onsdag 27. august 2008

Hva er virkelig?

"What we are looking for, is what is looking"
St Francis of Assisi


Vedtatte sannheter er av en slik art at er så innlysende er at få eller ingen setter spørsmålstegn ved dem. Slik var det da for fem hundre år siden man var overbevist om at solen gikk rundt jorden og slik er det i dag. Dagens vedtatte sannhet er basert på et materielte verdensbilde hvor verden kan forklares ut I fra hvordan små biter av materie klumper seg sammen og bygger opp en solid verden. Det underbygges av hva sansene våre, kulturen og vitenskaplige instrumenter forteller oss om virkeligheten rundt oss. Til tross for det ser vi nå at et nytt bilde av virkeligheten tre frem når vi setter sammen innsikt fra fysikk, psykologi og filosofi. Det nye perspektivet forteller kort og enkelt at det vi tror er virkelig ikke er det. Selv om det fremstår som virkelig for oss, er det ikke en korrekt gjenngivelse av virkelighetens egentlige natur. Den virkeligheten som vi sanser og erfarer som virkelig er kun en relativ virkelighet. Den forholder seg til våre kulturelle overbevisninger, tidligere erfaringer, sanser og hjerne.
Hvis vi ser litt nærmere på hvordan vi kan se se fra et biologisk og fysisk perspektiv, så kan vi si at prosessen innebærer at lys blir reflektert fra objekter i våre omgivelser som deretter treffer lyssensitive celler i øyet. Dette bombardementet utløser elektrokjemiske signaler som tilslutt blir tolket av hjernen og vips kan vi se et tre.
Selv om det virker helt usannsynlig og stritter i mot alt hva øynene dine forteller deg, er alt det du ser rundt deg ikke annet enn bilder inne i ditt eget sinn. De eksisterer ikke som en objektiv virkelighet ”der” ute. Det samme gjelder for alle andre sanser. Alt du erfarer og har erfart eksisterer utelukkende inne i ditt hode. Det er akkurat den samme prosessen som foregår når vi drømmer. Da skaper vi oss en indre virkelighet som fremstår som virkelig der og da.
En annen måte man kan tilnærme seg dette på er å tenke på hvor annerledes en person fra steinalderen eller en blekksprut oppfatter og sanser verden i forhold til deg. Til tross for de store ulikhetene er deres oppfattelse og beskrivelse av virkeligheten like riktig som din. Alle tre representerer kun ulike perspektiver på den absolutte virkelighet. Den objektive virkelightene som du oppfatter som utenfor deg selv er derfor ikke den fundamentale virkeligheten. Det er kun snakk om gjenngivelser med et begrenset informasjon skapt inne i ditt eget sinn.

Dersom det er slik at verden utenfor kun er er illusjon skapt inne vårt eget hode bør vi vende blikket innover å forsøke å se hva som foregår.
Hvis man begynner å se nærmere på fenomenet bevissthet finner man ganske raskt ut at det er sannsynligvis er noe av merkeligste universet har klart å komme opp med. Hvordan kan det ha seg at en samling livløse atomer kan ende opp med å gi oss en følelse av å eksistere? Dette er det ingen som har klart å komme med en god forklaring på. Problemet går kort ut på at vår følelse av å eksistere er fullstending subjektiv mens vitenskap baserer seg på objektive kriterier. Dermed blir det umulig å finne en årsakssammenheng basert på dagens vitenskaplige forståelse og fremgangsmåte.
Ettersom det rådende vitenskaplige paradigme ikke er i stand til å forklare bevissthet ut i fra sitt materialistiske ståsted, bør man kanksje begynne se etter andre forklaringsmodeller. Som Descartes konkluderte med, kan vi tvile på alt det objektive rundt oss men vi kan ikke tvile på at vi er en tenkende ting. Kanskje vi derfor bør begynne å se på mulighetene for at vi må snu opp ned på ting. Kanksje er det slik at det er bevissthet som gir opphav til det materielle og ikke omvendt slik vi er lært opp til å tro?

4 kommentarer:

Fredrik sa...

Ville vært enormt rart om det er bevisstheten som skaper virkeligheten. Hvorfor erfarer vi alle det samme? Det blir også en forvrengning av fakta å påstå at alt vi sanser kun fins i våre hoder. Faktum er at kun våre sanseinntrykk fins i våre hoder, mens hva vi sanser helt klart fins utenfor.

Ulrik sa...

Hei Fredrik! Fett at du leste artikkelen.

Jeg lurer på hvordan du vet eller kan bevise at alle erfarer det samme? Jeg vil si det er umulig å verifisere fordi all sansing er subjektivt så vi kan ikke gjøre annet enn å formidle hva vi sanser gjennom språk. Vi kan saktens bli enig om gjennom språkets logikk at vi er enig om at vi sanser det samme, men vi kan ikke verifisere det. Det finnes en rekke eksempler på hvordan folk oppfatter "objektive" ting og fenomener forskjellig. Farger en en ting. Enkelte stammer i indonesia bruker det samme ordet for grønt og blått, dermed er det den samme fargen for dem. Andre stammer i Brasil kan telle opp til tre, alt kvantitet over det blir bare omtalt som mye. for dem er det derfor ingen forskjell mellom en haug med stein som inneholder 10 steiner og en annen som inneholder 15.Det finnes også eksempler på nettet på you-tube med en autistisk kvinne som erfarer virkelightene på en helt fundamental annen måte enn oss.
En ting er også hva vi sanser, men også hva andre levende vesner sanser. Delfiner, duer, haier er i stand til å sanse verden gjennom elektriske felter, lydbølger til å lage tre dimensjnale bilder, jorden magnetisk felt etc. Den verden vi sanser er derfor betinget av av vår biologi og vår kulturelle virkelighetesoppfatning og den er jo som kjent tillært. Hva er så virkelig? Den "objektive verden utenfor? Den finnes ikke. Kvantefysikk har bevist at vi som observatører påvirker det vi observerer og einstein beviste med sine teorier at rom og tid ikke er absolutte men også er avhengig av den som observerer. Jeg mener derfor at virkeligheten slik vi sanser den ikke eksisterer objektivt men er et bilde skapt inne i vårt eget sinn. Det fascinerende som jeg også tror er at vi kan påvirker virkelighten med å forandre på våre mentale tilstand :)

Ulrik sa...

Jeg modererte forøvrig en setning, der jeg sa at det ikke er virkelig det vi oppfatter. Det er det selvfølgelig til en hvis grad, men det er en subjektiv virkelighet.

filosof X sa...

Jeg holder med Ulrik her. Den absolutte Virkelighet finnes ikke i vår relative verden. Det jeg opplever som virkelig er MIN virkelighet, det du opplever som virkelig er DIN virkelighet, osv. Fredrik - vi erfarer ikke alle det samme. Jeg ville heller vri litt på spørsmålet og si 'hvorfor erfarer mange av oss NESTEN det samme'? Men det har jo Ulrik svart på - vi er opplært til det. Mange av oss har 'gått samme skole', og vi har lært å tolke det vi sanser nesten helt likt. Vi har lært hva som er normal virkelighetsforståelse, og vi som slutter oss til en slik konvensjon om hva som er virkelig, har funnet det hensiktsmessig å holde sammen (like barn leker best). Så vi menger oss ikke med urbefolkningen på den andre siden av kloden, og vi slipper å diskutere virkeligheten med vikingene og andre forfedre fra en annen tidsalder, og vi slipper å forholde oss til synspunktene til en blekksprut (for å ta ulriks eksempel). Derfor er det mulig for oss å opprettholde illusjonen om at min virkelighet er den samme som alles virkelighet. Etter Einsten har det blitt sagt 'Alt er relativt', og mange har syns det er drøyt nok at det gjelder i fysikken, om det ikke også skulle gjelde alt i vår verden. Det observerte relaterer til observatøren. Så vil det observerte variere fra observatør til observatør. Og hvis det observerte er det virkelige, må det virkelige være observatøravhengig - ergo subjektivt. Jeg gleder meg til fortsettelsen.