onsdag 8. august 2012

Minneverdig



Mens du leser dette pågår det en rekke ulike mentale prosesser som bearbeider informasjon fra synsinntrykk, lyder, tanker og følelser. Til tross for dette sammensuriet av informasjon som sansene og hjernen kontinuerlig bombarderer sinnet med har vi ingen bevisst opplevelse av alt dette. Hva er det som gjør at vi ikke blir overveldet av all den informasjons som til en hver tid finnes i og rundt oss? Svaret finner vi som en kombinasjon av kognitive begrensinger rundt lagring av informasjon og vår evne til å fokusere oppmerksomheten vår.

På engelsk sier man “pay attention”, betale for oppmerksomhet. I dette utrykket ligger det derfor at oppmerksomhet er en mental ressurs vi har begrenset tilgang til. Dette støttes opp av forskning som viser at mennesker har begrensede ressurser for informasjonsprosessering. Psykologen George A Miller ved Princeton University argumenterte i 1956 for at mennesker kan holde omtrent syv (pluss minus to) informasjonsenheter i minnet på engang. Dette tallet bestrides av nyere hjerneforskning, men det som ser ut til å være tilfellet er at vi helt klart har en begrenset evne til å holde på informasjon som vi bearbeider. Dersom vi overskrider denne begrensede lagringskapasiteten vil informasjonen som bearbeides enten falle ut, eller den nye informasjon vi mottar ikke blir behandlet i det hele tatt. I tillegg er det en tidsbegrensing på hvor lenge informasjonen kan holdes i sinnet før den forvitrer. Den raske informasjonsforvitringen og konkurransen om den begrensede plassen forklarer for eksempel hvorfor man så raskt glemmer navnet på den personen man nettopp ble presentert for på en fest.


Selv om det er uenighet blant forskere om hvordan hjernen lagrer informasjon rent nevrologisk, er det bred enighet om at informasjon som er lagret i korttidsminnet forvitrer i løpet av en ti til femten sekunder. Denne begrensede tidsperioden kan imidlertid forlenges gjennom å repetere og holde oppmerksomheten på den gamle informasjonen. På den måten vil informasjonen på nytt kommer inn i korttidsminnet. Ettersom korttidsminnet har en så begrenset lagringsplass, vil forstyrrelser fra omgivelsene påvirke denne prosessen. Når flere mentale elementer (ord, tall, bilder) holdes i korttidsminnet samtidig, så konkurrerer de om den tilgjengelige plassen. Derfor blir vi så motvillig når noen snakker til oss mens vi forsøker å memorere noe fordi vi simpelthen ikke har mental plass til å ta stilling til alt sammen samtidig. Vår evne til å holde på informasjon i korttidsminnet er derfor nært knyttet til vår evne til å være oppmerksom. Dersom vi ikke er i stand til å holde oppmerksomheten vår rettet mot det vi holder på med, vil stimuli fra sansene eller informasjon fra tanker og følelser ganske raskt overvelde korttidsminnets kapasitet til å holde på informasjon.


I løpet av ett langt liv vil du ha opparbeidet deg en enorm mengde informasjon i form av minner. Ettersom hjernen har en svært begrenset kapasitet for lagring av umiddelbar informasjon, tyder dette på at hjernen må operere med to ulike systemer for informasjonslagring. Et som behandler og lagrer umiddelbar informasjon og et som sørger for at vi bevarer informasjon over lang tid. Dette støttes av studier som har vist at mennesker med hjerneskade som har en nedsatt korttidshukommelse men ikke langtidshukommelse og visa versa. Systemene må midlertid samarbeide så nøkkelen til å huske nye navn, hvor du la bilnøklene dine, datoen for bryllupsdagen din og så videre er derfor å overføre informasjonen fra korttidsminnet over til langtidsminnet som nærmest har ubegrenset med lagringsplass. Mye av denne prosessen foregår automatisk. Hvilken type informasjon som ikke går i glemmeboken avhenger av hvor sterke inntrykkene har vært, hvilke mentale bilder du har av dem men også hvor mange ganger informasjonen har vært gjentatt.


I tillegg til korttidsminne og langtidsminne, har naturen utstyrt oss med en annen minnefunksjon som kalles for arbeidsminne. Arbeidsminnet er en grunnleggende kognitiv funksjon som er nødvendig for at vi skal kunne gjøre en rekke mentale aktiviteter, som f. eks å lese, regne og løse problemer. Det er for eksempel arbeidsminnet ditt som lar deg forstå denne setningen ved at begynnelsen på setningen holdes i bevisstheten mens du leser resten. Du kan og takke arbeidsminnet for at du kommer opp med et motargument samtidig som du hører på hva den andre har å si under en heftig diskusjon. Arbeidsminnet håndterer derfor både midlertidig lagring samt bearbeidelse av informasjon. Selv om det finnes likheter mellom arbeidsminne og korttidsminne, betraktes de allikevel som to ulike kognitive funksjoner. Korttidsminne håndterer kun midlertidig lagring av informasjon mens arbeidsminne henter frem informasjon fra både korttidsminne og langtidsminnet og lar oss manipulere og strukturere denne informasjon i sinnet. I bunn og grunn handler derfor arbeidsminnet om vår evne til å huske og tenke samtidig.


Arbeidsminnekapasiteten varierer fra person til person. Årsaken til denne variasjonen finnes i biologiske forskjeller mellom mennesker som alder og genetikk. Normalt når arbeidsminnet sitt høydepunkt ved 25 til 30-årsalderen, og etter dette reduseres kapasiteten med cirka 5−10 prosent per tiår. Arbeidsminnet kan og påvirkes av stress og for lite søvn. Uavhengig av alder og genetikk innebærer en optimal utnyttelse av arbeidsminnet at man evner å prosessere den informasjonen som til enhver tid er mest relevant. Dette avhenger av kompetanse og erfaring, men også av evnen til å være bevisst oppmerksom i avgjørende øyeblikk. Dersom man ikke er i stand til å holde oppmerksomheten rettet mot det man holder på med, vil arbeidsminnekapasiteten raskt reduseres som følge av sanseinntrykk og tankesprang. Vår evne til å tenke er derfor i stor grad avhengig av at vi kan holde oppmerksomheten vår fokusert over tid. Genetikk og alder er det ikke så mye vi kan gjøre med men å trene opp oppmerksomheten handler kun om å ta et valg og det er å begynne å meditere.