onsdag 25. mars 2009

Vi bør få et kulturelt paradigme skifte!

Dagens vitenskapsbaserte virkelighetsoppfatning er basert på et materialistisk verdensbilde hvor verden kan forklares ut i fra hvordan små biter av materie klumper seg sammen og bygger opp en solid verden rundt oss. I sin ytterste konsekvens fører dette verdens synet til et endimensjonalt og fattig verdensbilde. Til tross for at det materialistiske verdensbildet føles ”virkelig” ser vi nå en annen virkelighetsoppfatning tre frem. Ved å sette sammen innsikt fra fysikk, psykologi og filosofi oppstår et nytt verdensbilde. Det viser et univers hvor alt er forbundet på tvers av tid og rom og hvor det klassiske skillet som vi oppfatter eksisterer mellom den eksterne objektive verden og vår indre subjektive verden viskes ut.


På begynnelsen av nitten hundre tallet oppstod to av de mest banebrytende vitenskaplige teoriene i historien. Den første ble lansert i 1905 da Albert Einstein publiserte sin Spesielle relativitets teori. Den beskrev et univers der tid og rom ikke var absolutte og separate fenomener men relative. Det innebar at tid og rom ikke lenger kunne betraktes som separate fenomener slik Newton hadde trodd men istedenfor var uløselig knyttet sammen i en helhet kalt et romtid kontinuum. Relativitetsteorien viste oss et univers der det ikke fantes noen forskjell mellom fortid, nåtid og fremtid. Tid er som en juvel som vi bare kan betrakte fra en side om gangen mens i virkeligheten har ingen av sidene en spesiell plass i forhold til de andre. Tid simpelthen er.
Det førte til at man i ikke lenger kunne enes om verken tid eller avstand slik Newton trodde. I følge Einstein finnes det ikke noe universelt tidspunkt. Det vil si at når vi ser at klokken er tolv så kan vi ikke konkludere med at den er tolv i resten av universet. Einstein viste med relativitetsteorien at et hvert tidspunkt er avhengig av den som observerer. Dette er ikke bare en teorietisk kuriositet men er blitt bevisst en rekke ganger gjennom vitenskaplige eksperimenter. Første gang var i 1971 da J. Haefele og R. Keating foretok et eksperiment for å måle effekten av tidsforskyvningen som relativitetsteorien tilsier. Eksperimentet benyttet to atomklokker som ble synkronisert til å vise samme tid. Den ene klokken ble sendt ombord i et passasjerfly mens den andre ble igjen på bakken. Da flyet landet sammenlignet man tiden mellom klokkene og kunne konstatere at det hadde oppstått en forskjell på ett par milliarddels sekund. Ettersom flyet beveger seg i snegle fart i forhold til lyshastigheten på 300 000 km i sekundet er ikke effekten særlig stor, men den er likevel målbar.
For å illustrere hvor merkelig dette er kan man se for seg at man har to tvillinger hvor en blir igjen på jorden mens den andre reiser ut i et romskip som kan bevege seg i nærheten av lyshastigheten. Når tvillingene møtes igjen har tiden for den som ble igjen på jorden gått raskere enn den som reiste ut i rommet. Effekten kan føre til at aldersforskjellen mellom dem blir mange år. Relativitetsteorien lagde dermed en knekk i ideen om en objektiv virkelighet fordi den er avhengig av hvem som observerer.

Einstein var også sentral i den neste store vitenskapsrevolusjonen. I motsetning til relativitetsteorien som er opptatt av hvordan universet fungerer på stor skala, er kvantefysikk opptatt av hva som foregår på mikronivå. Det gikk lang tid før teorien ble akseptert blant fysikere og selv Einstein som var en grunnleggerne av teorien brukte store deler av livet sitt på å forsøke å motbevise den. På tross av hans iherdige forsøk på å finne feil ved den, har teorien blitt stående som en av de mest suksessrike vitenskaplige teoriene noensinne og de merkelige konsekvensene har blitt bevisst eksperimentelt mange ganger.
Kvantefysiske eksperimenter viser at to partikler kan dele noe som kalles for en kvantetilstand. Når partiklene er i denne tilstanden skapes det en forbindelse mellom dem som går på tvers av tid og rom. Når to partikler er forbundet med hverandre på denne måten så merker den ene partikkelen om det foretaes en måling på den andre. Det spiller ingen rolle om partiklene er på hver sin side av universet. Med engang man foretar en måling på den ene, påvirkes den andre øyeblikkelig. Dette er merkelig fordi i følge Einsteins relativitets teori skal ingenting kunne bevege seg raskere enn lysets hastighet. Det burde derfor tatt milliarder av år før partikkelen på den andre siden av universet merket at vi hadde observert den som ble igjen på jorda. Hvis ingenting kan bevege seg raskere enn lyset, hvordan kan da to partikler som befinner seg milliarder av lysår fra hverandre rekke å motta informasjon om at vi foretar en måling på den andre partikkelen? Ingen har klart å forklare hvordan dette er mulig. Det vi imidlertid kan si med sikkerhet er at både kvantefysikk og relativitetsteorien viser gang på gang at det finnes forbindelser i universet som går utover vår intuitive forståelse av hvordan rom og tid henger sammen.

Ikke nok med at begge teoriene forteller oss at vi må betrakte universet som en enhet, vi må også ta inn over oss at en observatør har en helt sentral rolle i å definere hva som er virkelig. Det er en av de viktigste konsekvensene ved det nye verdensbildet som vokser frem. Kvantefysikk viser oss en verden hvor den fysiske virkeligheten rundt oss ikke er bygget opp av bitte små biter av materie. Resultater fra eksperimenter tilsier at før vi observerer en sub atomisk partikkel eksisterer den kun som et potensial. Matematisk sier man at materie på atom nivå ikke kan regnes som små klinke kuler men heller må betraktes som en bølge av sannsynlighet. Kun når vi foretar en måling for å lokalisere partikkelen kollapser sannsynlighetsbølgen og partikkelen får en konkret eksistens og dermed blir ”solid”. Den fysiske virkeligheten rundt oss kan derfor sies eksistere i to motstridende tilstander. En som er solid og en som er et potensial.

Merkverdighetene rundt kvantefysikk og hva det forteller oss om verden stopper ikke med det. Resultater fra eksperimenter forteller oss at vi kan bestemme hvilket aspekt av virkeligheten som skal fremstå. Enten kan vi velge å se at materie er å regne som en bølge eller som en partikkel. Det betyr rett og slett at vår intensjon eller vilje er med på å gjøre virkeligheten rundt oss solid! Den tidligere nobel pris vinneren i fysikk Eugene Wigner mente at resultatene fra kvantefysikk viser at vår bevissthet er en hel fundamental egenskap ved universet på lik linje med rom, tid, energi og materie. I følge Wigner lever vi derfor ikke i et rom-tid kontinuum men et rom-tid-bevissthets kontinuum.
En som tok dette et skritt lenger var fysikeren John Wheeler som blant annet er kjent for å ha kommet opp med navnet sorte hull for å beskrive de supermassive objektene som finnes overalt i universet. Wheeler var en størrelse innen fysikk kretser. Han var kollega av både Einstein og Niels Bohr og har fungert som en mentor for mange av de ledende fysikerne i dag.
Wheeler tenkte seg at Universet fungerte som en enorm feedback-loop eller en tilbakekoblings mekanisme hvor vi som observatører bidrar til å skape ikke bare nuet og fremtiden men også fortiden. I følge Wheeler strekker denne påvirkningen vi har på virkeligheten helt tilbake til universets begynnelse. Ved at vi observerer universets begynnelse er vi med på velge en av mange mulige historier for universet. Wheeler baserte dette på et eksperiment som han hadde kommet opp med kalt ”forsinket-valg-eksperiment. Det viser at vi ikke bare påvirker en partikkel når vi observerer den, men at denne påvirkningen også strekker seg tilbake i tid. Wheeler var ikke en ensom ulv i fysikk kretser ved å hevde dette. Også den verdens kjente fysikeren Stephen Hawking deler Wheelers syn på at vi som observatører muligens er med på å påvirke universet bare ved å observere det.
Dersom vi skal ta disse teoriene seriøst peker det i en retning av et univers som ikke er som en statisk og objektiv scene som vi blir født inn i men et dynamisk og vekselvirkende sted, hvor vi som bevisste observatører er med på å skape vår egen virkelighet.

1 kommentar:

Anonym sa...

Hei Ulrik! Tusen takk for et spennende foredrag på alternativmessa i dag. Det var godt lagt opp, gjennomført og ikke minst interessant. Du har en "passion" som var godt merkbar. Det er ikke enkle "tankeeksperimenter" du driver med, men det er spennende... Godt jobba! :)
Silje