Å innføre en ny utdanningsform setter nye og store krav til dagens utdanning. Først og fremst er vi nødt til å utvikle et utdanningssystem som fremmer menneskelig utvikling på best mulig måte. Det innebærer at vi må ha et system som balanserer og trekker frem det essensielle fra både yin og yang elementer og setter det hele sammen i et felles teoretisk rammeverk. I tillegg må det settes inn ekstra resurser på å utdanne eksisterende lærere.
Sistnevnte er kun et spørsmål om politisk prioritering men det å utvikle et ny utdanningsplattform er ikke like enkelt. En ny utdanningsform må nemlig favne så bredt at den balanserer både sekulære og de ulike religiøse oppfatningene. Dette er noe den amerikanske filosofen Ken Wilber har brukt mye tid på. Basert på årevis med studier i hva ulike kulturer sa om menneskelig potensial, åndelig utvikling og samfunnsutvikling, fant Wilber tilslutt noen felles prinsipper som han puttet inn i et system som han kalte integral teori. Navnet er egentlig ikke helt dekkende fordi integral modellen er like mye et praktisk redskap for å hjelpe oss til å nå vårt største potensial.
Det geniale med integral teorien er at den skaper en slags felles teoretisk plattform der ulike oppfatninger kan møtes og hvor begge kan ha rett. Integral teori er derfor noe som i aller høyeste grad vil bli relevant for oss i årene som etter hvert som samfunnet blir mer multikulturelt og dermed satt sammen av mennesker med ulike oppfatninger.
Sentralt i Wilbers teori er en ide han snappet opp fra den ungarske forfatteren Arthur Koestler. Han konkluderte med at alle objekter og fenomener har to egenskaper ved at de kan betraktes som en helhet og samtidig som en del av noe større. En celle er for eksempel en fungerende enhet, men samtidig utgjør den også en del av noe større. Alt kan betraktes på denne måten. Koestler kalte dette for Holoner, noe som både er en separat enhet men også en del av noe større. Ken Wilber kom frem til at hver Holon kan både observeres fra utsiden og fra innsiden i tillegg kan de eksistere i entall og flertall. Hovedpoenget i Wilbers teori er derfor at man alltid må analysere en situasjon eller et fenomen ut ifra disse fire ulike, men uatskillelige dimensjonene som i integral teorien kalles kvadranter. De fungerer som ulike linser på hvordan vi skal forstå verden. Holonets innside, eller jeg-kvadranten handler om hvordan vi som individer opplever verden. Det handler om hvordan vår livs erfaring t former vår kunnskap, ideer, mentale modeller, motivasjon og psykologisk utvikling. Holonets utside eller det-kvadranten omfatter alt som er observerbart gjennom sansene eller vitenskaplige instrumenter. Jeg-kvadranten handler om hvordan en person kan føle svik, sjalusi og sinne mens det-kvadranten beskriver adferden gjennom personens handlinger og væremåte, hormonkonsentrasjoner, hjerterytme og så videre.
Holonets kollektive innside eller vi-kvadranten, handler om det som utgjør en kollektiv virkelighetsoppfatning, det være seg en familie, en organisasjon, lokalsamfunn eller nasjon. Når vi skal analysere vi-kvadranten så handler det om å se nærmere på hvordan språk, religion, tradisjoner, symboler og så videre, former den kollektive virkelighetsoppfatningen. Hollonets kollektive utside eller de-kvadranten handler om hvordan verden er sammenvevd i et nettverk av sosiale, økonomiske, politiske og økologiske systemer og institutisjoner.
I modellen over ser vi at kvadrantene beveger seg vekk fra sentrum i retning av økt kompleksitet. Vi ser for eksempel hvordan atomer i øvre høyre kvadrant grupperer seg og danner molekyler og videre opp til mer komplekse systemer som nervestrenger. Tilsvarende ser vi hvordan vi i nedre venstre kvadrant har beveget oss fra et enkelt jeger-samler samfunn og frem til et globalt informasjonssamfunn.
I følge Wilber skjer all form for utvikling i alle fire kvadrantene samtidig, en såkalt tetraevolusjon. For eksempel så innebærer dette at alle subjektive forandringer har en påvirkning på helsen vår (øvre høyre kvadrant), kulturen vi lever i (nedre venstre kvadrant) og hvilke samfunnsstrukturer (nedre høyre kvadrant) som utvikles som følge av den kollektive virkelighetsoppfatningen vi lever under. Ettersom alle kvadrantene henger sammen i en integrert helhet vil et økt fokus på indre utvikling føre til forandring i alle de andre kvadrantene. Fordi den individuelle bevisstheten er den som kan påvirkes raskest er det også der vi må rette fokus mot først (hvor raskt kan man endre biologien vår eller samfunnet?). Derfor ligger løsningen på de globale problemene våre i å fokusere mer på å utvikle den øvre venstre kvadranten.
I likhet med Spiral Dynamics baserer også integralteorien seg på at vår bevissthet er under kontinuerlig utvikling og kan deles inn i ulike stadier. I følge Wilber består stadiene av en rekke ulike intelligenser som er sammenvevd og styrer vår samhandling og forståelse av verden. De fleste er kjent med IQ (intelligenskvotient), som måler en type kognitiv intelligens som beskriver logikk, språk, mønstergjenkjenning og romfølelse. Andre former for intelligens er kroppslig intelligens, emosjonell intelligens (EQ), moralsk intelligens, sosial intelligens, og åndelig intelligens. I følge integral teorien definerer summen av disse intelligensene og deres vekselvirkning i stor grad hvilket bevissthetsnivå en befinner seg på. For at vi skal kunne utvikle et balansert og integrert perspektiv er vi derfor nødt til å utvikle og trene opp alle intelligenser i og ikke bare et fåtall slik vi gjør under dagens utdanningssystem. Som vi har vært inne på tidligere betyr dette i grove trekk at vi må fokusere mye mer på utvikling av yin kvaliteter som åndelig intelligens, moralsk intelligens, emosjonell intelligens og så videre. En slik endring vil på sikt påvirke kulturen og måten vi omgåes slik at vi ender opp med et mer integralt verdensbilde (nedre venstre kvadrant). Etter hvert som denne tenkemåten blir en dominerende faktor i samfunnet så vil dette gjenspeiles i hvordan vi velger å organisere de sosiale strukturene (nedre høyre kvadrant). Over tusenvis av år så vil dette også kunne føre til at man kan se endringer i den øvre høyre kvadranten i form av fysiologiske endringer i hjernen. Enten gjennom naturlig evolusjon eller ved hjelp av teknologi. Selv om genene våre så langt har vært stabile de siste to hundretusen årene er det ikke umulig å se for seg at en endring i den kulturelle og individuelle bevisstheten over tid vil få evolusjonen til å selektere andre genetiske parametere slik at nye biologiske strukturer eller funksjoner (SF1, Sf2, SF3 i øvre høyre kvadrant) utvikles. Man kan også tenke seg at en slik utvikling innebærer en integrering av informasjonsteknologi og hjernen.
Integral teorien er ikke bare et teoretisk blaff men noe som brukes aktivt i dag av tusenvis av forskere, foretningsfolk, politikere og andre verden over. Akademikere og andre integral entusiaster verden over publiserer avhandlinger og artikler som omhandler hvordan vi kan anvende integralmodellen til å flette sammen kunnskapsfragmenter og perspektiver innen flere fagområder (økonomi, politikk, undervisning, økologi, psykologi, religion etc.) til en større sammenhengende helhet. Ved å se verden gjennom alle kvadrantene så sørger vi for at så mange sider som mulig av en sak blir belyst. Vi beholder reduksjonismens fabelaktige forklarings evne samtidig som vi ser sammenhengen til helheten. Integral modellen gir oss også en link mellom vår indre subjektive verden og den objektive. Wilber har dermed klart det Descartes så på som en umulighet, å forene det materielle og det spirituelle i et felles teoretisk rammeverk.
Dersom en form for integral tenkning kan bli inkorporert i den politiske, økonomiske og sosiale sfæren vil vi på sikt sikre oss at vi får et samfunnsperspektiv som omfavner både yin og yang kvaliteter. Det vil påvirke hvordan vi velger å organisere samfunnet og gjøre oss i stand til å bruke land, energi, og teknologi på en langt klokere og mer effektivt måte enn det vi gjør i dag. En slik endring i tanke og være måte tror jeg vil være helt nødvendig dersom vi skal få bukt med de globale problemene som vårt utdaterte virkelighets syn har skapt.
