Money doesn´t talk!

When all the trees have been cut down,

when all the animals have been hunted,

when all the waters are polluted,

when all the air is unsafe to breathe,

only then will you discover you cannot eat money.

 

Cree Prophecy

 

 

Penger er ikke det viktigste i livet, men det er ikke så langt unna behovet vårt for kjærlighet og oksygen. Penger er ”limet” som binder mer enn seks milliarder mennesker sammen i et nettverk som gjør det mulig å oppfylle drømmer. Mange av disse drømmen er nå i ferd med å smuldre opp ettersom finanskrisen bres utover kloden. Politikere og økonomer står i villrede, og forsøker så godt de kan å lappe sammen det skadeskutte systemet. Redningen skal komme ved å pumpe inn syv hundre milliarder inn i systemet for å sikre likviditet.  Som en heroinist forsøker systemet å gjøre det bedre for seg selv ved å gjøre akkurat det som fikk systemet inn i problemet til og begynne med.

Bakgrunnen for dagen finanskrise kan spores helt tilbake til middelalderen. Gullsmedene hadde på den tiden hadde utviklet spesielle oppbevaringsbokser som var godt beskyttet mot tyveri. Dermed ble det vanlig praksis at man deponerte gullmynter hos gullsmeden som utstedet et bevis på at vedkommende hadde deponert en bestemt mengde gull. Med tid og stunder fant man ut at det var upraktisk å flytte rundt på gullet hver gang man skulle betale noe. Etter hvert ble det vanlig å bruke kvitteringen fra gullsmeden som betaling.Til å begynne med var kviteringen skrevet ut til en bestem person men etter hvert begynte gullsmeden å skrive ut kviteringer på generelt grunnlag. Det vil si de skrev på kviteringen at hvem som helst som møtte opp med den ville få utlevert den mengden som var definert på kviteringen.  Etter hvert som folk begynte å stole på at smeden alltid utbetalte gull mot en kvittering, ble papiret praktisk talt god som gull. Dette steget representerer en milepæl i finanshistorien og begynnelsen på dagens finanskrise fordi nå kunne man bokstavelig talt trylle frem penger.

Gullsmedene fant raskt ut at ikke alle tok ut gullbeholdningene sine samtidig. Det innebar at de kunne låne ut mer penger enn de hadde dekning for. Denne foretningsideen er så genial at det tok ikke lang tid før de første bankene oppstod. I motsetning til tryllekunstneren så er hemmeligheten på trikset til banken tilgjengelig for alle. De foregår på følgende måte: La oss si at du setter inn 1000 kr på din konto. Det fører til at banken kan bruke omtrent 900 av de til å låne ut til en ny kunde. (Bankene er pålagt av sentralbanken å beholde en hvis prosentandel for sikkerhet). Kunden som låner penger kjøper seg et par nye joggesko. Etter dagens omsetning setter butikken inn de 900 kronene de tjente på sko salget i en nattsafe. Banksystemet inneholder nå 1900 og kan låne ut ytterligere 810 kroner ved å bruke innskuddet på 900 som sikkerhet og slik fortsetter prosessen. På denne måten er banksystemet i stand til å forvandle 1000 kroner om til omlag 9000 kroner på null komma niks.

Tidligere når man skulle øke mengden av penger i samfunnet måtte man grave i jorda og finne mer gull. Dagens system er konstruert slik at penger skapes ut av gjeld. Prinsippet innebærer at banker har et incentiv til å skape så mye gjeld i samfunnet som overhodet mulig.  Jo mer gjeld som stiftes, jo mer penger kommer i omløp og dermed får vi økonomisk vekst. I motsetning til gull er ikke de vanskelige å finne ettersom det andre aspektet ved dagens system er at det krever at penger finnes i begrensede mengder. Kun hvis det er sjeldent nok kan penger benyttes som byttemiddel. Dagens gjeldsbaserte økonomiske system hviler derfor på to prinsipper som holder samfunnshjulene i gang.

1. Vi må hele tiden øke forbruket ved å stifte mer gjeld slik at systemet holdes i gang. Dersom det ikke kontinuerlig skapes ny gjeld krymper økonomien.

2. Alle kan ikke ha nok tilgang på penger. Det må finnes en knapphet i systemet.

Ettersom gjeld er så viktig for et lands økonomi, er det verdt å se nærmere på hvilken rolle det spiller i verdensøkonomien. En helt sentral komponent etter andre verdenskrig er dollarens posisjon som verdens valuta. Den spiller faktisk en så stor rolle at man kan kalle det globale pengesystemet for et dollar basert pengesystem. Viktige råvarer som gull og olje prises begge i dollar. I tillegg har alle verdens sentral banker en hvis reserve av dollar ettersom den er verdens viktigste valuta. Det betyr at det alltid finnes en global etterspørsel etter dollar som ikke henger sammen med salg av varer og tjenester. USA trenger derfor ikke å selge noe for å kunne kjøpe varer fra utlandet. De kan bare trykke opp mer dollar sedler. Denne privilegerte situasjonen har selvsagt ikke gått upåaktet hen og USA har derfor også hatt store underskudd på sine budsjetter de siste 30 årene. Nobelpris vinner i økonomi Joseph Stiglitz sier at dette er en fundamental feil med det nåværende økonomiske systemet hvor man benytter en valutta som brukes som global reserve. I dag skylder USA mer enn 12 tusen millarder dollar til andre lands sentralbanker og gjelden vokser med mer enn 180 milliarder dollar i måneden. Denne utviklingen har gjort amerikanere i stand til å leve i en langt høyere materiell rikdom enn de ellers ville gjort. Dette har blitt finansiert ved av resten av verden har vært villig til å ta i mot dollar.

Dette gjøres selvfølgelig ikke av snillhet. Amerikanernes appetitt på forbruksvarer representerer et enormt eksport marked. Den amerikanske økonomien utgjør om lag 1/3 av hele verdens bruttonasjonalprodukt, så resten av verden har all interesse av at den amerikanske økonomien går så det suser. Ettersom gjeld er penger, har alle en økonomisk interesse av det finnes så mye gjeld i verden som mulig. Det betyr at hvis land med store handelsoverskudd mot USA som Kina, Japan og Saudiarabia ikke lenger sier seg villig til å låne USA penger, så vil verdensøkonomien kollapse.

Dagens økonomiske system er konstruert med tanke på å utvinne naturresurser i stadig større mengder og i raskere tempo. Den store taperen i dagens finanssystem er derfor naturen som ikke klarer å holde tritt med bankvesenets fenomenale produktivitet. Jo mer gjeld, jo mer penger finnes det i omløp. Det øker kjøpekraften og dermed forbrukes det mer av begrensede naturressurser. Dette er skremmende fordi elementær fysikk og sunn fornuft forteller oss at det er umulig å ha kontinuerlig vekst med et begrenset ressurs grunnlag og en voksende befolkning. I boken ”The growth Illusion” skriver Kenneth Boulding at den som tror på ubegrenset vekst på en planet med begrensede ressurser er enten splitter pine gal eller en økonom. Når man tar dette innover seg er det merkelig at så få har tatt til ordet for å forsøke å begrense skadene av hvordan det økonomiske systemet fungerer. Hovedgrunnen er nok at ingen ønsker å være den som ødelegger ”festen”. Det finnes knapt en eneste politiker eller bedriftsleder på denne planeten som hadde turt å sagt at de ønsket å begrense den økonomiske veksten. Politikeren hadde nok ikke blitt gjenvalgt og bedriftslederen hadde mest sannsynlig fått sparken. De fleste av oss er nemlig ikke særlig villig til å fire på vår mulighet til å dra på ferie, kjøpe ny flatskjerm eller bil.

Det skremmende ved dagens situasjon er at vårt økonomiske system bryter sammen hvis denne prosessen ikke fortsetter. Uten stiftelse av ny gjeld til å drive den økonomiske veksten får vi nedgangstider som i verste fall kan føre til en økonomisk depresjon. Det bør være derfor ganske åpenbart at dagens system på ingen måte er bærekraftig verken sett med økonomiske øyne eller ut fra et økologisk perspektiv. Det legger opp til utarming av naturresursene og fører til økte forskjeller mellom fattig og rik. Begge deler er en sikker vei mot konflikter, masseutryddelse av arter og en kollaps av sivilisasjonen slik vi kjenner den.

 

Materie vs Ånd

Både den vitenskaplige og spirituelle forståelsen av hvordan universet fungerer forteller oss at vår opplevelse av at det finnes en fysisk forskjell mellom deg og noe annet er en illusjon. Det er heller ingen forskjell mellom deg og selve rommet som separer deg fra noen annet fordi selv rom og tid består til syvende og sist av det samme fundamentale stoffet som deg. Det er heller ingen forskjell mellom din bevissthet og dette fundamentale stoffet. Alt henger sammen i det uendelige vi kaller universet. Vi må derfor lære oss å se forbi det fysiske. Som Einstein i sin tid sa, vår følelse av at ting eksisterer separat er ikke annet enn en slags optisk illusjon skapt av sinnet.
Dersom dette bildet er riktig (og det er det all grunn til å tro siden det understøttes både av vitenskap og spirituell forståelse) må vi forstå og trene på er at vår sanne identitet ikke bare er den biologiske formen som vi kaller kroppen vår. Det betyr merkelig nok at vi heller ikke kan identifisere oss med tankene våre fordi de har en fysisk forankring i hjernen. Dersom man identifiserer seg med de mentale prosessene som foregår i hjernen vil man automatisk identifisere seg med et ego som har en fysisk forankring. Det betyr at man vil tro at ens sanne natur ligger i hvor gammel man er, om man er mann eller kvinne, hvor man bor, hva man jobber med og så videre.
Vi må lære oss at deler vår sanne natur eksisterer bortenfor våre bevisste tanker. Dette er lettere sagt enn gjort men det er det man forsøker å oppnå når man mediterer. For de som ikke har meditert eller vært inne på denne type tanker, høres det unektelig abstrakt og kanskje helt fjernt å snakke om noe som ligger bortenfor tankene men hvis man ser litt nærmere på hvordan vår bevissthet fungerer blir det etter hvert åpenbart at det er noe rart.

Det store spørsmålet går på hvordan noen livløse atomer er i stand til å gi oss opplevelsen av hva det vil si å elske, gråte og le. Psykologer, hjerneforskere og fysikere vil si at alle disse mentale tilstandene bare er ulike produkter av hjernen aktivitet, på samme som en promp er et produkt av tarmene. I henhold til deres materialistiske ståsted er det bare et tidsspørsmål før vi kan forklare objektivt hvordan de ulike hjerne prosessene gir oss denne unike følelsen av å være bevisste. Problemet med dette ståstedet er at kvantefysikk har bevist at det ikke finnes noen objektiv verden. Det som observeres påvirkes av den som observer. I dette tilfellet blir det bevissthet som forsøker å forstå bevissthet . Eller som den franske munken St. Francis av Asissi på 1200 tallet sa; det vi ser etter er det som ser.

Den australske filosofen David Chalmers har sagt at det virkelig vanskelige spørsmålet rundt bevissthet er hvorfor vi er bevisste i det hele tatt. Hvorfor er det slik at vi er oppmerksomme og i stand til å evaluere sansedata som kommer inn til hjernen? Hvorfor foregår ikke alle tolkningene av sansedata og andre nevrobiologiske funksjoner i et mørkt sinn, uten et slags innvendig lys av bevissthet? Chalmers hevder at det er ingen grunn til at vår følelse av bevissthet trenger å oppstå. Et fenomen som ble oppdaget på 70-tallet illustrerer Chalmers poeng. Det kalles blindsyn og oppstår hos pasienter som har fått store skader på eller fjernet deler av hjernen som er ansvarlig for å behandle synsinntrykk. Dette fører til at man ikke er i stand til å se i store deler av synsfeltet. Det merkelige er at disse pasientene faktisk kan se uten at de er klar over det selv. I eksperimenter har de fått beskjed om å forsøke å finne en rekke gjenstander de ikke kan se. Sett fra pasientens ståsted blir det ikke annet en ren gjetning ettersom de ikke er i stand til å se noe som helst. Eksperimenter viser allikevel at pasientene alltid gjetter helt riktig. Det betyr at personen kan se selv om de ikke er bevisste det. Funksjoner i hjernen kan altså virke, selv om de ikke er etterfulgt av bevissthet. Dette viser at det er ingen grunn til at vi skal være i stand til å kunne betrakte og være bevisst noe som helst. I henhold til den materialistiske tankegangen burde vi strengt tatt vært som kompliserte roboter som løp rundt og gjorde mange ulike aktiviteter uten en følelse av å eksistere. Ettersom vi eksisterer og kan betrakte oss selv mens vi tenker denne tanken, så kan ikke vår egentlige natur ligge i tankene våre. Hvis vi ikke kan identifisere oss med våre egne tanker, hvem eller hva er vi i så fall da?

En rekke åndelige og mystiske tradisjoner mener at vår egentlige natur ligger i den tilstanden av oppmerksomhet som ligger bortenfor den våkne bevisstheten der vi ikke identifiseres oss med hva vi heter, jobben vår eller hva vi liker å se på TV. De mener at denne tilstanden av oppmerksomhet er selve fundamentet i virkeligheten fordi den styres ikke av tid og rom eller illusjonen om et ego. Oppmerksomhet er derfor noe som er uforanderlig og uendelig. I hinduismen kaller man dette den guddommelige kosmiske ånden eller den absolutte virkelighet for Brahman. I sin grunntilstand representerer Brahaman det umanifesterte. Det som er hinsides både eksistens og ingenting. Det er selve kilden og essensen i det materielle universet. Utenom Brahman er alt annet illusjoner. En måte man beskriver det på er gjennom neti neti, som betyr ikke det og ikke det fordi uansett hvilke konsepter vi bruker for å forklarer det så er det ikke riktig. Brahman er starten for alt og kan derfor ikke forklares av noe annet. Innen buddhistisk filosofi finner vi igjen konseptene om Nirmanakaya og Sambhogakaya som representerer henholdsvis det materielle og det åndelige. Begge er omsluttet av lyset fra den ene, Dharmakaya. Det ubeskrivelige og umanifesterte.
Innen taoismen finner vi igjen symbolet på det ubeskrivelige gjennom Yin yang symbolet. Tao er det som omslutter de komplementære motsetningene. Man kan også inkludere de abrahamske religionene fordi ordet gud er ikke annet enn et konsept skapt av oss. Det er ikke i stand i stand til å fange guds uendelige natur. På grunn av det ubeskrivelige ved virkelighetenes grunntilstand har mystikere opp gjennom historien advart oss mot at all form for religion og metafysiske ideer må bli betraktet som en finger som peker i retning av månen og ikke månen i seg selv.

Noe som er bemerkelseverdig er at denne litt mystiske beskrivelsen som strekker seg flere tusen år tilbake i tid har mange likheter med hva moderne kvantefysikk forteller oss om virkeligheten. Som vi har vært inne på tidligere er alle partikler både en partikkel og et område av sannsynlighet. Denne nærmest schizofrene egenskapen ved den fysiske virkeligheten har noen forbløffende konsekvenser. Det innebærer at det ikke bare er det fysiske rundt oss som består av sannsynlighet, men også selve stoffet som rom-tiden eller virkeligheten om du vil består av. Det betyr at i hvert eneste mikrosekund popper det opp partikler av ingenting over alt i universet, for så å forsvinne igjen i neste øyeblikk. På denne måten bevares loven om konservasjon som sier at energi ikke kan oppstå av seg selv men er konstant.
Det betyr i praksis at virkelighetens grunntilstand har den schizofrene egenskapen at det er både noe og ingenting på en gang. Dette er ikke bare en teoretisk finesse, men et høyst reelt og målbart fenomen som kalles for kvantefluktuasjoner. Det som skjer er at en partikkel/streng med positiv elektrisk ladning oppstår av ingenting fordi det finnes en sjanse for det. I samme øyeblikk oppstår en partikkel/streng med negativ ladning som øyeblikkelig utsletter partikkelen/strengen som oppstod. Denne prosessen skaper et ørlite trykk som er mulig å måle.
Hele det fysiske universet som vi kan se, er malt på dette ”lerretet” av kvantefluktuasjoner eller strenger om du vil. En annen betegnelse for denne tilstanden er nullpunkts energi eller vakuum. Fra et vitenskaplig ståsted er dette selve grunntilstanden i universet. Ettersom det består av et ubegrenset antall potensielle partikler som oppstår og utslettes hele tiden kan man si at universets grunntilstand representerer et slags uendelig hav av potensial. Alt er jo mulig så lenge det finnes en sannsynlighet for noe. Kvantefluktuasjoner representerer derfor det umanifesterte og uendelige, akkurat slik det hinduistiske konseptet om Brahman gjør.
Hvis vi oppsumerer litt så har vi sett at både vitenskap og en rekke åndelige og mystiske tradisjoner hevder at alt er ett. Rom, tid, materie og bevissthet er kun ulike manifestasjoner av den samme underliggende substansen. Akkurat som is og damp er ulike former av vann. Hvis vi kan enes om at alt til syvende og sist består av det samme så kan vi ikke stole på sansene våre som sier at vi eksisterer som separate individer. Det betyr også at vi heller ikke kan identifisere oss med tankene våre. Ettersom vi alle er ett, så er det samme som å si at vi er gud.

Dette er nok en hard nøtt for mange å svelge, enten man er religiøs eller ikke men hvis du kan akseptere logikken og de vitenskaplige bevisene for at alt i universet er ett, så blir det ikke bare snakk om å tro, det blir logisk. Vi er ikke bare et individ men også en del av et uendelig puslespill. Et levende og bevisst kosmos i utvikling som er uten grenser og som er klar over sin egen eksistens, akkurat som din opplevelse av å være et ego er et resultat av
milliarder av mikroorganismer og celler som samarbeider. Vi som enkelt individer er derfor universets måte og erfares seg selv på. Dersom man ikke skulle kalle dette kosmiske systemet for Gud, hva er det da?

Jeg mener at denne tolkningen så langt på vei gir en korrekt beskrivelse av virkeligheten. Brahman eller kvantefluktuasjoner, er selve grunntilstanden til universet hvor vi som enkelt individer eksisterer som unike perspektiver I dette uendelige potensialet. Våre individuelle perspektiver i form av et ego henger allikevel sammen fordi det virkelige jeget, det som eksisterer bortenfor tid og rom er det samme I begge opplevelsene. Vi er derfor universet eller gud om du vil som erfarer seg selv gjennom oss. Som alt annet i tilværelsen er vi derfor to komplementære motsetninger på en gang. Vi er både uendelig i form av å være gud, og noe som er endelig i form av et ego.
Det betyr at virkeligheten er noe mer enn bare et potensial fordi vår eksistens som individer er også virkelig. Ideen om at Brahman som det eneste som er virkelig baserer seg på en reduksjonistisk logikk. Dersom en utelukkende bruker en reduksjonistisk tilnærming på fenomener så mister man noe av essensen fordi noen ganger er helheten i et system noe mer enn summen av enkeltdeler som det består av. Du er noe mer enn atomene du består av. Vi kan ikke ut i fra atomenes egenskaper si noe om hvilken hobby du har eller hvem du tiltrekkes av. Det betyr at selv om man kan redusere den materielle og åndelige eksistensen ned til Brahman, er vi allikevel vi noe mer. Vi er i aller høyeste grad virkelige, vi eksisterer og vi er i utvikling.

Hva er virkelig?

"What we are looking for, is what is looking"
St Francis of Assisi


Vedtatte sannheter er av en slik art at er så innlysende er at få eller ingen setter spørsmålstegn ved dem. Slik var det da for fem hundre år siden man var overbevist om at solen gikk rundt jorden og slik er det i dag. Dagens vedtatte sannhet er basert på et materielte verdensbilde hvor verden kan forklares ut I fra hvordan små biter av materie klumper seg sammen og bygger opp en solid verden. Det underbygges av hva sansene våre, kulturen og vitenskaplige instrumenter forteller oss om virkeligheten rundt oss. Til tross for det ser vi nå at et nytt bilde av virkeligheten tre frem når vi setter sammen innsikt fra fysikk, psykologi og filosofi. Det nye perspektivet forteller kort og enkelt at det vi tror er virkelig ikke er det. Selv om det fremstår som virkelig for oss, er det ikke en korrekt gjenngivelse av virkelighetens egentlige natur. Den virkeligheten som vi sanser og erfarer som virkelig er kun en relativ virkelighet. Den forholder seg til våre kulturelle overbevisninger, tidligere erfaringer, sanser og hjerne.
Hvis vi ser litt nærmere på hvordan vi kan se se fra et biologisk og fysisk perspektiv, så kan vi si at prosessen innebærer at lys blir reflektert fra objekter i våre omgivelser som deretter treffer lyssensitive celler i øyet. Dette bombardementet utløser elektrokjemiske signaler som tilslutt blir tolket av hjernen og vips kan vi se et tre.
Selv om det virker helt usannsynlig og stritter i mot alt hva øynene dine forteller deg, er alt det du ser rundt deg ikke annet enn bilder inne i ditt eget sinn. De eksisterer ikke som en objektiv virkelighet ”der” ute. Det samme gjelder for alle andre sanser. Alt du erfarer og har erfart eksisterer utelukkende inne i ditt hode. Det er akkurat den samme prosessen som foregår når vi drømmer. Da skaper vi oss en indre virkelighet som fremstår som virkelig der og da.
En annen måte man kan tilnærme seg dette på er å tenke på hvor annerledes en person fra steinalderen eller en blekksprut oppfatter og sanser verden i forhold til deg. Til tross for de store ulikhetene er deres oppfattelse og beskrivelse av virkeligheten like riktig som din. Alle tre representerer kun ulike perspektiver på den absolutte virkelighet. Den objektive virkelightene som du oppfatter som utenfor deg selv er derfor ikke den fundamentale virkeligheten. Det er kun snakk om gjenngivelser med et begrenset informasjon skapt inne i ditt eget sinn.

Dersom det er slik at verden utenfor kun er er illusjon skapt inne vårt eget hode bør vi vende blikket innover å forsøke å se hva som foregår.
Hvis man begynner å se nærmere på fenomenet bevissthet finner man ganske raskt ut at det er sannsynligvis er noe av merkeligste universet har klart å komme opp med. Hvordan kan det ha seg at en samling livløse atomer kan ende opp med å gi oss en følelse av å eksistere? Dette er det ingen som har klart å komme med en god forklaring på. Problemet går kort ut på at vår følelse av å eksistere er fullstending subjektiv mens vitenskap baserer seg på objektive kriterier. Dermed blir det umulig å finne en årsakssammenheng basert på dagens vitenskaplige forståelse og fremgangsmåte.
Ettersom det rådende vitenskaplige paradigme ikke er i stand til å forklare bevissthet ut i fra sitt materialistiske ståsted, bør man kanksje begynne se etter andre forklaringsmodeller. Som Descartes konkluderte med, kan vi tvile på alt det objektive rundt oss men vi kan ikke tvile på at vi er en tenkende ting. Kanskje vi derfor bør begynne å se på mulighetene for at vi må snu opp ned på ting. Kanksje er det slik at det er bevissthet som gir opphav til det materielle og ikke omvendt slik vi er lært opp til å tro?

Matematikk & Åndelighet

“God is a Geometer”
Plato

Dersom du synes tittelen virker absurd bør du lese videre, fordi du tar definitivt feil. Det er faktisk meningsfylt å si at det er noe matematisk ved åndelighet og noe åndelig over matematikk. Selv om denne tankegangen kanskje virker fjern og ulogisk for vår “moderne” virkelighetsoppfatning, var den fullstendig innlysende fra pyramidene ble bygget og helt opp til 1500-tallet. Da begynte opplysningstiden å strømme inn i vår vestlige kultur og innebar at vi gikk fra å bruke matematikk som et verktøy til å skape harmoni i kunst, musikk, arkitektur og filosof, til å bli mer opptatt av å bruke det til å dele opp ting og telle dem.

Dette skiftet har selvfølgelig vært et stort fremskritt, fordi det har gitt grunnlag for vår moderne samfunn. Men på veien har vi også mistet noe. Evnen til å se at matematikk kan fortelle oss noe om universet og vår plass i det. Tall er nemlig ikke bare noe som symboliserer mengde. De har en rekke egenskaper og kvaliteter som ligger skjult hvis man ikke ser nøye etter. Dette var egypterne, de gamle grekerne og en rekke andre kulturer klar over. De var derfor intenst opptatt av å studere geometri og tall, fordi det kunne fortelle oss noe om oss selv, kosmos og vårt forhold til det.

1.

For grekerne var tallet 1 ikke et vanlig tall. Det var mer å regne som selve ”moren” av tall, ettersom alle andre kan utledes fra det (1+1=2, 1+1+1=3 1+1+1+1=4 osv). Geometrisk ble tallet representert ved en sirkel. Den representerer prinsippet om enhet, fordi den formmessig er identisk. Den har ingen kant eller vinkel som bryter harmonien. Sirkelen er i ett med seg selv og er dermed perfekt. Sirkelen fikk derfor en helt spesiell plass blant de geometriske figurene.
Et annet aspekt ved en sirkel er at den har likheter med universet. Akkurat som universet har oppstått og ekspandert ut fra et dimensjonsløst punkt (singularitet) for 13,7 milliarder år siden, ekspanderer en sirkel ut fra et dimensjonsløst senter. Universet har ingen grenser og omkretsen av en sirkel har heller ingen naturlig begynnelse eller slutt.

Den kanskje mest sentrale egenskapen ved en sirkel, som har blitt brukt i de fleste religioner, er at sirkelen inneholder nøkkelen til hvordan vi kommer fra enhet til mangfold. Ved å kopiere “seg selv” skaper sirkelen utgangspunktet for alle andre geometrisk former. Hindusimen forteller at det ene, det guddommelige, delte seg selv for å skape sin egen manifestere motpart.
Matematisk gjøres dette ved å danne en ny sirkel som overlapper den andre. I det hvite området der sirklene overlappes, kalt Vesica Piscis, skapes utgangspunktet for mangfold.

Vesica piscis symbolet har en helt sentral plass i de fleste religioner og kulturer verden over. Ofte som et symbol på en portal eller fødsel. I Egypt ble den kalt munnen til Rê. Ut fra den kommer de første ordene som skaper universet.

Så er spørsmålet; Hvorfor skal man gå bort fra harmoni og enhet? Er det ikke nettopp det en åndelige søken forsøker å oppnå?

2.

For at noe skal kunne eksistere, må det ha en motpol til å kunne gi det definisjon. Enhet kan kun åpenbare seg gjennom mangfold. Matematisk sier vi at tallet 1 blir definert gjennom tallet 2. Geometrisk innebærer steget fra en til to sirkler at vi får et utgangspunkt for å danne en rett linje. En rett linje kan bare eksistere mellom 2 punkter. Med dette prinsippet som utgangspunkt er veien kort til trekanter, firkanter og langt mer kompliserte figurer.
2 ble det faktisk litt uglesett av de greske filosofene, fordi det innebærer en slags separasjon fra enhet og fører til at det innføres noe nytt. Dermed oppstår en motsetning til enhet – tosomhet. Egentlig er det litt rart at 2 ikke ble verdsatt på lik linje med 1, fordi motsetninger er utgangspunkt for alle prosesser. Dessuten er motsetninger komplementære i en større enhet, noe som symboliseres i Yin Yang. Det er kun gjennom motsetninger at noe oppstår og gir mening. Hvis vi kaller denne enheten for Gud, så kan vi si at Gud trenger en motsats for å kunne relatere seg til noe. Mennesker er dermed Guds måte å betrakte seg selv og finne mening. Også i vår “individuelle” søken etter mening er vi avhengig av motsetninger. Hvordan skulle vi ellers klare å finne den dersom vi ikke hadde ytterligheter som kaldt/varmt, tung/lett, gråte/le, kropp/sjel, høyre/venstre for å beskrive hvordan vi opplever verden?


3.

Alle gode ting er tre sies det. Kanskje stemmer det, ettersom trekanten er den første formen som “fødes” av Vesica Piscis. Tallet 3 ble av de gamle kulturene sett på som en bro og en balanse mellom motsetninger.

3 innebærer at prosesser kan få en begynnelse, et midtpunkt og en slutt. Vi får fødsel, liv, død, de tre romdimensjonene som lengde, bredde, høyde og vi får en beskrivelse av tid gjennom fortid, nåtid og fremtid. Akkurat som 2 balanseres i en større helhet, balanseres også 3 i noe store. I hinduismen er tre representert gjennom den guddommelige treenigheten: skaperen Brahma, Vishnu som opprettholder og Shiva som ødelegger. Sammen er de i balanse og harmoni, og dermed i ett. De er Brahman. Et potensial uten grenser. Det evige og uforanderlige. I dagens “lingo” snaker vi om energi, masse og lys som sammen utgjør universet.

4.

Det er først med introduksjonen av tallet fire at universet får dybde. Dermed kan vi bevege oss inn i en tredimensjonal tilværelse hvor vi møter på den første tredimensjonale figuren, en Tetrahedron.


De gamle egyptiske skapelsesberetningene forteller om Nun som eksisterer før alt. Det kosmiske havet som representerer ren ånd, uten grenser og form. Nun koagulerer og danner volum slik at Atum, den første skaperen, separerer seg selv fra det udefinerbare Nun. Ved å få volum og form blir universet til.

Grekerne, kineserne og en rekke andre kulturer som mayaene og egypterne anså tallet fire til å symbolisere jorden. Det kom nok av at de så at fire var en helt sentral del av verden de levde i. Året hadde fire ulike perioder og vinden kunne komme fra fire forskjellige retninger. De observerte fire elementer (jord, ild, luft og vann) som så ut til å ligge til grunn for alt. Det er derfor ingen tilfeldighet at navnet på jorden, Terra, betyr fire.
I dag dukker også tallet fire opp når vi skal beskrive universet. Vi sier at vi lever i et firedimensjonalt univers hvor materie kan eksistere i fire ulike former; fast form, flytende, gas og plasma. Dette styres av fire fundamentale naturkrefter. Vi befinner oss derfor fortsatt i en verden som styres av tallet fire.

5.

Vårt kanskje sterkeste og mest personlige forhold til neste nummer i rekken, er antallet fingre vi har på hånden. Den er et av naturens ypperste underverker. De gamle matematikerne noterte seg at fem gikk igjen overalt. Vi har 5 sanser, to ben, to armer og et hode, fem fingre, fem tær, en rekke blomster har fem blader og mange blader på trær har fem kanter. Geometrisk beskrives fem gjennom et pentagram.


Som de andre figurene har også pentagrammet helt spesielle geometriske egenskaper. Det som skiller pentagrammet fra de andre er at den enkelt kan regenere seg i et uendelig antall større eller mindre kopier av seg selv.

Regenering er jo nettopp noe av det som kjennetegner liv.
Pentagrammet er også en visuell representasjon av det gylden snitt, et matematisk prinsipp som går igjen i naturlige prosesser i alt fra avstanden mellom planetene i solsystemet til proporsjonene i kroppen. Litt gjemt i pentagrammet finnes også frøet til å danne spiraler basert på den berømte Fibonacci sekvensen. Denne type spiraler finner vi igjen i måten atomer beveger seg på, hvordan vann renner, oppbygningen av en storm, i måten et foster utvikler seg på og helt opp til utformingen av gigantiske spiralgalakser.

Tallene og oss
Hva forteller så tallenes egenskaper oss om universet og vår rolle i det?




Tegningen over viser det kjente bildet av Leonardo Da Vinci hvor han fremstiller den ideelle menneskelige form (et symbol på 5) og hvordan den forholder seg til jorden (4). Da Vinci tenkte at menneskekroppen var et bilde på hvordan kosmos fungerte. Menneskekroppen eksisterer innenfor rammene av det jordslige som er representert ved firkanten, mens sirkelen illustrerer at det ligger en enhet bak det jordslige.

Det er interessant å merke seg at Leonardo ikke forsøkte å opprette en geometrisk harmoni i bildet, noe som ellers kjennetegner bildene hans. Mannen i Leonardos bilde er i harmoni i forhold til jorden, fordi han befinner seg innenfor rammene den setter. At det ikke er harmoni i bildet ser man kanskje først etter at man stifter bekjentskap med et av geometriens eldste problemer: “The Squaring of the Circle”. Problemet går ut på å forsøke å forene omkretsen til en firkant og en sirkel, noe som er umulig ettersom p er et såkalt irrasjonalt nummer og fortsetter i det uendelige. Under ser vi den mest nøyaktige geometriske løsningen man kan oppnå ved hjelp av passer og blyant.



Eksemplet med squaring the circle viser at vi mennesker aldri kan nå det guddommelige, bare tilnærme oss det. Tusenkroners-spørsmålet blir dermed hvordan vi gjør det på best mulig måte? Også her kan kanskje matematikk vise vei. Den amerikanske matematikeren John Forbes Nash, fokus for filmen ”A Beautiful Mind”, mottok Nobelprisen i økonomi da han beviste at det beste utfallet av en gitt situasjon med to eller flere individer er at de må handle ut fra egen interesse, men også ut fra hva som er best for gruppen som helhet. Kun ved å ta med i betraktning hvordan dine valg påvirker andre, kan du oppnå mest mulig. Det betyr i klartekst at det lønner seg å vise omtanke for andre. Når buddistmunken sier at veien til mening og lykke i livet er å utvikle omtanke så grenseløs som himmelen, så er ikke det bare fine ord, det er matematisk bevist!

Cymatics, shamanenes vitenskap

Lenge trodde jeg shamaner var en gjeng overtroiske fjols som stort sett røkte pipe og sang sanger i håp om å tilkalle regngudene. Med tid og stunder har dette bildet endret seg. Jeg har nå innsett at shamanisme handler om å forstå vår bevissthet og hvordan denne innsikten kan brukes. I shamanisme finnes det ingen forskjell mellom vår indre mentale verden og den fysiske som vi sanser "utenfor" oss selv. Ved å endre bevissthets tilstand gjennom bruk av ulike teknikker som sang, dans, psykoaktive planter og trommer, er shamanen i stand til å bevege seg utenfor kroppens fysiske begrensning. Da er de i stand til å få tilgang på innformasjon som ligger utenfor vårt normale sansingsfelt, eller rett og slett få det til å begynne regne. :)

Noe jeg synes er fascinerende er at shamanisme som definitivt er mennskehetens eldste religions form, nå så snått begynt å komme på "moten" igjen. Dette har nok sammenheng med hva kvantefysikk forteller oss om verden. Resultateter fra hundrevis av kvantefysiske eksperimenter sier at det ikke finnes en forskjell mellom den som observerer og det som observeres. Det betyr i praksis at vår bevissthet er uløselig knyttet til verden rundt oss som kron og mynt. Dette har shamaner visst i titusenvis av år!

Denne helgen var jeg på alternativ messen for å promotere boken og da var jeg så heldig å komme i snakk med en vaskeekte shaman. Han viste meg et triks som rett og slett er magisk!

Han viste meg fenomenet cymatics!

Fenomenet ble første gang observert i 1680, men fikk navnet cymatics av den sveitsiske forskeren Hans Jenny i 1967. Ved å plassere litt sand på en jernplate, og utsette den for vibrasjoner i form av lyd, skapes de mest fantastiske geometriske formene ut av ingenting. Hvert enkelt sandkorn hopper tilsynelatende hulter til bulter men det blir fort tydelig at de følger et mønster. Ved å forandre tonen, endres mønsteret. Cymatics viser oss med en nærmest eksplosiv kraft at naturen består av bølger og dermed er matematisk. Alt kan forklares ut i fra ulike svingningsfrekvenser, ikke ulikt hva man forsøker å oppnå med strengteorien. Ettersom lyd og toner har så kraftfull påvirkning på materie, er det ikke vanskelig å innse at det også må gjelde for vår hjerne og dermed vår bevissthet. Dette har shamanene innsett og derfor er musikk en så sentral del av de redskapene en shaman benytter seg av.

Selv om shamanisme bygger på et erfaringsgrunnlag som strekker seg tusenvis av år tilbake, er jeg overbevist om at shamanisme vil kunne dra stor nytte av å få en litt mer vitenskaplig tilnærming til sitt arbeid. Samtidig bør vitenskaps felt som psykologi og nevrovitenskap se nærmere på hva shamanisme forteller oss om bevissthet og hvordan virkeligheten er bygget opp.

Ugh!

The resonance Project; check it out!

Har nettopp sett ferdig et 7 timers Dvd foredrag av Nassim Haramein. Matematikk har aldri vært min sterkeste side, men jeg forstår såpass av Harameins arbeid at det er utrolig spennende!!!

Det kan se ut som om han er på vei til å løse kanskje det 20 århundres største gåte, hvorfor ikke gravitasjon lar seg forene med de tre andre naturkreftene. Dersom han klarer det, vil han sannsynligvis gå inn i historien som vår tids Einstein. 

Haramein sier at vi bør slutte å lete etter det mest fundamentale partikkelen, og heller forsøke å finne det fundamentale mønsteret som alt i naturen styres etter.  

Harameins arbeid baserer seg på geometri, nærmere bestemt en cubeoctahedron. En geometrisk figur som  har et vector equilibrium. Dvs at alle kreftene som virker på figuren balanseres mot hverandre perfekt. Ut i fra dette geometriske prinsippet, mener Harmein at han kan forklare hvordan galakser, stjerner, orkaner og atomer fungerer. 

Haramein suplerer Einsteins relativitetsteori med at tyngdekraften bøyer ikke bare rom-tiden, den skaper også spinn, noe som alt i universet har, men som ingen opp til nå har kunnet forklare (sjekk det selv, hva er det som gjør at jorden spinner?). Alt dette baserer seg altså på en geometrisk figur kalt cubeoctahedron. 

Noe annet som Haramein trekker frem, er at han finner dette matematiske mønstre og sammenligningen med gud i en rekke eldgamle tekster etter Egyptere, jødene,  Mayane, Inkaene, kinesere, Japant etc. Jeg syned det er interessant Ganske at disse eldgamle sivilisasjonene skulle være så opptatt av et matematisk prinsipp som først i våre dager, muligens vil skape en revolusjon i måten vi vil tenke på fysikk i årene som kommer. 

Noe jeg finner spennende med Harameins matematiske tilnærming er at det forklarer matematisk noen av de prinsippene som jeg nevner i boken om feedback looper som binder sammen ulike nivåer av et system. Særlig med tanke på forholdet mellom neuroner og bevissthet, men også i forhold til oss som individer og vårt forhold til universet. 

Haramein sier altså at det finnes en klar matematisk link mellom noe som er uendelig og noe som er endelig. Det betyr at noe som er endelig (oss) kan inneholde noe uendelig (sjekk ut en Koch kurve som er inne i en sirkel).

Uansett om Haramein klarer kunstykket med å integrere tyndekraft med de andre naturkreftene jeg anbefale ham på det sterkeste. Det er uansett utrolig mye spennende i det han forteller. Hans forteller evne og kunnskap om universet og strukturen som bygger opp vår virkelighet, er rett og slett helt utrolig. Check it out! :-D

Paradigme Skifte del 3

For å kunne oppnå et bærekraftig samfunn må vi altså inkorporere Yin tenkning i mye større grad. Det innebærer at vi må gjøre endringer som lar disse kvalitetene blomstre frem.
Først og fremst må vi reformere skolesystemet fordi dagens system har et altfor ensidig fokus.
Jeg mener at skolen burde hatt fag som moral, etikk, filosofi, naturvern/økologi og fredsforskning på dagsorden. Ikke bare som valgfag, eller som fag på ett klassetrinn, men fag på linje med norsk, engelsk og matte, noe som følger elever gjennom store deler av grunnskolen.

På universitets nivå og kanskje særlig innen økonomifag burde økologisk tenkning gjennomsyre den økonomiske undervisningen slik at morgendagens økonomer inkorporerer den type kostnads tenkning på lik linje med andre kostnader i deres analyser og beslutninger.

Et annet felt man bør fokusere på er å sette opp nye retningslinjer for reklame.
I dag finnes det retningslinjer med tanke på kjønnsdiskriminering, sex og at vi ikke skal påvirke barn men jeg tror ikke dette er godt nok.
I dagens samfunn har reklamen fått altfor stort spillerom til å påvirke oss som enkelt individer. Alle som en blir vi påvirket av reklamens forlokkende budskap om lykke dersom vi kjøper et bestemt produkt eller tjeneste.
Jeg tror at noe av dagens voldsomme overforbruk henger sammen med nettopp denne illusjonen som reklamen og til dels media skaper, det at man kan kjøpe seg til lykke.
Dette utrettelige budskapet gir seg utslag i voksende spiral av overforbruk som utarmer verdens begrensede ressurser, og en stadig økende andel av depresjoner i den vestlige verden. En økt Yin fokusering i samfunnet vil kunne hjelpe oss til å forstå og praktisere det faktum at veien til lykke ligger i et fokus på utvikling av det "indre" og ikke på det ytre slik media og reklamen ustanselig inprenter oss med.

Suma summarum tror jeg derfor at veien til en bedre fremtid finnes ved å dytte samfunnet litt bort fra det ensidige Yang fokuset og gjenskape balansen med et større innslag av Yin kvaliteter. Dette oppnår vi ved å institusjonalisere en økt fokus på indre verdier, forståelse av en selv og hvordan man som individ også må se seg selv som en del av en større enhet.

Det er viktig å understreke at denne endringen i tankemåte ikke innebærer at vi all skal bo og leve som munker. Vi skal for all del nyte livet og kunne kjøpe oss ting.
Slik jeg ser det innebærer det at vi må bli mer bevisstgjort i våre beslutningsprosesser og handlemønstre. Over tid vil denne økte bevisstgjøringen hjelpe oss til å ta bedre og riktigere beslutninger, både på individ nivå, men også for samfunnet og resten av verden. Det tror jeg er helt nødvendig dersom vi skal få en bærekraftig fremtid preget av mindre konflikter og lykkeligere enkelt individer.