Absolutt kunnskap

Synkronisering gir oss et hint om at det finnes en underliggende historie i livene våre som vi er ment å følge. Synkronisering impliserer derfor at innformasjon som ligger frem i tid sett fra vårt ståsted på en eller annen måte allerede finnes. Jung kalte denne ubevisste innformasjonen for "absolutt kunnskap" fordi den ikke var begrenset av verken tid eller rom.

Med utgangspunkt i vår materialistiske tenkemåte så virker dette absurd men sett i lys av hva relativitetsteorien og kvantefysikk forteller oss om virkeligheten så er det ikke sikkert at dette er umulig. Selv om verken kvantefysikk eller relativitetsteorien kan bevise eller forklare synkronitet, så kan teoriene hjelpe oss til å godta mysteriet ved at de frir oss fra oppfatningen om at tid og rom er absolutte og at vi lever i en objektiv verden uavhengig av observatøren.

For det første så har både relativitetsteorien og senere eksperimenter slått fast at verken tid eller rom ikke er absolutte egenskaper ved virkeligheten men avhengig av hvordan den som observerer beveger seg. Denne fleksibiliteten medfører at fortid, nåtid og fremtid ting eksisterer på lik linje. Det betyr at når vi deler opp tid inn i fortid, fremtid og nåtid så er det ikke det annet enn en mental konstruksjon. Denne inndelingen finnes ikke annet enn som et praktisk mentalt verktøy for oss.

Kvantefysikk har også rokket ved vår intuitive oppfattelse av hvordan verden er skrudd sammen. Gang på gang viser eksperimenter med sub atomiske partikler at det finnes ingen objektiv virkelighet uavhengig av den som observerer. Naturen er konstruert slik at alt eksisterer i superposisjon inntil potensialet kollapser og på den måten blir aktualisert. Det betyr at alle mulige utfall eksisterer side om side inntil bølgefunksjonen kollapser og kun et utfall blir aktualisert.

Hvis det er slik at synkronisering innebærer en slags kommunikasjon eller guiding som omhandler hva vi oppfatter som fremtiden, så betyr det at bevissthet på en eller annen måte har tilgang til innformasjon som eksisterer utenfor det vi oppfatter som nåtiden. Hvis vi går ut i fra Jungs ide om en en underliggende substans som ligger til grunn for alt så betyr det at også bevissthet er en uløselig del av universet.
Hvis vi har dette som utgangspunkt og tar med i betraktning at det fundamentalt sett ikke er noe forskjell mellom fortid og fremtid så er det ikke utenkelig å se for seg at bevissthet på en eller annen måte har tilgang på innformasjon som omhandler all tid og alle mulige utfall.

Vi vil aldri kunne oppfatte dette bevisst fordi sinnet ville blitt fullstendig overveldet men underbevisstheten vår opererer annerledes. Når vi drømmer frikobles vi fra illusjonen om at tid og rom eksisterer som absolutte og at det alltid må finnes en begynnelse og en årsak. Underbevisstheten vår fungerer kanskje derfor som en slags mental port som forbinder vår individuelle bevissthet med resten av universet og som samtidig sørger for at vi ikke overveldes av innformasjon fra den absolutte kunnskap. Kun innformasjon som har betydning for vår personlige utvikling går igjennom det psykiske filteret og presenteres symbolsk gjennom synkroniserte hendelser. Vi vil derfor være tjent med å utvikle vår tilstedeværelse og oppmerksomhet slik at vi blir mer bevisst på innformasjonsflyten som kontinuerlig går mellom helhet og del.