NRK er et litt pussig sted. Resepsjonen er en blanding av femtitalls møbler, en marmor aktig atmosfære og datamaskiner som man må skrive seg inn på. Blandingen mellom det gamle og det nye skaper en underlig helhet.
Prøvde så godt jeg kunne å ikke la meg påvirke av omgivelsen, selv ikke da jeg entret studio. Det var lettere sagt enn gjort. Selv om jeg ikke akkurat ble satt ut, tok jeg meg i under intervjuet å observere meg selv utenifra slik at jeg hadde to tankeprosesser gående på engang.
Ettersom hjernen (ihvertfall min) har en begrenset kapasitet til å føre to tankeprosesser samtidig særlig effektivt, følte jeg hele tiden som om jeg ikke klarte å ta til meg spørsmålene som ble stilt, forstå de fullt ut, og svare skikkelig.
Vet ikke hvor vanlig det er å oppleve det slik under en intervjue situasjon, men det er i hvertfall en tilstand hvor man ikke lever skikkelig i nuet.
Det å være i nuet er noe som jeg stresser litt i det siste kapittelet. Jeg mener det å kunne være så mye som mulig i nuet er en forutsetning for å kunne være lykkelig.
Oppfordringen til meg selv om dagen er derfor å hele tiden lære seg til å lytte til de indre instinktene og følge dem. Da lever man i nuet!
God helg!
U
fredag 17. august 2007
fredag 10. august 2007
Aloha!
Har nå fått tips av forleggeren min at en blogg faktisk innebærer at man må skrive noe selv så da er det ikke noe annet å gjøre enn å gå "all in" som man sier i poker.
Holder nå på med de siste forbedringene før utgivelse. Noe små pirk som må rettes opp i.
Nå for tiden finner vi stadig nye planeter i andre solsystemer så jeg må hele tiden oppdatere antallet. Siste jeg leste var 200.
Et annet tall som jeg måtte oppjustere er at jordens befolkning har økt med tre hundre millioner fra jeg begynte skrive til nå. Skremmende tanke!
Uansett, det skal bli digg å slippe tak i boken å la den seile sin egen sjø. Nå skal jeg bare sette meg tilbake å se hva som sjer. På fredag skal jeg ha mitt første radio intervjue. Sier til meg selv at ingenting kan gå galt så lenge man ikke setter noen forventinger til seg selv. Som klisjen sier: bare vær deg sjæl.
Det er rart å se i praksis noe av det jeg skriver om i boken.
Da jeg begynte å tenke på bokprosjektet skrev jeg den av et ønske om å prøve å finne en form for dypere mening i et univers som vi stadig blir fortalt gjennom kultur, media og vitenskap at er utelukkende materialistisk. Jeg ville se om det var mulig å bruke vitenskap til å åpne opp for en åndelig dimensjon også.
Jeg trodde ikke helt på det jeg skrev og det jeg kom frem til. Det var mer at jeg håpet at verden kunne være slik.
Det som er så villt er at jeg særlig det siste halve året har beveget meg fra og håpe at verden er slik, til å tro det er slik. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at jeg vet det er slik. Det vi tror er virkelig er kun illusjoner. Ikke bare det men det er også slik at vi bestemmer i stor grad selv hva vi ønsker å fylle disse illusjonene med.
Noe av det jeg har drømt mest om de siste året, var å komme i kontakt med et forlag som kunne hjelpe meg med å gjøre boken bedre. Jeg fikk avslag etter avslag. Det er en klisje, men klisjer har vel alltid en kime avsannhet i seg. Aldri gi opp!
I mitt tilfelle valgte jeg å aldri tro på avslagene. (tro meg det var mange av dem!). Jeg ble skuffet og jeg tvilte selvfølgelig underveis på om jeg ville lykkes, men i bunn og grunn visste jeg at jeg kom til å gi ut boken. Jeg følte veldig sterkt at det lå noe i tiden som tilsa en slik bok.
Nå befinner jeg meg i en situasjon hvor alt som jeg drømte om med hensyn til boken nå tar form. Man kan selvfølgelig argumentere for at det er tilfeldigheter som gjør at jeg har kommet frem til en utgivelse, men man kan like gjerne si at det skyldes min intense fokusering på drømmen gjennom en årrekke på å få gitt ut en bok. Jeg tror derfor at alt vi drømmer kan bli virkelighet bare man tror hardt nok og er villig til å jobbe for det.
Uansett hva man måtte velge å tro mener jeg at følgende utsagn ikke kan bestrides:
"Pessimisten får muligens rett til slutt, men optimisten har det langt morsommere mens det holder på".
God helg!
U
Holder nå på med de siste forbedringene før utgivelse. Noe små pirk som må rettes opp i.
Nå for tiden finner vi stadig nye planeter i andre solsystemer så jeg må hele tiden oppdatere antallet. Siste jeg leste var 200.
Et annet tall som jeg måtte oppjustere er at jordens befolkning har økt med tre hundre millioner fra jeg begynte skrive til nå. Skremmende tanke!
Uansett, det skal bli digg å slippe tak i boken å la den seile sin egen sjø. Nå skal jeg bare sette meg tilbake å se hva som sjer. På fredag skal jeg ha mitt første radio intervjue. Sier til meg selv at ingenting kan gå galt så lenge man ikke setter noen forventinger til seg selv. Som klisjen sier: bare vær deg sjæl.
Det er rart å se i praksis noe av det jeg skriver om i boken.
Da jeg begynte å tenke på bokprosjektet skrev jeg den av et ønske om å prøve å finne en form for dypere mening i et univers som vi stadig blir fortalt gjennom kultur, media og vitenskap at er utelukkende materialistisk. Jeg ville se om det var mulig å bruke vitenskap til å åpne opp for en åndelig dimensjon også.
Jeg trodde ikke helt på det jeg skrev og det jeg kom frem til. Det var mer at jeg håpet at verden kunne være slik.
Det som er så villt er at jeg særlig det siste halve året har beveget meg fra og håpe at verden er slik, til å tro det er slik. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at jeg vet det er slik. Det vi tror er virkelig er kun illusjoner. Ikke bare det men det er også slik at vi bestemmer i stor grad selv hva vi ønsker å fylle disse illusjonene med.
Noe av det jeg har drømt mest om de siste året, var å komme i kontakt med et forlag som kunne hjelpe meg med å gjøre boken bedre. Jeg fikk avslag etter avslag. Det er en klisje, men klisjer har vel alltid en kime avsannhet i seg. Aldri gi opp!
I mitt tilfelle valgte jeg å aldri tro på avslagene. (tro meg det var mange av dem!). Jeg ble skuffet og jeg tvilte selvfølgelig underveis på om jeg ville lykkes, men i bunn og grunn visste jeg at jeg kom til å gi ut boken. Jeg følte veldig sterkt at det lå noe i tiden som tilsa en slik bok.
Nå befinner jeg meg i en situasjon hvor alt som jeg drømte om med hensyn til boken nå tar form. Man kan selvfølgelig argumentere for at det er tilfeldigheter som gjør at jeg har kommet frem til en utgivelse, men man kan like gjerne si at det skyldes min intense fokusering på drømmen gjennom en årrekke på å få gitt ut en bok. Jeg tror derfor at alt vi drømmer kan bli virkelighet bare man tror hardt nok og er villig til å jobbe for det.
Uansett hva man måtte velge å tro mener jeg at følgende utsagn ikke kan bestrides:
"Pessimisten får muligens rett til slutt, men optimisten har det langt morsommere mens det holder på".
God helg!
U
Abonner på:
Innlegg (Atom)
