
tirsdag 25. mai 2010
The Way of the Tao

torsdag 1. april 2010
Det Uendelig & Oss
En vanlig oppfatning når man snakker om noe som er uendelig er at man tenker seg at noe som er uendelig blir bare større og større. Fordi vi fort detter av lasset når vi skal tenke på noe som er uendelig stort, blir det ofte så fjernt fra oss og vår virkelighet når vi snakker om noe som er uendelig . Det finnes alikevel aspekter ved det uendelige som kan føre konseptet litt nærmere oss og gjøre det mer håndterbart mentalt sett. Noe som er uendelig trenger ikke nødvendigvis å bli større og større i all evighet. Vi kan like gjerne tenke oss at noe blir mindre og mindre. Tallrekkene til Cantor kan derfor både gå i det uendelige mot positive størrelser men like gjerne mot negative. Det betyr at hvis vi fjerner oss vekk fra ideen om at noe som er uendelig må være uendelig stort, så åpner vi opp for at vi kanksje befinner oss nærmere det uendelige enn det vi tror.
En vanlig oppfatning innen en rekke spirituelle og filosofiske retninger er at det finnes et fundamentalt stoff i verden som ikke har noen begynnelse eller slutt hverken i tid eller rom. Det er det formløse, grenseløse som har gitt opphav til alt vi ser rundt oss. I tillegg tenker man seg at dette ”noe” eksisterer i oss, gjemt langt bak i bevisstheten vår, bak det vi oppfatter og opplever som en følelse av et separat jeg. Nok engang kan kanksje matematikk vise oss veien.

Serien av figurer over viser en veldig enkel fraktal som kalles en Koch Stjerne eller et Koch snøflak. Den ble først beskrevet av den svenske matematikeren Helge von Koch (1870-1924) i 1904. Det som gjør Koch stjernen interessant er at den fraktale prosessen kan fortsette i all evighet. Det vil si at hvis vi tenker oss at stjernen går gjennom et uendelig antall av repetisjoner som vist i biledserien ved å bevege seg mot høyre, så vil omrisset av selve stjernen bli uendelig. Hvis vi så tegner en sirkel rundt Koch Stjernen oppstår det noe forunderlig. Omkretsen til Koch Stjernen er blitt uendelig lang som følge av at man har foretatt et uendelig antall repetisjoner men sirkelen som omslutter stjernen har en konkret og endelig omkrets. Fordi sirkelen omslutter Koch Stjernen, viser dette at noe som er endelig kan inneholde noe som er uendelig, i hvert fall i den matematiske verden. Ettersom naturen beskrives av matematikk, så kan man kanksje forvente at også denne matematiske sannheten har paraleller i den fysiske verden. Kanskje er det vi mennesker som representerer dette prinsippet ved at vi er som sirkelen med en begrenset omkrets men som alikvel kan inneholde noe med en uendelig omkrets.
Hvis dette er et riktig bilde på oss selv og kosmos så bør vi tenke oss nøye om før vi velger å legge begrensinger på oss selv. Selv om vi opplever oss selv som separate og begrensede individer så finnes kanksje kilden til det uendelige inne i oss selv. Vi bør i såfall heller fokusere på hvordan vi kan komme nærmere det uendelige slik at vi også kommer nærmere vår virkelige natur. Det vil ikke gjøre oss gale slik som Cantor, men gjøre oss lykkeligere fordi vi blir mer av den vi virkelig er. Mennesker med et uendelig potensial.
lørdag 6. februar 2010
Integral Teori
Å innføre en ny utdanningsform setter nye og store krav til dagens utdanning. Først og fremst er vi nødt til å utvikle et utdanningssystem som fremmer menneskelig utvikling på best mulig måte. Det innebærer at vi må ha et system som balanserer og trekker frem det essensielle fra både yin og yang elementer og setter det hele sammen i et felles teoretisk rammeverk. I tillegg må det settes inn ekstra resurser på å utdanne eksisterende lærere.
Sistnevnte er kun et spørsmål om politisk prioritering men det å utvikle et ny utdanningsplattform er ikke like enkelt. En ny utdanningsform må nemlig favne så bredt at den balanserer både sekulære og de ulike religiøse oppfatningene. Dette er noe den amerikanske filosofen Ken Wilber har brukt mye tid på. Basert på årevis med studier i hva ulike kulturer sa om menneskelig potensial, åndelig utvikling og samfunnsutvikling, fant Wilber tilslutt noen felles prinsipper som han puttet inn i et system som han kalte integral teori. Navnet er egentlig ikke helt dekkende fordi integral modellen er like mye et praktisk redskap for å hjelpe oss til å nå vårt største potensial.
Det geniale med integral teorien er at den skaper en slags felles teoretisk plattform der ulike oppfatninger kan møtes og hvor begge kan ha rett. Integral teori er derfor noe som i aller høyeste grad vil bli relevant for oss i årene som etter hvert som samfunnet blir mer multikulturelt og dermed satt sammen av mennesker med ulike oppfatninger.
Sentralt i Wilbers teori er en ide han snappet opp fra den ungarske forfatteren Arthur Koestler. Han konkluderte med at alle objekter og fenomener har to egenskaper ved at de kan betraktes som en helhet og samtidig som en del av noe større. En celle er for eksempel en fungerende enhet, men samtidig utgjør den også en del av noe større. Alt kan betraktes på denne måten. Koestler kalte dette for Holoner, noe som både er en separat enhet men også en del av noe større. Ken Wilber kom frem til at hver Holon kan både observeres fra utsiden og fra innsiden i tillegg kan de eksistere i entall og flertall. Hovedpoenget i Wilbers teori er derfor at man alltid må analysere en situasjon eller et fenomen ut ifra disse fire ulike, men uatskillelige dimensjonene som i integral teorien kalles kvadranter. De fungerer som ulike linser på hvordan vi skal forstå verden. Holonets innside, eller jeg-kvadranten handler om hvordan vi som individer opplever verden. Det handler om hvordan vår livs erfaring t former vår kunnskap, ideer, mentale modeller, motivasjon og psykologisk utvikling. Holonets utside eller det-kvadranten omfatter alt som er observerbart gjennom sansene eller vitenskaplige instrumenter. Jeg-kvadranten handler om hvordan en person kan føle svik, sjalusi og sinne mens det-kvadranten beskriver adferden gjennom personens handlinger og væremåte, hormonkonsentrasjoner, hjerterytme og så videre.
Holonets kollektive innside eller vi-kvadranten, handler om det som utgjør en kollektiv virkelighetsoppfatning, det være seg en familie, en organisasjon, lokalsamfunn eller nasjon. Når vi skal analysere vi-kvadranten så handler det om å se nærmere på hvordan språk, religion, tradisjoner, symboler og så videre, former den kollektive virkelighetsoppfatningen. Hollonets kollektive utside eller de-kvadranten handler om hvordan verden er sammenvevd i et nettverk av sosiale, økonomiske, politiske og økologiske systemer og institutisjoner.
I modellen over ser vi at kvadrantene beveger seg vekk fra sentrum i retning av økt kompleksitet. Vi ser for eksempel hvordan atomer i øvre høyre kvadrant grupperer seg og danner molekyler og videre opp til mer komplekse systemer som nervestrenger. Tilsvarende ser vi hvordan vi i nedre venstre kvadrant har beveget oss fra et enkelt jeger-samler samfunn og frem til et globalt informasjonssamfunn.
I følge Wilber skjer all form for utvikling i alle fire kvadrantene samtidig, en såkalt tetraevolusjon. For eksempel så innebærer dette at alle subjektive forandringer har en påvirkning på helsen vår (øvre høyre kvadrant), kulturen vi lever i (nedre venstre kvadrant) og hvilke samfunnsstrukturer (nedre høyre kvadrant) som utvikles som følge av den kollektive virkelighetsoppfatningen vi lever under. Ettersom alle kvadrantene henger sammen i en integrert helhet vil et økt fokus på indre utvikling føre til forandring i alle de andre kvadrantene. Fordi den individuelle bevisstheten er den som kan påvirkes raskest er det også der vi må rette fokus mot først (hvor raskt kan man endre biologien vår eller samfunnet?). Derfor ligger løsningen på de globale problemene våre i å fokusere mer på å utvikle den øvre venstre kvadranten.
I likhet med Spiral Dynamics baserer også integralteorien seg på at vår bevissthet er under kontinuerlig utvikling og kan deles inn i ulike stadier. I følge Wilber består stadiene av en rekke ulike intelligenser som er sammenvevd og styrer vår samhandling og forståelse av verden. De fleste er kjent med IQ (intelligenskvotient), som måler en type kognitiv intelligens som beskriver logikk, språk, mønstergjenkjenning og romfølelse. Andre former for intelligens er kroppslig intelligens, emosjonell intelligens (EQ), moralsk intelligens, sosial intelligens, og åndelig intelligens. I følge integral teorien definerer summen av disse intelligensene og deres vekselvirkning i stor grad hvilket bevissthetsnivå en befinner seg på. For at vi skal kunne utvikle et balansert og integrert perspektiv er vi derfor nødt til å utvikle og trene opp alle intelligenser i og ikke bare et fåtall slik vi gjør under dagens utdanningssystem. Som vi har vært inne på tidligere betyr dette i grove trekk at vi må fokusere mye mer på utvikling av yin kvaliteter som åndelig intelligens, moralsk intelligens, emosjonell intelligens og så videre. En slik endring vil på sikt påvirke kulturen og måten vi omgåes slik at vi ender opp med et mer integralt verdensbilde (nedre venstre kvadrant). Etter hvert som denne tenkemåten blir en dominerende faktor i samfunnet så vil dette gjenspeiles i hvordan vi velger å organisere de sosiale strukturene (nedre høyre kvadrant). Over tusenvis av år så vil dette også kunne føre til at man kan se endringer i den øvre høyre kvadranten i form av fysiologiske endringer i hjernen. Enten gjennom naturlig evolusjon eller ved hjelp av teknologi. Selv om genene våre så langt har vært stabile de siste to hundretusen årene er det ikke umulig å se for seg at en endring i den kulturelle og individuelle bevisstheten over tid vil få evolusjonen til å selektere andre genetiske parametere slik at nye biologiske strukturer eller funksjoner (SF1, Sf2, SF3 i øvre høyre kvadrant) utvikles. Man kan også tenke seg at en slik utvikling innebærer en integrering av informasjonsteknologi og hjernen.

Integral teorien er ikke bare et teoretisk blaff men noe som brukes aktivt i dag av tusenvis av forskere, foretningsfolk, politikere og andre verden over. Akademikere og andre integral entusiaster verden over publiserer avhandlinger og artikler som omhandler hvordan vi kan anvende integralmodellen til å flette sammen kunnskapsfragmenter og perspektiver innen flere fagområder (økonomi, politikk, undervisning, økologi, psykologi, religion etc.) til en større sammenhengende helhet. Ved å se verden gjennom alle kvadrantene så sørger vi for at så mange sider som mulig av en sak blir belyst. Vi beholder reduksjonismens fabelaktige forklarings evne samtidig som vi ser sammenhengen til helheten. Integral modellen gir oss også en link mellom vår indre subjektive verden og den objektive. Wilber har dermed klart det Descartes så på som en umulighet, å forene det materielle og det spirituelle i et felles teoretisk rammeverk.
Dersom en form for integral tenkning kan bli inkorporert i den politiske, økonomiske og sosiale sfæren vil vi på sikt sikre oss at vi får et samfunnsperspektiv som omfavner både yin og yang kvaliteter. Det vil påvirke hvordan vi velger å organisere samfunnet og gjøre oss i stand til å bruke land, energi, og teknologi på en langt klokere og mer effektivt måte enn det vi gjør i dag. En slik endring i tanke og være måte tror jeg vil være helt nødvendig dersom vi skal få bukt med de globale problemene som vårt utdaterte virkelighets syn har skapt.
onsdag 20. januar 2010
tirsdag 5. januar 2010
tirsdag 22. desember 2009
Utdanning
For å få til en konkret endring av samfunnets grunnleggende virkelighetsoppfatning er vi nødt til å ta noen bevisste grep. En ide som går under navnet Sapir-whorf hypotesen handler om hvordan vår bevissthet formes etter hvordan et språk er bygget opp. Det betyr at dersom språket vårt mangler eller er fattig på konsepter som underbygger en helhetlig tankegang så vil dette reflekteres i våre tenke og være måte. Min påstand er at ettersom vi ikke er i stand til å enes om hvordan vi skal løse de globale problemene så tyder dette på at vi ikke er i stand til å se det store bilde i tilstrekkelig grad. Vi er derfor nødt til å utvikle et språk og et teoretisk rammeverk som underbygger en mer helhetlig tankegang. Dette utvidede perspektivet må rettes mot den oppvoksende generasjonen slik at det blir enklere for dem å frigjøre seg fra de kulturelle ”stengslene” som det rådende verdensoppfatningen setter.
Selv om denne tankegangen kanskje virker fjern og ulogisk for vår “moderne” virkelighetsoppfatning var den fullstendig innlysende da pyramidene ble bygget og helt opp mot 1500 tallet. Da kom opplysningstiden og vi begynte å bli mer opptatt av tallenes evne til å dele opp ting og telle dem. Dette skiftet har selvfølgelig vært et stort fremskritt fordi det har gitt grunnlag for vår moderne samfunn men på veien har vi også mistet noe. Evnen til å se at matematikk også kan fortelle oss noe om universet og vår plass i det. Dersom vi blir flinkere til å forstå universets budskap vil vi få et bedre utgangspunkt for å finne ut hvordan vi kan leve mer i balanse med oss selv og våre omgivelser.
La oss starte med noe så enkelt tall. Det er lett å tenke at et tall kun er noe som symboliserer mengde men tall har også en rekke symbolske egenskaper. som ligger skjult bak det selvfølgelige. For eksempel så anså oldtidens kulturer at tallet fire symboliserte jorden. Det kom nok av at de så at fire var en helt sentral del av verden de levde i. Fire innebærer at universet får dybde og dermed kan den første og enkleste tre dimensjonale figuren oppstå, en Tetrahedron.
De gamle kulturene observerte at året hadde fire ulike perioder og vinden kunne komme fra fire forskjellige retninger. De fantes fire elementer (jord, ild, luft og vann) som så ut til å ligge til grunn for alt. Det er derfor ingen tilfeldighet at navnet på jorden, Terra, betyr fire. Det er lett å avfeie dette som gammeldags tenkning men man kan begynne å lure litt ettersom tallet fire også dukker opp i dag når vi skal beskrive universet. Vi sier at vi lever i et fire dimensjonalt univers, tre romdimensjoner og en tidsdimensjon. Dette firedimensjonale rom-tidkontinuumet inneholder materie som kan eksistere i fire ulike former, fast form, flytende, gas eller plasma. Dette styres av fire fundamentale naturkrefter, tyngdekraft, svak og sterk kjernekraft og elektromagnetisme. Vi befinner oss derfor i aller høyeste grad i en verden som styres av tallet fire. Hva er vel da mer naturlig enn at fem er tallet som beskriver oss.
De gamle matematikerne noterte seg at fem gikk igjen overalt i naturen. Vi har 5 sanser, fem lemmer (to ben, to armer og et hode), fem fingre, fem tær, mangle blomster har fem blader og bladene på trærne har som regel fem kanter. Geometrisk beskrives fem gjennom et pentagram. Som alle andre figurer som har også pentagrammet helt spesielle geometriske egenskaper. Det som skiller pentagrammet fra de andre er at den enkelt kan regenerer seg i et uendelig antall større eller mindre kopier av seg selv. Regenerering er jo nettopp noe av det som kjennetegner liv så både tallmessig og geometrisk er tallet fem nært knyttet til livet.
Pentagrammet er også en visuell representasjon av det gylden snitt (1.618) eller Phi som det også det kalles. Phi er et matematisk prinsipp som i likhet med PI fortsetter i det uendelige. Navnet "Det gylne snitt" kommer fra tanken om at man i dette forholdet ville se normen for en fullkommen harmoni i proporsjonene. Det som gjør det gylne snitt så spesielt er at det går igjen hele tiden i naturen i alt fra avstanden mellom planetene i solsystemet til proporsjonene i kroppen din. Til og med DNA molekylet følger det gylne snitt. Den doble helixen som utgjør molekylet er 34 angstrøm lang og bredden på en hel syklus av spiralen er 21 angstrøm. Dersom man deler lengden på bredden får man 1.6190476 som er veldig nært det gylne snitt på 1.6180339. Det gylne snitt er derfor en av naturens mest fundamentale byggeklosser som vi også kan finne igjen i mange ting som vi har lagd. Det gylne snitt påvirket kunstnere, håndverkere og arkitekter som bygget veldige templer, katedraler og malerier etter prinsippet. Leonardo Da Vinci brukte for eksempel det gylne snitt da han tegnet det kjente bildet av Vitruvius mannen. I bildet nedenfor ser vi hvordan det gylne snitt går igjen i forholdet mellom overkroppen fra navlen og ned i forhold til resten av overkroppen. Det innebærer at en person på 150 cm skal ha en navlehøyde på 93 cm. Vi finner også det gylne snitt i lengden på hånden i forhold til underarmen, underarmen i forhold til overarmen og så videre. Det gylne snitt er fortsatt med oss den dag i dag. Formen på Bankkortet ditt er bare et eksempel av mange i dagens samfunn som følger det gylne snitt.
Tegningen over viser det kjente bildet av Leonardo Davinci hvor han fremstiller den ideelle menneskelige form. I følge Pytagoras så representerte mennesket den perfekte kombinasjonen mellom det jordslige og det spirituelle ettersom kroppen var bygget etter det gylne snitt. I Davincis bilde eksisterer mennesket (fem) innenfor det jordslige (firkanten) med det guddommelige representert gjennom sirkelen som bakteppe for alt.
Litt gjemt i pentagrammet, finnes også frøet til å danne spiraler. Matematisk kan man si at spiraler oppstår som følge av rasjonelle og irrasjonelle tall som jager etter hverandre i det uendelige. Spiraler oppstår med andre ord i møtet mellom motsetninger. Spiraler finnes overalt i naturen som for eksempel i måten atomer beveger seg på, hvordan vann renner, oppbygningen av en storm, i måten et foster utvikler seg på, fingeravtrykket ditt og helt opp til utformingen av gigantiske spiralgalakser.
I enhver spiral finner vi en stillhet eller orkanens ”øye” som det også kalles. En fascinerende egenskap ved spiraler er at alle nærmer seg ”øyet” men når aldri helt frem. Vi er også litt som spiralen som alltid nærmer oss ”øyet”. Vi eksisterer som individer som forsøker å finne frem til vår egen indre ro. Vi strekker oss mot det perfekte, det ene men vi når aldri helt frem.
Spiraler og det gylne snitt er nært knyttet til den berømte Fibonaci sekvensen (0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,55 ......) oppkalt etter italieneren Leonardo Fibonaci som studerte denne tallrekken på tolv hundre tallet. Fibonaci ønsket å finne ut hvor raskt et kanin par ville formere seg under ideelle forhold. Svaret finnes i fibonaci sekvensen. Den dannes ved å summere de to foregående tallene (2+3=5, 3+5=8, ...). Det som gjør sekvensen spesiell er at den hele tiden nærmer seg det gylne snitt. Dersom vi deler tre på to så får vi 1,5 men hvis vi beveger oss lenger ut i sekvensen til 55 og deler den på 34 så får vi 1,61764. Som er tett opp mot 1.6180339.
I likhet med det gylne snitt finnes også fibonaci tallene overalt i naturen. Ta for eksempel en kongle. Dersom du ser nøye etter vil du se at kronbladene danner to spiraler. Det antall kronblader som trengs for å komme rundt engang er nesten alltid et fibonaci nummer. Tilsvarende finner vi nesten aldri en firkløver, nettopp fordi det ikke er et fibonaci nummer. Fibonaci spiralen er dermed en slags usynlig byggeplan som plantene vokser etter. Plantene kan selvsagt ikke lese tegningen men de ”følger” den naturlig den fordi det er den mest effektive måten å plassere kronbladene sine på.
Det vi har vært gjennom til nå er bare toppen av isfjellet. Det finnes masse spennende sammenhenger innen matematikk som vi ikke lærer om i skolen men som kunne gjort faget mer forståelig og interessant. Dersom vi kunne lagt opp undervisningen slik at også yin sidene ved matematikk kom frem tror jeg at langt flere ville få vekket nysgjerrigheten for matematikk. Et eksempel på hvordan matematikk kan gjøres mer interessant ville vært å vise hvordan man kan lage en fibonaci spiral ved å regne seg frem til sidene i et rektangel. Dersom man også da viser hvordan finner igjen denne spiralen over alt i naturen tror jeg at man ville økt nysgjerrigheten og fascinasjonen til barn på et tidlig stadium.
Som et supplement til å underbygge en mer helhetlig tankegang er det nødvendig at man også inkluderer kropp. Kroppsøving i skolen bør derfor utvides til å inneholde en form for yoga og meditasjon. Dette er noe som lett kan implementeres og ikles en mer nøytral drakt slik at man fjerner eventuelle religiøse eller kulturelle undertoner. Yoga og meditasjon har en rekke helsebringende effekter som stimulerer både kropp og sinn. Ved å trene sinnet til å være tilstede i kroppen og øyeblikket tar man bort fokus fra en stressende hverdag. Det hjelper en til å finne ro i både kropp og sinn. Er det noe vi trenger mer av så er det jo nettopp det.
Det er viktig å understreke at det å endre på utdanningssystemet har ingenting med religion å gjøre. Det er kun snakk om en introdusere en tilnærming til verden gjør oss til lykkeligere og mer fornuftige mennesker. Min påstand er at dersom vi får på plass en utdanningsform som inneholder en mer yin basert tankegang så vil en kulturell transformasjon finne sted naturlig. Ikke fordi myndigheten klarer å ”hjernevaske” oss, men fordi folk på tvers av sekulære og religiøse overbevisinger vil innse logikken og føle sannheten i enhetstankegangen i forhold til sin egen overbevising. Dermed er veien kort til å ønske å integrere den som en naturlig del av hvem man er.







