søndag 19. juni 2011

Lever vi i et kvantemultivers?

Det er blitt lansert en ny teori innen kosmologi som kombinerer to av de mest banebrytende teoriene inne fysikk. Teorien kalles "The multiverse interpretation of quantum mechanics" og kombinerer ideen om at alt eksisterer i superposisjon inntil det blir obsververt og ideen om at det finnes et uendelig antall paralelle universer.

Superposisjon er den tilstanden subatomiske partikler befinner seg i inntil vi foretar en måling. Superposisjon betyr rett og slett at en partikkel kan eksistere i alle tenkelige tilstander samtidig, inntil noe får superposisjonen til å kollapse og vi ender opp med en konkret tilstand som vi kan observere.

Et helt sentralt og ubesvart spørsmål innen kvantefysikk er hvorfor vi kan observe superposisjon på atomnivå i eksperimenter mens makroskopiske objekter som fotballer og planeter som består av atomer føles solide.

Majoriteten tror at partiklens superposisjon kollapser når den vekselvirker med omgivelsene gjennom noe som kalles "decoherence". Det er derfor vi ikke opplever at en fotabll eksisterer i flere tilstander samtidig. Et enkelt elektron eller til og med et molekyl kan vi skjerme fra omgivelsene slik at superposisjonen vedvarer mens en fotabll er for stor til å isolere og dermed kan vi heller ikke observere den i superosisjon Teoretisk finnes det ingen grense for hvor store objekter som kan eksistere i superposisjon).

Ettersom superposisjon eksisterer på atomnivå så må fenomenet operere for universet som helehet. Men, ettersom unierset per definisjon er alt som finnes, så er det ingenting det kan vekselvirke med for å kollapse den universelle superposisjonen. Det vil si, hvis det da ikke finnes noe utenfor universet vårt.

Hvis vi tar et steg tilbake og tenker tilbake på atomer i superposisjon, så innebærer det at alle tenkelige utfall er mulig inntill en av tilstandene aktualiseres. På femtitallet ble en teori kalt mange verdener hypotesen lansert. Den tenker seg at alle tenkelige utfall blir aktualisert, det vil si at i hvert eneste øyeblikk forgrenes universet opp i alle tenkelig utfall, fra kvantenivå og oppover.
Det betyr i såfall at det finnes et uendelige antall parallele universer. Ideen var at disse universene for alltid vile eksitere uavhnegig av vårt eget og ikke ha none innvirkning på vårt univers.

Den nye ideen tar utgangspunkt at disse paralelle universene eksisterer side om side med vårt eget i et uendelig multivers. Det betyr kanksje at andre univers fungerer som omgivelsene til vårt univers og på den måten får universets superposisjon til å kollapse. Det betyr kanksje at massen av et annet univers er i stand til å påvirke universet vårt gjennom gravitasjon. Kanksje det kan forklare mørk energi, ideen om at universets ekspansjon ser ut til å akselerere? Kanksje romtiden rett og slett strekkes som følge av gravitasjoneffekten av et annet univers?

5 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg har lenge gått med den oppfatningen om at alt som noen gang har skjedd, alt som skjer i dette øyeblikk og alt som noen gang kommer til å skje, skjer samtidig. Alt i hele universet skjer samtidig. Kvantefysikkens sammenfiltring gir en indikasjon på dette, sammen med Hugh Everett III's forklaring på Schrødingers katt.

F.eks. hvordan klarsynte er i stand til å se hendelser som oppstår i fremtiden eller som har skjedd i fortiden: fordi alt skjer på akkurat dette tidspunkt, som alt annet i universet.

Det finnes ikke noe som kan kalles tid. Tid eksisterer ikke i seg selv. Tid er en konstruert størrelse, knyttet til den bevisstheten den tilhører. Derfor oppleves tid som relativ. Når vi blir født, fødes vi inn i vår subjektive tidsdimensjon.

Når det gjelder flere parallelle univers, tror jeg det kan være vel så riktig å bruke betegnelsen frekvenser. Alt som finnes eksisterer i det samme universet, men dimensjonene i dette universet kan oversettes med frekvenser.

En illustrasjon er lys. Hvitt inneholder alle farger. Hvis vi kan tenke oss at hvitt er universet = alt. Fargene ser man først når man deler inn det hvite lyset inn i ulike frekvenser. Dette er dimensjonene i universet.

Hvitt = universet, farger = dimensjoner.

Det finnes et uendelig antall farger i det hvite lyset. Det finnes et uendelig antall dimensjoner i universet. Strengteoretikere som opererer med 11 dimensjoner overser noe.

Frekvens sier noe om størrelsen på en vibrasjon, og vibrasjonenes frekvens avgjør hvilken dimensjon (virkelighet) man lever i. Det som vibrerer likt, vil nødvendigvis være i samme virkelighet og vil nødvendigvis tiltrekkes og påvirke hverandre (sammenfiltring).

Når vi lærer nye ting, når vi går på skolen, lærer vi ikke noe nytt. Vi gjenoppdager det vi allerede vet. Når vi dør, blir mye av den kunnskapen som er blitt manifestert i oss borte. Eller det er mer riktig å si at den går over i en annen frekvens, for kunnskapen er der. Den har alltid vært der. Imidlertid, når vi gjenfødes vil noe i oss huske, om enn ubevisst, men vi husker. Dette gir seg utslag i drømmer, tanker, følelser, atferd = den personligheten vi fremstår som. Enkelte har faktisk evnen til å "huske" tidligere liv. Sannheten er den at de fortsatt lever det, (alt skjer som sagt på en gang), men dette livet lever i en annen dimensjon = frekvens.

For at vi mennesker skal få et innblikk i hva som skjer i andre dimensjoner/frekvenser, må vi lære oss å lese det universelle språket. Språket som omfatter alt og alle. I dette språket finnes matematikk, symbolikk og mystikk/mytologi. Vi må dessuten lære oss å lytte mer til følelser og fornemmelser, fremfor rasjonelle tolkninger. (Det er viktig å skille mellom emosjoner og følelser. Følelser er oppriktige, emosjoner er alltid preget av den subjektive oppfatningen av virkeligheten.)

Våre følelser gir oss et innblikk i sannhetens verden. Følelser tar aldri feil, og det er våre følelser som kan lede oss til synkronisiteter. Synkronisiteter finnes overalt, hele tiden. Universet sett under ett, er en synkronisitet i seg selv. Derfor vil det aldri være feil å følge sine synkronisiteter. De oppstår som en følge av den frekvensen (vibrasjonenene) man lever i.

De vi kaller opplyste mennesker vibrerer i en høyere frekvens. Derfor er de i stand til å se/operere i flere dimensjoner, og kan derfor manifestere mer kunnskap (sannhet), dvs. de ser universet (verden) slik den virkelig er. Opplyst = mer hvitt = mer av universet.

Alt skjer nå! Alle bærer på sannheten, vi må bare finne tilbake til den.

Ulrik sa...

Her var det mye jeg var enig! Godt sagt!!!! :)
Jeg er imidlertid veldig begeistret for yin yang logikk og utifra slik jeg tolker den, så bør man ikke sette følelser over det rasjonelle, de er komplentære motsetninger.

Noen ganger kan jeg f. eks ha en følelse av såret stolthet, frustrasjon, tristhet etc. Da er det veldigkjekt å ha et mer rasjonelt perspektiv som man kan støtte seg på som kan sette spørsmålstegn ved roten til følelsen. På den måten tror jeg at man kan styre seg ut av en del ueheldig situasjoner som kunne ha oppstått dersom man hadde ridd følelsen helt ut. Men, kanksje det er slik at når man når et vist nivå, så opererer man så effektivt at følelsene er en god nok veiviser i alle situasjoner :)

Stig sa...

Såret stolthet, frustrasjon, tristhet etc. er nødvendigvis et resultat av vår subjektive oppfatning av virkeligheten. Derfor er dette emosjoner. Det var det jeg håpet på å belyse med å nevne forskjellen mellom følelser og emosjoner :)

En følelse i sin rene form er alltid ærlig, upåvirket av hendelser i barndommen etc. og er således en kilde til sannhet.

Det er kanskje dette Yoda i Star Wars forsøker å forfekte når han sier "You must feel the Force around you: here, between you, me, the tree, the rock, everywhere, yes. Even between the land and the ship”.

Ellers er jeg enig i det du nevner angående yin og yang. Vi trenger motsetninger for å kunne i det hele tatt ha en opplevelse av noe. Hvis vi bytter ut "følelser og det rasjonelle", med "emosjoner og det rasjonelle", blir det mer i tråd med det jeg mener.

Imidlertid, emosjoner er mer og mer fremtredende jo lenger ned i bevissthetsnivåene man kommer. Dyr er nærmest 100 prosent styrt av emosjoner. På det laveste bevissthetsnivå vil atferd kun være styrt av instinkter, medfødte reaksjonsmønstre som kun er koblet opp mot overlevelse i et miljø.

(Filosofen Emmanuel Kant hadde sin formening om mennesker som lar seg styre av emosjoner. Han kalte slike for undermennesker, og han mente at de aller aller fleste av oss er undermennesker.)

På den andre siden, jo høyere opp på bevissthetsskalaen vi kommer, jo mer styres vi av følelser. Da mener jeg en slags flow som styres av synkronisiteter og ubevisst kraft, rett og slett en direkte forbindelse med universets visdom. (Descartes mente denne forbindelsen finnes i glandula pinealis, epifysen.) Vi får en innsikt som kanaliseres gjennom vår bevissthet. Det er mulig Buddha oppnådde dette, men potensielt er dette mulig for alle mennesker.

Den perioden vi er inne i nå er på mange måter en ny opplysningstid, hvor fokus er mer rettet mot det vitenskapen IKKE handler om, men som allikvel er rundt oss hele tiden. Denne gangen er det følelser og ikke fornuft som vil være den dominerende plattformen. Teosofien og det metafysiske har kommet tilbake, denne gangen som en reaksjon mot den forrige opplysningstid.

Vi ser det over alt, og her i Norge har ingen kunne ignorere Märtha Louise og Snåsamannen. New Age, alternative behandlinger, 2012-fenomenet etc. Vi lever i en spennende tid!

Ulrik sa...

Veldig spennende dette her Stig og det klinger veldig sant i mine ører det du sier. Har ikke tenkt på at det finnes noe forskjell mellom følelser og emosjoner før, den må jeg tygge litt mer på :)

Synkronitet som jeg tror er den optimale måten å operere på handler om å fri seg fra egoets kontroll behov og stole på at man er en del av et større organiserings prinsipp. For å gjøre det tror jeg som du sier at vi må lære å lese universets "språk" og stole på følelsne våre.

Han en fabelaktig fin tirsdag mens du surfer på øyeblikket

Anonym sa...

Hei!
Først må jeg bare si at jeg elsker boka di, og gleder meg utrolig mye til neste kommer ut!!!!
Skulle bare komme med et lite tips til deg. Hvis du ikke har lest boka "The Cry For Myth!" Av Rollo May, så burde du gjøre det. Du kommer til å like den! Den vil endre hele din virkelighetsoppfatning.