Vikling ut av et selv

I motsetning til sin tidligere læremester Sigmund Freud hadde Jung et helt annen syn på underbevissthetens funksjon. Jung aksepterte ikke Freuds ide om at den personlige underbevisstheten bare var en slags psykisk dumpingplass for undertrykte negative følelser (skyld, skam, sinne osv). Jung var enig i at dette var et aspekt ved den individuelle psyken men at det også fantes en underliggende harmoni som lå gjemt bak skyggesidene i sinnet.
Den kunne vokse frem dersom man integrerte de ubevisste skyggesidene inn i bevisstheten. En slik psykisk integrasjon ville i følge Jung føre til at man blir psykologisk "hel", en tilstand preget av tilfredshet og indre harmoni.

Jung mente at det fantes mekanismer i psyken som ville forsøke å korrigere ubalansene våre. Enten ved å presentere symbolske motsatser i drømmene våre, eller i form av en meningsfull sammenstilling av innformasjon som forbinder vår indre psykologiske tilstand med opplevelser i den eksterne verden. Synkronisering kan derfor betraktes som et slags psykisk selvregulerende system på lik linje med kroppens immunforsvar. Når kroppen angripes av en infeksjon og kommer i ubalanse så regulerer kroppen dette ved at vi får feber. Tilsvarende når psyken er i ubalanse vil psyken igangsette synkronisering med den hensikt å gjenopprette vår psykologiske helse. Det er derfor synkronisering ofte dukker opp i faser av livet der vi psykologisk sett er litt i ubalanse. Som for eksempel ved død, fødsel, bytte/miste jobb, begynnelse eller brudd på kjærlighetsforhold og så videre.

Synkronisering er ikke bare noe vi kan oppleve i store begivenheter men det er da meningen og den psykiske energien blir så kraftig at bevisstheten ikke kan unngå å legge merke til den. Synkronisering er et grunnleggende prinsipp ved universet som operer overalt og hele tiden så det kan like gjerne skje i faser av livet der vi føler at vi har stagnert, eller når vi står ovenfor et veivalg.

Uansett hvilken form synkroniseringen tar eller hva slags livssituasjon vi befinner oss i så har synkroniserte hendelser til felles at de åpner en symbolsk dør som vi blir invitert til å gå inn i. Jung mente at det var helt avgjørende at vi ikke avfeide symbolikken i synkroniserte hendelser men tvert i mot bevisstgjør oss den og følger den opp med konkret handling. På den måten sørger man for at potensialet og meningen i den synkroniserte hendelsen blir aktualisert.
For Jung var dette det høyeste målet i livet fordi det innebar at man igangsatte en psykologisk prosess der man knytter seg opp mot noe som er større enn ego. Jung kalte denne personlig utviklingsprosessen for individuasjon. Den må ikke forveksles med selvrealisering som i Maslows behovspyramide. Individuasjon handler om nivået over, om å transendere den personlige bevisstheten ved å integrere den inn i en større helhet. Det er interessant å merke seg at selvutvikling betyr å vikle seg ut av seg selv. Selvutvikling handler derfor om å løfte blikket og se at vi eksisterer som en del av noe større. En helhet som innbefatter både psyke, materie og mening.

Det er viktig å understreke at individuasjonsprosessen ikke innebærer at vi skal gi slipp på hvem vi er og hva vi som individ ønsker ut av livet til fordel for det kollektive. Yin- yang logikk er absolutt og gjelder i alle livets fasetter. Vi kan ikke omfavne kun en av polaritetene. Derfor blir det feil dersom man ofrer alle sine personlige ønsker til fordel for det kollektive. Tilsvarende blir det også feil dersom vi utelukkende fokuserer energien vår på realisering av egoets ønsker. Vi må integrere motsetningene i en større helhet.

Hvis man går ut i fra ideen om at alt er ett, så virker det logisk at dersom man kun lever ut i fra egoets fragmenterte innformasjonsfelt, det vil si at man tenker og handler ut i fra at man eksisterer som en separat del så vil man ikke operere optimalt. Hvis man derimot omfavner innformasjonen som formidles gjennom synkronisering vil man kunne dra nytte av et innformasjonsfelt som ikke er begrenset av verken tid eller rom. Individuasjon handler derfor om at det finnes en form for innformasjonsflyt (synkronisering) mellom helhet og del (ego) som vi bør bli bevisst. I følge Jung var derfor oppdagelsen av individuasjonsprosessen den psykologiske versjonen av den Koperniske revolusjon fordi den hjelper oss til å finne vår plass i kosmos.

Det å være bevisst synkronisering og handle på bakgrunn av den er en måte å leve på som skiller seg vesentlig ut i fra vår yang dominert tankemåte der vi er opptatt av å planlegge for å kontrollere så mange aspekter ved livet som mulig. Synkronisering derimot handler om å slippe yin kreftene fri slik at vi slutter å tenke og handle som et fragmentert individ og heller begynner å se oss som en uløselig del av noe større.

En som er oppmerksom på mulighetene som synkronisering representerer og aktivt benytter seg av den er forfatteren Deepak Chokra. Han forteller at livet hans inneholder så mye synkronitet at hver gang han tar et fly så forventer han at passasjeren ved siden av vil vise seg å være overraskende viktig for ham. Enten i form av å komme med et nytt perspektiv som gjør at han kan løse et problem eller et manglende ledd for å kunne gjennomføre noe.

Det å kunne sanse og operere ut i fra et slikt perspektiv krever at vi kultiverer en holdning og tankegang som går på at man er tilstedet i nuet, åpen, mottakelig og ikke dømmende. Dersom vi ikke er bevisst disse mentale kvalitetene så vil vi ikke være i stand til å oppfatte mulighetene som ligger i synkronisering. For eksempel hvis tankene våre hele tiden fokuserer på hva som har vært eller hva som skal bli så er vi ikke tilstede i nuet og vår evne til å sanse synkronisering blir redusert. Tilsvarende er vi nødt til å akseptere symbolikken i den synkroniserte hendelsen og ikke la den rasjonelle delen av sinnet vårt avfeie det som umulig. Og sist men ikke minst, må vi være åpne for å handle på et øyeblikks varsel i det synkroniseringen åpenbarer seg. I det øyeblikk man kobler inn det bevisste jeg-et for å forsøke å analysere og få kontroll over situasjonen så forsvinner øyeblikket og muligheten for å henge seg på. I praksis innebærer derfor synkronisering at man ikke forsøker å kontrollere alle aspekter i tilværelsen men i stedet åpner opp for synergier ved å la livet "flyte" igjennom en.

Denne måten å operere på finner vi ofte igjen hos heltene i eventyr. De har ofte ingen konvensjonelle helteferdighet som styrke, hurtighet, våpen osv. I stede preges heltene ofte av at de har en åpenhet til livet som gjør at de operer synkront. I eventyret “Prinsessa som ingen kunne målbinde” går brødrene hans rett forbi en død skjære og to bukkehorn, men Espen Askeladd plukker de opp. Som vi vet får han god brukt for tingene senere. Der Askeladden er oppmerksom på hva universet sender ham, er brødrene helt blinde. Og det er Askeladden som tar med seg alle de gode hjelperne som hendig dukker opp langs veien til kongsgården. Espen Askeladd er derfor oppmerksom på den synkronisiteten som finnes rundt ham og handler i tråd med den.

Grunnleggeren og administrerende direktør i Apple, Steve Jobs, gir et godt eksempel på hvordan man kan operere som Askeladden ved å ikke forsøke å kontrollere livet men isteden la det flyte igjennom en. I en tale han holdt for avgangsstudentene ved Stanford University forteller Jobs hvordan han hadde sluttet college fordi han ikke følte fagene han tok gav ham noe. Han hadde heller ingen visjon om hva han ønsket å gjøre med livet sitt. Jobs forlot imidlertid ikke universitetet helt. Ettersom han hadde sluttet å ta en grad, kunne han begynne å bruke tiden sin på å gå på de forelesningene som han fant interessante. Et av disse fagene var kalligrafi hvor Jobs lærte om hvordan han skulle gjøre fonter vakre og hvordan man kan presentere innformasjon på den mest estetiske måten. Jobs så overhodet ingen praktisk nytte av denne kunnskapen, men ti år senere da han designet den første Macintosh computeren ble plutselig denne tilsynelatende ubrukelige kunnskapen veldig relevant. Resten er historie, Apple har siden vært helt ledende på grafisk brukergrensesnitt i alle deres applikasjoner. Som Jobs sier i talen så var det helt umulig for han å se sammenhengen eller konsekvensen av valgene han tok da med sin fremtidige livssituasjon. Alt han hadde var en tro på at ting på en eller annen måte ville ordne seg. Som Jobs sier i sin tale til studentene:

You have to trust in something — your gut, destiny, life, karma, whatever. This approach has never let me down, and it has made all the difference in my life.
Vi må derfor stole på at det finnes et større prinsipp, et større system som vi er en del av og som berikes av at vi alle utvikler oss mot vårt høyeste potensial fordi muligheten for synergi er uendelige.

Meningsfulle Sammenhenger

De fleste har nok opplevd det en eller annen gang. Episoder i livet der en eller flere uavhengige hendelser faller perfekt på plass på en slik måte at det skaper mening for den som opplever det. Den sveitsiske psykiatrikeren Carl Gustav Jung kalte slike opplevelser for synkronisering. Der hvor man ikke kan påvise en direkte årsaks sammenheng mellom hendelser men hvor det allikevel finnes en meningsfull forbindelse som er for spesiell til å bare skyldes ren tilfeldighet. Denne type sammenhenger kan inntreffe i drømmer, hendelser eller som meningsfulle mønstre over et langt liv. Felles for dem alle er at de gir oss følelsen av at det finnes en slags historie i livet vårt.

Jung hadde en rekke slike eksempler, både personlige men også fra sine pasienter. Det mest kjente eksemplet er gjengitt i hans avhandling “Synchronicity: An Acausal Connecting Principle”, og omfatter en kvinne som Jung hadde i terapi men som var svært vanskelig å komme inn på. “Jeg måtte gripe meg selv i håpe at noe uventet og irrasjonelt skulle dukke opp, noe som ville bryte gjennom den rasjonelle stillheten hun hadde lukket seg selv med. Vel, jeg satt ovenfor henne med ryggen mot vinduet samtidig som jeg lyttet. Hun hadde hatt en imponerende drøm natten før, hvor hun drømte at hun fikk en gyllen Skarabé – et stykke kostbart smykke. Mens hun fortalte meg denne drømmen hørte jeg plutselig en svak tapping mot vinduet. Jeg snudde meg og så at det var et flygende insekt som forsøkte å komme inn i det mørke rommet. Det var veldig merkelig. Jeg åpnet vinduet og fanget insektet i luften. Det var en vanlig skarabé-bille, eller en rose-side chafer (Cetonia Aurata), som man finner på våre breddegrader, og som med sin gull-grønne farge ligner veldig på en gyllen skarabé. Jeg overrakk billen til pasienten og sa -her er skarabéen din”

Jung tolket denne hendelsen som en synkronisert hendelse, et meningsfullt sammentreff som løste et problem. Sammentreffet bar med seg et budskap om at kvinnen måtte “gjenfødes” for å komme ut av sin stillhet. Jung henviste til oldtidens Egypt, hvor skarabéen var et symbol på gjenfødelse. Historien ender med at denne hendelsen fikk kvinnen til å åpne opp for sine problemer og hun ble helbredet.

Et annet eksempel var da kona til en pasient fortalte han at når hennes mor og bestemor døde, så hadde en flokk fugler satt seg ned utenfor huset hennes. Pasienten hadde fått noen symptomer og Jung anbefalte ham å oppsøke en hjertespesialist. Legen fant ikke noe galt med mannen men på vei hjem kollapset han og døde. På det tidspunktet var kona hans allerede foruroliget fordi en flokk fugler hadde landet utenfor huset hennes rett etter at mannen dro til legen.

I et annet tilfelle forteller Jung om en gang han gikk i skogen sammen med en pasient som da forteller om den viktigste drømmen i livet hennes. Et av elementene i drømmen var at hun hadde drømt om en rev som kom ned fra trappen i hennes foreldres hus. I det hun forteller dette dukker en rev opp like foran dem og blir værende på stien i flere minutter.

Det var etter en rekke slike hendelser at han kom opp med begrepet synkronitet for å beskrive slik meningsfulle sammenhenger. Jung skrev at han i begynnelsen var svært overasket over hvor mange av hans pasienter som hadde opplevd synkronisering og samtidig hvor hemmelig denne type opplevelsen ble holdt. Folk var livredde for å snakke om dem fordi de var redd for å bli latterliggjort.

Sentralt i Jungs forklaringsmodell rundt synkronisering er at vår individuelle bevissthet bare er toppen av et psykisk isfjell. Under vår individuelle våkne bevissthet og underbevissthet ligger et dypere psykisk lag som Jung kalte for den kollektive underbevissthet. Jung mente at på samme måte som alle mennesker har et felles genetisk arvemateriale, har vi også et felles psykisk arvemateriale. Dette arvematerialet bestod i følge Jung av psykologiske arketyper, psykiske strukturer som gikk igjen hos alle kulturer og som er med på å forme vår individuelle psyke. Jung mente at arketypene påvirker oss gjennom drømmer, ritualer, religioner og psykoser. De er en slags psykisk struktur, som gis en gjentagende og lik form, av mennesker verden over.

Arketypene er usynlig for vår våkne bevissthet, vi kan bare oppfatte effekten av dem gjennom vår måte å tenke og handle på, drømmene våre, symboler, kunst, myter og så videre. Jung fant arketypene i sine pasienters drømmer, schizofrene pasienter, gamle religioner og mytologiske fortellinger fra hele verden. Eksempler på de viktigste arketypene er: Selvet (den indre gud), Skyggen, Animus (kvinnens maskuline side) og Anima (mannens feminine side). Disse psykiske strukturene som deles av all mennesker representer på en måte et slags sett med dynamiske byggeklosser som hvert enkelt menneske bygger opp sin egen unike psykologiske profil opp fra.

Arketypene kan også forståes som potensialer som blir virkeliggjort når de når frem til vår individuelle bevissthet gjennom tanker, følelser og drømmer eller når de manifesteres gjennom vår interaksjon med verden. Den moderlige arketype for eksempel blir aktualisert i barnets sinn når det møter personer som har likhetstrekk med denne arketypen. Den moderlige arketypen blir da en funksjonell del av den personlige ubevisstheten på samme måte som den er en del av den kollektive ubevisstheten. Jung mente at arketyper ikke utelukkende var psykiske strukturer, de fungerte også som et bindeledd mellom bevissthet og den materielle verden. Arketyper var derfor i følge Jung psykoide, det vil si at de hadde en dualistisk natur som gjorde at de kunne operere i både den psykiske og den materielle verden.

For Jung bestod derfor materie og sinn fundamentalt sett av den samme underliggende substansen. Han brukte betegnelsen "Unus mundi", det latinske navnet for "en verden" for å beskrive konseptet om en underliggende virkelighet som gir form til både psyke og materie. Sett i lys av unus mundi argumenterte Jung for at synkronitet var mulig ettersom både den bevisste opplevelsen og den eksterne hendelsen stammet fra den samme underliggende kilden. Det som gjør synkronisering så vanskelig å akseptere er at mening på en eller annen måte må flettes inn i en tilværelse som styres av fysiske prosesser. Derfor tok det en god stund før også Jung ble komfortabel med fenomenet (meg selv inkludert).

Det som etter hvert overbeviste Jung om at synkronisering var et reelt fenomen var at kvantefysikk åpnet opp for at det fantes forbindelser mellom subatomiske partikler som går utenfor vår oppfatning av hvordan tid og rom hang sammen. Partikler kan bli sammenviklet slik at hvis man foretar en måling på den ene så "merker" den andre dette øyeblikkelig selv om den befinner seg på den andre siden av universet. Det finnes ingen energi eller informasjonsoverføring som registreres. Kvantefysikk viste også at virkeligheten på atomnivå fungerer slik at ting skjer av seg selv, det vil si uten at man kan peke ut en underliggende årsak. Dersom forbindelsen mellom årsak og virkning i fysiske prosesser bare er statistisk gyldig, så mente Jung at han hadde belegg for ideen om synkronitet, et prinsipp hvor det ikke finnes en direkte årsak sammenheng mellom hendelser.

Jung var ikke alene om å se sammenheng mellom vår mentale verden og den fysiske. Den østeriske Nobel prisvinneren i fysikk, Wolfgang Pauli var fascinert av Jung's ideer om synkronisering og sammen gav de ut boken The Interpretation of Nature and the Psyche: C.J. Jung, Synchronicity, an Acausal Connecting Principle. I den argumenterte Jung og Pauli for at vår mentale verden og det fysiske ikke var separate fenomener men ulike manifestasjoner av den samme underliggende substansen.

Lignende ideer finner vi også igjen hos en annen nobelprisvinner i fysikk David Bohm. I følge Bohm er dagens vitenskapsparadigme mangelfull fordi man er for opptatt av å reduksjonisme, mens alle fenomener i virkeligheten er en del av en større helhet. Denne helheten inneholder alt, ellers ville det eksistere elementer som ligger utenfor og dermed er en del av en annen virkelighet. Det betyr at både det abstrakte og det konkrete har en likverdig eksistens, akkurat som yin og yang. Dermed blir det logisk at også abstrakte konsepter som mening må flettes inn i sammen med den fysiske verden av årsak og virkning.

Yin Yang

Yin-Yang

I mer enn to tusen år har kinesisk filosofi hatt som utgangspunkt at det er umulig for noe å eksistere uavhengig av resten av verden. I henhold til denne tankegangen er det derfor åpenbart at man alltid må studere noe i en helhetlig kontekst. Hvis man ikke fokuserer på hvordan det som studeres henger sammen med omgivelsene vil man overse detaljer som kan ha betydning og dermed ikke se hele bildet. For å sikre seg at de tok hensyn til helheten utviklet oldtidens kinesere en logikk som tar høyde for å inkludere alle aspekter ved ethvert fenomen eller system. Logikken stammer fra taoismen og illustreres gjennom det velkjente yin-yang symbolet. Ved første øyekast virker symbolet enkelt men når man går litt i dybden kommer det etter hvert komplekse og subtile sider frem. 

For det første illustrerer symbolet dynamikken mellom to motstridende prinsipper men komplementære prinsipper som finnes i alle ting og prosesser. I henhold til kinesisk filosofi kalles den sorte delen for Yin. Den kjennetegnes ved kvaliteter som søker innover og nedover og som er rolige og restriktive. Fysiske objekter har typiske Yin kvaliteter mens vann har ikke det. Yin er også forbundet med det feminine og noe som er passivt. Yin er negativt uten at man skal legge noe mer i det. Det er kun en kvalitet. Yang derimot representerer energiske kvaliteter. Yang er i bevegelse og søker seg utover og oppover. Yang er varme og lys. Yang er positivt.

Det er viktig å forstå at både Yin og Yang eksisterer utelukkende fordi det finnes en motpart. For at noe skal kunne eksistere må alt ha en motpol til å kunne gi den definisjon. Hvordan skulle vi ellers klare å beskrive verden dersom vi ikke hadde ytterligheter som kaldt/varmt, tung/lett, gråte/le, kropp/sjel, høyre/venstre for å si noe om hvordan vi opplever den? Det finnes derfor ikke noe Yin uten Yang eller Yang uten Yin. Yin-Yang er derfor både motstridende og komplementære og det er i samspillet og friksjonen mellom polene at chi (energi = chi) oppstår og gir liv til alle ting. Yin-Yang symbolisere derfor ikke bare motsetninger men også forandring og skapelse. Alle ting og prosesser kan forståes ut fra hvordan yin og yang beveger seg i hverandre i en evig runddans for å oppnå balanse. 

I yin-yang symbolet illustreres dette ved at linjen som skiller motsetningene er bølget for å indikere bevegelse og den kontinuerlige vekselvirkningen mellom motpolene. I likhet med motsetninger er derfor også forandring en helt fundamental egenskap ved universet. Yin yang symbolet har en ytterligere dimensjon utover dynamikken og motsetningsforholdet mellom Yin og Yang. Symbolet inneholder også motsetningsforholdet mellom yin-yang dualitetene og enheten som omslutter dem. Enheten symboliseres gjennom sirkelen, det uendelige Tao. Det uten begynnelse eller slutt som eksisterer bortenfor alle motsetninger. I henhold til yin-yang logikk er derfor universet paradoksalt nok både enhetlig og mangfoldig på samme tid.

Yin-Yang logikk er ikke nødvendigvis bare noe som fungerer på et teoretisk og filosofisk plan. Naturvitenskap forteller oss at universets byggeklosser også er motstridende og komplementære. Alle subatomiske partikler har egenskaper som kan beskrives som en partikkel (yin) men også som en bølge (yang). Partikler er derfor to motstridende ting på en gang. Vi finner også igjen Yin-Yang prinsippet i måten subbatomiske partikler går sammen og danner hele atomer. Atomer består av elektroner som har en negativ ladning, og protoner med en positiv ladning (i tillegg nøytroner som er nøytrale). Det er altså to motstridene og komplementære krefter (Yin og Yang, positiv-negativ ladning) som gjør at atomer eksisterer. I tillegg har alle sub-atomiske partikler en motsetning ved at det finnes såkalte anti-partikler eller antimaterie. Dette er partikler som er identiske men som har motsatt elektrisk ladning. Vi kan også bruke yin-yang prinsippet på noe som er ufattelig mye større. Alle stjerner er en konsekvens av en kamp av kosmiske dimensjoner mellom to motsetninger. Solen lyser og gir oss varme fordi den befinner seg midt i mellom tyngdekraften som forsøker å presse den sammen og varmen som stråler utover som følge av at atomene blir presset nærmere hverandre.

Litt nærmere oss selv finner vi igjen Yin Yang dynamikken i hvem vi er som person. Hjernen vår består av to halvdeler som er forbundet gjennom en nervebunt kalt corpus callosum. Den venstre halvdelen er språklig, analytisk og rasjonell. Den høyre halvdelen har også sine spesialområder, som rytmesans, kreativitet, abstrakt tenkning, intuisjon og romlig intelligens. Den høyre siden sørger for at vi er kreative og at vi kan se de store linjene. Basert på de ulike egenskapene til de ulike hjernehalvdelene kan man grovt sett si at den venstre hjernehalvdelen gjør oss i stand til å tenke (yin) mens den høyre halvdelen gjør oss i stand til å føle (yang). Hjernehalvdelene fungerer derfor som to komplementære motsetninger som til sammen utgjør hvem vi er.

På samme måte må kroppen vår balansere to motstridende behov for å holde seg frisk. På den ene siden må vi være åpne for en kontinuerlig interaksjon med våre omgivelser slik at vi får tatt til oss næring. På den andre siden må kroppen også være lukket i den forstand at den må beholde en stabil struktur innenfor en viss avgrensing rundt en middel verdi (kroppstemperatur 37 grader), ikke for kald eller varmt. De ulike eksemplene viser at komplementære motsetninger er et fundamentalt prinsipp i universet i alt fra grunnlaget for materien til å definere hvem vi er.

Verden Er Magisk! snart i engelsk utgave

Jeg jobber for tiden med å oversette Verden Er Magisk! til engelsk. I den sammenheng gjør jeg en del forbedringer . Jeg har tatt bort noe stoff som jeg mener er overflødig og lagt til en del nytt. I sum mener jeg at boken nå er blitt vesentlig bedre både med tanke på innhold men også økt leser vennlighet.

Ellers ønsker jeg alle en deilig jul og et fabelaktig godt nytt år!

Ulrik

The Way of the Tao

Vedtatte sannheter er ofte av en slik art at de er så innlysende at nesten ingen setter spørsmålstegn ved dem. Heldigvis har det vært noen modige og nysgjerrige individer som opp gjennom historien har gjort dette. Det har i noen tilfeller ført til en revolusjon i måten vi oppfatter, tenker, og handler. I slike perioder kan hele samfunnet forandres på noen få ti år ved at normer, sosiale og politiske strukturer og kunst endres drastisk. De som blir født etter at en slik omveltning har funnet sted kan ikke forestille seg hvordan det var å leve under den gamle tenkemåten. Et eksempel på et slikt paradigmeskifte var da Copernicus beviste at jorden gikk rundt solen og ikke omvendt. Det rokket ved ideen om jorden og menneskets eksistens som sentrum i universet. En annen omvelting var den franske revolusjon hvor datidens sosiale virkelighet brøt sammen og de demokratiske ideene ble født.

Også i dag foregår det en revolusjon i det stille som forhåpentligvis vil endre på vår virkelighets oppfatning i tilsvarendre grad. Det er mye som tyder på at vår bevissthet ikke eksisterer som et separat fenomen inne i kraniet vårt. Både subjektive beretninger innen mystisime, religion men også objektive eksperimenter indikerer at vår bevissthet er i mye større grad forbundet til verden "der ute". Noen går til og med så langt som å hevde at det er bevissthet som gir form til den materielle verden og ikke omvendt.

Slik jeg ser det er bevissthet et fenomen som best kan beskrives som et uendelig potensial. Hvor stopper eller begynner fantasien? Det interessante er at vi finner igjen et lignende konsept igjen i fysikk. Der snakker man om også et uendelig potensial i form av nullpunkts energi/kvantefluktuasjoner som gir form til den fysiske verden. Kanksje er det slik at kvantefluktuasjoner og bevissthet bare to ulike betegnelser for det samme fenomenet. Det betyr at man kan betrakte materien rundt oss og våre individuelle tanker som en slags virvelstrøm. Spørsmålet som da reiser seg er hvorvidt disse virvelstrømmene kan "styre seg selv" eller om de er prisgitt bevegelsene til resten av "havet"?

Jeg tror ikke på enten eller løsninger. Som med alt annet i universet tror jeg derfor at svaret på dette spørsmålet kun har et paradoksalt svar og det er at det befinner seg et sted mellom disse to ytterpunktene. Vi har både fri vilje, men vi blir også styrt av omverden. Spørsmålet vi da bør stille oss selv er hva kan vi eventuelt gjøre for å få et større innslag av vår vilje inn i hverdagen.

Det jeg skal snakke om nå er basert på mine opplevelser og betraktninger om hvilke faktorer som gjør oss i bedre stand til å realisere drømmer (med faktorer så mener jeg handlinger og tenke måter). Jeg mener faktorene er fornuftige uavhengig om man tror på den foregående diskusjonen om at vår bevissthet er direkte tilknyttet verden, eller om bevissthet utelukkende nervofysiologsik forklaring. Jeg tror at dersom man bevisstgjør seg disse ni faktorene som jeg har definert under så vil man bli i stand til å komme inn i en tilstand av flyt. Det som kjennetegner en slik tilstand er at ting faller på plass nesten av seg selv.

Jeg tror og det er mulig å raffinere og jobbe med denne prosessen slik at den blir mer effektiv og naturlig del av hvem man er. Denne prosessen tar aldri slutt og den kan forbedres gjennom å:

1. FINN DITT SENTER

Et senter er ett nullunkt. Dersom vi legger den vitenskaplige forklaringsmodellen til grunn så finnes det ikke et eneste nullpunkt i hele universet. I stedenfor gjennomsyres universet av et uendelige potensial som vi finner når vi nærmer oss nullpunktet. Jeg ser ingen grunn at denne sannheten ikke også gjelder oss. Det betyr i såfall at nåt vi søker innover i oss selv, inn mot vårt senter så beveger vi oss mot et nullpunkt.

Hvis dette bildet er korrekt så betyr det jo mer sentrerte vi blir, desto bedre tilknyttet blir vi til universets uendelige potensial. Det betyr at første steg mot å realisere drømmer ligger i å forsterke forbindelsen til sitt indre, stillheten, tomrommet der alt er mulig.

Dette nullpunket kan illustreres som orkanens øye. De fleste av oss befinner oss imidlertid ute i virvelstrømmen hvor vi forsøker å henge tritt med en stressende hverdag. Sunn fornuft tilsier at da har vi ikke særlig stor påvirkningsevne. Dersom vi er stresset, deprimert, bekymret osv så tappes vi for energi ved at det blir vanskligere for oss å finne frem til å hente ut potensialet i stillheten/tomrommet. I senter vil vi kunne finne svar på alle livets utfordringer fordi vi sitter alltid med løsningen på problemene våre selv. Derfor er det viktig at vi lærer oss teknikker og for å finne tilbake til stillheten. En enkel måte å gjøre det på er gjennom pusten. Den forbinder oss alltid til nuet og til kroppen vår.

2. FINN DRØMMEN (E)

Hvorfor er noen i stand til å oppfylle drømmene sine mens andre ikke? Jeg tror det har sammenheng med at mange er flinkere til å vite hva vi ikke vil ha. Ettersom vår bevissthet har en direkte effekt på verden rundt så betyr det at jo mer vi fokuserer på at det ikke skal skje, jo større blir sjansen for at nettopp det skjer.

Jeg tror derfor det er enormt viktig at vi lærer oss å finne vårt senter slik at vi kommer nærmere oss selv og vår indre stemme. På den måten kan vi lettere finne ut hva vi virkelig ønsker ut av livet. Få målene og drømmene dine til å resonere med ditt indre. Alt handler om å finne frem til lidenskapen, det du ønsker å gjør uten tanke på noe annet mål enn at aktiviteten i seg selv gir deg glede. Indre lykke er drivstoffet til suksess fordi det skaper en kraftigere intensjon og dermed en større påvirkningsevne.

Drømmer liker ikke å vente, vi bør foreta valg og handlinger som binder oss sammen med drømmen og fører til at den nærmer oss. Jo lengre vi venter, jo mindre blir sjansen. Så enkelt er det! Det betyr ikke at vi ikke samtidig må være tålmodige. Naturen bruker tid på å utvikle en plante. Jordforhold, lys, temperatur osv må være riktig for at planten skal vokse. Det samme gjelder drømmene våre. Vi må skape fundamentet for at drømmene våre skal kunne bli virkelige ved å jobbe kontinuerlig.

3. TRO

Det ligger ikke noe noe energi, noe intensjon i håp! Vi må derfor lære oss å tro. Selv om du ikke ser hvordan drømmen skal kunne bli til, tro at det er mulig. Hvis universet består av et uendelig potensial så virker det ulogisk at det ikke skal være i stand til å virkeligjøre drømmene våre. Jobb derfor mot å realiser drømmen. Dersom vi ikke forsøker å manifistere det potensialet som finnes i oss, så blir vi ut av ”tune” med universet. Universet handler om å manifistere.

4. LAG EN PLAN

Alle bedrifter gjør det, hvorfor ikke du? Se for deg en årsaks sammenheng som binder deg mot målet. Toppidretssutøvere benytter ofte visualiserings teknikker. En vinner må føle og tro at de er en vinner. Jeg tror det samme gjelder for alle typer drømmer. Forskning viser at det ikke er noe forskjell for hjernen å visualisere at man gjør noe, som at man faktisk gjør det. Det er de samme områdene i hjernen som blir aktivert i begge tilfellene.

Et annet viktig poeng er at jeg tror ikke vi kan kan basere drømmen vår utelukkende på tro selv om det er viktig. Jeg tror det må finnes elementer som binder troen og drømmen sammen med en sannsynlig årsak-virkning sammenheng. Det betyr for eksempel at jeg aldri vil bli president i USA, uansett hvor mye jeg enn måtte tro at det er mulig.

5. VÆR I NUET

Som med alt annet i universet må vi alltid forsøke å balansere to motstridene men komplentære prinsipper. På samme måte som å tro på drømmen ikke er nok i seg selv, vi må også ha en plan, så er det nødvendig å fokusere på å være i nuet samtidig som vi har en plan.

For å kunne sentrere oss å leve mer mer i nuet så kan vi ikke bruke for mye tid og krefter på å analysere hva som gikk galt. Lær av dine feil å prøv heller å fokusere på hva du skal gjøre riktig neste gang. Å være i nuet betyr også at vi ikke kan bli for målfokusert. det er minst like viktig å få fokus vekkk fra målet og deg selv og fokuser på øyeblikkene som leder opp mot målet. Nyt hele prosessen, alle opplevelsene, motbakkene og medgangen mot drømmen.

Det å være i nuet handler om å gi rom for spontanitet og flyt. Kom deg ut av komfortsonene din. Nyskapning finnes alltid på ytterkanten av kaos. Lær deg å slipp kontrollen å se hva som skjer. Vi er aldri i stand til å se hele kjeden av årsak-virkning som leder oss mot drømmen. La derfor naturen gå sin gang ettersom den alltid gjør ting på den enkleste måten.

6. BLI EN FLINK NAVIGATØR

Når vi skal orientere oss rundt å kloden trenger vi enten en GPS eller lengde og breddegrader. Det er alikevel ikke de eneste målene vi trenger for å finne frem i verden. Vi er og avhengig av vårt rasjonelle og intuitive sinn.

I dag er samfunnet er veldig fokusert på å utdanne oss til å bli rasjonelle individer, ikke intuitive. det betyr at vi mangler i stor grad enn viktig funkjson for å kunne orientere oss i verden. Intuisjon snakker som kjent gjennom følelsene, gjennom andre i form av symbolsk språk og gjennom situasjoner. Noen ganger vil det stoppe deg, oppfordre deg fra å foreta enkelte valg, andre ganger gi deg inspirasjon og ny innsikt.

Det er og mulig å trene seg opp til å ha indre samtaler med intuisjonen sin. Neil Donald Walsh og Jon Schau er eksempler på mennesker som har utviklet en særdeles god indre dialog. Kunnskapen og visdommen de har tilgang på har vi alle sammen, det handler bare om å begynne å finne sitt senter og lytte. Etterhvert vil man finne frem til en stemme som man også kan prate med. Hvis dette høres far out ut, så tenke på at det finnes utalligw eksempler på at kjente vitenskapsmenn og toppledere benytter en stor grad av intuisjon. De vet også en ting til og det er at man skal være tålmodig. Dersom du ikke finner frem til stemmen, så vent med vanskelige beslutninger, ikke tenk på dem, så vil svaret komme av seg selv plutselig

Det er viktig å være klar over på at intuisjon ikke bare handler om at vi må være oppmerksomme på vår indre stemme. Den kan også snakke til oss i form av situasjoner, personer, ting som eksisterer i den ”objektive” verden. dette kalles ofte for synkronisering hvor hendelser i den "objektive" verden gir en meningsfull sammenheng med vår indre subjektive som som går utenfor vanlig årsak-virkning. Vi må og teste ut disse signalene ved å sette frem hypoteser, utfør og se resultatet. Det er den eneste måten vi lærer på. Min erfaring er at når man bestemmer deg for å følge disse ledetrådene og mulighetene som byr seg i synkroniserte hendelser så opplever man at andre ting faller på plass av seg selv. Det gjør det hele morsommere så man blir mer og mer bevisst og dermed går det det også lettere.

7. UTVIKLE OMTANKE

Det finnes ikke et eneste atom i universet som ikke er tilknyttet alt annet ettersom både tid, rom, energi og materie har sitt utspring fra universets begynnelse. Hvis vi kan enes om at alt til syvende og sist består av det samme grenseløse potensialet så innebærer det at det heller ikke er noen forskjell på oss mennesker. Akkurat slik en vanndråpe fra Oslofjorden ikke er mer spesiell enn en fra Atlanterhavet. Ut i fra dette prinsippet følger det at vi må forsøke å vise like mye omtanke for andre som vi evner å gi oss selv. Er det noe som forener de ulike verdensreligionene så er det nettopp det at vi hele tiden må tilstrebe å utvikle vår omtanke for andre. Det er interessant å merke seg at dette ikke bare en åndelig og religiøs sannhet men det kan også bevises matematisk. Den amerikanske matematikeren John Forbes Nash, som det også er laget en film om («A Beautiful Mind»), mottok nobelprisen i økonomi da han beviste at det beste utfallet av en gitt situasjon med to eller flere individer er at de må handle ut fra egen interesse men også ut fra hva som er best for gruppen som helhet. Kun ved å ta med i betraktning hvordan dine valg påvirker andre, kan du oppnå mest mulig. Det betyr i klartekst at det lønner seg å vise omtanke for andre. Dersom alt er ett må vi forsøke å tenke og hande deretter. Dersom vi kun handler ut i fra egen interesse så kan vi godt klare å virkeligjøre drømmene våre men vi ender opp med et sub –optimalt utfall fordi vi går mot universets grunnleggende natur. Det betyr at vi blir mindre lykkelig enn det som er mulig.

Det er og viktig å ta med seg at ved å ta hensyn til andre åpner man opp for synergier som man ikke ville forutsett. Da er vi tilbake til nødvendigheten av å gi rom for spontanitet og flyt.

8. BALANSE

Jeg tror at universet tenderer mot balanse og harmoni og det inkluderer også oss og våre drømmer. Vi kan utnytte dette prinsippet og universets uendelige potensial til å skape balanse og harmoni mellom vår indre subjekte verden og den objektive. Balanse handler derfor blant annet om at man må ha tro samtidig som man må ha en plan. Være i nuet samtidig som man må ha en plan. Være rasjonell samtidig som man er intuitivt. Tenke på å oppfylle sine egne drømmer samtidig som man også forsøker å hjelpe andre å gjøre det samme.

Med tanke på å oppfylle drømmer tror jeg også det er viktig å være distanserte i forhold til det vi begjærer om slik at vi ikke skaper ubalanse i potensialet. Vi skaper en ubalanse dersom vi vektlegger oss selv, ting eller andre forhold i den eksterne verden i for stor grad. Samtidig må vi gjøre alt i vår makt, helt ned til den minste detalj for å forsøke oppfylle det vi drømmer om. Alt handler om å finne den rette balansen i alle av livets fasetter .

9. HJERNEVASK DEG SELV

I vinter så mange Harald Eias hjernevask som tok opp diskusjonen mellom en genetisk basert forkalring på mennesket og dets adferd og en kulturell. Slik jeg ser det så finnes det en tredje mulighet og det er å være sin egen hjerneprogramerrer!

Vi er den vi er på grunn av måten vårt genetiske arvemateriale, kulturen og de sosiale rammen vi er oppvokst i og som en følge av de valgene vi har tatt i årenes løp. Det at våre valg er med på å definere hvem vi er er meget spennende. Hjernevask ønsket å fremstille valgene våre som først og fremst en konsekvens av vårt genetiske arvematerialet og en liten dose med kultur. Jeg mener at begge disse faktorene spiller inn men at det finnes en unik del av oss selv som er i stand til å fatte valg uavhengig av genetikk og kultur.

Dersom vi finner frem til vårt senter og finner ut hva hvem vi virkelig er og ønsker ut av livet, så åpner vi opp for at vi kan ta kontroll over vår egen bevissthetsutvikling. Dette krever tålmodighet, trening og disiplin men det er fullt mulig å trene opp sinnet til å bryte gamle tankebaner og på den måten gi det ubevisst og vårt bevisste jeg en ny retning, et nytt fokus. Dersom vi finner frem til vårt senter og finner ut hva hvem vi virkelig er og ønske rut av livet, så åpner vi opp for at vi kan ta kontroll over vår egen bevissthetsutvikling. Dette krever tålmodighet, trening og disiplin men det er fullt mulig å trene opp sinnet til å bryte gamle tankebaner og på den måten gi det ubevisst og vårt bevisste jeg en ny retning, et nytt fokus.

Innen fagfeltet nevrolingvistisk programmering (NLP) snakker man om å forsterke tankebaner. NLP har som utgangspunkt at hjernen består av milliarder av hjerneceller hvor hver enkelt celle har tusenvis av forbindelser til andre hjerneceller. Dette nettverket er i konstant utvikling ved at det hele tiden dannes nye forbindelser mellom hjerneceller og andre slettes. Ved å kontinuerlig repetere og praktisere tankemønstre og adferd danner man nye fysiske forbindelser i hjernen på samme måte som når man går opp en sti.

Praktiske øvelser man kan gjøre er for eksempel å bestemme seg for å ikke hør på hva sinnet ditt forteller deg. Når du får negative tanker, hent frem en positiv mantra og si at du ikke tror på dine egne tanker. Husk at alle ting alltid har to sider. Vi har derfor alltid et valg i hvordan vi ønsker å betrakte verden.

Noe av nøkkelen til å realisere drømmer ligger derfor i å endre vår oppfatning av hva som er mulig. Vår virkelighetsoppfatning, tro og forventinger skaper virkeligheten vår. Dersom vi endrer oppfatning endres også verden. Det valget har vi alltid! Så enkelt er det.

AVSLUTNING

Drømmerealisering som en prosess beskrevet i de ni punktene over vil aldri følge en helt logisk og lineær sekvens. De vil heller aldri stå helt i samsvar med hva vi forventet men de kan komme veldig nærme. Jeg tror det er igjen avhengig hvor dyktig man er på å jobbe med sinnet slik at man fokusere intensjon og handling på en slik måte at fluktuasjonene lettere kan plukke opp det vi drømmer om å manifistere det. Drømmerealisering handler derfor i stor grad om å bevistgjøre seg hvilke uendelige muligheter som finnes inne i oss selv. Det handler også om å bevisstgjøre seg hva vår våkne selvbevissthet tenker ettersom tro, håp og drømmer om blir plukket opp av underbevisstheten og formidlet inn i universet. Cluet er derfor å bygge opp en bedre dialog med vår underbevissthet slik at vi kommer nærmere universets grenseløse potensial. Jo flinkere vi blir på fokusere intensjonen vår og finne balansen, jo bedre og raskere vil fluktuasjonene kunne manifistere og dette vil vi merke som en økt følelse av flyt, glede og synkronitet i hverdagen.

Det Uendelig & Oss

De fleste av oss har en eller annen gang tenkt på at man kan telle i de uendelig eller at universet tilsynelatende ikke har noen grenser. Utover det er det nærmest umulig å forestille seg noe som er uendelig ettersom vi opplever oss selv som endelige vesner. Ettersom uendeligheter er så vanskelig å håndtere så var dette noe som også matematikere unngikk i lang tid til tross for at de støtte bort på konseptet fra tid til annen. Men som med alt annet her i verden finnes det alltid noen som ønsker å prøve seg på det umulige. Det var den tyske matematikeren Georg Cantor (1845 –1918) som først kom opp med en matematisk beskrivelse av det uendelige. Cantor fant ut at det finnes tre ulike matematiske uendeligheter. I tillegg klarte han og bevise at en uendelighet kan være større enn en annen uendelighet! Om Cantor ikke var gal til å begynne med så fikk han faktisk mentale problemer etterhvert.

En vanlig oppfatning når man snakker om noe som er uendelig er at man tenker seg at noe som er uendelig blir bare større og større. Fordi vi fort detter av lasset når vi skal tenke på noe som er uendelig stort, blir det ofte så fjernt fra oss og vår virkelighet når vi snakker om noe som er uendelig . Det finnes alikevel aspekter ved det uendelige som kan føre konseptet litt nærmere oss og gjøre det mer håndterbart mentalt sett. Noe som er uendelig trenger ikke nødvendigvis å bli større og større i all evighet. Vi kan like gjerne tenke oss at noe blir mindre og mindre. Tallrekkene til Cantor kan derfor både gå i det uendelige mot positive størrelser men like gjerne mot negative. Det betyr at hvis vi fjerner oss vekk fra ideen om at noe som er uendelig må være uendelig stort, så åpner vi opp for at vi kanksje befinner oss nærmere det uendelige enn det vi tror.
En vanlig oppfatning innen en rekke spirituelle og filosofiske retninger er at det finnes et fundamentalt stoff i verden som ikke har noen begynnelse eller slutt hverken i tid eller rom. Det er det formløse, grenseløse som har gitt opphav til alt vi ser rundt oss. I tillegg tenker man seg at dette ”noe” eksisterer i oss, gjemt langt bak i bevisstheten vår, bak det vi oppfatter og opplever som en følelse av et separat jeg. Nok engang kan kanksje matematikk vise oss veien.







Serien av figurer over viser en veldig enkel fraktal som kalles en Koch Stjerne eller et Koch snøflak. Den ble først beskrevet av den svenske matematikeren Helge von Koch (1870-1924) i 1904. Det som gjør Koch stjernen interessant er at den fraktale prosessen kan fortsette i all evighet. Det vil si at hvis vi tenker oss at stjernen går gjennom et uendelig antall av repetisjoner som vist i biledserien ved å bevege seg mot høyre, så vil omrisset av selve stjernen bli uendelig. Hvis vi så tegner en sirkel rundt Koch Stjernen oppstår det noe forunderlig. Omkretsen til Koch Stjernen er blitt uendelig lang som følge av at man har foretatt et uendelig antall repetisjoner men sirkelen som omslutter stjernen har en konkret og endelig omkrets. Fordi sirkelen omslutter Koch Stjernen, viser dette at noe som er endelig kan inneholde noe som er uendelig, i hvert fall i den matematiske verden. Ettersom naturen beskrives av matematikk, så kan man kanksje forvente at også denne matematiske sannheten har paraleller i den fysiske verden. Kanskje er det vi mennesker som representerer dette prinsippet ved at vi er som sirkelen med en begrenset omkrets men som alikvel kan inneholde noe med en uendelig omkrets.
Hvis dette er et riktig bilde på oss selv og kosmos så bør vi tenke oss nøye om før vi velger å legge begrensinger på oss selv. Selv om vi opplever oss selv som separate og begrensede individer så finnes kanksje kilden til det uendelige inne i oss selv. Vi bør i såfall heller fokusere på hvordan vi kan komme nærmere det uendelige slik at vi også kommer nærmere vår virkelige natur. Det vil ikke gjøre oss gale slik som Cantor, men gjøre oss lykkeligere fordi vi blir mer av den vi virkelig er. Mennesker med et uendelig potensial.

Integral Teori

Å innføre en ny utdanningsform setter nye og store krav til dagens utdanning. Først og fremst er vi nødt til å utvikle et utdanningssystem som fremmer menneskelig utvikling på best mulig måte. Det innebærer at vi må ha et system som balanserer og trekker frem det essensielle fra både yin og yang elementer og setter det hele sammen i et felles teoretisk rammeverk. I tillegg må det settes inn ekstra resurser på å utdanne eksisterende lærere.

Sistnevnte er kun et spørsmål om politisk prioritering men det å utvikle et ny utdanningsplattform er ikke like enkelt. En ny utdanningsform må nemlig favne så bredt at den balanserer både sekulære og de ulike religiøse oppfatningene. Dette er noe den amerikanske filosofen Ken Wilber har brukt mye tid på. Basert på årevis med studier i hva ulike kulturer sa om menneskelig potensial, åndelig utvikling og samfunnsutvikling, fant Wilber tilslutt noen felles prinsipper som han puttet inn i et system som han kalte integral teori. Navnet er egentlig ikke helt dekkende fordi integral modellen er like mye et praktisk redskap for å hjelpe oss til å nå vårt største potensial.

Det geniale med integral teorien er at den skaper en slags felles teoretisk plattform der ulike oppfatninger kan møtes og hvor begge kan ha rett. Integral teori er derfor noe som i aller høyeste grad vil bli relevant for oss i årene som etter hvert som samfunnet blir mer multikulturelt og dermed satt sammen av mennesker med ulike oppfatninger.

Sentralt i Wilbers teori er en ide han snappet opp fra den ungarske forfatteren Arthur Koestler. Han konkluderte med at alle objekter og fenomener har to egenskaper ved at de kan betraktes som en helhet og samtidig som en del av noe større. En celle er for eksempel en fungerende enhet, men samtidig utgjør den også en del av noe større. Alt kan betraktes på denne måten. Koestler kalte dette for Holoner, noe som både er en separat enhet men også en del av noe større. Ken Wilber kom frem til at hver Holon kan både observeres fra utsiden og fra innsiden i tillegg kan de eksistere i entall og flertall. Hovedpoenget i Wilbers teori er derfor at man alltid må analysere en situasjon eller et fenomen ut ifra disse fire ulike, men uatskillelige dimensjonene som i integral teorien kalles kvadranter. De fungerer som ulike linser på hvordan vi skal forstå verden. Holonets innside, eller jeg-kvadranten handler om hvordan vi som individer opplever verden. Det handler om hvordan vår livs erfaring t former vår kunnskap, ideer, mentale modeller, motivasjon og psykologisk utvikling. Holonets utside eller det-kvadranten omfatter alt som er observerbart gjennom sansene eller vitenskaplige instrumenter. Jeg-kvadranten handler om hvordan en person kan føle svik, sjalusi og sinne mens det-kvadranten beskriver adferden gjennom personens handlinger og væremåte, hormonkonsentrasjoner, hjerterytme og så videre.

Holonets kollektive innside eller vi-kvadranten, handler om det som utgjør en kollektiv virkelighetsoppfatning, det være seg en familie, en organisasjon, lokalsamfunn eller nasjon. Når vi skal analysere vi-kvadranten så handler det om å se nærmere på hvordan språk, religion, tradisjoner, symboler og så videre, former den kollektive virkelighetsoppfatningen. Hollonets kollektive utside eller de-kvadranten handler om hvordan verden er sammenvevd i et nettverk av sosiale, økonomiske, politiske og økologiske systemer og institutisjoner.

I modellen over ser vi at kvadrantene beveger seg vekk fra sentrum i retning av økt kompleksitet. Vi ser for eksempel hvordan atomer i øvre høyre kvadrant grupperer seg og danner molekyler og videre opp til mer komplekse systemer som nervestrenger. Tilsvarende ser vi hvordan vi i nedre venstre kvadrant har beveget oss fra et enkelt jeger-samler samfunn og frem til et globalt informasjonssamfunn.

I følge Wilber skjer all form for utvikling i alle fire kvadrantene samtidig, en såkalt tetraevolusjon. For eksempel så innebærer dette at alle subjektive forandringer har en påvirkning på helsen vår (øvre høyre kvadrant), kulturen vi lever i (nedre venstre kvadrant) og hvilke samfunnsstrukturer (nedre høyre kvadrant) som utvikles som følge av den kollektive virkelighetsoppfatningen vi lever under. Ettersom alle kvadrantene henger sammen i en integrert helhet vil et økt fokus på indre utvikling føre til forandring i alle de andre kvadrantene. Fordi den individuelle bevisstheten er den som kan påvirkes raskest er det også der vi må rette fokus mot først (hvor raskt kan man endre biologien vår eller samfunnet?). Derfor ligger løsningen på de globale problemene våre i å fokusere mer på å utvikle den øvre venstre kvadranten.

I likhet med Spiral Dynamics baserer også integralteorien seg på at vår bevissthet er under kontinuerlig utvikling og kan deles inn i ulike stadier. I følge Wilber består stadiene av en rekke ulike intelligenser som er sammenvevd og styrer vår samhandling og forståelse av verden. De fleste er kjent med IQ (intelligenskvotient), som måler en type kognitiv intelligens som beskriver logikk, språk, mønstergjenkjenning og romfølelse. Andre former for intelligens er kroppslig intelligens, emosjonell intelligens (EQ), moralsk intelligens, sosial intelligens, og åndelig intelligens. I følge integral teorien definerer summen av disse intelligensene og deres vekselvirkning i stor grad hvilket bevissthetsnivå en befinner seg på. For at vi skal kunne utvikle et balansert og integrert perspektiv er vi derfor nødt til å utvikle og trene opp alle intelligenser i og ikke bare et fåtall slik vi gjør under dagens utdanningssystem. Som vi har vært inne på tidligere betyr dette i grove trekk at vi må fokusere mye mer på utvikling av yin kvaliteter som åndelig intelligens, moralsk intelligens, emosjonell intelligens og så videre. En slik endring vil på sikt påvirke kulturen og måten vi omgåes slik at vi ender opp med et mer integralt verdensbilde (nedre venstre kvadrant). Etter hvert som denne tenkemåten blir en dominerende faktor i samfunnet så vil dette gjenspeiles i hvordan vi velger å organisere de sosiale strukturene (nedre høyre kvadrant). Over tusenvis av år så vil dette også kunne føre til at man kan se endringer i den øvre høyre kvadranten i form av fysiologiske endringer i hjernen. Enten gjennom naturlig evolusjon eller ved hjelp av teknologi. Selv om genene våre så langt har vært stabile de siste to hundretusen årene er det ikke umulig å se for seg at en endring i den kulturelle og individuelle bevisstheten over tid vil få evolusjonen til å selektere andre genetiske parametere slik at nye biologiske strukturer eller funksjoner (SF1, Sf2, SF3 i øvre høyre kvadrant) utvikles. Man kan også tenke seg at en slik utvikling innebærer en integrering av informasjonsteknologi og hjernen.

Integral teorien er ikke bare et teoretisk blaff men noe som brukes aktivt i dag av tusenvis av forskere, foretningsfolk, politikere og andre verden over. Akademikere og andre integral entusiaster verden over publiserer avhandlinger og artikler som omhandler hvordan vi kan anvende integralmodellen til å flette sammen kunnskapsfragmenter og perspektiver innen flere fagområder (økonomi, politikk, undervisning, økologi, psykologi, religion etc.) til en større sammenhengende helhet. Ved å se verden gjennom alle kvadrantene så sørger vi for at så mange sider som mulig av en sak blir belyst. Vi beholder reduksjonismens fabelaktige forklarings evne samtidig som vi ser sammenhengen til helheten. Integral modellen gir oss også en link mellom vår indre subjektive verden og den objektive. Wilber har dermed klart det Descartes så på som en umulighet, å forene det materielle og det spirituelle i et felles teoretisk rammeverk.

Dersom en form for integral tenkning kan bli inkorporert i den politiske, økonomiske og sosiale sfæren vil vi på sikt sikre oss at vi får et samfunnsperspektiv som omfavner både yin og yang kvaliteter. Det vil påvirke hvordan vi velger å organisere samfunnet og gjøre oss i stand til å bruke land, energi, og teknologi på en langt klokere og mer effektivt måte enn det vi gjør i dag. En slik endring i tanke og være måte tror jeg vil være helt nødvendig dersom vi skal få bukt med de globale problemene som vårt utdaterte virkelighets syn har skapt.