Hva er virkelig?

"What we are looking for, is what is looking"
St Francis of Assisi


Vedtatte sannheter er av en slik art at er så innlysende er at få eller ingen setter spørsmålstegn ved dem. Slik var det da for fem hundre år siden man var overbevist om at solen gikk rundt jorden og slik er det i dag. Dagens vedtatte sannhet er basert på et materielte verdensbilde hvor verden kan forklares ut I fra hvordan små biter av materie klumper seg sammen og bygger opp en solid verden. Det underbygges av hva sansene våre, kulturen og vitenskaplige instrumenter forteller oss om virkeligheten rundt oss. Til tross for det ser vi nå at et nytt bilde av virkeligheten tre frem når vi setter sammen innsikt fra fysikk, psykologi og filosofi. Det nye perspektivet forteller kort og enkelt at det vi tror er virkelig ikke er det. Selv om det fremstår som virkelig for oss, er det ikke en korrekt gjenngivelse av virkelighetens egentlige natur. Den virkeligheten som vi sanser og erfarer som virkelig er kun en relativ virkelighet. Den forholder seg til våre kulturelle overbevisninger, tidligere erfaringer, sanser og hjerne.
Hvis vi ser litt nærmere på hvordan vi kan se se fra et biologisk og fysisk perspektiv, så kan vi si at prosessen innebærer at lys blir reflektert fra objekter i våre omgivelser som deretter treffer lyssensitive celler i øyet. Dette bombardementet utløser elektrokjemiske signaler som tilslutt blir tolket av hjernen og vips kan vi se et tre.
Selv om det virker helt usannsynlig og stritter i mot alt hva øynene dine forteller deg, er alt det du ser rundt deg ikke annet enn bilder inne i ditt eget sinn. De eksisterer ikke som en objektiv virkelighet ”der” ute. Det samme gjelder for alle andre sanser. Alt du erfarer og har erfart eksisterer utelukkende inne i ditt hode. Det er akkurat den samme prosessen som foregår når vi drømmer. Da skaper vi oss en indre virkelighet som fremstår som virkelig der og da.
En annen måte man kan tilnærme seg dette på er å tenke på hvor annerledes en person fra steinalderen eller en blekksprut oppfatter og sanser verden i forhold til deg. Til tross for de store ulikhetene er deres oppfattelse og beskrivelse av virkeligheten like riktig som din. Alle tre representerer kun ulike perspektiver på den absolutte virkelighet. Den objektive virkelightene som du oppfatter som utenfor deg selv er derfor ikke den fundamentale virkeligheten. Det er kun snakk om gjenngivelser med et begrenset informasjon skapt inne i ditt eget sinn.

Dersom det er slik at verden utenfor kun er er illusjon skapt inne vårt eget hode bør vi vende blikket innover å forsøke å se hva som foregår.
Hvis man begynner å se nærmere på fenomenet bevissthet finner man ganske raskt ut at det er sannsynligvis er noe av merkeligste universet har klart å komme opp med. Hvordan kan det ha seg at en samling livløse atomer kan ende opp med å gi oss en følelse av å eksistere? Dette er det ingen som har klart å komme med en god forklaring på. Problemet går kort ut på at vår følelse av å eksistere er fullstending subjektiv mens vitenskap baserer seg på objektive kriterier. Dermed blir det umulig å finne en årsakssammenheng basert på dagens vitenskaplige forståelse og fremgangsmåte.
Ettersom det rådende vitenskaplige paradigme ikke er i stand til å forklare bevissthet ut i fra sitt materialistiske ståsted, bør man kanksje begynne se etter andre forklaringsmodeller. Som Descartes konkluderte med, kan vi tvile på alt det objektive rundt oss men vi kan ikke tvile på at vi er en tenkende ting. Kanskje vi derfor bør begynne å se på mulighetene for at vi må snu opp ned på ting. Kanksje er det slik at det er bevissthet som gir opphav til det materielle og ikke omvendt slik vi er lært opp til å tro?