mandag 13. desember 2010

Yin Yang


Yin-Yang

I mer enn to tusen år har kinesisk filosofi hatt som utgangspunkt at det er umulig for noe å eksistere uavhengig av resten av verden. I henhold til denne tankegangen er det derfor åpenbart at man alltid må studere noe i en helhetlig kontekst. Hvis man ikke fokuserer på hvordan det som studeres henger sammen med omgivelsene vil man overse detaljer som kan ha betydning og dermed ikke se hele bildet. For å sikre seg at de tok hensyn til helheten utviklet oldtidens kinesere en logikk som tar høyde for å inkludere alle aspekter ved ethvert fenomen eller system. Logikken stammer fra taoismen og illustreres gjennom det velkjente yin-yang symbolet. Ved første øyekast virker symbolet enkelt men når man går litt i dybden kommer det etter hvert komplekse og subtile sider frem. 
For det første illustrerer symbolet dynamikken mellom to motstridende prinsipper men komplementære prinsipper som finnes i alle ting og prosesser. I henhold til kinesisk filosofi kalles den sorte delen for Yin. Den kjennetegnes ved kvaliteter som søker innover og nedover og som er rolige og restriktive. Fysiske objekter har typiske Yin kvaliteter mens vann har ikke det. Yin er også forbundet med det feminine og noe som er passivt. Yin er negativt uten at man skal legge noe mer i det. Det er kun en kvalitet. Yang derimot representerer energiske kvaliteter. Yang er i bevegelse og søker seg utover og oppover. Yang er varme og lys. Yang er positivt.
Det er viktig å forstå at både Yin og Yang eksisterer utelukkende fordi det finnes en motpart. For at noe skal kunne eksistere må alt ha en motpol til å kunne gi den definisjon. Hvordan skulle vi ellers klare å beskrive verden dersom vi ikke hadde ytterligheter som kaldt/varmt, tung/lett, gråte/le, kropp/sjel, høyre/venstre for å si noe om hvordan vi opplever den? Det finnes derfor ikke noe Yin uten Yang eller Yang uten Yin. Yin-Yang er derfor både motstridende og komplementære og det er i samspillet og friksjonen mellom polene at chi (energi = chi) oppstår og gir liv til alle ting. Yin-Yang symbolisere derfor ikke bare motsetninger men også forandring og skapelse. Alle ting og prosesser kan forståes ut fra hvordan yin og yang beveger seg i hverandre i en evig runddans for å oppnå balanse. 
I yin-yang symbolet illustreres dette ved at linjen som skiller motsetningene er bølget for å indikere bevegelse og den kontinuerlige vekselvirkningen mellom motpolene. I likhet med motsetninger er derfor også forandring en helt fundamental egenskap ved universet. Yin yang symbolet har en ytterligere dimensjon utover dynamikken og motsetningsforholdet mellom Yin og Yang. Symbolet inneholder også motsetningsforholdet mellom yin-yang dualitetene og enheten som omslutter dem. Enheten symboliseres gjennom sirkelen, det uendelige Tao. Det uten begynnelse eller slutt som eksisterer bortenfor alle motsetninger. I henhold til yin-yang logikk er derfor universet paradoksalt nok både enhetlig og mangfoldig på samme tid.

Yin-Yang logikk er ikke nødvendigvis bare noe som fungerer på et teoretisk og filosofisk plan. Naturvitenskap forteller oss at universets byggeklosser også er motstridende og komplementære. Alle subatomiske partikler har egenskaper som kan beskrives som en partikkel (yin) men også som en bølge (yang). Partikler er derfor to motstridende ting på en gang. Vi finner også igjen Yin-Yang prinsippet i måten subbatomiske partikler går sammen og danner hele atomer. Atomer består av elektroner som har en negativ ladning, og protoner med en positiv ladning (i tillegg nøytroner som er nøytrale). Det er altså to motstridene og komplementære krefter (Yin og Yang, positiv-negativ ladning) som gjør at atomer eksisterer. I tillegg har alle sub-atomiske partikler en motsetning ved at det finnes såkalte anti-partikler eller antimaterie. Dette er partikler som er identiske men som har motsatt elektrisk ladning. Vi kan også bruke yin-yang prinsippet på noe som er ufattelig mye større. Alle stjerner er en konsekvens av en kamp av kosmiske dimensjoner mellom to motsetninger. Solen lyser og gir oss varme fordi den befinner seg midt i mellom tyngdekraften som forsøker å presse den sammen og varmen som stråler utover som følge av at atomene blir presset nærmere hverandre.
Litt nærmere oss selv finner vi igjen Yin Yang dynamikken i hvem vi er som person. Hjernen vår består av to halvdeler som er forbundet gjennom en nervebunt kalt corpus callosum. Den venstre halvdelen er språklig, analytisk og rasjonell. Den høyre halvdelen har også sine spesialområder, som rytmesans, kreativitet, abstrakt tenkning, intuisjon og romlig intelligens. Den høyre siden sørger for at vi er kreative og at vi kan se de store linjene. Basert på de ulike egenskapene til de ulike hjernehalvdelene kan man grovt sett si at den venstre hjernehalvdelen gjør oss i stand til å tenke (yin) mens den høyre halvdelen gjør oss i stand til å føle (yang). Hjernehalvdelene fungerer derfor som to komplementære motsetninger som til sammen utgjør hvem vi er.
samme måte må kroppen vår balansere to motstridende behov for å holde seg frisk. På den ene siden må vi være åpne for en kontinuerlig interaksjon med våre omgivelser slik at vi får tatt til oss næring. På den andre siden må kroppen også være lukket i den forstand at den må beholde en stabil struktur innenfor en viss avgrensing rundt en middel verdi (kroppstemperatur 37 grader), ikke for kald eller varmt. De ulike eksemplene viser at komplementære motsetninger er et fundamentalt prinsipp i universet i alt fra grunnlaget for materien til å definere hvem vi er.

Ingen kommentarer: