onsdag 27. april 2011

Vikling ut av et selv

I motsetning til sin tidligere læremester Sigmund Freud hadde Jung et helt annen syn på underbevissthetens funksjon. Jung aksepterte ikke Freuds ide om at den personlige underbevisstheten bare var en slags psykisk dumpingplass for undertrykte negative følelser (skyld, skam, sinne osv). Jung var enig i at dette var et aspekt ved den individuelle psyken men at det også fantes en underliggende harmoni som lå gjemt bak skyggesidene i sinnet.
Den kunne vokse frem dersom man integrerte de ubevisste skyggesidene inn i bevisstheten. En slik psykisk integrasjon ville i følge Jung føre til at man blir psykologisk "hel", en tilstand preget av tilfredshet og indre harmoni.

Jung mente at det fantes mekanismer i psyken som ville forsøke å korrigere ubalansene våre. Enten ved å presentere symbolske motsatser i drømmene våre, eller i form av en meningsfull sammenstilling av innformasjon som forbinder vår indre psykologiske tilstand med opplevelser i den eksterne verden. Synkronisering kan derfor betraktes som et slags psykisk selvregulerende system på lik linje med kroppens immunforsvar. Når kroppen angripes av en infeksjon og kommer i ubalanse så regulerer kroppen dette ved at vi får feber. Tilsvarende når psyken er i ubalanse vil psyken igangsette synkronisering med den hensikt å gjenopprette vår psykologiske helse. Det er derfor synkronisering ofte dukker opp i faser av livet der vi psykologisk sett er litt i ubalanse. Som for eksempel ved død, fødsel, bytte/miste jobb, begynnelse eller brudd på kjærlighetsforhold og så videre.

Synkronisering er ikke bare noe vi kan oppleve i store begivenheter men det er da meningen og den psykiske energien blir så kraftig at bevisstheten ikke kan unngå å legge merke til den. Synkronisering er et grunnleggende prinsipp ved universet som operer overalt og hele tiden så det kan like gjerne skje i faser av livet der vi føler at vi har stagnert, eller når vi står ovenfor et veivalg.

Uansett hvilken form synkroniseringen tar eller hva slags livssituasjon vi befinner oss i så har synkroniserte hendelser til felles at de åpner en symbolsk dør som vi blir invitert til å gå inn i. Jung mente at det var helt avgjørende at vi ikke avfeide symbolikken i synkroniserte hendelser men tvert i mot bevisstgjør oss den og følger den opp med konkret handling. På den måten sørger man for at potensialet og meningen i den synkroniserte hendelsen blir aktualisert.
For Jung var dette det høyeste målet i livet fordi det innebar at man igangsatte en psykologisk prosess der man knytter seg opp mot noe som er større enn ego. Jung kalte denne personlig utviklingsprosessen for individuasjon. Den må ikke forveksles med selvrealisering som i Maslows behovspyramide. Individuasjon handler om nivået over, om å transendere den personlige bevisstheten ved å integrere den inn i en større helhet. Det er interessant å merke seg at selvutvikling betyr å vikle seg ut av seg selv. Selvutvikling handler derfor om å løfte blikket og se at vi eksisterer som en del av noe større. En helhet som innbefatter både psyke, materie og mening.

Det er viktig å understreke at individuasjonsprosessen ikke innebærer at vi skal gi slipp på hvem vi er og hva vi som individ ønsker ut av livet til fordel for det kollektive. Yin- yang logikk er absolutt og gjelder i alle livets fasetter. Vi kan ikke omfavne kun en av polaritetene. Derfor blir det feil dersom man ofrer alle sine personlige ønsker til fordel for det kollektive. Tilsvarende blir det også feil dersom vi utelukkende fokuserer energien vår på realisering av egoets ønsker. Vi må integrere motsetningene i en større helhet.

Hvis man går ut i fra ideen om at alt er ett, så virker det logisk at dersom man kun lever ut i fra egoets fragmenterte innformasjonsfelt, det vil si at man tenker og handler ut i fra at man eksisterer som en separat del så vil man ikke operere optimalt. Hvis man derimot omfavner innformasjonen som formidles gjennom synkronisering vil man kunne dra nytte av et innformasjonsfelt som ikke er begrenset av verken tid eller rom. Individuasjon handler derfor om at det finnes en form for innformasjonsflyt (synkronisering) mellom helhet og del (ego) som vi bør bli bevisst. I følge Jung var derfor oppdagelsen av individuasjonsprosessen den psykologiske versjonen av den Koperniske revolusjon fordi den hjelper oss til å finne vår plass i kosmos.

Det å være bevisst synkronisering og handle på bakgrunn av den er en måte å leve på som skiller seg vesentlig ut i fra vår yang dominert tankemåte der vi er opptatt av å planlegge for å kontrollere så mange aspekter ved livet som mulig. Synkronisering derimot handler om å slippe yin kreftene fri slik at vi slutter å tenke og handle som et fragmentert individ og heller begynner å se oss som en uløselig del av noe større.

En som er oppmerksom på mulighetene som synkronisering representerer og aktivt benytter seg av den er forfatteren Deepak Chokra. Han forteller at livet hans inneholder så mye synkronitet at hver gang han tar et fly så forventer han at passasjeren ved siden av vil vise seg å være overraskende viktig for ham. Enten i form av å komme med et nytt perspektiv som gjør at han kan løse et problem eller et manglende ledd for å kunne gjennomføre noe.

Det å kunne sanse og operere ut i fra et slikt perspektiv krever at vi kultiverer en holdning og tankegang som går på at man er tilstedet i nuet, åpen, mottakelig og ikke dømmende. Dersom vi ikke er bevisst disse mentale kvalitetene så vil vi ikke være i stand til å oppfatte mulighetene som ligger i synkronisering. For eksempel hvis tankene våre hele tiden fokuserer på hva som har vært eller hva som skal bli så er vi ikke tilstede i nuet og vår evne til å sanse synkronisering blir redusert. Tilsvarende er vi nødt til å akseptere symbolikken i den synkroniserte hendelsen og ikke la den rasjonelle delen av sinnet vårt avfeie det som umulig. Og sist men ikke minst, må vi være åpne for å handle på et øyeblikks varsel i det synkroniseringen åpenbarer seg. I det øyeblikk man kobler inn det bevisste jeg-et for å forsøke å analysere og få kontroll over situasjonen så forsvinner øyeblikket og muligheten for å henge seg på. I praksis innebærer derfor synkronisering at man ikke forsøker å kontrollere alle aspekter i tilværelsen men i stedet åpner opp for synergier ved å la livet "flyte" igjennom en.

Denne måten å operere på finner vi ofte igjen hos heltene i eventyr. De har ofte ingen konvensjonelle helteferdighet som styrke, hurtighet, våpen osv. I stede preges heltene ofte av at de har en åpenhet til livet som gjør at de operer synkront. I eventyret “Prinsessa som ingen kunne målbinde” går brødrene hans rett forbi en død skjære og to bukkehorn, men Espen Askeladd plukker de opp. Som vi vet får han god brukt for tingene senere. Der Askeladden er oppmerksom på hva universet sender ham, er brødrene helt blinde. Og det er Askeladden som tar med seg alle de gode hjelperne som hendig dukker opp langs veien til kongsgården. Espen Askeladd er derfor oppmerksom på den synkronisiteten som finnes rundt ham og handler i tråd med den.

Grunnleggeren og administrerende direktør i Apple, Steve Jobs, gir et godt eksempel på hvordan man kan operere som Askeladden ved å ikke forsøke å kontrollere livet men isteden la det flyte igjennom en. I en tale han holdt for avgangsstudentene ved Stanford University forteller Jobs hvordan han hadde sluttet college fordi han ikke følte fagene han tok gav ham noe. Han hadde heller ingen visjon om hva han ønsket å gjøre med livet sitt. Jobs forlot imidlertid ikke universitetet helt. Ettersom han hadde sluttet å ta en grad, kunne han begynne å bruke tiden sin på å gå på de forelesningene som han fant interessante. Et av disse fagene var kalligrafi hvor Jobs lærte om hvordan han skulle gjøre fonter vakre og hvordan man kan presentere innformasjon på den mest estetiske måten. Jobs så overhodet ingen praktisk nytte av denne kunnskapen, men ti år senere da han designet den første Macintosh computeren ble plutselig denne tilsynelatende ubrukelige kunnskapen veldig relevant. Resten er historie, Apple har siden vært helt ledende på grafisk brukergrensesnitt i alle deres applikasjoner. Som Jobs sier i talen så var det helt umulig for han å se sammenhengen eller konsekvensen av valgene han tok da med sin fremtidige livssituasjon. Alt han hadde var en tro på at ting på en eller annen måte ville ordne seg. Som Jobs sier i sin tale til studentene:

You have to trust in something — your gut, destiny, life, karma, whatever. This approach has never let me down, and it has made all the difference in my life.
Vi må derfor stole på at det finnes et større prinsipp, et større system som vi er en del av og som berikes av at vi alle utvikler oss mot vårt høyeste potensial fordi muligheten for synergi er uendelige.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei!
Har du lest Richard Dawkins bok "The Selfish Gene"? Hvis ikke, så omhandler den hans syn om at menneskene, og alle andre organismer for den saks skyld, kun er et produkt av sine gener, og fungerer som en slags egoistisk maskin genene samler seg i for å få seg selv sikkert videreført. Her tar han altså utgangspunkt i at vi egentlig er helt styrt av våre gener, og at vi kun har rettet oss etter en kulturell tilværelse. Jeg kunne gjerne likt å høre hva dine synspunkter på dette var. Kan du ikke skrive et innlegg om noe slikt?
Og forresten så elsker jeg boka di, og er en stor fan! Gleder meg storveis til neste bok kommer, jeg skal være en av de første stolte eirne! :D

Ulrik sa...

Heisann! Ja jeg har lest boken og ser det slik at det er helt klart et perspektiv man kan argumenter for og som har noe for seg. Men jeg mener at det er mangelfult og representerer ikke noe fundamental mekanisme som kan forklare livet i sin helhet med alle dets fasetter.

Slik jeg ser det kommer det an på hvilken nivå man ønsker å benytte seg av (atomer, molekyler, gener, organer, organismer, økosystemer). Alle disse nivåene operere på ulike måter og er med på å påvirke en organisme. Slik jeg ser det er det overhodet ikke gitt at et av disse nivåene er viktigere enn et annet.

Nyere forskning som har kommet etter at Dawkins gav ut boken viser også at gener kan påvirkes av vår livstil og måte å tenke på. for meg viser dette at vi ikke er passive slaver av våre gener, men lever i et dynamisk og utviklende forhold mellom natur og kultur.

Hyggelig æå høre at du liker boken. Er mer eller mindre ferdig med nummer to, samt at Verden er Magisk! kommer i en oppdatert e-bok versjon om ikke så altfor lenge.

mvh

U