torsdag 1. mars 2012

Balanserende intelligens

Hjernen består av noe sånt som hundre milliarder hjerneceller hvorpå hver enkelt celle kan ha tusenvis av forbindelser til andre celler. Dette enorme nettverket gjør hjernen til det mest kompliserte objektet vi vet om. Det er derfor et uhyre komplekst og vanskelig arbeid å avdekke hvordan vi tenker og hvordan hjernen er organisert for å fasilitere tenkning. Det vi vet er at det finnes to måter hjernen behandler innformasjon på, sekvensielt og assosiativt. Sekvensiell innformasjonsbehandling går ut på å utføre oppgaver i rekkefølge. Det er denne mentale evnen man forsøker å måle gjennom IQ tester.


Denne måten å behandle innformasjon på har en del likheter med hvordan en datamaskin jobber. Når en datamaskin skal utføre en oppgave, behandler den innformasjon sekvensielt, logisk og alltid innen for rammene som programmet setter. Instinkter er også et resultat av sekvensiell tenkning ettersom et instinkt kan sees på som et fastlagt reaksjonsmønster. Sekvensiell innformasjonsbehandling er derfor nøye knyttet sammen med vår fornuft, vår evne til å til å analysere sammenhenger og trekke konklusjoner basert på antagelser og logikk. Denne formen for intelligens er etterspurt i et yang dominert samfunn etterspør fordi mye av arbeidsoppgavene som skal utføres krever logisk tenkning, orden, realisme, praksis, presisjon, evne til å gå i detaljer og evne til å organisere.


Fordelene med sekvensiell innformasjonsbehandling er at den er nøyaktig og pålitelig. Ulempen er at den har en begrenset rekkevidde. Sekvensiell tenkning bryter sammen når vi må tenke utenfor boksen, være kreativ og se nye måter eller håndtere uventende situasjoner og problemstillinger. En annen bakdel ved sekvensiell tenkning er at den er langsom og krever stor kognitiv anstrengelse.


Evolusjonsmessig har mennesket overlevd fordi vi har tilpasset oss skiftende og utfordrende omgivelser på stadig nye måter. Det betyr at en annen type innformasjonsbehandling er viktig for oss. Vi kan ikke bare benytte oss av rasjonalitet og logikk. Den andre måte hjernen behandler innformasjon er gjennom assosiativ tenkning. Den går ut på å se forbindelser mellom ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Denne type tenkning kalles assosiativ og er i stor grad automatisert, implisitt (utilgjengelig for introspeksjon), rask (parallell informasjonsbehandling), og den krever små kognitive anstrengelser.


Assosiative tenkning ligger til grunn for vår emosjonelle intelligens. Det er den som forbinder en følelse med en annen, mellom følelser og kropp og mellom følelsene våre og de ytre omgivelsene. Assosiative intelligens gjør oss også i stand til å kjenne igjen mønstre som ansikter og lukter. Datamaskiner er og i stand til å bruke assosiativ intelligens når den for eksempel skal kjenne igjen et mønster som et ansikt i et foto. Vår hjerne derimot er foreløpig mye dyktigere på denne type tenkning enn en datamaskin. Studier har vist at man kan ta bort opptil 80 prosent av et kjent mønster og vi vil fortsatt kunne kjenne det igjen. Det betyr at assosiativ intelligens er i stand til å håndtere tvetydig innformasjon og at den kan foreta kvalifiserte gjetninger basert på tidligere erfaringer. Assosiativ tenkning er derfor mye mer fleksible enn sekvensiell tenkning men samtidig mer unøyaktig.


I forrige blogg innlegg var jeg såvidt innom hvordan tilstedeværelsen av mentale modeller innebærer at vi ofte trekker raske slutninger på ufullstendig grunnlag, eller at logikken i tankerekkene våre inneholder brister som vi ikke er i stand til å se. Tilsvarende begrensinger har også vår emosjonelle intelligens. Hvis vi er i emosjonell ubalanse så påvirker dette vår evne til å tenke rasjonelt men også emosjonelt. Det er vanskelig å oppfatte og dermed nyttegjøre seg av innformasjonen som finnes i den emosjonelle dataen dersom vi opplever store følelsesmessige svingninger. Det blir litt som å prøve å gå på et båtdekk i grov sjø, det er ikke så mye annet vi klarer å fokusere på enn å forsøke å holde seg på bena.
Et annet viktig element som kan påvirke presisjonen i følelsene våre er om vi har et gjennomtenkt verdivalg eller ikke. Verdier er viktig fordi det handler i bunn og grunn om hva vi tror på, hva som betyr noe for oss, hvilken mening vi ønsker å leve etter. Verdivalget vårt har derfor stor innvirkning på hvordan vi tenker, hva vi føler og hvordan vi handler.


Når vi handler eller tar en beslutning som er i tråd med verdiene våre får vi en god følelse. Tilsvarende forteller følelsene våre når vi er i utakt. Dersom vi ikke har reflektert over hvilke verdier som er viktig for oss så mangler vi et slags indre fundament som kan guide våre tanker, følelser og handlinger.
Mangel på et reflektert verdivalg kan derfor føre til at følelsene våre blir upresise i en del situasjoner, noe som igjen får innvirkning på vår evne til å ta gode beslutninger for oss selv og andre. Hvilke verdier vi ønsker å leve etter, hvilken mening vi setter på ting, spiller derfor en viktig rolle i vår tenke, være og handle måte.
Det er særlig på dette området at menneskets måte og behandle innformasjon skiller seg ut fra det en datamaskin er i stand til. En datamaskin er ikke opptatt av verdier og mening for å jobbe effektivt. Den spør ikke hvorfor den må utføre en oppgave eller hva som er meningen med den. Vi derimot har et grunnleggende behov for å se mening og vi jobber ofte bedre og mer effektivt når vi også kan se oppgaven som skal utføres i en større sammenheng. Dette tyder på at det finnes innformasjon og måter å behandle den som ligger utenfor det en datamaskin er i stand til. Mennesker må derfor ha et annet aspekt ved vår måte å prosessere innformasjon som fungerer i tillegg til en sekvensiell (IQ) og en assosiativ (EQ) måte å tenke på.




SQ


Hvis tar utgangspunkt i yin yang tenkning og ser på IQ (høyre hjernehalvdel) som yang og EQ (venstre hjerne halvdel) som yin, så mangler vi intelligensens svar på Tao, sirkelen som overskrider og omslutter de komplementære motsetningene. En intelligens som kan binde våre rasjonelle og emosjonelle tankeprosesser inn i en større sammenheng.
En mulig kandidat kan være hva fysikeren Danah Zohar og psykiatrikeren Ian Marshall kaller spirituell intelligens (SQ). Ordet “Spirituell” kommer fra det latinske ’spiritus’ og betyr ’livets pust”. Denne betydningen indikerer en usynlig og gjennomgripende energi, en livskraft som ligger til grunn for alt som finnes. Spiritualitet handler derfor dypest sett om en erkjennelse av at det finnes spørsmål og svar som ligger utenfor det materielle og logiske. En aksept av at materie, energi, rom, tid, tanker og hendelser er sammenvevd på måter som ligger utenfor intellektets fatteevne.


Litt forenklet kan man si at rasjonell intelligens håndterer fakta og innformasjon, og bruker logikk og analyse som underlag for beslutninger. Emosjonell intelligens er nødvendig for å forstå og kontrollere følelsene hos seg selv og andre. Spirituell intelligens handler om en evne til å se seg selv, andre mennesker og situasjoner som deler av en helhet.


SQ, evnen til å se både helhet og del og interaksjonen mellom de, gir oss tilgang til et perspektiv som gjør at vi kan løse problemer fra et annet mentalt ståsted enn kun gjennom rasjonell eller emosjonell tenkning. En metafor kan være en fisk som hopper opp av sjøen og plutselig ser havet for første gang. Fiskens forståelse av livet vil aldri bli den samme etter å ha sett havet fra dette høyere perspektivet. Spirituell Intelligens kan derfor hjelpe oss til å forstå og løse komplekse problemer og finne gode løsninger som ivaretar balansen mellom helhet og del. Akkurat det vi trenger for å kunne finne gode løsninger på mange globale utfordringer som fattigdom, rasering av økosystemer, klimaendringer og finanskrise for å nevne noen.


SQ er intelligensen vi bruker for å forankre vår trygghet, kilde til ro og energi på innsiden. Den hjelper oss til å stå rolig i vissheten om at endring er en fundamental del av hvem vi er. SQ gjør oss bedre i stand til å håndtere den økende kompleksiteten vi opplever i hverdagen. Hver eneste dag blir vi bombardert av en enorm mengde innformasjon, noe som drar fokuset vårt vekk fra utforskning av vårt indre (yin), og over i eksterne ting (yang). I tillegg fremstår verden som stadig mer kompleks, turbulent og uoversiktlig som følge av globalisering og dertil raske kulturelle, sosiale, politiske og økonomiske endringer. SQ hjelper oss til å finne en forankring som lar oss stå stille i strømmen av endring.


SQ er også knyttet opp mot vår grunnleggende identitet, hvem vi er, hva vi tror på og hvilke drømmer vi har. Spirituell intelligens handler derfor om den intelligensen vi bruker for å sette livet vårt og handlingene våre inn i en større, rikere og mer menings givende sammenheng. SQ hjelper oss dermed til å bestemme om en handling eller en beslutning er mer meningsfull enn en annen. SQ er derfor nært knyttet til vår evne til å oppfatte og nyttegjøre oss av synkronisering, dyp indre dialog og intuisjon.




Utvikling av spirituell intelligens


I likhet med EQ, er SQ en type intelligens som kan utvikles gjennom bevisst trening av vår tenke og handle måte. Utvikling av spirituell intelligens handler om å skape en dyp og bevisst kontakt med vårt indre, samtidig som vi er oppmerksomme på hendelser rundt oss. Man må kunne observere seg selv, sine handlinger og se på dybden i motivene med en fryktløs ærlighet. Man er bevisst den dype forbindelsen mellom ens intensjoner, mentale og følelsesmessige tilstand og hvilken påvirkningskraft vi har på verden rundt oss.


Utvikling av SQ innebærer at man hele tiden trener på å se på situasjoner og sammenhenger ut i fra et større perspektiv enn kun ens eget ståsted. Om å overskride sitt ego og øke sin bevissthet og aksept for at alt henger sammen. Et slikt utvidet perspektiv gjør at vi opplever oss mer hele, komplette, mer koblet til alt som er og føler en forståelse for det større bildet. Dermed føler man seg tryggere og blir bedre rustet til å stå gjennom livets konstante endringer. I et slikt helhets perspektiv finner man også en mening, en verdi, som kan guide oss og gi en klar oppfatning om hva man bør gjøre i en gitt situasjon. Det er også en kilde til lykke. Universet mangler ingenting. Det er fullkomment og komplett. Jo mer vi er i stand til identifisere oss med helheten og se at vi er en uløselig del av den, jo mer komplette og lykkelig vil også vi bli.


Selv om spiritualitet og hva det representerer er en subjektiv opplevelse som verken kan bevises eller motbevise, så er det i aller høyeste grad et reelt fenomen. Spiritualitet er virkelig i den forstand at den kan utgjøre en stor forskjell i tenke, være og handle måte hos et individ. Dersom en person har høy Spirituell intelligens, så betyr det at vedkommende i stor grad er oppmerksom på hvilke grunnleggende verdier og hvilken mening de styrer livene sine etter. Denne bevisstheten påvirker hva som motiverer dem, hvordan de oppfatter verden og hvordan de forholder seg til andre mennesker. Typiske egenskaper og handlingsmønstre som kjennetegner mennesker med høy SQ:


1. De jobber kontinuerlig med å overskride sitt ego, sin egeninteresse
2. En dyp erkjennelse av forbindelsen til andre mennesker og resten av kosmos.
3. En tro på at det finnes noe bortenfor det materielle universet. Noe som gir mening til alt annet.
4. Jobber aktiv med å være ærlig med seg selv og andre, følge sannhet kompromissløst uansett hvor den måtte føre en.
5. Stor toleranse og evne til å tilpasse seg


Utvikling av spirituell intelligens handler om å ekspandere vår bevissthet, vår evne til å sanse, oppfatte og forstå mer av oss selv og verden forøvrig. Spirituell intelligens handler derfor fundamentalt sett om en evne til å kunne se både helhet og del, og handle deretter. Jo høyere SQ en person har, desto bedre er de i stand til å ivareta balansen mellom helhet og del. Bevissthet er derfor ikke kun et resultat av en automatisk prosess som binder sammen ulike neurologiske prosesser (bindingsproblemet). Bevissthet er også et resultat av hvor stor del av verden vi er i stand til å identifisere oss med, hvor høy SQ en person har.

1 kommentar:

Anonym sa...

Hei Ulrik!:)

Hjertelig takk sier jeg bare! Dette var så utrolig bra skrivd at jeg må nødt å komme innom en annen gang. Dette setter ting i rammer og gjør det mer oversiktlig. Metaforen med fisken og havet var flott.

Står dette i boken din?

Jeg blir så glad når noen gir av seg selv. Ha en fin dag!:)

mvh Straycat