tirsdag 24. januar 2012

TEORI U

Et viktig skritt i arbeidet med å utforske vårt indre rom handler om å bli bevisst, og ha et aktivt forhold til det faktum at virkeligheten slik vi oppfatter den ikke er objektiv men en mental modell vi alle utvikler for å kunne navigere gjennom livet. Det vi oppfatter som ”utenfor” oss selv eksisterer derfor ikke uavhengig av oss. Alt du oppfatter av verden er en projeksjon som er farget av din livshistorie, hvilken følelsemessig tilstand du befinner deg i, hvilke holdninger og verdier du operer etter og ditt biologiske sanseapparat. Virkeligheten slik vi oppfatter den er derfor ikke annet enn en forenkling, det er en mental model.

Det at vi har mentale modeller som setter premissene for hvordan vi oppfatter verden, betyr i praksis at vi for eksempel ikke kan se andre mennesker slik de virkelig er. Istedenfor ser vi ubevisste og bevisste minner, fortolkninger, følelser, tvil, det du liker og ikke liker som den personen fremkaller i deg. Denne konstante fortolkningen er som regel skjult for oss fordi den er ubevisst og vi ikke har trent på å være oppmerksom på den.

Et annet viktig aspekt knyttet til mentale modeller og hvordan de farger vår oppfatning av verden, handler om tankesprang. Det er noe som finner sted når vi beveger oss fra direkte observasjon til å generalisere, uten å stoppe og spørre seg selv om dataene vi baserer generaliseringen vår på er tilstrekkelig.Et eksempel på en slik ufullstendig generalisering kan være hvis vi hører på nyhetene at en person med utenlands opprinnelse har vært involvert i noe kriminelt og på bakgrunn av den observasjonen og kanskje noen få andre, konkluderer med at en hel gruppe mennesker er kriminelle kun fordi de er av utenlands opprinnelse. Kanskje enda farligere og minst like vanlig, er når vi benytter en generalisering som utgangspunkt for å lage nye generaliseringer. I slike tilfeller blir vår forståelse av verden særdeles mangelfull.

Hvis det er slik at mentale modeller kan skjerme oss for ny kunnskap, muligheter og sammenhenger, så betyr det at det også må finnes modeller som kan gi oss bedre tilgang. Et viktig spørsmål å få svar på da er hvordan vi skal gå frem dersom vi skal klare komme oss ut av vår mentale modell og åpne opp for andre måter å se verden?

En som har tenkt mye på dette er den tyske forskeren C. Otto Scharmer ved MIT i USA. Gjennom årevis med jobbing med ledere så observerte Scharmer noen gjentagende mønstre hos de beste lederne. De så ut til å lede fra et annet mentalt ståsted en de andre. Det vil si det indre ståstedet som definerer hva vi gjør, sier og ser. Scharmers ide var så å kartlegge hva dette punktet inneholdt, og hvordan disse lederne var i stand til å finne frem til det og bli der. Denne prosessen er behørig presentert i hans banebrytende bok; Teori U. Kortversjonen av Scharmers teori er at hver eneste handling en person, en leder, en organisasjon eller et samfunn utfører kan springe ut ifra fire ulike oppmerksomhetsposisjoner.

1. Jeg-i-meg: Det jeg oppfatter ut i fra min vanlige måte å sanse og tenke på
2. Jeg-i-det: Det jeg oppfatter med sansene og sinnet helt åpent
3. Jeg-i-deg: Det jeg oppfatter og sanser med åpent hjerte
4. Jeg-i nuet: Det jeg oppfatter og forstår i selve fundamentet i hvem jeg er. Det Scharmer kaller for å ha viljen helt åpen.

Et sentralt poeng i Teori U er derfor at den samme personen, i den samme situasjonen, som gjør nøyaktig den samme tingen kan få et helt annet utfall ut ifra hvilken oppmerksomhetsposisjon man befinner seg i. Dette henger sammen med at de fire ulike oppmerksomhetsposisjonene endrer på forholdet mellom den som observerer og det som observeres. Det medfører at man vil oppfatte situasjoner forskjellig og dermed handle annerledes.

Scharmer mener at dersom vi blir bevisst at ulike oppmerksomhetsposisjoner eksisterer, så er vi også i stand til å ”flytte” vår oppmerksomhet mot en ny posisjon slik at en annen måte tenke og handle på blir mulig. Ettersom ulike posisjoner handler om kvalitetsforskjeller, så er de i vår egeninteresse å finne ut av hvordan vi kommer fem til de ulike posisjonene. Det skal godt gjøres å finne gode unnskyldninger for å ikke gjøre dette for hvem andre enn deg selv bestemmer hva du ønsker å fokusere oppmerksomheten din på?

Scharmer lister opp tre prinsipper som kan ta oss ut av vår oppmerksomhetsposisjon og flytte oss over i et annet. Det aller første som bør være på plass dersom vi skal komme oss ut av en jeg-i-meg posisjon er nysgjerrighet og undring over verden. Det handler om kultivere et åpent sinn, være villig til å vurdere andre oppfatninger før vi trekker slutninger. Akkurat som et frø trenger både tid og gode vekstvilkår før det kan gro til et tre, må også vi utvikle tålmodighet og sørge for at vårt mentale jordsmonn er så fruktbart som mulig. Det å la nye ideer få strømme fritt før vi konkluderer handler derfor om å forbigå våre mentale modeller slik at vi gir nye ideer tid, plass og rom til å modnes. I praksis gjør vi dette ved å senke volumet på vår indre fordømmende stemme som fungerer som talerør for vår mentale modell.

For å bevege oss ut av jeg- i-det posisjonen må vi sørge for å ha et åpent hjerte. De fleste føler kanskje at de allerede har et åpent hjerte, men mange har satt opp indre barrierer (bevisst eller ubevisst) for å beskytte oss mot smertefulle følelser som for eksempel angst, sjalusi, misunnelse. Men på samme måte som vi ikke holder oss for ørene hvis noen kommer med innformasjon vi ikke liker, handler det å leve med et åpent hjerte at man ikke stenger følelser ute. Å leve med et åpent hjerte handler derfor om å systematisk bygge ned de indre barrierene slik at alle type følelser kan strømme mer fritt. En slik emosjonell åpning vil ikke bare hjelpe oss til å komme i bedre kontakt med vårt eget følelsesliv, men også gjøre oss bedre i stand til å oppnå følelsemessig forbindelse med andre. Å leve med et åpent hjerte handler derfor vel så mye om å flytte oppmerksomheten vår vekk fra oss selv og over i andre. Dette kan være både krevende og skremmende fordi dersom vi skal få full uttelling av et åpent hjerte må vi være villig til å gå dypt inn i vårt følelsemessige engasjement med andre. Ikke bare de som står oss nær men også kollegaer på jobb, mennesker vi møter for første gang og de vi aldri har møtt. Dersom vi er villig til å gå ut av komfort sonen å åpne hjertet på full gap, vil vi finne frem til en dyp kilde av kunnskap og styrke fordi evnen til å være et medmenneske plasserer oss inn i en større kontekst enn oss selv. Det som kan hindre oss i denne prosessen er den indre kyniske stemmen. Den som gjør oss arrogant og skaper avstand til andre.

Den siste overgangen fra en jeg-i-deg posisjon og over til jeg-i-nuet, handler om å slippe kontrollen. Det Scharmer kaller å ha åpen vilje. Her må man være villig til å "dø" på mange måter. Det handler om å slippe tak i ego og stole på at man er en del av noe større. For å komme til jeg-i-nuet posisjon må man derfor være villig til å gi slipp på gamle vaner og identiteter som føles trygge, og villig kaste seg ut i det ukjente på et øyeblikk. Jeg-i-nuet posisjonen handler om å være i ett med alt og handle deretter. Derfor er det i denne oppmerksomhetsposisjonen at vi får best tilgang til intuisjon og blir bevisst synkronisering. Det som hindrer oss i å finne frem til denne sinnstilstanden og bli der, er frykt. Angst for å gi slipp på det gamle, vante og trygge. Angst for å miste kontrollen og gå inn i noe nytt og ukjent. Men det er nettopp dette man må gjøre dersom man skal la noe nytt slippe til i livet. Man er nødt til å skape plass slik at det nye kan gro og da må noe av det gamle bort.

Det å jobbe kontinuerlig med å kultivere et åpnet sinn, hjerte og vilje handler om å finne frem til en oppmerksomhetsposisjon som er mer balansert. Dersom vi finner frem til et slikt punkt, har vi det beste utgangspunktet for å flytte oss uanstrengt fra en mental modell til en annen.