mandag 14. mai 2012

Bevisst oppmerksomhet

Da du gikk ut av døren på vei til jobb i dag, la du merke til fuglene som kvitret, småsteinene som lå igjen etter vinterens strøing, de overfylte søppelkassene, knitringen fra bilhjulene når de ruller over asfalten, løvbladene fra i fjor, de nakne grenene på trærne som ligner på blodårene i armen din, den gamle epleskrotten på bakken, malingen på husveggen som begynte å falle av, de rosa skoene til damen på bussen som gikk forbi deg, pusten din, hvilken emosjonell tilstand var du i? Veldig mange av oss gjør ikke slike betraktninger når vi er stresset og på vei til jobb. Fokuset er ofte helt andre steder som på et viktig møte vi skal i senere på dagen eller hva som ble sagt i går. Det betyr at vi på mange måter befinner oss i en slags transe. Vi er ikke bevisst tilstede i livet vårt mens det faktisk leves.

Ved første øyekast virker dette merkelig, til og med kanskje usannsynlig, men både psykologiske studier og hjerneforskning indikerer at vi bare er helt og holdent tilstede omlag fem prosent av tiden vi befinner oss i våken tilstand. Det betyr at mesteparten av våre tanker, beslutninger, handlinger, følelser og væremåte blir styrt av ubevisste, vane styrte automatiske tenke- og handlings mønstre. På en del områder er dette bra fordi livet krever at vi tar en enorm mengde beslutninger hver eneste dag. Det ville for eksempel bli slitsomt og lite effektiv dersom vi måtte tenke gjennom alle bevegelser og trafikk regler hver gang vi setter oss inn i bilen. Uhensiktsmessige tanke og handle mønstre kan imidlertid oppstå dersom vi kjører på autopilot på for mange av livets arenaer.

Det at vi ofte handler ubevisst er ikke så merkverdig når man tenker på at underbevisstheten representerer en langt større del av vår psyke enn vår våkne bevisste oppmerksomhet. Underbevisstheten fungerer som en slags mental database hvor en rekke ferdig programmerte responser og grunnleggende oppfatninger om verden lagres. Underbevisstheten er ikke i stand til å operere utenfor sine automatiserte prosesser og kjører disse ferdig programmerte tenke- og handlingsmønstrene i en kontinuerlig sløyfe. Det medfører at vi ender opp med å reagere på samme måte som tidligere responser når vi kommer opp i lignende situasjoner.

Et tankekors er at omlag sytti prosent av våre ubevisste tenke- og handlingsmønstre ble "installert" før vi fyller fem år. Ettersom språkferdighetene våre ikke var godt utviklet på dette stadiet i livet, er det nærmest umulig å få bevisst tilgang til dette psykiske materialet. Derfor ligger årsakene til mange av våre reaksjonsmønstre skjult for oss. 

Selv når vi føler at vi tar "bevisste" valg så har eksperimenter vist at dette ikke er tilfelle.
Den amerikanske nevrofysiologen Benjamin Libet gjennomførte eksperimenter på syttitallet hvor man festet elektroder på forsøkspersoner for å måle tidspunktet for når vi føler at vi bestemmer oss for noe. Resultatet fra eksperimentet viste at det elektriske spenningsfeltet hjernen begynner å endre seg omtrent 0,3 sekunder før vi bestemmer oss for å foreta en handling. Med andre ord, selv når vi føler at vi tar bevisste beslutninger så har ubevisste prosesser allerede foretatt beslutningen. Det betyr at alle våre handlinger og tanker begynner som ubevisste prosesser i hjernen før de når frem til bevisstheten. Hjernen vår er imidlertid konstruert slik at vi opplever at vi har full kontroll i livene våre. Derfor oppfatter vi ikke at meste parten av våre tanke og handlingsmønster skyldes ubevisste prosesser.

Det er ikke bare slik at vi handler ut i fra automatiserte tenke- og handlingsmønstre. Våre preferanser er også svært mottakelig for påvirkning utenifra. Det finnes en rekke eksperimenter som viser hvor ekstremt påvirkelig våre tanker og handlinger er ved å påvirke underbevisstheten gjennom ytre stimuli. I et eksperiment der studenter ble eksponert for ord på en skjerm som handlet om gåter, puslespill, kryssord og så videre. Noen av studentene ble også eksponert for andre typer ord men disse ble vist på skjermen så raskt at de ikke ble oppfattet bevisst. Dette var ord som gav forsøkspersonene positive assosiasjoner slik som ferie, venn, hjem og så videre. Når studentene ble gitt en vanskelig oppgave etter å ha observert ordene på skjermen viste det seg at de studentene som hadde blitt eksponert for positive ord ubevisst, utviste mer energi, jobbet lengre og rapporterte høyere grad av motivasjon for å løse oppgaven enn kontroll gruppen. Denne type studier viser med andre ord at vi ofte ikke er bevisste hvorfor vi ønsker noe. Andre studier har vist at hvis man sitter på en hard stol når man skal forhandle prisen på en ny bil så blir man ofte mer rigid eller at man bedømmer andre mennesker til være mer sjenerøs og varme dersom man holder en kopp varm drikke istedenfor noe kaldt. Begge eksemplene inneholder stimuli som vi er bevisste. Vi kjenner at stolen vi sitter på er ubehagelig og hard og at kaffen er varm men vi er ikke bevisst hvordan disse sanseinntrykkene påvirker måten vi tenker og føler.

De ulike eksemplene illustrerer hvor stor påvirkningskraft underbevisstheten har på hvordan vi opplever verden og hvordan vi lever livene våre. Både i form av at mange av våre tenke- og handlingsmønstre er automatiserte, men også ved at det ubevisste ukritisk tar inn en enorm mengde informasjon fra sansene. Når vi tar bevisste beslutninger prosesserer hjernene om lag 40 bits med informasjon i sekundet. Utfordringen vår er at samtidig prosesserer den underbevisste delen av vår psyke om lag førti millioner bits. Denne enorme mengden informasjonen som kun oppfattes av underbevisstheten både påvirker og gir opphav til de tanker og følelser som etterhvert når frem til vår våkne bevissthet.

Dersom vi ønsker å endre de ubevisste mentale prosessene så hjelper det derfor ikke bare å bestemme seg fordi den underbevisste delen av sinnet spiller en mye større rolle i psyken enn vår våkne bevissthet. Den eneste måten vi kan komme ut av inngrodde tenke og handlingsmønstre og opprette nye, er å bli bevisst tilstede i nuet. Kun ved å være bevisst tilstede med hele vår oppmerksomhet, kan vi observere kroppen vår og iaktta tanker, følelser og handlingsmønstre samtidig som de oppstår. Da er plutselig ikke den våkne delen av vår bevissthet i passasjer setet lenger, men satt frem i førersetet. Når vi er bevisst tilstede med hele vår oppmerksomhet kan vi foreta valg og på den måten bli i stand til å bryte ut av de ubevisste mønstrene våre.

Boktips: Les Orkanens Øye av Ivar Vehler!