Utdanning

For å få til en konkret endring av samfunnets grunnleggende virkelighetsoppfatning er vi nødt til å ta noen bevisste grep. En ide som går under navnet Sapir-whorf hypotesen handler om hvordan vår bevissthet formes etter hvordan et språk er bygget opp. Det betyr at dersom språket vårt mangler eller er fattig på konsepter som underbygger en helhetlig tankegang så vil dette reflekteres i våre tenke og være måte. Min påstand er at ettersom vi ikke er i stand til å enes om hvordan vi skal løse de globale problemene så tyder dette på at vi ikke er i stand til å se det store bilde i tilstrekkelig grad. Vi er derfor nødt til å utvikle et språk og et teoretisk rammeverk som underbygger en mer helhetlig tankegang. Dette utvidede perspektivet må rettes mot den oppvoksende generasjonen slik at det blir enklere for dem å frigjøre seg fra de kulturelle ”stengslene” som det rådende verdensoppfatningen setter.

Den mest åpenbare og effektive måten å få til dette på er ved å endre på utdanningen. En slik endring innebærer at vi må inkluderer et større innslag av yin kvaliteter i utdanningen en det som finnes i dag. Det innebærer at fag som vektlegger kreativitet, økologisk tenkning, etikk, empati, filosofi, enkel psykologi, konfliktløsning må bli fagområder som følger elever gjennom hele eller store deler av skolegangen slik naturfag, matematikk og samfunnsfag gjør i dag.

Man bør også gå inn på hvert enkelt fagområde og se om yin-yang balansen også opprettholdes der. Det skulle for eksempel vært interessant å se om historiebøkene i skolen vektlegger krig fremfor å fortelle om fred, og dersom det finnes en ubalanse, hva innebærer det?

Et fagområde som utvilsomt er i ubalanse er matematikk. Dersom man ser på målet ved dagens matematikkopplæring så handler det om å utdanne eleven til å bli flinke ”lommekalkulatorer” fordi samfunnet etterspør personer som er flink til å håndtere kvantiteter, enten det er snak om å måle tid, penger eller å konstruere ting. Dette er selvsagt viktige ferdigheter som må læres men dette ensidige fokuset utelater matematikkens yin sider. Det finnes nemlig en annen side ved matematikk som viser et helt annet bilde en det som undervises i skolen i dag. Det kanskje ikke alle er klar over er at matematikk også har en slags spirituell dimensjon også som er vevd inn i det rasjonelle og logiske. Matematikkens yin sider viser oss hvordan alt i naturen inkludert oss selv følger usynlige lover og regler som først kommer frem syne når man forstår matematikkens underliggende harmoni og mønstre. Vi bør derfor lære oss å lese naturens språk fordi hvert eneste tall og geometrisk form forteller oss noe om universet og oss selv.

Selv om denne tankegangen kanskje virker fjern og ulogisk for vår “moderne” virkelighetsoppfatning var den fullstendig innlysende da pyramidene ble bygget og helt opp mot 1500 tallet. Da kom opplysningstiden og vi begynte å bli mer opptatt av tallenes evne til å dele opp ting og telle dem. Dette skiftet har selvfølgelig vært et stort fremskritt fordi det har gitt grunnlag for vår moderne samfunn men på veien har vi også mistet noe. Evnen til å se at matematikk også kan fortelle oss noe om universet og vår plass i det. Dersom vi blir flinkere til å forstå universets budskap vil vi få et bedre utgangspunkt for å finne ut hvordan vi kan leve mer i balanse med oss selv og våre omgivelser.

La oss starte med noe så enkelt tall. Det er lett å tenke at et tall kun er noe som symboliserer mengde men tall har også en rekke symbolske egenskaper. som ligger skjult bak det selvfølgelige. For eksempel så anså oldtidens kulturer at tallet fire symboliserte jorden. Det kom nok av at de så at fire var en helt sentral del av verden de levde i. Fire innebærer at universet får dybde og dermed kan den første og enkleste tre dimensjonale figuren oppstå, en Tetrahedron.

De gamle kulturene observerte at året hadde fire ulike perioder og vinden kunne komme fra fire forskjellige retninger. De fantes fire elementer (jord, ild, luft og vann) som så ut til å ligge til grunn for alt. Det er derfor ingen tilfeldighet at navnet på jorden, Terra, betyr fire. Det er lett å avfeie dette som gammeldags tenkning men man kan begynne å lure litt ettersom tallet fire også dukker opp i dag når vi skal beskrive universet. Vi sier at vi lever i et fire dimensjonalt univers, tre romdimensjoner og en tidsdimensjon. Dette firedimensjonale rom-tidkontinuumet inneholder materie som kan eksistere i fire ulike former, fast form, flytende, gas eller plasma. Dette styres av fire fundamentale naturkrefter, tyngdekraft, svak og sterk kjernekraft og elektromagnetisme. Vi befinner oss derfor i aller høyeste grad i en verden som styres av tallet fire. Hva er vel da mer naturlig enn at fem er tallet som beskriver oss.

De gamle matematikerne noterte seg at fem gikk igjen overalt i naturen. Vi har 5 sanser, fem lemmer (to ben, to armer og et hode), fem fingre, fem tær, mangle blomster har fem blader og bladene på trærne har som regel fem kanter. Geometrisk beskrives fem gjennom et pentagram. Som alle andre figurer som har også pentagrammet helt spesielle geometriske egenskaper. Det som skiller pentagrammet fra de andre er at den enkelt kan regenerer seg i et uendelig antall større eller mindre kopier av seg selv. Regenerering er jo nettopp noe av det som kjennetegner liv så både tallmessig og geometrisk er tallet fem nært knyttet til livet.

De fire fargede lengdene har det

gylne snitt i forhold til hverandre

Pentagrammet er også en visuell representasjon av det gylden snitt (1.618) eller Phi som det også det kalles. Phi er et matematisk prinsipp som i likhet med PI fortsetter i det uendelige. Navnet "Det gylne snitt" kommer fra tanken om at man i dette forholdet ville se normen for en fullkommen harmoni i proporsjonene. Det som gjør det gylne snitt så spesielt er at det går igjen hele tiden i naturen i alt fra avstanden mellom planetene i solsystemet til proporsjonene i kroppen din. Til og med DNA molekylet følger det gylne snitt. Den doble helixen som utgjør molekylet er 34 angstrøm lang og bredden på en hel syklus av spiralen er 21 angstrøm. Dersom man deler lengden på bredden får man 1.6190476 som er veldig nært det gylne snitt på 1.6180339. Det gylne snitt er derfor en av naturens mest fundamentale byggeklosser som vi også kan finne igjen i mange ting som vi har lagd. Det gylne snitt påvirket kunstnere, håndverkere og arkitekter som bygget veldige templer, katedraler og malerier etter prinsippet. Leonardo Da Vinci brukte for eksempel det gylne snitt da han tegnet det kjente bildet av Vitruvius mannen. I bildet nedenfor ser vi hvordan det gylne snitt går igjen i forholdet mellom overkroppen fra navlen og ned i forhold til resten av overkroppen. Det innebærer at en person på 150 cm skal ha en navlehøyde på 93 cm. Vi finner også det gylne snitt i lengden på hånden i forhold til underarmen, underarmen i forhold til overarmen og så videre. Det gylne snitt er fortsatt med oss den dag i dag. Formen på Bankkortet ditt er bare et eksempel av mange i dagens samfunn som følger det gylne snitt.

Tegningen over viser det kjente bildet av Leonardo Davinci hvor han fremstiller den ideelle menneskelige form. I følge Pytagoras så representerte mennesket den perfekte kombinasjonen mellom det jordslige og det spirituelle ettersom kroppen var bygget etter det gylne snitt. I Davincis bilde eksisterer mennesket (fem) innenfor det jordslige (firkanten) med det guddommelige representert gjennom sirkelen som bakteppe for alt.

Litt gjemt i pentagrammet, finnes også frøet til å danne spiraler. Matematisk kan man si at spiraler oppstår som følge av rasjonelle og irrasjonelle tall som jager etter hverandre i det uendelige. Spiraler oppstår med andre ord i møtet mellom motsetninger. Spiraler finnes overalt i naturen som for eksempel i måten atomer beveger seg på, hvordan vann renner, oppbygningen av en storm, i måten et foster utvikler seg på, fingeravtrykket ditt og helt opp til utformingen av gigantiske spiralgalakser.

I enhver spiral finner vi en stillhet eller orkanens ”øye” som det også kalles. En fascinerende egenskap ved spiraler er at alle nærmer seg ”øyet” men når aldri helt frem. Vi er også litt som spiralen som alltid nærmer oss ”øyet”. Vi eksisterer som individer som forsøker å finne frem til vår egen indre ro. Vi strekker oss mot det perfekte, det ene men vi når aldri helt frem.

Spiraler og det gylne snitt er nært knyttet til den berømte Fibonaci sekvensen (0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,55 ......) oppkalt etter italieneren Leonardo Fibonaci som studerte denne tallrekken på tolv hundre tallet. Fibonaci ønsket å finne ut hvor raskt et kanin par ville formere seg under ideelle forhold. Svaret finnes i fibonaci sekvensen. Den dannes ved å summere de to foregående tallene (2+3=5, 3+5=8, ...). Det som gjør sekvensen spesiell er at den hele tiden nærmer seg det gylne snitt. Dersom vi deler tre på to så får vi 1,5 men hvis vi beveger oss lenger ut i sekvensen til 55 og deler den på 34 så får vi 1,61764. Som er tett opp mot 1.6180339.

I likhet med det gylne snitt finnes også fibonaci tallene overalt i naturen. Ta for eksempel en kongle. Dersom du ser nøye etter vil du se at kronbladene danner to spiraler. Det antall kronblader som trengs for å komme rundt engang er nesten alltid et fibonaci nummer. Tilsvarende finner vi nesten aldri en firkløver, nettopp fordi det ikke er et fibonaci nummer. Fibonaci spiralen er dermed en slags usynlig byggeplan som plantene vokser etter. Plantene kan selvsagt ikke lese tegningen men de ”følger” den naturlig den fordi det er den mest effektive måten å plassere kronbladene sine på.

Det vi har vært gjennom til nå er bare toppen av isfjellet. Det finnes masse spennende sammenhenger innen matematikk som vi ikke lærer om i skolen men som kunne gjort faget mer forståelig og interessant. Dersom vi kunne lagt opp undervisningen slik at også yin sidene ved matematikk kom frem tror jeg at langt flere ville få vekket nysgjerrigheten for matematikk. Et eksempel på hvordan matematikk kan gjøres mer interessant ville vært å vise hvordan man kan lage en fibonaci spiral ved å regne seg frem til sidene i et rektangel. Dersom man også da viser hvordan finner igjen denne spiralen over alt i naturen tror jeg at man ville økt nysgjerrigheten og fascinasjonen til barn på et tidlig stadium.

Som et supplement til å underbygge en mer helhetlig tankegang er det nødvendig at man også inkluderer kropp. Kroppsøving i skolen bør derfor utvides til å inneholde en form for yoga og meditasjon. Dette er noe som lett kan implementeres og ikles en mer nøytral drakt slik at man fjerner eventuelle religiøse eller kulturelle undertoner. Yoga og meditasjon har en rekke helsebringende effekter som stimulerer både kropp og sinn. Ved å trene sinnet til å være tilstede i kroppen og øyeblikket tar man bort fokus fra en stressende hverdag. Det hjelper en til å finne ro i både kropp og sinn. Er det noe vi trenger mer av så er det jo nettopp det.

Det er viktig å understreke at det å endre på utdanningssystemet har ingenting med religion å gjøre. Det er kun snakk om en introdusere en tilnærming til verden gjør oss til lykkeligere og mer fornuftige mennesker. Min påstand er at dersom vi får på plass en utdanningsform som inneholder en mer yin basert tankegang så vil en kulturell transformasjon finne sted naturlig. Ikke fordi myndigheten klarer å ”hjernevaske” oss, men fordi folk på tvers av sekulære og religiøse overbevisinger vil innse logikken og føle sannheten i enhetstankegangen i forhold til sin egen overbevising. Dermed er veien kort til å ønske å integrere den som en naturlig del av hvem man er.

Spiral Dynamikk

At vår bevissthet er under utvikling og beveger seg i retning av økt kompleksitet er noe som også nyere tenkning har sett nærmere på. Spiral Dynamikk ble lansert av psykologi professoren Clare Graves på seksti tallet og har blitt utviklet videre av Don Beck og Chris Cowan. Spiral Dynamikk er en teori om menneskelig utvikling. Den viser hvordan vår individuelle og kollektive bevissthet øker i kompleksitet i samspill med omgivelsene.
Utgangspunktet for teorien er at vår bevissthet og virkelighetsoppfatning forholder seg til og utvikles i henhold til hvilke livsbetingelser en befinner seg i. Med livsbetingelser så fokuserer Spiral Dynamics på fire ulike aspekter som påvirker hvert individ og den kollektive bevisstheten; Tid, Lokasjon, Problemer og Omstendigheter. Summen av disse aspektene definerer livsbetingelsene våre og setter dermed premissene for hvilket bevissthetsnivå vi befinner oss på. Når livsbetingelsene endres forandres også bevissthetsnivået. Graves definerte åtte ulike bevissthetsnivåer som han skilte fra hverandre ved hjelp av fargekoder. I følge Spiral Dynamics er det ikke et bevissthetsnivå bedre enn et annet, men de mer komplekse nivåene som gul og turkis kjennetegnes ved at de har et større register å spille på i møte med livet. Det vil si at man har flere valgmuligheter i måter å være på, et større følelsesmessig spenn og evnen til å se mer helhetlig. Det gir derfor et bedre utgangspunkt for å finne lykke og glede i hverdagen ettersom man er mer bevisst seg selv og verden rundt. Alle mennesker har en miks av de ulike fargene men en farge dominerer og styrer dermed våre oppfatninger, beslutninger og måte å være på. Foe å utvikle vår bevissthet er vi nødt til å inkludere og transcendere de lavere bevissthetsnivåene. Kun ved å integrere de underliggende nivåene blir man i stand til å utvikle seg videre fra et nivå til et annet.































Arkaisk: Dette er et nivå som på mange måter er det samme som Maslows grunnbehov. Hovedfokus er fysisk overlevelse (mat, vann, varme). Alle nyfødte starter sin utvikling på dette nivået og var styrende for de første menneskelige kulturene.
Magisk: I dette stadier oppstår et magisk verdensbilde - en verden som er styrt og kontrollert av magiske krefter. Voksne mennesker som befinner seg i dette stadier prøver å påkalle de magiske kreftene ved ulike ritualer, ofringer, bønner, besvergelser, voo-doo og bruk av magiske tegn og symboler. Dette er et bevissthetsnivå som vi finner igjen blant jeger-samler kulturer og hos små barn.
Egosentrisk: Her begynner individet å hevde sine krav, og viser seg fram uten å føle skam. Barn i trassalderen er et typisk eksempel på dette stadiet. Voksne mennesker som forblir i det egosentriske stadiet søker makt, ære, oppmerksomhet, berømmelse, respekt og heltestatus. Her regjerer den sterkeste rett og evnen til å ta en annens perspektiv er begrenset. Eksempler på i dette er kriminelle gjenger, autoritære ledere, maktsyke byråkrater, aggressive forretningsmenn, selvsentrerte idrettsutøvere og narsistiske kjendiser og filmstjerner.
Mytisk: På dette er gruppetenkning og konformitet dominerende. Man følger regler og er sterkt knyttet til gruppen sin. Barn i skolealder motiveres ofte av slik tenkning for å ikke skille seg ut. Det mytiske stadiet legitimerer seg gjennom å henvise til en høyere religiøs eller sekulær Sannhet og sentreres rundt å gjøre det som det som er rett og riktig, respektere absolutte prinsipper, følge nedarvede lover og regler, og fremmer verdier som ro og orden, lov og disiplin, religiøse dogmer, patriotisme, konformitet, tradisjoner og lojalitet. Blant voksne mennesker uttrykkes dette stadiet gjennom bla. kirken, byråkratiet, moralister, vestlandspietister, fundamentalistisk islam, arbeiderklassen, tradisjonelle norske bygdesamfunn, KrF og Senterpartiet.
Rasjonell: På dette nivået beveger man seg bort fra den mytiske konformiteten og klarer å se seg selv og sitt nære fellesskap fra et 3 persons perspektiv. Dette muliggjør at individet kan søke sannhet og objektiv kunnskap gjennom rasjonalitet og vitenskap. Mange ungdommer på videregående skole befinner seg her. Rasjonelle individer er mer selvstendig, selvhevdende og materialistisk orientert, og søker materiell velstand, status og posisjoner i samfunnet. Rasjonelle verdier uttrykkes gjennom høye personlige ambisjoner, konkurransementalitet og et sterkt ønske om suksess, teknisk og økonomisk rasjonalitet, endringsvillighet og risikosøking, vitenskapelig utprøving, effektivitet, produktivitet, og langsiktig strategisk tenkning. Dette yang dominerte verdisystemet leves ut til det fulle i moderne kapitalistiske samfunn,
Pluralistisk: På dette nivå kan man ta et 4. persons perspektiv. Dette betyr at individet kan reflektere over sine egne perspektiver (1.personsperspektiv), andre personers perspektiver (2.personsperspektiv) og objektive fenomen (3.personsperspektiv) og se at de alle disse perspektivene er mentale konstruksjoner som er kontekstuelt betinget. Dagens høyere utdanning er konstruert med tanke på å bringe unge voksne opp til dette stadiet. Individet innser nå at meningen med et fenomen avhenger av fenomenets relative posisjon til meg selv, mitt personlige perspektiv og fortolkning. Dette stadiet er derfor mykere og mer ydmykt enn det rasjonelle stadiet. Menneskelige relasjoner settes foran materielle transaksjoner, følelser er viktigere enn kald rasjonalitet, dialog og empati er bedre enn analyse, omsorg har prioritet foran materiell velstand, tid er mer vesentlig enn penger, kvalitet viktigere enn kvantitet, konsensus gir bedre beslutninger enn sjefsavgjørelser, flerkulturell pluralisme gir et rikere samfunn enn kulturelt homogene borgere, fellesskap har forrang for individualisme. Dette er verdier som dominerer den skandinaviske samfunnsmodellen i dag. Problemet med dette nivået er at den GRØNNE følsomheten og fellesskapsfokuset ofte blir for opptatt av hva som er galt med det ORANSJE tankesettet og ønsker å kvitte seg med det. Det kan gi seg utslag i ønske om å avvikle markedskreftene, konkurranse og hierarkier og sammen med dette badevannet risikerer man at også babyen bli med ned i sluket; nemlig kunnskapen om samfunnets økonomiske sammenhenger, dynamikk og selvregulering, verdien av å se forskjell på bra og dårlig, viktig og uviktig, lite utviklet og høyt utviklet og dermed også evnen til å se forskjellen på prerasjonell overtro og en høyere åndelighet.

Integral: Her utvikles evnen til å ta 5.personsperspektiv som kan romme de fire underliggende perspektivene. Dette betyr at individet kan se hvordan ulike biologiske, økonomiske, økologiske og sosiale systemer henger sammen og påvirker hverandre gjensidig, og kapasitet til å integrere ulike perspektiv til en større helhet. For første gang begynner man å forstå selve utviklingsprosessen, og anerkjenner viktigheten av alle de forutgående nivåene. Man klarer å inkludere de ulike perspektivene man kan ha på verden, og åndelighet blir en like naturlig del av tilværelsen som rasjonalitet. Dette er det ledende utviklingsnivået i vår tid men som kun finnes hos et fåtall personer.
Transpersonlig: Innen Spiral Dynamics representerer fargekoden turkis (transpersonlig) det høyeste bevissthetsnivået man har klart å beskrive. Dette er en fortsettelse av det integrale stadiet, hvor utvikling av tenkningen ikke stopper ved det isolerte mennesket. Individet ser, forstår og føler seg som en del av et skapende kosmos og handler deretter. Dermed får man tilgang på en åndelig bevissthet som transenderer tanken og gir fornuften en ny dimensjon. På dette bevissthetsnivået er man nødt til å se forbi hva sansene forteller oss om verden. Man kan ikke lenger se på seg selv separat fra resten av verden men isteden må man innse med både hjertet og hodet at en eksisterer som en uløselig del av resten av kosmos. Et levende og bevisst kosmos som gjennom oss utvikles og etter hvert blir klar over sin egen eksistens.

Kulturell transformasjon

I løpet av de to neste tiårene vil verden enten ble dramatisk bedre eller dramatisk verre enn det den er i dag. Valget er vårt. Dersom vi skal unngå en global katastrofe må vi endre på måten vi oppfatter, lever og handler i verden.

De fleste som vokser opp i dag er blitt født inn i et forbrukersamfunn som hamrer inn budskapet om at veien til personlig lykke er brolagt med materielle goder. Når man blir formet fra tidlig barnsben av er det vanskelig å bryte med tillærte tankemønstre som hele tiden forsterkes av kulturen man er omgitt av. Ettersom vi ikke kan forandre på det som allerede har vært, må vi i stedet begynne å rette blikket fremover. Vi må sørge for at fremtidige generasjoner blir født inn i en annen økonomisk og kulturell virkelighet enn den vi er vokst opp i. Det fordrer at vi utvikler en ny og utvidet bevissthet om oss selv og verden vi lever i. Det bør gå greit fordi Ingen født med et naturgitt handlingsmønster eller tenkemåte. Det er noe vi tilegner oss over tid som en konsekvens av kulturen vi er vokst opp i. Det betyr at den økonomiske modellen som er basert på ideen om det rasjonelle og egoistiske menneske ikke trenger å være et utgangspunkt for våre samfunnsmodeller. Einstein skal ha sagt at vi kan ikke løse problemene våre ved å bruke den samme tankegangen som da vi skapte de”. Vi er derfor nødt til å få til en bevissthets endring dersom vi skal ha en sjanse. Vi må omfavne og legge til rette for politisk, og sosial innovasjon på samme måte som vi i dag omfavner teknologisk innovasjon. Ved å endre måten vi tenker og hva vi er bevisste om så påvirker vi også hvilke mål vi setter og hvordan vi handler for å nå dem. Fremtidens tanke og handle mønster må derfor baseres på et nytt og utvidet virkelighets syn.

Det første og mest fundamentale konseptet som må på plass er at vi må innse og erkjenne at ingenting i universet er separat. Alt er ett. Det interessante med dette prinsippet er at det ikke bare er en spirituell sannhet men den kan også bevises vitenskapelig. Det finnes ikke et eneste atom i hele universet som ikke er tilknyttet alt annet. Alt har sitt utspring fra universets begynnelse. Hvis vi kan enes om at alt til syvende og sist består av det samme grenseløse potensialet så betyr at det heller ikke er noen forskjell på oss mennesker. Akkurat slik en vanndråpe fra Oslofjorden ikke er mer spesiell enn en fra det indiske hav. Ut i fra dette prinsippet følger det at vi må forsøke å vise like mye omtanke for andre som vi evner å gi oss selv. Er det noe de ulike verdensreligionene har til felles er det nettopp det at vi må  utvikle vår evne til å vise omtanke og sjenerøsitet ovenfor andre. Dette er ikke bare en åndelig og religiøs sannhet men er også matematisk bevist. Den amerikanske matematikeren John Forbes Nash, som det også er laget en film om («A Beautiful Mind»), mottok nobelprisen i økonomi da han beviste at det beste utfallet av en gitt situasjon med to eller flere individer er at de må handle ut fra egen interesse men også ut fra hva som er best for gruppen som helhet. Kun ved å ta med i betraktning hvordan dine valg påvirker andre, kan du oppnå mest mulig. Det betyr i klartekst at det lønner seg å vise omtanke for andre. Til tross for logikken i dette sett fra både et åndelig og matematisk perspektiv er åpenbar, er det tydelig at omtanke er noe som mangler i stor skala i verden i dag. Krig, fattigdom og ødeleggelse av naturen viser tydelig at menneskeheten har store mangler i sin evne til å vise omtanke. Dersom alle var flinkere til å forstå og praktisere den enkle sannheten om enhet ville verden garantert sett annerledes ut. Det absurde ved å gå til krig, tillate urettferdighet og ødeleggelse av naturen ville etter hvert opphøre fordi handlinger som ødelegger eller mangel på handling med tanke på å tillate urettferdighet innebærer i prinsippet å skade seg selv. Vi må derfor utvikle en kultur hvor utgangspunktet er at vi alle er ett. På den måten sikrer vi at omtanke blir en del av vår naturlige tenke og være måte og dermed sikrer vi og vår egen fremtid.

 

Law of attraction vs Lykke

Ideen om tankenes kraft er ikke ny. Den indiske guruen Paramahansa Yogananda anbefalte mennesker å visualisere den fremtiden de drømte om og lade den med energi i form av konsentrasjon. Buddha sa at vi er hva vi tenker. «Alt vi er begynner med tanker. Med tankene våre skaper vi verden.» I Bibelen finner vi utsagnet: «Be og du skal få ... hvis du har tro er ingenting umulig». Lignende tanker finner vi igjen i sannsynligvis de fleste, om ikke alle trosretninger. 

I kassasuksesen “The Secret” har man samlet essensen i disse utsagnene og kalt dem for Law of attraction, loven om tiltrekning. Loven er ikke fundamentert i noe religiøst men har i stedet trukket på prinsipper hentet fra kvantefysikk.  I nesten hundre år har resultatene fra eksperimenter slått fast at den fysiske virkeligheten rundt oss ikke er like “hard” som vi er lært opp til eller sanser i det daglige. Kvantefysikk har vist oss en verden der materiens byggeklosser påvirkes og gis eksistens ut i fra om vi observerer dem eller ikke. Denne forbindelsen mellom vår indre subjektive verden og den “objektive”, danner grunnlaget for å hevde at vi skaper vår egen virkelighet.

Loven om tiltrekning går dermed ut på at man tiltrekker seg det man fokuserer på. Det betyr at alt det som skjer deg i livet er en konsekvens av dine ubevisste og bevisste tankemønstere. En positiv instilling til livet og en bevisstgjøring av hva man drømmer om er grunnleggende forutsetninger for å lykkes I å tiltrekke seg det man ønsker. En annen viktig forutsetning er at man lærer seg å lytte og følge sin egen intuisjon. Dersom man har disse tre tingene på plass har man et godt utgangspunkt for å begynne å “bøye” virkeligheten.

Et helt sentralt poeng som ikke kommer godt frem i “The secret” er at det man ønsker seg i øyeblikket ikke nødvendigvis er det som gjør en lykkelig på lang sikt. Fremstillingen i the Secret har et svært materialistisk fokus, Dersom man fokuserer for mye på materialistiske drømmer ender man opp med å gjøre verden fattigere og mer endimensjonal. Det fører til at vi ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å verdsette mer kvalitative aspekter ved livet som tilgang på ren natur, tid for oss selv og våre nærmeste. Vi bør derfor ikke vende blikket så mye utover for å finne lykken slik ”The secret” ber oss om men heller vende det innover. Det krever at vi er villig til å bruke tid og energi på å finne ut hvem vi virkelig er og hva vi ønsker ut av livet. Dette er en prosess som kan være lang og smertefull men gevinsten er at vi kan finne en mening som er mer i tråd med vårt indre følelsesliv. På den måten øker vi sjansen for å bli lykkelig fordi livet reflekterer i større grad våre indre verdier.

Maslow

Undersøkelser blant psykologer viser at noen er født med et høyere naturlig ”lykkenivå” enn andre men at det er mulig å øke vår følelse av lykke dersom man finner en mening i tilværelsen og en indre ro. Vi kan derfor til en hvis grad velge vårt eget lykkenivå ved å endre på vår oppfatning av oss selv og verden vi lever i. Så hvordan finner man sin egen mening? Hvordan blir man lykkelig? En som tenkte mye over hva som gjør oss lykkelige var den amerikanske psykologen Abraham Maslow. Han mente at lykke var et resultat av at man var i stand til å fylle et sett med behov. Jo flere behov vi får tilfredstilt, jo friskere og lykkeligere blir vi.

Sentralt i Maslows tenkning var at de menneskelige behovene kunne rangeres hierarkisk etter hvor viktige de er. Jo flere behov i pyramiden vi får tilfredstilt, jo friskere og lykkeligere blir vi. En forutsetning er at man først må oppfylle de nederste behovene før man kan tilfredsstille ønskene på de høyere trinnene. Det betyr at før du kan snakke om å realisere deg er du nødt til å få dekket de fysiologiske behovene vi alle har for å puste, spise, drikke og hvile. Så fort vi får tilfredstilt disse melder behovet vi alle også har for sikkerhet og stabilitet i hverdagen. Vi er avhengig av beskyttelse mot vær og vind, smerter og annet ubehag og fravær av angst og frykt. Hvis vår trygghet trues blir det meste uvesentlig. Etter hvert som man beveger seg oppover pyramiden blir behovene mer menneskelige. Det tredje nivået handler om behovet vi alle har for kjærlighet og en følelse av tilhørighet og aksept. Det søker vi gjennom meningsfulle forhold til familie, venner, arbeidskolleger eller en partner. Det fjerde nivået i pyramiden går på behovet vi alle har for anerkjennelse av våre omgivelser. Vi ønsker å føle oss verdsatt. Dersom vi ikke gjør det ender vi opp med å ikke tro på oss selv og drømmene våre. På toppen av Maslows behovs hierarki kommer de individuelle forskjellene i drømmer og behov til frem. Her finner vi behovet for selvrealisering. Det går på å oppfylle sine drømmer og mål ved å stole på seg selv gjennom å bruke sine evner i form av talenter, kreativitet og kunnskap. Et selvrealisert menneske er en person som har funnet seg selv og representerer dermed den ultimate vestlige drømmen.

Noen år etter at Maslow lanserte behovspyramiden kom han frem til at selvrealisering ikke representerte toppen av de menneskelige behov. Maslow mente at personer som har tilfredstilt behovet for selvrealisering kan klatre videre og oppnå en tilstand hvor man ikke bare ser sitt eget potensial men også resten av menneskehetens. Når man befinner seg på dette nivået i pyramiden identifiserer man seg med kosmos. I følge Maslow var det derfor essensielt at vi må søke etter noe som er større enn oss selv dersom vi ønsker å bli så lykkelig som mulig.

Teorien om at de menneskelige behovene kan rangeres har etter hvert møtt en del motstand. Kritikere peker på at modellen er altfor statisk og lineær i sin tankegang ettersom våre behov kan endre seg på et øyeblikk. Behov er også kulturelt betinget. I en rekke kulturer er det for eksempel viktigere å fokusere på familien eller åndelig vekst fremfor individuell selvrealisering. Det essensielle i Maslows teori er ikke om det er mulig å rangere behovene våre ut i fra hvor viktige de er men at den peker på nødvendigheten av at vi må utvide vår bevissthet og rette den mot noe som er større enn oss selv. Hvis vi ser dette i sammenheng med loven om tiltrekning så innebærer dette at vi må se drømmene våre i et større perspektiv enn kun gjennom individuell tilfredsstillelse. Vi må lære oss å se at vi er en del av alt. Da vil lykken finne deg enten drømmen går i oppfyllelse eller ikke. 

Vi bør få et kulturelt paradigme skifte!

Dagens vitenskapsbaserte virkelighetsoppfatning er basert på et materialistisk verdensbilde hvor verden kan forklares ut i fra hvordan små biter av materie klumper seg sammen og bygger opp en solid verden rundt oss. I sin ytterste konsekvens fører dette verdens synet til et endimensjonalt og fattig verdensbilde. Til tross for at det materialistiske verdensbildet føles ”virkelig” ser vi nå en annen virkelighetsoppfatning tre frem. Ved å sette sammen innsikt fra fysikk, psykologi og filosofi oppstår et nytt verdensbilde. Det viser et univers hvor alt er forbundet på tvers av tid og rom og hvor det klassiske skillet som vi oppfatter eksisterer mellom den eksterne objektive verden og vår indre subjektive verden viskes ut.


På begynnelsen av nitten hundre tallet oppstod to av de mest banebrytende vitenskaplige teoriene i historien. Den første ble lansert i 1905 da Albert Einstein publiserte sin Spesielle relativitets teori. Den beskrev et univers der tid og rom ikke var absolutte og separate fenomener men relative. Det innebar at tid og rom ikke lenger kunne betraktes som separate fenomener slik Newton hadde trodd men istedenfor var uløselig knyttet sammen i en helhet kalt et romtid kontinuum. Relativitetsteorien viste oss et univers der det ikke fantes noen forskjell mellom fortid, nåtid og fremtid. Tid er som en juvel som vi bare kan betrakte fra en side om gangen mens i virkeligheten har ingen av sidene en spesiell plass i forhold til de andre. Tid simpelthen er.
Det førte til at man i ikke lenger kunne enes om verken tid eller avstand slik Newton trodde. I følge Einstein finnes det ikke noe universelt tidspunkt. Det vil si at når vi ser at klokken er tolv så kan vi ikke konkludere med at den er tolv i resten av universet. Einstein viste med relativitetsteorien at et hvert tidspunkt er avhengig av den som observerer. Dette er ikke bare en teorietisk kuriositet men er blitt bevisst en rekke ganger gjennom vitenskaplige eksperimenter. Første gang var i 1971 da J. Haefele og R. Keating foretok et eksperiment for å måle effekten av tidsforskyvningen som relativitetsteorien tilsier. Eksperimentet benyttet to atomklokker som ble synkronisert til å vise samme tid. Den ene klokken ble sendt ombord i et passasjerfly mens den andre ble igjen på bakken. Da flyet landet sammenlignet man tiden mellom klokkene og kunne konstatere at det hadde oppstått en forskjell på ett par milliarddels sekund. Ettersom flyet beveger seg i snegle fart i forhold til lyshastigheten på 300 000 km i sekundet er ikke effekten særlig stor, men den er likevel målbar.
For å illustrere hvor merkelig dette er kan man se for seg at man har to tvillinger hvor en blir igjen på jorden mens den andre reiser ut i et romskip som kan bevege seg i nærheten av lyshastigheten. Når tvillingene møtes igjen har tiden for den som ble igjen på jorden gått raskere enn den som reiste ut i rommet. Effekten kan føre til at aldersforskjellen mellom dem blir mange år. Relativitetsteorien lagde dermed en knekk i ideen om en objektiv virkelighet fordi den er avhengig av hvem som observerer.

Einstein var også sentral i den neste store vitenskapsrevolusjonen. I motsetning til relativitetsteorien som er opptatt av hvordan universet fungerer på stor skala, er kvantefysikk opptatt av hva som foregår på mikronivå. Det gikk lang tid før teorien ble akseptert blant fysikere og selv Einstein som var en grunnleggerne av teorien brukte store deler av livet sitt på å forsøke å motbevise den. På tross av hans iherdige forsøk på å finne feil ved den, har teorien blitt stående som en av de mest suksessrike vitenskaplige teoriene noensinne og de merkelige konsekvensene har blitt bevisst eksperimentelt mange ganger.
Kvantefysiske eksperimenter viser at to partikler kan dele noe som kalles for en kvantetilstand. Når partiklene er i denne tilstanden skapes det en forbindelse mellom dem som går på tvers av tid og rom. Når to partikler er forbundet med hverandre på denne måten så merker den ene partikkelen om det foretaes en måling på den andre. Det spiller ingen rolle om partiklene er på hver sin side av universet. Med engang man foretar en måling på den ene, påvirkes den andre øyeblikkelig. Dette er merkelig fordi i følge Einsteins relativitets teori skal ingenting kunne bevege seg raskere enn lysets hastighet. Det burde derfor tatt milliarder av år før partikkelen på den andre siden av universet merket at vi hadde observert den som ble igjen på jorda. Hvis ingenting kan bevege seg raskere enn lyset, hvordan kan da to partikler som befinner seg milliarder av lysår fra hverandre rekke å motta informasjon om at vi foretar en måling på den andre partikkelen? Ingen har klart å forklare hvordan dette er mulig. Det vi imidlertid kan si med sikkerhet er at både kvantefysikk og relativitetsteorien viser gang på gang at det finnes forbindelser i universet som går utover vår intuitive forståelse av hvordan rom og tid henger sammen.

Ikke nok med at begge teoriene forteller oss at vi må betrakte universet som en enhet, vi må også ta inn over oss at en observatør har en helt sentral rolle i å definere hva som er virkelig. Det er en av de viktigste konsekvensene ved det nye verdensbildet som vokser frem. Kvantefysikk viser oss en verden hvor den fysiske virkeligheten rundt oss ikke er bygget opp av bitte små biter av materie. Resultater fra eksperimenter tilsier at før vi observerer en sub atomisk partikkel eksisterer den kun som et potensial. Matematisk sier man at materie på atom nivå ikke kan regnes som små klinke kuler men heller må betraktes som en bølge av sannsynlighet. Kun når vi foretar en måling for å lokalisere partikkelen kollapser sannsynlighetsbølgen og partikkelen får en konkret eksistens og dermed blir ”solid”. Den fysiske virkeligheten rundt oss kan derfor sies eksistere i to motstridende tilstander. En som er solid og en som er et potensial.

Merkverdighetene rundt kvantefysikk og hva det forteller oss om verden stopper ikke med det. Resultater fra eksperimenter forteller oss at vi kan bestemme hvilket aspekt av virkeligheten som skal fremstå. Enten kan vi velge å se at materie er å regne som en bølge eller som en partikkel. Det betyr rett og slett at vår intensjon eller vilje er med på å gjøre virkeligheten rundt oss solid! Den tidligere nobel pris vinneren i fysikk Eugene Wigner mente at resultatene fra kvantefysikk viser at vår bevissthet er en hel fundamental egenskap ved universet på lik linje med rom, tid, energi og materie. I følge Wigner lever vi derfor ikke i et rom-tid kontinuum men et rom-tid-bevissthets kontinuum.
En som tok dette et skritt lenger var fysikeren John Wheeler som blant annet er kjent for å ha kommet opp med navnet sorte hull for å beskrive de supermassive objektene som finnes overalt i universet. Wheeler var en størrelse innen fysikk kretser. Han var kollega av både Einstein og Niels Bohr og har fungert som en mentor for mange av de ledende fysikerne i dag.
Wheeler tenkte seg at Universet fungerte som en enorm feedback-loop eller en tilbakekoblings mekanisme hvor vi som observatører bidrar til å skape ikke bare nuet og fremtiden men også fortiden. I følge Wheeler strekker denne påvirkningen vi har på virkeligheten helt tilbake til universets begynnelse. Ved at vi observerer universets begynnelse er vi med på velge en av mange mulige historier for universet. Wheeler baserte dette på et eksperiment som han hadde kommet opp med kalt ”forsinket-valg-eksperiment. Det viser at vi ikke bare påvirker en partikkel når vi observerer den, men at denne påvirkningen også strekker seg tilbake i tid. Wheeler var ikke en ensom ulv i fysikk kretser ved å hevde dette. Også den verdens kjente fysikeren Stephen Hawking deler Wheelers syn på at vi som observatører muligens er med på å påvirke universet bare ved å observere det.
Dersom vi skal ta disse teoriene seriøst peker det i en retning av et univers som ikke er som en statisk og objektiv scene som vi blir født inn i men et dynamisk og vekselvirkende sted, hvor vi som bevisste observatører er med på å skape vår egen virkelighet.

Romskipet jorden

Dersom du var en del av en besetning som skulle reise til et annet solsystem så ville en av forutsetningene være at man måtte ha strenge regler for ressursbruk og reproduksjon ombord på skipet. Avstandene i rommet er så ufattelig store at selv om vi skulle klare det utenkelig å reise i nær lysthastighet, ville turen uansett tatt mange år. Det ville d

erfor vært absolutt nødvendig at man kontrollerte befolkningsveksten ombord i romskipet for å ikke forbruke mer ressurser enn det man kunne produsere og gjenvinne. Både energi og material forbruk må være i balanse for at en slik tur skal være

mulig. Til tross for at logikken i dette er åpenbar, taes den ikke i bruk ombord i romskipet jorden. Akkurat som et romskip suser jorda gjennom universet med en hastighet på nesten 30 kilometer i sekundet. Den eneste forskjellen på et romskip og jorda er størrelsen. Når man ser på den eksponensielle veksten i antall mennesker vi har hatt de siste to hundre årene er det åpenbart at selv et romskip på størrelse med jorden har sine begrensninger.

Hovedårsaken til den enorme befolkningsveksten og vår materielle velstand er at vi på slutten av 1800 tallet brått fikk tilgang på store mengder med lett tilgjengelig energi. Thomas Hartman skriver i boken The last hours of ancient sunlight at alt begynner med sollys. Planter bruker solenergi til å vokse og er og i stand til å lagre den. Dyr eller mennesker kan så spise planten for å få tilgang på denne energien. I tusenvis av år var dermed befolkningen begrenset av hvor mye sollys som falt ned på jorden og hvor mye av det som ble tatt opp av planter og dyr. Dette skapte en naturlig begrensing på hvor mange mennesker som fantes på kloden.
Etter hvert oppdaget vi at vi kunne utnytte dyrenes energi til å trekke plog. Dette energi tilskuddet førte til at produktiviteten i jordbruket gikk opp og dermed sikret vi oss bedre

energitilgang fordi vi fikk tilgang på mer mat.
For omlag 900 år siden kom det en stor endring da mennesker i Europa og Asia oppdaget at naturen hadde lagret store skattkamre av eldgammelt sollys. Vi oppdaget kull. Oppdagelsen førte til at vi kunne bruke energien i kull til å skape varme i stedet for å hente ut energien som hadde blitt lagret i trær . Ved å fjerne behovet for å bruke ved som fyringsmiddel kunne vi rydde store områder med skog slik at vi fikk mer plass til beitemarker for dyr og dyrking av jord. Dette økte tilgangen på energi og dermed begynte befolkningen å vokse for alvor. Fra rundt 500 millioner mennesker ved år 1000 til rundt en milliard på begynnelsen av 1800 tallet.

Det neste store spranget kom rett etter at man hadde oppdaget olje i Romania i 1850 men oljealderen startet først ni år senere da man oppdaget olje i Pennsylvania i USA. Denne enorme kilden til gammel solenergi førte til at befolkningsveksten eksploderte. Oljen gav energi til den industrielle tidsalderen og gjorde oss i stand til å utnytte maskiner i stedet for kraften fra dyr i jordbruket. Det førte til en kolossal produktivitets vekst i landbruket som da ble brukt til å støtte opp under en stadig voksende befolkning.
I dag hviler hele vår sivilisasjon på at vi har tilgang på billig energi og olje. Olje ligger til grunn for absolutt alle prosesser i samfunnet fra transport og matproduksjon til underholdning. Tilgang på billig energi form av olje står derfor øverst på agendaen til alle nasjoner. Med tanke på hvor viktig olje er det ganske skremmende å tenke på at de fleste eksperter innen olje industrien er enig om at vi i disse dager har nådd toppen av oljeproduksjonen.
Det finnes alltids uenighet over hvor store reserver av olje som finnes. De mest optimistiske anslagene lyder på rundt 3000 milliarder fat utvinnbar olje, mens de mer nøkterne heller til i underkant av 2000 milliarder fat. Av dette er mer enn 1000 milliarder fat oppbrukt pr. 2009. Spennet i vurderingen av hva som er tilbake strekker seg altså fra 1000 til 2000 milliarder fat. Med tanke på at Olje er en ressurs som det finnes en gitt mengde av og verden forbruker noe sånt som 85 millioner fat om dagen, er det ikke mange årene igjen før oljen tar slutt. Ettersom befolkningen fortsetter å vokse med noe sånt som 75 millioner mennesker i året vil det være med på å legge ytterligere press på de begrensede oljeresursene. Knapphet på olje vil føre til en global økonomisk depresjon som er langt mer dramatisk enn dagens finanskrise. Ettersom tilgang på billig olje ligger til grunn for alt vi foretar oss risikerer vi en fullstendig kollaps av den globale industrielle sivilisasjonen innen få år.