derfor utvides til å inneholde en form for yoga og meditasjon. Dette er noe som lett kan implementeres og ikles en mer nøytral drakt slik at man fjerner eventuelle religiøse eller kulturelle undertoner. Yoga og meditasjon har en rekke helsebringende effekter som stimulerer både kropp og sinn. Ved å trene sinnet til å være tilstede i kroppen og øyeblikket tar man bort fokus fra en stressende hverdag. Det hjelper en til å finne ro i både kropp og sinn. Er det noe vi trenger mer av så er det jo nettopp det.

Det er viktig å understreke at det å endre på utdanningssystemet har ingenting med religion å gjøre. Det er kun snakk om en introdusere en tilnærming til verden gjør oss til lykkeligere og mer fornuftige mennesker. Min påstand er at dersom vi får på plass en utdanningsform som inneholder en mer yin basert tankegang så vil en kulturell transformasjon finne sted naturlig. Ikke fordi myndigheten klarer å ”hjernevaske” oss, men fordi folk på tvers av sekulære og religiøse overbevisinger vil innse logikken og føle sannheten i enhetstankegangen i forhold til sin egen overbevising. Dermed er veien kort til å ønske å integrere den som en naturlig del av hvem man er.

Spiral Dynamikk

2009-09-24T11:36:00.009+02:00

At vår bevissthet er under utvikling og beveger seg i retning av økt kompleksitet er noe som også nyere tenkning har sett nærmere på. Spiral Dynamikk ble lansert av psykologi professoren Clare Graves på seksti tallet og har blitt utviklet videre av Don Beck og Chris Cowan. Spiral Dynamikk er en teori om menneskelig utvikling. Den viser hvordan vår individuelle og kollektive bevissthet øker i kompleksitet i samspill med omgivelsene.
Utgangspunktet for teorien er at vår bevissthet og virkelighetsoppfatning forholder seg til og utvikles i henhold til hvilke livsbetingelser en befinner seg i. Med livsbetingelser så fokuserer Spiral Dynamics på fire ulike aspekter som påvirker hvert individ og den kollektive bevisstheten; Tid, Lokasjon, Problemer og Omstendigheter. Summen av disse aspektene definerer livsbetingelsene våre og setter dermed premissene for hvilket bevissthetsnivå vi befinner oss på. Når livsbetingelsene endres forandres også bevissthetsnivået. Graves definerte åtte ulike bevissthetsnivåer som han skilte fra hverandre ved hjelp av fargekoder. I følge Spiral Dynamics er det ikke et bevissthetsnivå bedre enn et annet, men de mer komplekse nivåene som gul og turkis kjennetegnes ved at de har et større register å spille på i møte med livet. Det vil si at man har flere valgmuligheter i måter å være på, et større følelsesmessig spenn og evnen til å se mer helhetlig. Det gir derfor et bedre utgangspunkt for å finne lykke og glede i hverdagen ettersom man er mer bevisst seg selv og verden rundt. Alle mennesker har en miks av de ulike fargene men en farge dominerer og styrer dermed våre oppfatninger, beslutninger og måte å være på. Foe å utvikle vår bevissthet er vi nødt til å inkludere og transcendere de lavere bevissthetsnivåene. Kun ved å integrere de underliggende nivåene blir man i stand til å utvikle seg videre fra et nivå til et annet.

Arkaisk: Dette er et nivå som på mange måter er det samme som Maslows grunnbehov. Hovedfokus er fysisk overlevelse (mat, vann, varme). Alle nyfødte starter sin utvikling på dette nivået og var styrende for de første menneskelige kulturene.
Magisk: I dette stadier oppstår et magisk verdensbilde - en verden som er styrt og kontrollert av magiske krefter. Voksne mennesker som befinner seg i dette stadier prøver å påkalle de magiske kreftene ved ulike ritualer, ofringer, bønner, besvergelser, voo-doo og bruk av magiske tegn og symboler. Dette er et bevissthetsnivå som vi finner igjen blant jeger-samler kulturer og hos små barn.
Egosentrisk: Her begynner individet å hevde sine krav, og viser seg fram uten å føle skam. Barn i trassalderen er et typisk eksempel på dette stadiet. Voksne mennesker som forblir i det egosentriske stadiet søker makt, ære, oppmerksomhet, berømmelse, respekt og heltestatus. Her regjerer den sterkeste rett og evnen til å ta en annens perspektiv er begrenset. Eksempler på i dette er kriminelle gjenger, autoritære ledere, maktsyke byråkrater, aggressive forretningsmenn, selvsentrerte idrettsutøvere og narsistiske kjendiser og filmstjerner.
Mytisk: På dette er gruppetenkning og konformitet dominerende. Man følger regler og er sterkt knyttet til gruppen sin. Barn i skolealder motiveres ofte av slik tenkning for å ikke skille seg ut. Det mytiske stadiet legitimerer seg gjennom å henvise til en høyere religiøs eller sekulær Sannhet og sentreres rundt å gjøre det som det som er rett og riktig, respektere absolutte prinsipper, følge nedarvede lover og regler, og fremmer verdier som ro og orden, lov og disiplin, religiøse dogmer, patriotisme, konformitet, tradisjoner og lojalitet. Blant voksne mennesker uttrykkes dette stadiet gjennom bla. kirken, byråkratiet, moralister, vestlandspietister, fundamentalistisk islam, arbeiderklassen, tradisjonelle norske bygdesamfunn, KrF og Senterpartiet.
Rasjonell: På dette nivået beveger man seg bort fra den mytiske konformiteten og klarer å se seg selv og sitt nære fellesskap fra et 3 persons perspektiv. Dette muliggjør at individet kan søke sannhet og objektiv kunnskap gjennom rasjonalitet og vitenskap. Mange ungdommer på videregående skole befinner seg her. Rasjonelle individer er mer selvstendig, selvhevdende og materialistisk orientert, og søker materiell velstand, status og posisjoner i samfunnet. Rasjonelle verdier uttrykkes gjennom høye personlige ambisjoner, konkurransementalitet og et sterkt ønske om suksess, teknisk og økonomisk rasjonalitet, endringsvillighet og risikosøking, vitenskapelig utprøving, effektivitet, produktivitet, og langsiktig strategisk tenkning. Dette yang dominerte verdisystemet leves ut til det fulle i moderne kapitalistiske samfunn,
Pluralistisk: På dette nivå kan man ta et 4. persons perspektiv. Dette betyr at individet kan reflektere over sine egne perspektiver (1.personsperspektiv), andre personers perspektiver (2.personsperspektiv) og objektive fenomen (3.personsperspektiv) og se at de alle disse perspektivene er mentale konstruksjoner som er kontekstuelt betinget. Dagens høyere utdanning er konstruert med tanke på å bringe unge voksne opp til dette stadiet. Individet innser nå at meningen med et fenomen avhenger av fenomenets relative posisjon til meg selv, mitt personlige perspektiv og fortolkning. Dette stadiet er derfor mykere og mer ydmykt enn det rasjonelle stadiet. Menneskelige relasjoner settes foran materielle transaksjoner, følelser er viktigere enn kald rasjonalitet, dialog og empati er bedre enn analyse, omsorg har prioritet foran materiell velstand, tid er mer vesentlig enn penger, kvalitet viktigere enn kvantitet, konsensus gir bedre beslutninger enn sjefsavgjørelser, flerkulturell pluralisme gir et rikere samfunn enn kulturelt homogene borgere, fellesskap har forrang for individualisme. Dette er verdier som dominerer den skandinaviske samfunnsmodellen i dag. Problemet med dette nivået er at den GRØNNE følsomheten og fellesskapsfokuset ofte blir for opptatt av hva som er galt med det ORANSJE tankesettet og ønsker å kvitte seg med det. Det kan gi seg utslag i ønske om å avvikle markedskreftene, konkurranse og hierarkier og sammen med dette badevannet risikerer man at også babyen bli med ned i sluket; nemlig kunnskapen om samfunnets økonomiske sammenhenger, dynamikk og selvregulering, verdien av å se forskjell på bra og dårlig, viktig og uviktig, lite utviklet og høyt utviklet og dermed også evnen til å se forskjellen på prerasjonell overtro og en høyere åndelighet.

Integral: Her utvikles evnen til å ta 5.personsperspektiv som kan romme de fire underliggende perspektivene. Dette betyr at individet kan se hvordan ulike biologiske, økonomiske, økologiske og sosiale systemer henger sammen og påvirker hverandre gjensidig, og kapasitet til å integrere ulike perspektiv til en større helhet. For første gang begynner man å forstå selve utviklingsprosessen, og anerkjenner viktigheten av alle de forutgående nivåene. Man klarer å inkludere de ulike perspektivene man kan ha på verden, og åndelighet blir en like naturlig del av tilværelsen som rasjonalitet. Dette er det ledende utviklingsnivået i vår tid men som kun finnes hos et fåtall personer.
Transpersonlig: Innen Spiral Dynamics representerer fargekoden turkis (transpersonlig) det høyeste bevissthetsnivået man har klart å beskrive. Dette er en fortsettelse av det integrale stadiet, hvor utvikling av tenkningen ikke stopper ved det isolerte mennesket. Individet ser, forstår og føler seg som en del av et skapende kosmos og handler deretter. Dermed får man tilgang på en åndelig bevissthet som transenderer tanken og gir fornuften en ny dimensjon. På dette bevissthetsnivået er man nødt til å se forbi hva sansene forteller oss om verden. Man kan ikke lenger se på seg selv separat fra resten av verden men isteden må man innse med både hjertet og hodet at en eksisterer som en uløselig del av resten av kosmos. Et levende og bevisst kosmos som gjennom oss utvikles og etter hvert blir klar over sin egen eksistens.

Kulturell transformasjon

2009-05-22T17:29:00.002+02:00

I løpet av de to neste tiårene vil verden enten ble dramatisk bedre eller dramatisk verre enn det den er i dag. Valget er vårt. Dersom vi skal unngå en global katastrofe må vi endre på måten vi oppfatter, lever og handler i verden.

De fleste som vokser opp i dag er blitt født inn i et forbrukersamfunn som hamrer inn budskapet om at veien til personlig lykke er brolagt med materielle goder. Når man blir formet fra tidlig barnsben av er det vanskelig å bryte med tillærte tankemønstre som hele tiden forsterkes av kulturen man er omgitt av. Ettersom vi ikke kan forandre på det som allerede har vært, må vi i stedet begynne å rette blikket fremover. Vi må sørge for at fremtidige generasjoner blir født inn i en annen økonomisk og kulturell virkelighet enn den vi er vokst opp i. Det fordrer at vi utvikler en ny og utvidet bevissthet om oss selv og verden vi lever i. Det bør gå greit fordi Ingen født med et naturgitt handlingsmønster eller tenkemåte. Det er noe vi tilegner oss over tid som en konsekvens av kulturen vi er vokst opp i. Det betyr at den økonomiske modellen som er basert på ideen om det rasjonelle og egoistiske menneske ikke trenger å være et utgangspunkt for våre samfunnsmodeller. Einstein skal ha sagt at vi kan ikke løse problemene våre ved å bruke den samme tankegangen som da vi skapte de”. Vi er derfor nødt til å få til en bevissthets endring dersom vi skal ha en sjanse. Vi må omfavne og legge til rette for politisk, og sosial innovasjon på samme måte som vi i dag omfavner teknologisk innovasjon. Ved å endre måten vi tenker og hva vi er bevisste om så påvirker vi også hvilke mål vi setter og hvordan vi handler for å nå dem. Fremtidens tanke og handle mønster må derfor baseres på et nytt og utvidet virkelighets syn.

Det første og mest fundamentale konseptet som må på plass er at vi må innse og erkjenne at ingenting i universet er separat. Alt er ett. Det interessante med dette prinsippet er at det ikke bare er en spirituell sannhet men den kan også bevises vitenskapelig. Det finnes ikke et eneste atom i hele universet som ikke er tilknyttet alt annet. Alt har sitt utspring fra universets begynnelse. Hvis vi kan enes om at alt til syvende og sist består av det samme grenseløse potensialet så betyr at det heller ikke er noen forskjell på oss mennesker. Akkurat slik en vanndråpe fra Oslofjorden ikke er mer spesiell enn en fra det indiske hav. Ut i fra dette prinsippet følger det at vi må forsøke å vise like mye omtanke for andre som vi evner å gi oss selv. Er det noe de ulike verdensreligionene har til felles er det nettopp det at vi må utvikle vår evne til å vise omtanke og sjenerøsitet ovenfor andre. Dette er ikke bare en åndelig og religiøs sannhet men er også matematisk bevist. Den amerikanske matematikeren John Forbes Nash, som det også er laget en film om («A Beautiful Mind»), mottok nobelprisen i økonomi da han beviste at det beste utfallet av en gitt situasjon med to eller flere individer er at de må handle ut fra egen interesse men også ut fra hva som er best for gruppen som helhet. Kun ved å ta med i betraktning hvordan dine valg påvirker andre, kan du oppnå mest mulig. Det betyr i klartekst at det lønner seg å vise omtanke for andre. Til tross for logikken i dette sett fra både et åndelig og matematisk perspektiv er åpenbar, er det tydelig at omtanke er noe som mangler i stor skala i verden i dag. Krig, fattigdom og ødeleggelse av naturen viser tydelig at menneskeheten har store mangler i sin evne til å vise omtanke. Dersom alle var flinkere til å forstå og praktisere den enkle sannheten om enhet ville verden garantert sett annerledes ut. Det absurde ved å gå til krig, tillate urettferdighet og ødeleggelse av naturen ville etter hvert opphøre fordi handlinger som ødelegger eller mangel på handling med tanke på å tillate urettferdighet innebærer i prinsippet å skade seg selv. Vi må derfor utvikle en kultur hvor utgangspunktet er at vi alle er ett. På den måten sikrer vi at omtanke blir en del av vår naturlige tenke og være måte og dermed sikrer vi og vår egen fremtid.

Law of attraction vs Lykke

2009-04-27T20:58:00.003+02:00

Ideen om tankenes kraft er ikke ny. Den indiske guruen Paramahansa Yogananda anbefalte mennesker å visualisere den fremtiden de drømte om og lade den med energi i form av konsentrasjon. Buddha sa at vi er hva vi tenker. «Alt vi er begynner med tanker. Med tankene våre skaper vi verden.» I Bibelen finner vi utsagnet: «Be og du skal få ... hvis du har tro er ingenting umulig». Lignende tanker finner vi igjen i sannsynligvis de fleste, om ikke alle trosretninger.

I kassasuksesen “The Secret” har man samlet essensen i disse utsagnene og kalt dem for Law of attraction, loven om tiltrekning. Loven er ikke fundamentert i noe religiøst men har i stedet trukket på prinsipper hentet fra kvantefysikk. I nesten hundre år har resultatene fra eksperimenter slått fast at den fysiske virkeligheten rundt oss ikke er like “hard” som vi er lært opp til eller sanser i det daglige. Kvantefysikk har vist oss en verden der materiens byggeklosser påvirkes og gis eksistens ut i fra om vi observerer dem eller ikke. Denne forbindelsen mellom vår indre subjektive verden og den “objektive”, danner grunnlaget for å hevde at vi skaper vår egen virkelighet.

Loven om tiltrekning går dermed ut på at man tiltrekker seg det man fokuserer på. Det betyr at alt det som skjer deg i livet er en konsekvens av dine ubevisste og bevisste tankemønstere. En positiv instilling til livet og en bevisstgjøring av hva man drømmer om er grunnleggende forutsetninger for å lykkes I å tiltrekke seg det man ønsker. En annen viktig forutsetning er at man lærer seg å lytte og følge sin egen intuisjon. Dersom man har disse tre tingene på plass har man et godt utgangspunkt for å begynne å “bøye” virkeligheten.

Et helt sentralt poeng som ikke kommer godt frem i “The secret” er at det man ønsker seg i øyeblikket ikke nødvendigvis er det som gjør en lykkelig på lang sikt. Fremstillingen i the Secret har et svært materialistisk fokus, Dersom man fokuserer for mye på materialistiske drømmer ender man opp med å gjøre verden fattigere og mer endimensjonal. Det fører til at vi ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å verdsette mer kvalitative aspekter ved livet som tilgang på ren natur, tid for oss selv og våre nærmeste. Vi bør derfor ikke vende blikket så mye utover for å finne lykken slik ”The secret” ber oss om men heller vende det innover. Det krever at vi er villig til å bruke tid og energi på å finne ut hvem vi virkelig er og hva vi ønsker ut av livet. Dette er en prosess som kan være lang og smertefull men gevinsten er at vi kan finne en mening som er mer i tråd med vårt indre følelsesliv. På den måten øker vi sjansen for å bli lykkelig fordi livet reflekterer i større grad våre indre verdier.

Maslow

Undersøkelser blant psykologer viser at noen er født med et høyere naturlig ”lykkenivå” enn andre men at det er mulig å øke vår følelse av lykke dersom man finner en mening i tilværelsen og en indre ro. Vi kan derfor til en hvis grad velge vårt eget lykkenivå ved å endre på vår oppfatning av oss selv og verden vi lever i. Så hvordan finner man sin egen mening? Hvordan blir man lykkelig? En som tenkte mye over hva som gjør oss lykkelige var den amerikanske psykologen Abraham Maslow. Han mente at lykke var et resultat av at man var i stand til å fylle et sett med behov. Jo flere behov vi får tilfredstilt, jo friskere og lykkeligere blir vi.

Sentralt i Maslows tenkning var at de menneskelige behovene kunne rangeres hierarkisk etter hvor viktige de er. Jo flere behov i pyramiden vi får tilfredstilt, jo friskere og lykkeligere blir vi. En forutsetning er at man først må oppfylle de nederste behovene før man kan tilfredsstille ønskene på de høyere trinnene. Det betyr at før du kan snakke om å realisere deg er du nødt til å få dekket de fysiologiske behovene vi alle har for å puste, spise, drikke og hvile. Så fort vi får tilfredstilt disse melder behovet vi alle også har for sikkerhet og stabilitet i hverdagen. Vi er avhengig av beskyttelse mot vær og vind, smerter og annet ubehag og fravær av angst og frykt. Hvis vår trygghet trues blir det meste uvesentlig. Etter hvert som man beveger seg oppover pyramiden blir behovene mer menneskelige. Det tredje nivået handler om behovet vi alle har for kjærlighet og en følelse av tilhørighet og aksept. Det søker vi gjennom meningsfulle forhold til familie, venner, arbeidskolleger eller en partner. Det fjerde nivået i pyramiden går på behovet vi alle har for anerkjennelse av våre omgivelser. Vi ønsker å føle oss verdsatt. Dersom vi ikke gjør det ender vi opp med å ikke tro på oss selv og drømmene våre. På toppen av Maslows behovs hierarki kommer de individuelle forskjellene i drømmer og behov til frem. Her finner vi behovet for selvrealisering. Det går på å oppfylle sine drømmer og mål ved å stole på seg selv gjennom å bruke sine evner i form av talenter, kreativitet og kunnskap. Et selvrealisert menneske er en person som har funnet seg selv og representerer dermed den ultimate vestlige drømmen.

Noen år etter at Maslow lanserte behovspyramiden kom han frem til at selvrealisering ikke representerte toppen av de menneskelige behov. Maslow mente at personer som har tilfredstilt behovet for selvrealisering kan klatre videre og oppnå en tilstand hvor man ikke bare ser sitt eget potensial men også resten av menneskehetens. Når man befinner seg på dette nivået i pyramiden identifiserer man seg med kosmos. I følge Maslow var det derfor essensielt at vi må søke etter noe som er større enn oss selv dersom vi ønsker å bli så lykkelig som mulig.

Teorien om at de menneskelige behovene kan rangeres har etter hvert møtt en del motstand. Kritikere peker på at modellen er altfor statisk og lineær i sin tankegang ettersom våre behov kan endre seg på et øyeblikk. Behov er også kulturelt betinget. I en rekke kulturer er det for eksempel viktigere å fokusere på familien eller åndelig vekst fremfor individuell selvrealisering. Det essensielle i Maslows teori er ikke om det er mulig å rangere behovene våre ut i fra hvor viktige de er men at den peker på nødvendigheten av at vi må utvide vår bevissthet og rette den mot noe som er større enn oss selv. Hvis vi ser dette i sammenheng med loven om tiltrekning så innebærer dette at vi må se drømmene våre i et større perspektiv enn kun gjennom individuell tilfredsstillelse. Vi må lære oss å se at vi er en del av alt. Da vil lykken finne deg enten drømmen går i oppfyllelse eller ikke.

Vi bør få et kulturelt paradigme skifte!

2009-03-25T14:46:00.002+01:00

Dagens vitenskapsbaserte virkelighetsoppfatning er basert på et materialistisk verdensbilde hvor verden kan forklares ut i fra hvordan små biter av materie klumper seg sammen og bygger opp en solid verden rundt oss. I sin ytterste konsekvens fører dette verdens synet til et endimensjonalt og fattig verdensbilde. Til tross for at det materialistiske verdensbildet føles ”virkelig” ser vi nå en annen virkelighetsoppfatning tre frem. Ved å sette sammen innsikt fra fysikk, psykologi og filosofi oppstår et nytt verdensbilde. Det viser et univers hvor alt er forbundet på tvers av tid og rom og hvor det klassiske skillet som vi oppfatter eksisterer mellom den eksterne objektive verden og vår indre subjektive verden viskes ut.

På begynnelsen av nitten hundre tallet oppstod to av de mest banebrytende vitenskaplige teoriene i historien. Den første ble lansert i 1905 da Albert Einstein publiserte sin Spesielle relativitets teori. Den beskrev et univers der tid og rom ikke var absolutte og separate fenomener men relative. Det innebar at tid og rom ikke lenger kunne betraktes som separate fenomener slik Newton hadde trodd men istedenfor var uløselig knyttet sammen i en helhet kalt et romtid kontinuum. Relativitetsteorien viste oss et univers der det ikke fantes noen forskjell mellom fortid, nåtid og fremtid. Tid er som en juvel som vi bare kan betrakte fra en side om gangen mens i virkeligheten har ingen av sidene en spesiell plass i forhold til de andre. Tid simpelthen er.
Det førte til at man i ikke lenger kunne enes om verken tid eller avstand slik Newton trodde. I følge Einstein finnes det ikke noe universelt tidspunkt. Det vil si at når vi ser at klokken er tolv så kan vi ikke konkludere med at den er tolv i resten av universet. Einstein viste med relativitetsteorien at et hvert tidspunkt er avhengig av den som observerer. Dette er ikke bare en teorietisk kuriositet men er blitt bevisst en rekke ganger gjennom vitenskaplige eksperimenter. Første gang var i 1971 da J. Haefele og R. Keating foretok et eksperiment for å måle effekten av tidsforskyvningen som relativitetsteorien tilsier. Eksperimentet benyttet to atomklokker som ble synkronisert til å vise samme tid. Den ene klokken ble sendt ombord i et passasjerfly mens den andre ble igjen på bakken. Da flyet landet sammenlignet man tiden mellom klokkene og kunne konstatere at det hadde oppstått en forskjell på ett par milliarddels sekund. Ettersom flyet beveger seg i snegle fart i forhold til lyshastigheten på 300 000 km i sekundet er ikke effekten særlig stor, men den er likevel målbar.
For å illustrere hvor merkelig dette er kan man se for seg at man har to tvillinger hvor en blir igjen på jorden mens den andre reiser ut i et romskip som kan bevege seg i nærheten av lyshastigheten. Når tvillingene møtes igjen har tiden for den som ble igjen på jorden gått raskere enn den som reiste ut i rommet. Effekten kan føre til at aldersforskjellen mellom dem blir mange år. Relativitetsteorien lagde dermed en knekk i ideen om en objektiv virkelighet fordi den er avhengig av hvem som observerer.

Einstein var også sentral i den neste store vitenskapsrevolusjonen. I motsetning til relativitetsteorien som er opptatt av hvordan universet fungerer på stor skala, er kvantefysikk opptatt av hva som foregår på mikronivå. Det gikk lang tid før teorien ble akseptert blant fysikere og selv Einstein som var en grunnleggerne av teorien brukte store deler av livet sitt på å forsøke å motbevise den. På tross av hans iherdige forsøk på å finne feil ved den, har teorien blitt stående som en av de mest suksessrike vitenskaplige teoriene noensinne og de merkelige konsekvensene har blitt bevisst eksperimentelt mange ganger.
Kvantefysiske eksperimenter viser at to partikler kan dele noe som kalles for en kvantetilstand. Når partiklene er i denne tilstanden skapes det en forbindelse mellom dem som går på tvers av tid og rom. Når to partikler er forbundet med hverandre på denne måten så merker den ene partikkelen om det foretaes en måling på den andre. Det spiller ingen rolle om partiklene er på hver sin side av universet. Med engang man foretar en måling på den ene, påvirkes den andre øyeblikkelig. Dette er merkelig fordi i følge Einsteins relativitets teori skal ingenting kunne bevege seg raskere enn lysets hastighet. Det burde derfor tatt milliarder av år før partikkelen på den andre siden av universet merket at vi hadde observert den som ble igjen på jorda. Hvis ingenting kan bevege seg raskere enn lyset, hvordan kan da to partikler som befinner seg milliarder av lysår fra hverandre rekke å motta informasjon om at vi foretar en måling på den andre partikkelen? Ingen har klart å forklare hvordan dette er mulig. Det vi imidlertid kan si med sikkerhet er at både kvantefysikk og relativitetsteorien viser gang på gang at det finnes forbindelser i universet som går utover vår intuitive forståelse av hvordan rom og tid henger sammen.

Ikke nok med at begge teoriene forteller oss at vi må betrakte universet som en enhet, vi må også ta inn over oss at en observatør har en helt sentral rolle i å definere hva som er virkelig. Det er en av de viktigste konsekvensene ved det nye verdensbildet som vokser frem. Kvantefysikk viser oss en verden hvor den fysiske virkeligheten rundt oss ikke er bygget opp av bitte små biter av materie. Resultater fra eksperimenter tilsier at før vi observerer en sub atomisk partikkel eksisterer den kun som et potensial. Matematisk sier man at materie på atom nivå ikke kan regnes som små klinke kuler men heller må betraktes som en bølge av sannsynlighet. Kun når vi foretar en måling for å lokalisere partikkelen kollapser sannsynlighetsbølgen og partikkelen får en konkret eksistens og dermed blir ”solid”. Den fysiske virkeligheten rundt oss kan derfor sies eksistere i to motstridende tilstander. En som er solid og en som er et potensial.

Merkverdighetene rundt kvantefysikk og hva det forteller oss om verden stopper ikke med det. Resultater fra eksperimenter forteller oss at vi kan bestemme hvilket aspekt av virkeligheten som skal fremstå. Enten kan vi velge å se at materie er å regne som en bølge eller som en partikkel. Det betyr rett og slett at vår intensjon eller vilje er med på å gjøre virkeligheten rundt oss solid! Den tidligere nobel pris vinneren i fysikk Eugene Wigner mente at resultatene fra kvantefysikk viser at vår bevissthet er en hel fundamental egenskap ved universet på lik linje med rom, tid, energi og materie. I følge Wigner lever vi derfor ikke i et rom-tid kontinuum men et rom-tid-bevissthets kontinuum.
En som tok dette et skritt lenger var fysikeren John Wheeler som blant annet er kjent for å ha kommet opp med navnet sorte hull for å beskrive de supermassive objektene som finnes overalt i universet. Wheeler var en størrelse innen fysikk kretser. Han var kollega av både Einstein og Niels Bohr og har fungert som en mentor for mange av de ledende fysikerne i dag.
Wheeler tenkte seg at Universet fungerte som en enorm feedback-loop eller en tilbakekoblings mekanisme hvor vi som observatører bidrar til å skape ikke bare nuet og fremtiden men også fortiden. I følge Wheeler strekker denne påvirkningen vi har på virkeligheten helt tilbake til universets begynnelse. Ved at vi observerer universets begynnelse er vi med på velge en av mange mulige historier for universet. Wheeler baserte dette på et eksperiment som han hadde kommet opp med kalt ”forsinket-valg-eksperiment. Det viser at vi ikke bare påvirker en partikkel når vi observerer den, men at denne påvirkningen også strekker seg tilbake i tid. Wheeler var ikke en ensom ulv i fysikk kretser ved å hevde dette. Også den verdens kjente fysikeren Stephen Hawking deler Wheelers syn på at vi som observatører muligens er med på å påvirke universet bare ved å observere det.
Dersom vi skal ta disse teoriene seriøst peker det i en retning av et univers som ikke er som en statisk og objektiv scene som vi blir født inn i men et dynamisk og vekselvirkende sted, hvor vi som bevisste observatører er med på å skape vår egen virkelighet.

Romskipet jorden

2009-01-17T14:30:00.007+01:00

Dersom du var en del av en besetning som skulle reise til et annet solsystem så ville en av forutsetningene være at man måtte ha strenge regler for ressursbruk og reproduksjon ombord på skipet. Avstandene i rommet er så ufattelig store at selv om vi skulle klare det utenkelig å reise i nær lysthastighet, ville turen uansett tatt mange år. Det ville d

erfor vært absolutt nødvendig at man kontrollerte befolkningsveksten ombord i romskipet for å ikke forbruke mer ressurser enn det man kunne produsere og gjenvinne. Både energi og material forbruk må være i balanse for at en slik tur skal være

mulig. Til tross for at logikken i dette er åpenbar, taes den ikke i bruk ombord i romskipet jorden. Akkurat som et romskip suser jorda gjennom universet med en hastighet på nesten 30 kilometer i sekundet. Den eneste forskjellen på et romskip og jorda er størrelsen. Når man ser på den eksponensielle veksten i antall mennesker vi har hatt de siste to hundre årene er det åpenbart at selv et romskip på størrelse med jorden har sine begrensninger.

Hovedårsaken til den enorme befolkningsveksten og vår materielle velstand er at vi på slutten av 1800 tallet brått fikk tilgang på store mengder med lett tilgjengelig energi. Thomas Hartman skriver i boken The last hours of ancient sunlight at alt begynner med sollys. Planter bruker solenergi til å vokse og er og i stand til å lagre den. Dyr eller mennesker kan så spise planten for å få tilgang på denne energien. I tusenvis av år var dermed befolkningen begrenset av hvor mye sollys som falt ned på jorden og hvor mye av det som ble tatt opp av planter og dyr. Dette skapte en naturlig begrensing på hvor mange mennesker som fantes på kloden.
Etter hvert oppdaget vi at vi kunne utnytte dyrenes energi til å trekke plog. Dette energi tilskuddet førte til at produktiviteten i jordbruket gikk opp og dermed sikret vi oss bedre

energitilgang fordi vi fikk tilgang på mer mat.
For omlag 900 år siden kom det en stor endring da mennesker i Europa og Asia oppdaget at naturen hadde lagret store skattkamre av eldgammelt sollys. Vi oppdaget kull. Oppdagelsen førte til at vi kunne bruke energien i kull til å skape varme i stedet for å hente ut energien som hadde blitt lagret i trær . Ved å fjerne behovet for å bruke ved som fyringsmiddel kunne vi rydde store områder med skog slik at vi fikk mer plass til beitemarker for dyr og dyrking av jord. Dette økte tilgangen på energi og dermed begynte befolkningen å vokse for alvor. Fra rundt 500 millioner mennesker ved år 1000 til rundt en milliard på begynnelsen av 1800 tallet.

Det neste store spranget kom rett etter at man hadde oppdaget olje i Romania i 1850 men oljealderen startet først ni år senere da man oppdaget olje i Pennsylvania i USA. Denne enorme kilden til gammel solenergi førte til at befolkningsveksten eksploderte. Oljen gav energi til den industrielle tidsalderen og gjorde oss i stand til å utnytte maskiner i stedet for kraften fra dyr i jordbruket. Det førte til en kolossal produktivitets vekst i landbruket som da ble brukt til å støtte opp under en stadig voksende befolkning.
I dag hviler hele vår sivilisasjon på at vi har tilgang på billig energi og olje. Olje ligger til grunn for absolutt alle prosesser i samfunnet fra transport og matproduksjon til underholdning. Tilgang på billig energi form av olje står derfor øverst på agendaen til alle nasjoner. Med tanke på hvor viktig olje er det ganske skremmende å tenke på at de fleste eksperter innen olje industrien er enig om at vi i disse dager har nådd toppen av oljeproduksjonen.
Det finnes alltids uenighet over hvor store reserver av olje som finnes. De mest optimistiske anslagene lyder på rundt 3000 milliarder fat utvinnbar olje, mens de mer nøkterne heller til i underkant av 2000 milliarder fat. Av dette er mer enn 1000 milliarder fat oppbrukt pr. 2009. Spennet i vurderingen av hva som er tilbake strekker seg altså fra 1000 til 2000 milliarder fat. Med tanke på at Olje er en ressurs som det finnes en gitt mengde av og verden forbruker noe sånt som 85 millioner fat om dagen, er det ikke mange årene igjen før oljen tar slutt. Ettersom befolkningen fortsetter å vokse med noe sånt som 75 millioner mennesker i året vil det være med på å legge ytterligere press på de begrensede oljeresursene. Knapphet på olje vil føre til en global økonomisk depresjon som er langt mer dramatisk enn dagens finanskrise. Ettersom tilgang på billig olje ligger til grunn for alt vi foretar oss risikerer vi en fullstendig kollaps av den globale industrielle sivilisasjonen innen få år.

Synkronisering

2008-11-25T21:32:00.009+01:00

Alle har opplevd det en eller annen gang. Man tenker på noen som man ikke har sett på en stund og så plutselig dukker de opp. Eller at man plukker opp røret og den andre personen er på linjen før man i det hele tatt har ringt. Er det bare snakk om selektiv oppfattelse av at ting har en meningsfull sammenheng utover det normale slik skeptikere hevder eller kan det ligge noe mer i det?

Den sveitsiske psykiatrikeren Carl Gustav Jung mente at den vanlige oppfattelsen av hvordan hendelser hang sammen ikke alltid var i stand til å forklare enkelte av livets tilfeldigheter. Der hvor man ikke kan påvise en direkte årsaks sammenheng mellom to hendelser men hvor det allikevel finnes en meningsfull forbindelse, mente Jung at det fantes et helt annerledes prinsipp som opererte som han kalte synkronitet. Et prinsipp som gav indikasjon på at det finnes en underliggende orden i universet. Jung hadde en rekke slike eksempler men det mest kjente skjedde da han så til en pasient som fortalte om drømmene sine hvor hun hadde drømt om en gylden Skarabé. Mens hun fortalte dette hørte plutselig Jung en lyd mot vinduet og gikk bort og åpnet det. Han fanget et insekt i luften og det viste seg å være den nordlige versjonen av den gyllne skarabé som pasienten drømte om. I henhold til de gamle egypterne representerer Skarabeen gjenfødelse. Jung tolket dette som en synkronisert hendelse hvor meningen med både drømmen og insektet i rommet indikerte at kvinnen måtte gjenfødes fra sin over rasjonelle væremåte. For Jung representerte denne type hendelser et bevis på at det finnes en underliggende mening i det som skjer rundt oss som forbinder vår subjektive mentale verden med den objektive. Den ytre verden krystalliseres og bekrefter den indre mentale prosessen.
Forfatteren Deepak Chokra forteller at livet hans inneholder så mye synkronitet at hver gang han tar et fly så forventer han at passasjeren ved siden av vil vise seg å være overraskende viktig for ham. Enten i form av å komme med et nytt perspektiv som gjør at han kan løse et problem eller et manglende ledd for å kunne gjennomføre noe.

Nært beslektet med synkronisering er den gode gamle magefølelsen som vi kaller intuisjon. Den indre stille visshet. Intuisjon er en måte vi kan oppnå innsikt og kunnskap på en urasjonell måte. Når vi får den er det ofte ingen årsaksvirkning sammenheng i hvordan vi oppnår innsikt. Vi vet noe, men vi vet ikke hvordan vi vet det. Et betimelig spørsmål er hvor denne kunnskapen kommer fra? Rent personlig oppleves det som vi på en måte snakker med oss selv men det føles samtidig som om stemmen både eksisterer i en og utenfor en på samme tid. I bestselgeren Himmelske samtaler av den amerikanske forfatteren Neil Donald Walsh er denne dialogen omtalt som en samtale mellom Walsh og gud. Ettersom vi er en del av universet kan man si at samtalen er en slags mekanisme for helheten å snakke til enkeltdelene.

På overflaten kan synkronisering og intuisjon virke som noe av det samme ved at begge fenomenene inneholder innformasjon som gir mening. Forskjellen ligger i at intuisjon kommer fra det indre mens synkronisering er knyttet til eksterne hendelser. På tross av denne kosmetiske forskjellen er fenomenene så nært knyttet til hverandre at noen utvikler intuisjonen ved å bruke synkronisering som et verktøy. Hver gang de får en indre trang eller melding så følger de den og ser hva som skjer. Hvis noe meningsfylt kommer ut av det blir det en bekreftelse på at de er på rett kurs og at man kan stole på budskapet som kommer fra den indre stemmen. Dersom man skal utvikle sin intuisjon og oppnå synkronitet må man kultivere en holdning og tankegang som går på at man er åpen, mottakelig og ikke dømmende. Man må i tillegg bestemme seg for at man følger de indre rådene man får. Klarer man det vil man kunne komme inn i en tilstand som best kan beskrives som å være i ”flow”. Ikke ulik en slik tilstand som topputøvere innen ulike disipliner oppnår når de gjør det de er best til. En slik tilstand kjennetegnes av at man føler at universet virker med en fordi man er synkronisert. Det som gjør det vanskelig å komme inn i flow er at vårt rasjonelle sinn som vi har fremdyrket de siste århundrene ikke stoler på budskapet den indre stemmen kommer med. Det kan også være vanskelig å lære seg til å høre hva stemmen virkelig sier men med litt trening vil man etter hvert finne den. Det vil være en slags indre stille visshet. En kilde av kunnskap som er forbausende stor og klok.
Det å trene opp en slik dialog og lære seg å bli mer intuitiv er derfor essensielt dersom man skal oppfylle sine drømmer. Det fører til at man opplever at man er synkronisert og til slutt begynner å se at vi lever i en verden som forbundet på flere plan utover det vi kan forstå.

Fremtidens teknologi

2008-11-08T22:37:00.001+01:00

Fascinerende klipp som viser fysikerne Bob Lazar snakke om hvordan man kan bruke gravitasjonsbølger som fremdrifts middel.
For meg virker han meget overbevisende og det er ingenting av det han sier som går i mot vår gjeldende forståelse av hvordan gravitasjon og rom-tid kontiuumet henger sammen.

http://www.youtube.com/watch?v=u9zoKGaf3AU&feature=email

Double Slit Experiment

2008-10-07T23:26:00.001+02:00

Dr Quantum - Double Slit Experiment - video powered by Metacafe

Big Bang or Big Bounce?

2008-10-05T22:47:00.000+02:00

Big Bang or Big Bounce?: New Theory on the Universe's Birth
Our universe may have started not with a big bang but with a big bounce—an implosion that triggered an explosion, all driven by exotic quantum-gravitational effects
By Martin Bojowald

Atoms are now such a commonplace idea that it is hard to remember how radical they used to seem. When scientists first hypothesized atoms centuries ago, they despaired of ever observing anything so small, and many questioned whether the concept of atoms could even be called scientific. Gradually, however, evidence for atoms accumulated and reached a tipping point with Albert Einstein’s 1905 analysis of Brownian motion, the random jittering of dust grains in a fluid. Even then, it took another 20 years for physicists to develop a theory explaining atoms—namely, quantum mechanics—and another 30 for physicist Erwin Müller to make the first microscope images of them. Today entire industries are based on the characteristic properties of atomic matter.

Physicists’ understanding of the composition of space and time is following a similar path, but several steps behind. Just as the behavior of materials indicates that they consist of atoms, the behavior of space and time suggests that they, too, have some fine-scale structure—either a mosaic of spacetime “atoms” or some other filigree work. Material atoms are the smallest indivisible units of chemical compounds; similarly, the putative space atoms are the smallest indivisible units of distance. They are generally thought to be about 10–35 meter in size, far too tiny to be seen by today’s most powerful instruments, which probe distances as short as 10–18 meter. Consequently, many scientists question whether the concept of atomic spacetime can even be called scientific. Undeterred, other researchers are coming up with possible ways to detect such atoms indirectly.

The most promising involve observations of the cosmos. If we imagine rewinding the expansion of the universe back in time, the galaxies we see all seem to converge on a single infinitesimal point: the big bang singularity. At this point, our current theory of gravity—Einstein’s general theory of relativity—predicts that the universe had an infinite density and temperature. This moment is sometimes sold as the beginning of the universe, the birth of matter, space and time. Such an interpretation, however, goes too far, because the infinite values indicate that general relativity itself breaks down. To explain what really happened at the big bang, physicists must transcend relativity. We must develop a theory of quantum gravity, which would capture the fine structure of spacetime to which relativity is blind.

The details of that structure came into play under the dense conditions of the primordial universe, and traces of it may survive in the present-day arrangement of matter and radiation. In short, if spacetime atoms exist, it will not take centuries to find the evidence, as it did for material atoms. With some luck, we may know within the coming decade.

Pieces of Space
Physicists have devised several candidate theories of quantum gravity, each applying quantum principles to general relativity in a distinct way. My work focuses on the theory of loop quantum gravity (“loop gravity,” for short), which was developed in the 1990s using a two-step procedure. First, theorists mathematically reformulated general relativity to resemble the classical theory of electromagnetism; the eponymous “loops” of the theory are analogues of electric and magnetic field lines. Second, following innovative procedures, some that are akin to the mathematics of knots, they applied quantum principles to the loops. The resulting quantum gravity theory predicts the existence of spacetime atoms [see “Atoms of Space and Time,” by Lee Smolin; Scientific American, January 2004].

Other approaches, such as string theory and so-called causal dynamical triangulations, do not predict spacetime atoms per se but suggest other ways that sufficiently short distances might be indivisible [see “The Great Cosmic Roller-Coaster Ride,” by Cliff Burgess and Fernando Quevedo; Scientific American, November 2007, and “The Self-Organizing Quantum Universe,” by Jan Ambjørn, Jerzy Jurkiewicz and Renate Loll; Scientific American, July]. The differences among these theories have given rise to controversy, but to my mind the theories are not contradictory so much as complementary. String theory, for example, is very useful for a unified view of particle interactions, including gravity when it is weak. For the purpose of disentangling what happens at the singularity, where gravity is strong, the atomic constructions of loop gravity are more useful.

The theory’s power is its ability to capture the fluidity of spacetime. Einstein’s great insight was that spacetime is no mere stage on which the drama of the universe unfolds. It is an actor in its own right. It not only determines the motion of bodies within the universe, but it evolves. A complicated interplay between matter and spacetime ensues. Space can grow and shrink.

Loop gravity extends this insight into the quantum realm. It takes our familiar understanding of particles of matter and applies it to the atoms of space and time, providing a unified view of our most basic concepts. For instance, the quantum theory of electromagnetism describes a vacuum devoid of particles such as photons, and each increment of energy added to this vacuum generates a new particle. In the quantum theory of gravity, a vacuum is the absence of spacetime—an emptiness so thorough we can scarcely imagine it. Loop gravity describes how each increment of energy added to this vacuum generates a new atom of spacetime.

The spacetime atoms form a dense, ever shifting mesh. Over large distances, their dynamism gives rise to the evolving universe of classical general relativity. Under ordinary conditions, we never notice the existence of these spacetime atoms; the mesh spacing is so tight that it looks like a continuum. But when spacetime is packed with energy, as it was at the big bang, the fine structure of spacetime becomes a factor, and the predictions of loop gravity diverge from those of general relativity.

Attracted to Repulsion
Applying the theory is an extremely complex task, so my colleagues and I use simplified versions that capture the truly essential features of the universe, such as its size, and ignore details of lesser interest. We have also had to adapt many of the standard mathematical tools of physics and cosmology. For instance, theoretical physicists commonly describe the world using differential equations, which specify the rate of change of physical variables, such as density, at each point in the spacetime continuum. But when spacetime is grainy, we instead use so-called difference equations, which break up the continuum into discrete intervals. These equations describe how a universe climbs up the ladder of sizes that it is allowed to take as it grows. When I set out to analyze the cosmological implications of loop gravity in 1999, most researchers expected that these difference equations would simply reproduce old results in disguise. But unexpected features soon emerged.

Gravity is typically an attractive force. A ball of matter tends to collapse under its own weight, and if its mass is sufficiently large, gravity overpowers all other forces and compresses the ball into a singularity, such as the one at the center of a black hole. But loop gravity suggests that the atomic structure of spacetime changes the nature of gravity at very high energy densities, making it repulsive. Imagine space as a sponge and mass and energy as water. The porous sponge can store water but only up to a certain amount. Fully soaked, it can absorb no more and instead repels water. Similarly, an atomic quantum space is porous and has a finite amount of storage space for energy. When energy densities become too large, repulsive forces come into play. The continuous space of general relativity, in contrast, can store a limitless amount of energy.

Because of the quantum-gravitational change in the balance of forces, no singularity—no state of infinite density—can ever arise. According to this model, matter in the early universe had a very high but finite density, the equivalent of a trillion suns in every proton-size region. At such extremes, gravity acted as a repulsive force, causing space to expand; as densities moderated, gravity switched to being the attractive force we all know. Inertia has kept the expansion going to the present day.

In fact, the repulsive gravity caused space to expand at an accelerating rate. Cosmological observations appear to require such an early period of acceleration, known as cosmic inflation. As the universe expands, the force driving inflation slowly subsides. Once the acceleration ends, surplus energy is transferred to ordinary matter, which begins to fill the universe in a process called reheating. In current models, inflation is somewhat ad hoc—added in to conform to observations—but in loop quantum cosmology, it is a natural consequence of the atomic nature of spacetime. Acceleration automatically occurs when the universe is small and its porous nature still quite significant.

Time before Time
Without a singularity to demarcate the beginning of time, the history of the universe may extend further back than cosmologists once thought possible. Other physicists have reached a similar conclusion [see “The Myth of the Beginning of Time,” by Gabriele Veneziano; Scientific American, May 2004], but only rarely do their models fully resolve the singularity; most models, including those from string theory, require assumptions as to what might have happened at this uneasy spot. Loop gravity, in contrast, is able to trace what took place at the singularity. Loop-based scenarios, though admittedly simplified, are founded on general principles and avoid introducing new ad hoc assumptions.

Using the difference equations, we can try to reconstruct the deep past. One possible scenario is that the initial high-density state arose when a preexisting universe collapsed under the attractive force of gravity. The density grew so high that gravity switched to being repulsive, and the universe started expanding again. Cosmologists refer to this process as a bounce.

The first bounce model investigated thoroughly was an idealized case in which the universe was highly symmetrical and contained just one type of matter. Particles had no mass and did not interact with one another. Simplified though this model was, understanding it initially required a set of numerical simulations that were completed only in 2006 by Abhay Ashtekar, Tomasz Pawlowski and Parampreet Singh, all at Pennsylvania State University. They considered the propagation of waves representing the universe both before and after the big bang. The model clearly showed that a wave would not blindly follow the classical trajectory into the abyss of a singularity but would stop and turn back once the repulsion of quantum gravity set in.

An exciting result of these simulations was that the notorious uncertainty of quantum mechanics seemed to remain fairly muted during the bounce. A wave remained localized throughout the bounce rather than spreading out, as quantum waves usually do. Taken at face value, this result suggested that the universe before the bounce was remarkably similar to our own: governed by general relativity and perhaps filled with stars and galaxies. If so, we should be able to extrapolate from our universe back in time, through the bounce, and deduce what came before, much as we can reconstruct the paths of two billiard balls before a collision based on their paths after the collision. We do not need to know each and every atomic-scale detail of the collision.

Unfortunately, my subsequent analysis dashed this hope. The model as well as the quantum waves used in the numerical simulations turned out to be a special case. In general, I found that waves spread out and that quantum effects were strong enough to be reckoned with. So the bounce was not a brief push by a repulsive force, like the collision of billiard balls. Instead it may have represented the emergence of our universe from an almost unfathomable quantum state—a world in highly fluctuating turmoil. Even if the preexisting universe was once very similar to ours, it passed through an extended period during which the density of matter and energy fluctuated strongly and randomly, scrambling everything.

The fluctuations before and after the big bang were not strongly related to each other. The universe before the big bang could have been fluctuating very differently than it did afterward, and those details did not survive the bounce. The universe, in short, has a tragic case of forgetfulness. It may have existed before the big bang, but quantum effects during the bounce wiped out almost all traces of this prehistory.

Some Scraps of Memory
This picture of the big bang is subtler than the classical view of the singularity. Whereas general relativity simply fails at the singularity, loop quantum gravity is able to handle the extreme conditions there. The big bang is no longer a physical beginning or a mathematical singularity, but it does put a practical limitation on our knowledge. Whatever survives cannot provide a complete view of what came before.

Frustrating as this may be, it might be a conceptual blessing. In physical systems as in daily life, disorder tends to increase. This principle, known as the second law of thermodynamics, is an argument against an eternal universe. If order has been decreasing for an infinite span of time, the universe should by now be so disorganized that structures we see in galaxies as well as on Earth would be all but impossible. The right amount of cosmic forgetfulness may come to the rescue by presenting the young, growing universe with a clean slate irrespective of all the mess that may have built up before.

According to traditional thermodynamics, there is no such thing as a truly clean slate; every system always retains a memory of its past in the configuration of its atoms [see “The Cosmic Origins of Time’s Arrow,” by Sean M. Carroll; Scientific American, June]. But by allowing the number of spacetime atoms to change, loop quantum gravity allows the universe more freedom to tidy up than classical physics would suggest.

All that is not to say that cosmologists have no hope of probing the quantum-gravitational period. Gravitational waves and neutrinos are especially promising tools, because they barely interact with matter and therefore penetrated the primordial plasma with minimal loss. These messengers might well bring us news from a time near to, or even before, the big bang.

One way to look for gravitational waves is by studying their imprint on the cosmic microwave background radiation [see “Echoes from the Big Bang,” by Robert R. Caldwell and Marc Kamionkowski; Scientific American, January 2001]. If quantum-gravitational repulsive gravity drove cosmic inflation, these observations might find some hint of it. Theorists must also determine whether this novel source of inflation could reproduce other cosmological measurements, especially of the early density distribution of matter seen in the cosmic microwave background.

At the same time, astronomers can look for the spacetime analogues of random Brownian motion. For instance, quantum fluctuations of spacetime could affect the propagation of light over long distances. According to loop gravity, a light wave cannot be continuous; it must fit on the lattice of space. The smaller the wavelength, the more the lattice distorts it. In a sense, the spacetime atoms buffet the wave. As a consequence, light of different wavelengths travels at different speeds. Although these differences are tiny, they may add up during a long trip. Distant sources such as gamma-ray bursts offer the best hope of seeing this effect [see “Window on the Extreme Universe,” by William B. Atwood, Peter F. Michelson and Steven Ritz; Scientific American, December 2007].

In the case of material atoms, more than 25 centuries elapsed between the first speculative suggestions of atoms by ancient philosophers and Einstein’s analysis of Brownian motion, which firmly established atoms as the subject of experimental science. The delay should not be as long for spacetime atoms.

Money doesn´t talk!

2008-09-30T19:09:00.003+02:00

When all the trees have been cut down,

when all the animals have been hunted,

when all the waters are polluted,

when all the air is unsafe to breathe,

only then will you discover you cannot eat money.

Cree Prophecy

Penger er ikke det viktigste i livet, men det er ikke så langt unna behovet vårt for kjærlighet og oksygen. Penger er ”limet” som binder mer enn seks milliarder mennesker sammen i et nettverk som gjør det mulig å oppfylle drømmer. Mange av disse drømmen er nå i ferd med å smuldre opp ettersom finanskrisen bres utover kloden. Politikere og økonomer står i villrede, og forsøker så godt de kan å lappe sammen det skadeskutte systemet. Redningen skal komme ved å pumpe inn syv hundre milliarder inn i systemet for å sikre likviditet. Som en heroinist forsøker systemet å gjøre det bedre for seg selv ved å gjøre akkurat det som fikk systemet inn i problemet til og begynne med.

Bakgrunnen for dagen finanskrise kan spores helt tilbake til middelalderen. Gullsmedene hadde på den tiden hadde utviklet spesielle oppbevaringsbokser som var godt beskyttet mot tyveri. Dermed ble det vanlig praksis at man deponerte gullmynter hos gullsmeden som utstedet et bevis på at vedkommende hadde deponert en bestemt mengde gull. Med tid og stunder fant man ut at det var upraktisk å flytte rundt på gullet hver gang man skulle betale noe. Etter hvert ble det vanlig å bruke kvitteringen fra gullsmeden som betaling.Til å begynne med var kviteringen skrevet ut til en bestem person men etter hvert begynte gullsmeden å skrive ut kviteringer på generelt grunnlag. Det vil si de skrev på kviteringen at hvem som helst som møtte opp med den ville få utlevert den mengden som var definert på kviteringen. Etter hvert som folk begynte å stole på at smeden alltid utbetalte gull mot en kvittering, ble papiret praktisk talt god som gull. Dette steget representerer en milepæl i finanshistorien og begynnelsen på dagens finanskrise fordi nå kunne man bokstavelig talt trylle frem penger.

Gullsmedene fant raskt ut at ikke alle tok ut gullbeholdningene sine samtidig. Det innebar at de kunne låne ut mer penger enn de hadde dekning for. Denne foretningsideen er så genial at det tok ikke lang tid før de første bankene oppstod. I motsetning til tryllekunstneren så er hemmeligheten på trikset til banken tilgjengelig for alle. De foregår på følgende måte: La oss si at du setter inn 1000 kr på din konto. Det fører til at banken kan bruke omtrent 900 av de til å låne ut til en ny kunde. (Bankene er pålagt av sentralbanken å beholde en hvis prosentandel for sikkerhet). Kunden som låner penger kjøper seg et par nye joggesko. Etter dagens omsetning setter butikken inn de 900 kronene de tjente på sko salget i en nattsafe. Banksystemet inneholder nå 1900 og kan låne ut ytterligere 810 kroner ved å bruke innskuddet på 900 som sikkerhet og slik fortsetter prosessen. På denne måten er banksystemet i stand til å forvandle 1000 kroner om til omlag 9000 kroner på null komma niks.

Tidligere når man skulle øke mengden av penger i samfunnet måtte man grave i jorda og finne mer gull. Dagens system er konstruert slik at penger skapes ut av gjeld. Prinsippet innebærer at banker har et incentiv til å skape så mye gjeld i samfunnet som overhodet mulig. Jo mer gjeld som stiftes, jo mer penger kommer i omløp og dermed får vi økonomisk vekst. I motsetning til gull er ikke de vanskelige å finne ettersom det andre aspektet ved dagens system er at det krever at penger finnes i begrensede mengder. Kun hvis det er sjeldent nok kan penger benyttes som byttemiddel. Dagens gjeldsbaserte økonomiske system hviler derfor på to prinsipper som holder samfunnshjulene i gang.

1. Vi må hele tiden øke forbruket ved å stifte mer gjeld slik at systemet holdes i gang. Dersom det ikke kontinuerlig skapes ny gjeld krymper økonomien.

2. Alle kan ikke ha nok tilgang på penger. Det må finnes en knapphet i systemet.

Ettersom gjeld er så viktig for et lands økonomi, er det verdt å se nærmere på hvilken rolle det spiller i verdensøkonomien. En helt sentral komponent etter andre verdenskrig er dollarens posisjon som verdens valuta. Den spiller faktisk en så stor rolle at man kan kalle det globale pengesystemet for et dollar basert pengesystem. Viktige råvarer som gull og olje prises begge i dollar. I tillegg har alle verdens sentral banker en hvis reserve av dollar ettersom den er verdens viktigste valuta. Det betyr at det alltid finnes en global etterspørsel etter dollar som ikke henger sammen med salg av varer og tjenester. USA trenger derfor ikke å selge noe for å kunne kjøpe varer fra utlandet. De kan bare trykke opp mer dollar sedler. Denne privilegerte situasjonen har selvsagt ikke gått upåaktet hen og USA har derfor også hatt store underskudd på sine budsjetter de siste 30 årene. Nobelpris vinner i økonomi Joseph Stiglitz sier at dette er en fundamental feil med det nåværende økonomiske systemet hvor man benytter en valutta som brukes som global reserve. I dag skylder USA mer enn 12 tusen millarder dollar til andre lands sentralbanker og gjelden vokser med mer enn 180 milliarder dollar i måneden. Denne utviklingen har gjort amerikanere i stand til å leve i en langt høyere materiell rikdom enn de ellers ville gjort. Dette har blitt finansiert ved av resten av verden har vært villig til å ta i mot dollar.

Dette gjøres selvfølgelig ikke av snillhet. Amerikanernes appetitt på forbruksvarer representerer et enormt eksport marked. Den amerikanske økonomien utgjør om lag 1/3 av hele verdens bruttonasjonalprodukt, så resten av verden har all interesse av at den amerikanske økonomien går så det suser. Ettersom gjeld er penger, har alle en økonomisk interesse av det finnes så mye gjeld i verden som mulig. Det betyr at hvis land med store handelsoverskudd mot USA som Kina, Japan og Saudiarabia ikke lenger sier seg villig til å låne USA penger, så vil verdensøkonomien kollapse.

Dagens økonomiske system er konstruert med tanke på å utvinne naturresurser i stadig større mengder og i raskere tempo. Den store taperen i dagens finanssystem er derfor naturen som ikke klarer å holde tritt med bankvesenets fenomenale produktivitet. Jo mer gjeld, jo mer penger finnes det i omløp. Det øker kjøpekraften og dermed forbrukes det mer av begrensede naturressurser. Dette er skremmende fordi elementær fysikk og sunn fornuft forteller oss at det er umulig å ha kontinuerlig vekst med et begrenset ressurs grunnlag og en voksende befolkning. I boken ”The growth Illusion” skriver Kenneth Boulding at den som tror på ubegrenset vekst på en planet med begrensede ressurser er enten splitter pine gal eller en økonom. Når man tar dette innover seg er det merkelig at så få har tatt til ordet for å forsøke å begrense skadene av hvordan det økonomiske systemet fungerer. Hovedgrunnen er nok at ingen ønsker å være den som ødelegger ”festen”. Det finnes knapt en eneste politiker eller bedriftsleder på denne planeten som hadde turt å sagt at de ønsket å begrense den økonomiske veksten. Politikeren hadde nok ikke blitt gjenvalgt og bedriftslederen hadde mest sannsynlig fått sparken. De fleste av oss er nemlig ikke særlig villig til å fire på vår mulighet til å dra på ferie, kjøpe ny flatskjerm eller bil.

Det skremmende ved dagens situasjon er at vårt økonomiske system bryter sammen hvis denne prosessen ikke fortsetter. Uten stiftelse av ny gjeld til å drive den økonomiske veksten får vi nedgangstider som i verste fall kan føre til en økonomisk depresjon. Det bør være derfor ganske åpenbart at dagens system på ingen måte er bærekraftig verken sett med økonomiske øyne eller ut fra et økologisk perspektiv. Det legger opp til utarming av naturresursene og fører til økte forskjeller mellom fattig og rik. Begge deler er en sikker vei mot konflikter, masseutryddelse av arter og en kollaps av sivilisasjonen slik vi kjenner den.

Materie vs Ånd

2008-09-15T23:12:00.005+02:00

Både den vitenskaplige og spirituelle forståelsen av hvordan universet fungerer forteller oss at vår opplevelse av at det finnes en fysisk forskjell mellom deg og noe annet er en illusjon. Det er heller ingen forskjell mellom deg og selve rommet som separer deg fra noen annet fordi selv rom og tid består til syvende og sist av det samme fundamentale stoffet som deg. Det er heller ingen forskjell mellom din bevissthet og dette fundamentale stoffet. Alt henger sammen i det uendelige vi kaller universet. Vi må derfor lære oss å se forbi det fysiske. Som Einstein i sin tid sa, vår følelse av at ting eksisterer separat er ikke annet enn en slags optisk illusjon skapt av sinnet.
Dersom dette bildet er riktig (og det er det all grunn til å tro siden det understøttes både av vitenskap og spirituell forståelse) må vi forstå og trene på er at vår sanne identitet ikke bare er den biologiske formen som vi kaller kroppen vår. Det betyr merkelig nok at vi heller ikke kan identifisere oss med tankene våre fordi de har en fysisk forankring i hjernen. Dersom man identifiserer seg med de mentale prosessene som foregår i hjernen vil man automatisk identifisere seg med et ego som har en fysisk forankring. Det betyr at man vil tro at ens sanne natur ligger i hvor gammel man er, om man er mann eller kvinne, hvor man bor, hva man jobber med og så videre.
Vi må lære oss at deler vår sanne natur eksisterer bortenfor våre bevisste tanker. Dette er lettere sagt enn gjort men det er det man forsøker å oppnå når man mediterer. For de som ikke har meditert eller vært inne på denne type tanker, høres det unektelig abstrakt og kanskje helt fjernt å snakke om noe som ligger bortenfor tankene men hvis man ser litt nærmere på hvordan vår bevissthet fungerer blir det etter hvert åpenbart at det er noe rart.

Det store spørsmålet går på hvordan noen livløse atomer er i stand til å gi oss opplevelsen av hva det vil si å elske, gråte og le. Psykologer, hjerneforskere og fysikere vil si at alle disse mentale tilstandene bare er ulike produkter av hjernen aktivitet, på samme som en promp er et produkt av tarmene. I henhold til deres materialistiske ståsted er det bare et tidsspørsmål før vi kan forklare objektivt hvordan de ulike hjerne prosessene gir oss denne unike følelsen av å være bevisste. Problemet med dette ståstedet er at kvantefysikk har bevist at det ikke finnes noen objektiv verden. Det som observeres påvirkes av den som observer. I dette tilfellet blir det bevissthet som forsøker å forstå bevissthet . Eller som den franske munken St. Francis av Asissi på 1200 tallet sa; det vi ser etter er det som ser.

Den australske filosofen David Chalmers har sagt at det virkelig vanskelige spørsmålet rundt bevissthet er hvorfor vi er bevisste i det hele tatt. Hvorfor er det slik at vi er oppmerksomme og i stand til å evaluere sansedata som kommer inn til hjernen? Hvorfor foregår ikke alle tolkningene av sansedata og andre nevrobiologiske funksjoner i et mørkt sinn, uten et slags innvendig lys av bevissthet? Chalmers hevder at det er ingen grunn til at vår følelse av bevissthet trenger å oppstå. Et fenomen som ble oppdaget på 70-tallet illustrerer Chalmers poeng. Det kalles blindsyn og oppstår hos pasienter som har fått store skader på eller fjernet deler av hjernen som er ansvarlig for å behandle synsinntrykk. Dette fører til at man ikke er i stand til å se i store deler av synsfeltet. Det merkelige er at disse pasientene faktisk kan se uten at de er klar over det selv. I eksperimenter har de fått beskjed om å forsøke å finne en rekke gjenstander de ikke kan se. Sett fra pasientens ståsted blir det ikke annet en ren gjetning ettersom de ikke er i stand til å se noe som helst. Eksperimenter viser allikevel at pasientene alltid gjetter helt riktig. Det betyr at personen kan se selv om de ikke er bevisste det. Funksjoner i hjernen kan altså virke, selv om de ikke er etterfulgt av bevissthet. Dette viser at det er ingen grunn til at vi skal være i stand til å kunne betrakte og være bevisst noe som helst. I henhold til den materialistiske tankegangen burde vi strengt tatt vært som kompliserte roboter som løp rundt og gjorde mange ulike aktiviteter uten en følelse av å eksistere. Ettersom vi eksisterer og kan betrakte oss selv mens vi tenker denne tanken, så kan ikke vår egentlige natur ligge i tankene våre. Hvis vi ikke kan identifisere oss med våre egne tanker, hvem eller hva er vi i så fall da?

En rekke åndelige og mystiske tradisjoner mener at vår egentlige natur ligger i den tilstanden av oppmerksomhet som ligger bortenfor den våkne bevisstheten der vi ikke identifiseres oss med hva vi heter, jobben vår eller hva vi liker å se på TV. De mener at denne tilstanden av oppmerksomhet er selve fundamentet i virkeligheten fordi den styres ikke av tid og rom eller illusjonen om et ego. Oppmerksomhet er derfor noe som er uforanderlig og uendelig. I hinduismen kaller man dette den guddommelige kosmiske ånden eller den absolutte virkelighet for Brahman. I sin grunntilstand representerer Brahaman det umanifesterte. Det som er hinsides både eksistens og ingenting. Det er selve kilden og essensen i det materielle universet. Utenom Brahman er alt annet illusjoner. En måte man beskriver det på er gjennom neti neti, som betyr ikke det og ikke det fordi uansett hvilke konsepter vi bruker for å forklarer det så er det ikke riktig. Brahman er starten for alt og kan derfor ikke forklares av noe annet. Innen buddhistisk filosofi finner vi igjen konseptene om Nirmanakaya og Sambhogakaya som representerer henholdsvis det materielle og det åndelige. Begge er omsluttet av lyset fra den ene, Dharmakaya. Det ubeskrivelige og umanifesterte.
Innen taoismen finner vi igjen symbolet på det ubeskrivelige gjennom Yin yang symbolet. Tao er det som omslutter de komplementære motsetningene. Man kan også inkludere de abrahamske religionene fordi ordet gud er ikke annet enn et konsept skapt av oss. Det er ikke i stand i stand til å fange guds uendelige natur. På grunn av det ubeskrivelige ved virkelighetenes grunntilstand har mystikere opp gjennom historien advart oss mot at all form for religion og metafysiske ideer må bli betraktet som en finger som peker i retning av månen og ikke månen i seg selv.

Noe som er bemerkelseverdig er at denne litt mystiske beskrivelsen som strekker seg flere tusen år tilbake i tid har mange likheter med hva moderne kvantefysikk forteller oss om virkeligheten. Som vi har vært inne på tidligere er alle partikler både en partikkel og et område av sannsynlighet. Denne nærmest schizofrene egenskapen ved den fysiske virkeligheten har noen forbløffende konsekvenser. Det innebærer at det ikke bare er det fysiske rundt oss som består av sannsynlighet, men også selve stoffet som rom-tiden eller virkeligheten om du vil består av. Det betyr at i hvert eneste mikrosekund popper det opp partikler av ingenting over alt i universet, for så å forsvinne igjen i neste øyeblikk. På denne måten bevares loven om konservasjon som sier at energi ikke kan oppstå av seg selv men er konstant.
Det betyr i praksis at virkelighetens grunntilstand har den schizofrene egenskapen at det er både noe og ingenting på en gang. Dette er ikke bare en teoretisk finesse, men et høyst reelt og målbart fenomen som kalles for kvantefluktuasjoner. Det som skjer er at en partikkel/streng med positiv elektrisk ladning oppstår av ingenting fordi det finnes en sjanse for det. I samme øyeblikk oppstår en partikkel/streng med negativ ladning som øyeblikkelig utsletter partikkelen/strengen som oppstod. Denne prosessen skaper et ørlite trykk som er mulig å måle.
Hele det fysiske universet som vi kan se, er malt på dette ”lerretet” av kvantefluktuasjoner eller strenger om du vil. En annen betegnelse for denne tilstanden er nullpunkts energi eller vakuum. Fra et vitenskaplig ståsted er dette selve grunntilstanden i universet. Ettersom det består av et ubegrenset antall potensielle partikler som oppstår og utslettes hele tiden kan man si at universets grunntilstand representerer et slags uendelig hav av potensial. Alt er jo mulig så lenge det finnes en sannsynlighet for noe. Kvantefluktuasjoner representerer derfor det umanifesterte og uendelige, akkurat slik det hinduistiske konseptet om Brahman gjør.
Hvis vi oppsumerer litt så har vi sett at både vitenskap og en rekke åndelige og mystiske tradisjoner hevder at alt er ett. Rom, tid, materie og bevissthet er kun ulike manifestasjoner av den samme underliggende substansen. Akkurat som is og damp er ulike former av vann. Hvis vi kan enes om at alt til syvende og sist består av det samme så kan vi ikke stole på sansene våre som sier at vi eksisterer som separate individer. Det betyr også at vi heller ikke kan identifisere oss med tankene våre. Ettersom vi alle er ett, så er det samme som å si at vi er gud.

Dette er nok en hard nøtt for mange å svelge, enten man er religiøs eller ikke men hvis du kan akseptere logikken og de vitenskaplige bevisene for at alt i universet er ett, så blir det ikke bare snakk om å tro, det blir logisk. Vi er ikke bare et individ men også en del av et uendelig puslespill. Et levende og bevisst kosmos i utvikling som er uten grenser og som er klar over sin egen eksistens, akkurat som din opplevelse av å være et ego er et resultat av
milliarder av mikroorganismer og celler som samarbeider. Vi som enkelt individer er derfor universets måte og erfares seg selv på. Dersom man ikke skulle kalle dette kosmiske systemet for Gud, hva er det da?

Jeg mener at denne tolkningen så langt på vei gir en korrekt beskrivelse av virkeligheten. Brahman eller kvantefluktuasjoner, er selve grunntilstanden til universet hvor vi som enkelt individer eksisterer som unike perspektiver I dette uendelige potensialet. Våre individuelle perspektiver i form av et ego henger allikevel sammen fordi det virkelige jeget, det som eksisterer bortenfor tid og rom er det samme I begge opplevelsene. Vi er derfor universet eller gud om du vil som erfarer seg selv gjennom oss. Som alt annet i tilværelsen er vi derfor to komplementære motsetninger på en gang. Vi er både uendelig i form av å være gud, og noe som er endelig i form av et ego.
Det betyr at virkeligheten er noe mer enn bare et potensial fordi vår eksistens som individer er også virkelig. Ideen om at Brahman som det eneste som er virkelig baserer seg på en reduksjonistisk logikk. Dersom en utelukkende bruker en reduksjonistisk tilnærming på fenomener så mister man noe av essensen fordi noen ganger er helheten i et system noe mer enn summen av enkeltdeler som det består av. Du er noe mer enn atomene du består av. Vi kan ikke ut i fra atomenes egenskaper si noe om hvilken hobby du har eller hvem du tiltrekkes av. Det betyr at selv om man kan redusere den materielle og åndelige eksistensen ned til Brahman, er vi allikevel vi noe mer. Vi er i aller høyeste grad virkelige, vi eksisterer og vi er i utvikling.

Hva er virkelig?

2008-08-27T16:44:00.002+02:00

"What we are looking for, is what is looking"
St Francis of Assisi

Vedtatte sannheter er av en slik art at er så innlysende er at få eller ingen setter spørsmålstegn ved dem. Slik var det da for fem hundre år siden man var overbevist om at solen gikk rundt jorden og slik er det i dag. Dagens vedtatte sannhet er basert på et materielte verdensbilde hvor verden kan forklares ut I fra hvordan små biter av materie klumper seg sammen og bygger opp en solid verden. Det underbygges av hva sansene våre, kulturen og vitenskaplige instrumenter forteller oss om virkeligheten rundt oss. Til tross for det ser vi nå at et nytt bilde av virkeligheten tre frem når vi setter sammen innsikt fra fysikk, psykologi og filosofi. Det nye perspektivet forteller kort og enkelt at det vi tror er virkelig ikke er det. Selv om det fremstår som virkelig for oss, er det ikke en korrekt gjenngivelse av virkelighetens egentlige natur. Den virkeligheten som vi sanser og erfarer som virkelig er kun en relativ virkelighet. Den forholder seg til våre kulturelle overbevisninger, tidligere erfaringer, sanser og hjerne.
Hvis vi ser litt nærmere på hvordan vi kan se se fra et biologisk og fysisk perspektiv, så kan vi si at prosessen innebærer at lys blir reflektert fra objekter i våre omgivelser som deretter treffer lyssensitive celler i øyet. Dette bombardementet utløser elektrokjemiske signaler som tilslutt blir tolket av hjernen og vips kan vi se et tre.
Selv om det virker helt usannsynlig og stritter i mot alt hva øynene dine forteller deg, er alt det du ser rundt deg ikke annet enn bilder inne i ditt eget sinn. De eksisterer ikke som en objektiv virkelighet ”der” ute. Det samme gjelder for alle andre sanser. Alt du erfarer og har erfart eksisterer utelukkende inne i ditt hode. Det er akkurat den samme prosessen som foregår når vi drømmer. Da skaper vi oss en indre virkelighet som fremstår som virkelig der og da.
En annen måte man kan tilnærme seg dette på er å tenke på hvor annerledes en person fra steinalderen eller en blekksprut oppfatter og sanser verden i forhold til deg. Til tross for de store ulikhetene er deres oppfattelse og beskrivelse av virkeligheten like riktig som din. Alle tre representerer kun ulike perspektiver på den absolutte virkelighet. Den objektive virkelightene som du oppfatter som utenfor deg selv er derfor ikke den fundamentale virkeligheten. Det er kun snakk om gjenngivelser med et begrenset informasjon skapt inne i ditt eget sinn.

Dersom det er slik at verden utenfor kun er er illusjon skapt inne vårt eget hode bør vi vende blikket innover å forsøke å se hva som foregår.
Hvis man begynner å se nærmere på fenomenet bevissthet finner man ganske raskt ut at det er sannsynligvis er noe av merkeligste universet har klart å komme opp med. Hvordan kan det ha seg at en samling livløse atomer kan ende opp med å gi oss en følelse av å eksistere? Dette er det ingen som har klart å komme med en god forklaring på. Problemet går kort ut på at vår følelse av å eksistere er fullstending subjektiv mens vitenskap baserer seg på objektive kriterier. Dermed blir det umulig å finne en årsakssammenheng basert på dagens vitenskaplige forståelse og fremgangsmåte.
Ettersom det rådende vitenskaplige paradigme ikke er i stand til å forklare bevissthet ut i fra sitt materialistiske ståsted, bør man kanksje begynne se etter andre forklaringsmodeller. Som Descartes konkluderte med, kan vi tvile på alt det objektive rundt oss men vi kan ikke tvile på at vi er en tenkende ting. Kanskje vi derfor bør begynne å se på mulighetene for at vi må snu opp ned på ting. Kanksje er det slik at det er bevissthet som gir opphav til det materielle og ikke omvendt slik vi er lært opp til å tro?

Matematikk & Åndelighet

2007-12-28T02:21:00.001+01:00

“God is a Geometer”
Plato

Dersom du synes tittelen virker absurd bør du lese videre, fordi du tar definitivt feil. Det er faktisk meningsfylt å si at det er noe matematisk ved åndelighet og noe åndelig over matematikk. Selv om denne tankegangen kanskje virker fjern og ulogisk for vår “moderne” virkelighetsoppfatning, var den fullstendig innlysende fra pyramidene ble bygget og helt opp til 1500-tallet. Da begynte opplysningstiden å strømme inn i vår vestlige kultur og innebar at vi gikk fra å bruke matematikk som et verktøy til å skape harmoni i kunst, musikk, arkitektur og filosof, til å bli mer opptatt av å bruke det til å dele opp ting og telle dem.

Dette skiftet har selvfølgelig vært et stort fremskritt, fordi det har gitt grunnlag for vår moderne samfunn. Men på veien har vi også mistet noe. Evnen til å se at matematikk kan fortelle oss noe om universet og vår plass i det. Tall er nemlig ikke bare noe som symboliserer mengde. De har en rekke egenskaper og kvaliteter som ligger skjult hvis man ikke ser nøye etter. Dette var egypterne, de gamle grekerne og en rekke andre kulturer klar over. De var derfor intenst opptatt av å studere geometri og tall, fordi det kunne fortelle oss noe om oss selv, kosmos og vårt forhold til det.

1.

For grekerne var tallet 1 ikke et vanlig tall. Det var mer å regne som selve ”moren” av tall, ettersom alle andre kan utledes fra det (1+1=2, 1+1+1=3 1+1+1+1=4 osv). Geometrisk ble tallet representert ved en sirkel. Den representerer prinsippet om enhet, fordi den formmessig er identisk. Den har ingen kant eller vinkel som bryter harmonien. Sirkelen er i ett med seg selv og er dermed perfekt. Sirkelen fikk derfor en helt spesiell plass blant de geometriske figurene.
Et annet aspekt ved en sirkel er at den har likheter med universet. Akkurat som universet har oppstått og ekspandert ut fra et dimensjonsløst punkt (singularitet) for 13,7 milliarder år siden, ekspanderer en sirkel ut fra et dimensjonsløst senter. Universet har ingen grenser og omkretsen av en sirkel har heller ingen naturlig begynnelse eller slutt.

Den kanskje mest sentrale egenskapen ved en sirkel, som har blitt brukt i de fleste religioner, er at sirkelen inneholder nøkkelen til hvordan vi kommer fra enhet til mangfold. Ved å kopiere “seg selv” skaper sirkelen utgangspunktet for alle andre geometrisk former. Hindusimen forteller at det ene, det guddommelige, delte seg selv for å skape sin egen manifestere motpart.
Matematisk gjøres dette ved å danne en ny sirkel som overlapper den andre. I det hvite området der sirklene overlappes, kalt Vesica Piscis, skapes utgangspunktet for mangfold.

Vesica piscis symbolet har en helt sentral plass i de fleste religioner og kulturer verden over. Ofte som et symbol på en portal eller fødsel. I Egypt ble den kalt munnen til Rê. Ut fra den kommer de første ordene som skaper universet.

Så er spørsmålet; Hvorfor skal man gå bort fra harmoni og enhet? Er det ikke nettopp det en åndelige søken forsøker å oppnå?

2.

For at noe skal kunne eksistere, må det ha en motpol til å kunne gi det definisjon. Enhet kan kun åpenbare seg gjennom mangfold. Matematisk sier vi at tallet 1 blir definert gjennom tallet 2. Geometrisk innebærer steget fra en til to sirkler at vi får et utgangspunkt for å danne en rett linje. En rett linje kan bare eksistere mellom 2 punkter. Med dette prinsippet som utgangspunkt er veien kort til trekanter, firkanter og langt mer kompliserte figurer.
2 ble det faktisk litt uglesett av de greske filosofene, fordi det innebærer en slags separasjon fra enhet og fører til at det innføres noe nytt. Dermed oppstår en motsetning til enhet – tosomhet. Egentlig er det litt rart at 2 ikke ble verdsatt på lik linje med 1, fordi motsetninger er utgangspunkt for alle prosesser. Dessuten er motsetninger komplementære i en større enhet, noe som symboliseres i Yin Yang. Det er kun gjennom motsetninger at noe oppstår og gir mening. Hvis vi kaller denne enheten for Gud, så kan vi si at Gud trenger en motsats for å kunne relatere seg til noe. Mennesker er dermed Guds måte å betrakte seg selv og finne mening. Også i vår “individuelle” søken etter mening er vi avhengig av motsetninger. Hvordan skulle vi ellers klare å finne den dersom vi ikke hadde ytterligheter som kaldt/varmt, tung/lett, gråte/le, kropp/sjel, høyre/venstre for å beskrive hvordan vi opplever verden?

3.

Alle gode ting er tre sies det. Kanskje stemmer det, ettersom trekanten er den første formen som “fødes” av Vesica Piscis. Tallet 3 ble av de gamle kulturene sett på som en bro og en balanse mellom motsetninger.

3 innebærer at prosesser kan få en begynnelse, et midtpunkt og en slutt. Vi får fødsel, liv, død, de tre romdimensjonene som lengde, bredde, høyde og vi får en beskrivelse av tid gjennom fortid, nåtid og fremtid. Akkurat som 2 balanseres i en større helhet, balanseres også 3 i noe store. I hinduismen er tre representert gjennom den guddommelige treenigheten: skaperen Brahma, Vishnu som opprettholder og Shiva som ødelegger. Sammen er de i balanse og harmoni, og dermed i ett. De er Brahman. Et potensial uten grenser. Det evige og uforanderlige. I dagens “lingo” snaker vi om energi, masse og lys som sammen utgjør universet.

4.

Det er først med introduksjonen av tallet fire at universet får dybde. Dermed kan vi bevege oss inn i en tredimensjonal tilværelse hvor vi møter på den første tredimensjonale figuren, en Tetrahedron.

De gamle egyptiske skapelsesberetningene forteller om Nun som eksisterer før alt. Det kosmiske havet som representerer ren ånd, uten grenser og form. Nun koagulerer og danner volum slik at Atum, den første skaperen, separerer seg selv fra det udefinerbare Nun. Ved å få volum og form blir universet til.

Grekerne, kineserne og en rekke andre kulturer som mayaene og egypterne anså tallet fire til å symbolisere jorden. Det kom nok av at de så at fire var en helt sentral del av verden de levde i. Året hadde fire ulike perioder og vinden kunne komme fra fire forskjellige retninger. De observerte fire elementer (jord, ild, luft og vann) som så ut til å ligge til grunn for alt. Det er derfor ingen tilfeldighet at navnet på jorden, Terra, betyr fire.
I dag dukker også tallet fire opp når vi skal beskrive universet. Vi sier at vi lever i et firedimensjonalt univers hvor materie kan eksistere i fire ulike former; fast form, flytende, gas og plasma. Dette styres av fire fundamentale naturkrefter. Vi befinner oss derfor fortsatt i en verden som styres av tallet fire.

5.

Vårt kanskje sterkeste og mest personlige forhold til neste nummer i rekken, er antallet fingre vi har på hånden. Den er et av naturens ypperste underverker. De gamle matematikerne noterte seg at fem gikk igjen overalt. Vi har 5 sanser, to ben, to armer og et hode, fem fingre, fem tær, en rekke blomster har fem blader og mange blader på trær har fem kanter. Geometrisk beskrives fem gjennom et pentagram.

Som de andre figurene har også pentagrammet helt spesielle geometriske egenskaper. Det som skiller pentagrammet fra de andre er at den enkelt kan regenere seg i et uendelig antall større eller mindre kopier av seg selv.

Regenering er jo nettopp noe av det som kjennetegner liv.
Pentagrammet er også en visuell representasjon av det gylden snitt, et matematisk prinsipp som går igjen i naturlige prosesser i alt fra avstanden mellom planetene i solsystemet til proporsjonene i kroppen. Litt gjemt i pentagrammet finnes også frøet til å danne spiraler basert på den berømte Fibonacci sekvensen. Denne type spiraler finner vi igjen i måten atomer beveger seg på, hvordan vann renner, oppbygningen av en storm, i måten et foster utvikler seg på og helt opp til utformingen av gigantiske spiralgalakser.

Tallene og oss
Hva forteller så tallenes egenskaper oss om universet og vår rolle i det?

Tegningen over viser det kjente bildet av Leonardo Da Vinci hvor han fremstiller den ideelle menneskelige form (et symbol på 5) og hvordan den forholder seg til jorden (4). Da Vinci tenkte at menneskekroppen var et bilde på hvordan kosmos fungerte. Menneskekroppen eksisterer innenfor rammene av det jordslige som er representert ved firkanten, mens sirkelen illustrerer at det ligger en enhet bak det jordslige.

Det er interessant å merke seg at Leonardo ikke forsøkte å opprette en geometrisk harmoni i bildet, noe som ellers kjennetegner bildene hans. Mannen i Leonardos bilde er i harmoni i forhold til jorden, fordi han befinner seg innenfor rammene den setter. At det ikke er harmoni i bildet ser man kanskje først etter at man stifter bekjentskap med et av geometriens eldste problemer: “The Squaring of the Circle”. Problemet går ut på å forsøke å forene omkretsen til en firkant og en sirkel, noe som er umulig ettersom p er et såkalt irrasjonalt nummer og fortsetter i det uendelige. Under ser vi den mest nøyaktige geometriske løsningen man kan oppnå ved hjelp av passer og blyant.

Eksemplet med squaring the circle viser at vi mennesker aldri kan nå det guddommelige, bare tilnærme oss det. Tusenkroners-spørsmålet blir dermed hvordan vi gjør det på best mulig måte? Også her kan kanskje matematikk vise vei. Den amerikanske matematikeren John Forbes Nash, fokus for filmen ”A Beautiful Mind”, mottok Nobelprisen i økonomi da han beviste at det beste utfallet av en gitt situasjon med to eller flere individer er at de må handle ut fra egen interesse, men også ut fra hva som er best for gruppen som helhet. Kun ved å ta med i betraktning hvordan dine valg påvirker andre, kan du oppnå mest mulig. Det betyr i klartekst at det lønner seg å vise omtanke for andre. Når buddistmunken sier at veien til mening og lykke i livet er å utvikle omtanke så grenseløs som himmelen, så er ikke det bare fine ord, det er matematisk bevist!

Cymatics, shamanenes vitenskap

2007-11-20T21:40:00.000+01:00

Lenge trodde jeg shamaner var en gjeng overtroiske fjols som stort sett røkte pipe og sang sanger i håp om å tilkalle regngudene. Med tid og stunder har dette bildet endret seg. Jeg har nå innsett at shamanisme handler om å forstå vår bevissthet og hvordan denne innsikten kan brukes. I shamanisme finnes det ingen forskjell mellom vår indre mentale verden og den fysiske som vi sanser "utenfor" oss selv. Ved å endre bevissthets tilstand gjennom bruk av ulike teknikker som sang, dans, psykoaktive planter og trommer, er shamanen i stand til å bevege seg utenfor kroppens fysiske begrensning. Da er de i stand til å få tilgang på innformasjon som ligger utenfor vårt normale sansingsfelt, eller rett og slett få det til å begynne regne. :)

Noe jeg synes er fascinerende er at shamanisme som definitivt er mennskehetens eldste religions form, nå så snått begynt å komme på "moten" igjen. Dette har nok sammenheng med hva kvantefysikk forteller oss om verden. Resultateter fra hundrevis av kvantefysiske eksperimenter sier at det ikke finnes en forskjell mellom den som observerer og det som observeres. Det betyr i praksis at vår bevissthet er uløselig knyttet til verden rundt oss som kron og mynt. Dette har shamaner visst i titusenvis av år!

Denne helgen var jeg på alternativ messen for å promotere boken og da var jeg så heldig å komme i snakk med en vaskeekte shaman. Han viste meg et triks som rett og slett er magisk!

Han viste meg fenomenet cymatics!

Fenomenet ble første gang observert i 1680, men fikk navnet cymatics av den sveitsiske forskeren Hans Jenny i 1967. Ved å plassere litt sand på en jernplate, og utsette den for vibrasjoner i form av lyd, skapes de mest fantastiske geometriske formene ut av ingenting. Hvert enkelt sandkorn hopper tilsynelatende hulter til bulter men det blir fort tydelig at de følger et mønster. Ved å forandre tonen, endres mønsteret. Cymatics viser oss med en nærmest eksplosiv kraft at naturen består av bølger og dermed er matematisk. Alt kan forklares ut i fra ulike svingningsfrekvenser, ikke ulikt hva man forsøker å oppnå med strengteorien. Ettersom lyd og toner har så kraftfull påvirkning på materie, er det ikke vanskelig å innse at det også må gjelde for vår hjerne og dermed vår bevissthet. Dette har shamanene innsett og derfor er musikk en så sentral del av de redskapene en shaman benytter seg av.

Selv om shamanisme bygger på et erfaringsgrunnlag som strekker seg tusenvis av år tilbake, er jeg overbevist om at shamanisme vil kunne dra stor nytte av å få en litt mer vitenskaplig tilnærming til sitt arbeid. Samtidig bør vitenskaps felt som psykologi og nevrovitenskap se nærmere på hva shamanisme forteller oss om bevissthet og hvordan virkeligheten er bygget opp.

Ugh!

The resonance Project; check it out!

2007-11-11T20:54:00.000+01:00

Har nettopp sett ferdig et 7 timers Dvd foredrag av Nassim Haramein. Matematikk har aldri vært min sterkeste side, men jeg forstår såpass av Harameins arbeid at det er utrolig spennende!!!

Det kan se ut som om han er på vei til å løse kanskje det 20 århundres største gåte, hvorfor ikke gravitasjon lar seg forene med de tre andre naturkreftene. Dersom han klarer det, vil han sannsynligvis gå inn i historien som vår tids Einstein.

Haramein sier at vi bør slutte å lete etter det mest fundamentale partikkelen, og heller forsøke å finne det fundamentale mønsteret som alt i naturen styres etter.

Harameins arbeid baserer seg på geometri, nærmere bestemt en cubeoctahedron. En geometrisk figur som har et vector equilibrium. Dvs at alle kreftene som virker på figuren balanseres mot hverandre perfekt. Ut i fra dette geometriske prinsippet, mener Harmein at han kan forklare hvordan galakser, stjerner, orkaner og atomer fungerer.

Haramein suplerer Einsteins relativitetsteori med at tyngdekraften bøyer ikke bare rom-tiden, den skaper også spinn, noe som alt i universet har, men som ingen opp til nå har kunnet forklare (sjekk det selv, hva er det som gjør at jorden spinner?). Alt dette baserer seg altså på en geometrisk figur kalt cubeoctahedron.

Noe annet som Haramein trekker frem, er at han finner dette matematiske mønstre og sammenligningen med gud i en rekke eldgamle tekster etter Egyptere, jødene, Mayane, Inkaene, kinesere, Japant etc. Jeg syned det er interessant Ganske at disse eldgamle sivilisasjonene skulle være så opptatt av et matematisk prinsipp som først i våre dager, muligens vil skape en revolusjon i måten vi vil tenke på fysikk i årene som kommer.

Noe jeg finner spennende med Harameins matematiske tilnærming er at det forklarer matematisk noen av de prinsippene som jeg nevner i boken om feedback looper som binder sammen ulike nivåer av et system. Særlig med tanke på forholdet mellom neuroner og bevissthet, men også i forhold til oss som individer og vårt forhold til universet.

Haramein sier altså at det finnes en klar matematisk link mellom noe som er uendelig og noe som er endelig. Det betyr at noe som er endelig (oss) kan inneholde noe uendelig (sjekk ut en Koch kurve som er inne i en sirkel).

Uansett om Haramein klarer kunstykket med å integrere tyndekraft med de andre naturkreftene jeg anbefale ham på det sterkeste. Det er uansett utrolig mye spennende i det han forteller. Hans forteller evne og kunnskap om universet og strukturen som bygger opp vår virkelighet, er rett og slett helt utrolig. Check it out! :-D

Paradigme Skifte del 3

2007-10-10T12:45:00.001+02:00

For å kunne oppnå et bærekraftig samfunn må vi altså inkorporere Yin tenkning i mye større grad. Det innebærer at vi må gjøre endringer som lar disse kvalitetene blomstre frem.
Først og fremst må vi reformere skolesystemet fordi dagens system har et altfor ensidig fokus.
Jeg mener at skolen burde hatt fag som moral, etikk, filosofi, naturvern/økologi og fredsforskning på dagsorden. Ikke bare som valgfag, eller som fag på ett klassetrinn, men fag på linje med norsk, engelsk og matte, noe som følger elever gjennom store deler av grunnskolen.

På universitets nivå og kanskje særlig innen økonomifag burde økologisk tenkning gjennomsyre den økonomiske undervisningen slik at morgendagens økonomer inkorporerer den type kostnads tenkning på lik linje med andre kostnader i deres analyser og beslutninger.

Et annet felt man bør fokusere på er å sette opp nye retningslinjer for reklame.
I dag finnes det retningslinjer med tanke på kjønnsdiskriminering, sex og at vi ikke skal påvirke barn men jeg tror ikke dette er godt nok.
I dagens samfunn har reklamen fått altfor stort spillerom til å påvirke oss som enkelt individer. Alle som en blir vi påvirket av reklamens forlokkende budskap om lykke dersom vi kjøper et bestemt produkt eller tjeneste.
Jeg tror at noe av dagens voldsomme overforbruk henger sammen med nettopp denne illusjonen som reklamen og til dels media skaper, det at man kan kjøpe seg til lykke.
Dette utrettelige budskapet gir seg utslag i voksende spiral av overforbruk som utarmer verdens begrensede ressurser, og en stadig økende andel av depresjoner i den vestlige verden. En økt Yin fokusering i samfunnet vil kunne hjelpe oss til å forstå og praktisere det faktum at veien til lykke ligger i et fokus på utvikling av det "indre" og ikke på det ytre slik media og reklamen ustanselig inprenter oss med.

Suma summarum tror jeg derfor at veien til en bedre fremtid finnes ved å dytte samfunnet litt bort fra det ensidige Yang fokuset og gjenskape balansen med et større innslag av Yin kvaliteter. Dette oppnår vi ved å institusjonalisere en økt fokus på indre verdier, forståelse av en selv og hvordan man som individ også må se seg selv som en del av en større enhet.

Det er viktig å understreke at denne endringen i tankemåte ikke innebærer at vi all skal bo og leve som munker. Vi skal for all del nyte livet og kunne kjøpe oss ting.
Slik jeg ser det innebærer det at vi må bli mer bevisstgjort i våre beslutningsprosesser og handlemønstre. Over tid vil denne økte bevisstgjøringen hjelpe oss til å ta bedre og riktigere beslutninger, både på individ nivå, men også for samfunnet og resten av verden. Det tror jeg er helt nødvendig dersom vi skal få en bærekraftig fremtid preget av mindre konflikter og lykkeligere enkelt individer.

Paradigme Skifte del 2

2007-09-28T10:15:00.000+02:00

De færreste kan vel si seg uenig i at det finnes en ubalanse i verden i dag. Forskjellen mellom fattig og rik øker, klimaet forandrer seg, mennesket utrydder stadig flere arter, 40% av jorsmonnet på planeten er ødelagt, psykiske lidelser er på sterk fremmarsj i vesten og listen bare fortsetter.

Hvor kommer så denne ubalansen fra? I grove trekk tror jeg at man kan forklare noe av det ved å se på de store linjene gjennom historien. I det siste har jeg lest en bok av en amerikansk filosof ved navn Ken Wilber, som har tenkt mye på dette.

Han deler opp historien i epoker som grovt sett kan beskrives som:

Den tiden vi var menneskeaper, biologisk sett like som nå men uten språk og kultur. (200 000-70 000 år f.kr)
Jegersamler kulturer (steinalder kulturer med fokus på shamanisme, 70 000-9000 f.kr)
Jordbrukssamfunnet (9000 f.kr-1700)
Industrisamfunnet (1700-1960)
Informasjonssamfunnet (1960-…..?
?.............

Nesten uten unntak har alle kulturer og samfunn på jorden vært mannsdominert, særlig i vesten. Dette mener Wilber henger sammen med vi som art beveget oss bort fra å være et jeger/samler folk til å begynne med jordbruk.
Før jordbrukssamfunnet var både kvinnene og mennene opptatt med å skaffe til veie føde og mye tyder på at det var kvinnene som brakte inn mest mat i form av frukt og bær o.l mens mennene ofte kunne komme tomhendt hjem fra jakt.
På det åndelige planet var mennesket knyttet mye nærmere naturen og særlig naturens fruktbarhet stod sentralt i menneskets verdensbilde. Det finnes en rekke eksempler på at før istiden var det kvinnens fruktbarhet som stod i sentrum for menneskets tilbedelse. En av de alle eldste kunstutformingene man kjenner til er en stein figur kalt Venus av Willendorf. Steinen er mellom 22-24 tusen år gammel og viser en særdeles formfull kvinne.

Forandringen fra et jeger/samler samfunn til et jordbrukssamfunn, førte til at fysisk styrke fikk en mye mer sentral rolle i vår evne til å fø oss. Arbeidet med å pløye jorden var hardt arbeid og kvinner hadde en større sjanse for å abortere, noe som førte til at dette naturlig nok ble en oppgave som ble forebeholdt mannen Dermed ble den mannens fysisk styrke høyt verdsatt fordi den innebar at mennesket fikk tilgang på matmengder som vi tidligere ikke hadde hatt.

Ettersom introduksjonen av jordbruk gjorde at vi kunne fø oss selv på en helt ny skala, fikk man også frigjort personer vekk fra matsanking til andre oppgaver som krigere, presteskap og andre spesialiserte roller. Dette gjorde at kulturer og avanserte samfunn vokste raskt frem. Mannens opphøyde rolle ble forsterket gjennom de nye samfunnsstrukturene som vokste frem.
Ettersom det ikke fantes noen lover og regler utover det kongen eller stammehøvdingen satte, var det naturligvis en rekke konflikter mellom ulike samfunn. Mannens fysiske styrke var i så måte helt sentral i samfunnets evne til å forsvare seg eller angripe andre.

På det åndelige planet vendte samfunnet med presteskapet i fronten seg bort fra å tilbe det kvinnelige til å tilbe det mannelige.
I alle de gamle mytologiene var det alltid en mann som var den øverste, Odin, Zevs, Jupiter og etter hvert fikk vi jødedommen, kristendom, Islam som alle tilba "Herren".
Helt opptil ganske nylig i historien ble kvinner i vesten brent på bålet som hekser dersom de uttrykte seg selv og det kvinnelige (Yin). Selv i dag blir kvinner steinet til døde i enkelte muslimske land kun fordi de er kvinner og ikke en mann.
Historien viser altså klart at mennesket har satt mannen i sentrum og dermed og også de stereotypiske mannlige egenskapene.

I Østen finner vi konseptet om Yin-Yang symbolet.
I henhold til taoist filosofi sier man at mannen domineres av Yang egenskaper, dvs den sorte delen av Ying/Yang symbolet.
Økonom og tidligere valutta spekulant Bernard Lietar skriver i boken ”The Future of Money” om noen av egenskapene ved Yang symbolet som han mener er en direkte årsak til at vi har organisert samfunnet slik vi har gjort. Disse egenskapene har formet vår kultur, og dermed hvordan vi i grove trekk oppfatter og tolker verden.

Lietar trekker frem følgende Yang kvaliteter:

En opphøyet og fjern Gud (Kristendom, Jødedom og Islam)
Et drivende ønske om å etablere sikkerhet
Konsentrert makt (konge, statsmininister, sjef)
Hierarki
Konkurranse
Rasjonalitet, analytisk
Logisk, lineært
Årsak virkning
Man kan forstå alt ved å forstå delene av et system
Større er bedre
Teknologi dominerer

Disse egenskapene har særlig vestlig kultur fokusert på i flere tusen år, og det har bidratt til at vi har fått det samfunnet vi har i dag med alle de fantastiske og ikke fullt så fantastiske egenskapene vi ser rundt oss.
Min påstand er at de dårlige egenskapene ved samfunnet vårt skyldes det ensidige fokus på Yang kvaliteter. Det har ført til at verden er i en ubalanse politisk, økonomisk, økologisk og spirituelt. Dersom vi fortsetter i det sporet vi er på nå, vil vi før eller siden sage av grenen vi sitter på. Vi kan ikke fortsette å behandle jordens ressurser som om de var grenseløse.
Dersom vi skal ha en verden som kan huse oss også i fremtiden, må vi som kultur og enkelmennesker begynne å skjerpe oss og aktivt oppsøke og utfolde Yin kvaliteter.

Bernard Lietar ramser opp følgende Yin kvaliteter:

Gud finnes i alle ting
Evnen til å leve med usikkerhet
Gjensidig tillit
Likhet
Samarbeid
Intuisjon, empati
Paradoks, ikke lineær
Synkronisering
Helheten forklarer enkelt delen
Lite er vakkert
Mellommenneskelige egenskaper dominerer

Det er viktig å merke seg at det er overhodet ikke noe galt med Yang kvaliteter. De har gitt oss opplysningstiden som frigjorde oss fra religiøse dogmer, vitenskap, demokrati, slutt på slaveri, prinsippet om individets frihet og verdi. Kort sagt store deler av det som fungerer som grunnmur for et moderne samfunn.
Dette er svært positivt og vi skal selvsagt ikke slutte å fokusere Yang kvaliteter. De må utvikles ytterligere.
Men, som alt annet i universet, må man alltid bestrebe etter å finne harmoni med helheten.
Et ensidig fokus på Yang kvaliteter er ikke godt nok for å opprettholde en bærekraftig sivilisasjon. Vi er nødt til å begynne å fokusere på Yin kvaliteter slik at vi kan gjenvinne balansen.

Fullstendig likevekt er selvfølgelig umulig men dersom alle som en etterstreber denne balansen på en daglig basis, vil man i mye større grad leve i harmoni med universet og dermed også seg selv.
Et slikt fokus er veien til lykke for både oss som enkelt individer og kultur, men også som planet.

God Helg!

Paradigme Skifte 1

2007-09-19T12:33:00.000+02:00

Litt av hensikten med boken har vært å forsøke åpne opp øynene både for meg selv og andre til hvor ufattelig vakker vår verden er. Den er rett og slett magisk!
Vi er universet som begynner å bli klar over vår egen eksistens, vår egen praktfullhet og grenseløshet.
Problemet er at samtidig som stadige flere begynner å innse dette, at alt henger sammen i en eneste stor levende enhet, er at vi samtidig er i ferd med å undergrave vår egen eksistens.
Det er ingen overdrivelse og si at vi nå befinner oss i en situasjon hvor vi bokstavelig talt har satt "bilen" på autopilot og gasspedalen i bånn i retning av et stup som ingen kjenner dybden av.
Et enstemmig klimapanel Panel fra FN bestående av mer enn 2000 av verdens fremste forskere sier vi har et vindu på omtrent 10 år før skadene forbundet med global oppvarming og forurensing får katastrofale følger!
Tiden for debatt om problemet er reelt eller ikke er over.

Vi har som sivilisasjon to valg: Bli bærekraftig eller ikke.

Alle som en må begynne å ta mer ansvar.
Vi som forbrukere må ta mer ansvar for vårt forbruk både med tanke på kvalitet og kvantitet og ikke minst må politikere tørre å ta de tøffe beslutningene som må taes i årene fremover.
Politikerne våre må sette opp rammeverk som gjennom lover og regler sørger for at bedrifter tvinges til å tenke økologisk i produksjonen av varer og tjenester. Vi må inkorporere kostnadene ved å forurense ( CO2 avgifter) både på industrielt og individuelt nivå i alle mulige økonomiske transaksjoner. Det må rett og slett begynne lønne seg så det monner å forurense mindre.
I tillegg til må vi og sørge for at det finnes incentiver i form av profittmuligheter på avfallshåndtering og resirkulering.
Bare hvis vi gjennomfører dette kan vi håpe på å kunne overlevere en verden som våre barnebarn og deres barnebarn også kan glede seg over.
Vi må derfor streve etter å få et økonomisk system som fungerer mer som en økologi. Vi må forsøke å etterligne naturen. I naturen går ingenting til spille. Alt inngår i en stor levende enhet, Gaia. Gaia er magisk! La oss begynne å ta bedre vare på henne.

Krinken

2007-08-17T22:03:00.001+02:00

NRK er et litt pussig sted. Resepsjonen er en blanding av femtitalls møbler, en marmor aktig atmosfære og datamaskiner som man må skrive seg inn på. Blandingen mellom det gamle og det nye skaper en underlig helhet.

Prøvde så godt jeg kunne å ikke la meg påvirke av omgivelsen, selv ikke da jeg entret studio. Det var lettere sagt enn gjort. Selv om jeg ikke akkurat ble satt ut, tok jeg meg i under intervjuet å observere meg selv utenifra slik at jeg hadde to tankeprosesser gående på engang.
Ettersom hjernen (ihvertfall min) har en begrenset kapasitet til å føre to tankeprosesser samtidig særlig effektivt, følte jeg hele tiden som om jeg ikke klarte å ta til meg spørsmålene som ble stilt, forstå de fullt ut, og svare skikkelig.
Vet ikke hvor vanlig det er å oppleve det slik under en intervjue situasjon, men det er i hvertfall en tilstand hvor man ikke lever skikkelig i nuet.
Det å være i nuet er noe som jeg stresser litt i det siste kapittelet. Jeg mener det å kunne være så mye som mulig i nuet er en forutsetning for å kunne være lykkelig.

Oppfordringen til meg selv om dagen er derfor å hele tiden lære seg til å lytte til de indre instinktene og følge dem. Da lever man i nuet!

God helg!

U

Aloha!

2007-08-10T20:10:00.000+02:00

Har nå fått tips av forleggeren min at en blogg faktisk innebærer at man må skrive noe selv så da er det ikke noe annet å gjøre enn å gå "all in" som man sier i poker.
Holder nå på med de siste forbedringene før utgivelse. Noe små pirk som må rettes opp i.
Nå for tiden finner vi stadig nye planeter i andre solsystemer så jeg må hele tiden oppdatere antallet. Siste jeg leste var 200.
Et annet tall som jeg måtte oppjustere er at jordens befolkning har økt med tre hundre millioner fra jeg begynte skrive til nå. Skremmende tanke!
Uansett, det skal bli digg å slippe tak i boken å la den seile sin egen sjø. Nå skal jeg bare sette meg tilbake å se hva som sjer. På fredag skal jeg ha mitt første radio intervjue. Sier til meg selv at ingenting kan gå galt så lenge man ikke setter noen forventinger til seg selv. Som klisjen sier: bare vær deg sjæl.

Det er rart å se i praksis noe av det jeg skriver om i boken.
Da jeg begynte å tenke på bokprosjektet skrev jeg den av et ønske om å prøve å finne en form for dypere mening i et univers som vi stadig blir fortalt gjennom kultur, media og vitenskap at er utelukkende materialistisk. Jeg ville se om det var mulig å bruke vitenskap til å åpne opp for en åndelig dimensjon også.
Jeg trodde ikke helt på det jeg skrev og det jeg kom frem til. Det var mer at jeg håpet at verden kunne være slik.
Det som er så villt er at jeg særlig det siste halve året har beveget meg fra og håpe at verden er slik, til å tro det er slik. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at jeg vet det er slik. Det vi tror er virkelig er kun illusjoner. Ikke bare det men det er også slik at vi bestemmer i stor grad selv hva vi ønsker å fylle disse illusjonene med.

Noe av det jeg har drømt mest om de siste året, var å komme i kontakt med et forlag som kunne hjelpe meg med å gjøre boken bedre. Jeg fikk avslag etter avslag. Det er en klisje, men klisjer har vel alltid en kime avsannhet i seg. Aldri gi opp!
I mitt tilfelle valgte jeg å aldri tro på avslagene. (tro meg det var mange av dem!). Jeg ble skuffet og jeg tvilte selvfølgelig underveis på om jeg ville lykkes, men i bunn og grunn visste jeg at jeg kom til å gi ut boken. Jeg følte veldig sterkt at det lå noe i tiden som tilsa en slik bok.

Nå befinner jeg meg i en situasjon hvor alt som jeg drømte om med hensyn til boken nå tar form. Man kan selvfølgelig argumentere for at det er tilfeldigheter som gjør at jeg har kommet frem til en utgivelse, men man kan like gjerne si at det skyldes min intense fokusering på drømmen gjennom en årrekke på å få gitt ut en bok. Jeg tror derfor at alt vi drømmer kan bli virkelighet bare man tror hardt nok og er villig til å jobbe for det.

Uansett hva man måtte velge å tro mener jeg at følgende utsagn ikke kan bestrides:

"Pessimisten får muligens rett til slutt, men optimisten har det langt morsommere mens det holder på".

God helg!

U

Noen som har lyst på et flygende teppe?

2007-08-08T23:10:00.000+02:00

http://www.newscientist.com/article/dn12429-three-ways-to-levitate-a-magic-carpet.html

Nå leker vi Gud

2007-07-12T12:33:00.000+02:00

http://www.newscientist.com/article/mg19526114.000-countdown-to-a-synthetic-lifeform.html

Mot verdens begynnelse

2007-06-20T09:18:00.000+02:00

Hva skjedde egentlig den gangen universet ble til i Big Bang? Og hvorfor virker verden som den gjør? Fysikerne ved CERN – verdens største partikkelfysikklaboratorium – skal snart smelle av et slags Small Bang, for å finne ut hva som kan ha hendt da det hele startet.

Les artikkelen i forskning.no

Det kan være liv på Mars

2007-06-20T02:18:00.000+02:00

For få år siden ble Mars beskrevet som en kald, død ørken. Men dette synet er blitt snudd opp ned etter at sondene Mars Global Surveyor i 1997 og Mars Odyssey i 2001 sendte bilder som indikerer at det en gang har vært vann på Mars, og at det fortsatt er is skjult under overflaten. Mye tyder på at det finnes vulkaner som kan være hjemsted for liv.

Se Illustrert Vitenskap

Et kosmisk ansvar

2007-06-20T02:16:00.000+02:00

I en kronikk skriver Jostein Gaarder:

Vi har ikke lov til å gi fra oss en jordklode som er mindre verd enn den vi har fått leve på selv. Det er ikke bare et globalt ansvar å bevare livsmiljøet. Det er et kosmisk ansvar.

Hjerne, sjel og flaggermus

2007-06-20T02:08:00.000+02:00

I vår kultur er det vanlig å skille mellom bevissthet (eller sjel) og legeme, men dette skillet utfordres av moderne nevrovitenskap.
Dette får forskere til å diskutere om vi vet hva det vil si å være en flaggermus - og om kristne mennesker har sjel.
Nevrobiologien skrider framover med stormskritt. Men hvordan skal nevrobiologiens resultater tolkes, og hva vil vitenskapen ha å si for vårt syn på oss selv - og på religion?
Les mer i forskning.no