Kjøpe bøker

Både Verden er Magisk!  og Jakten på Tao kan kjøpes her:

https://boldbooks.no/ulrik-heger/

Ny bok - Jakten på Tao

Boklansering - Jakten på Tao av Ulrik Heger

Jakten​ ​på​ Tao​ ​er​ ​er​ ​Ulrik Hegers​ ​andre​ ​bok,​ ​ti​ ​år​ ​etter​ ​at​ ​han​ ​debuterte​ ​med​ ​boka​ ​​ Verden​ ​er​ ​magisk!​ Også​ ​denne gangen​ tegner han opp store perspektiver om verden og menneskets plass i den.

Boka​ tar utgangspunkt i​ taoismen, en​ ​eldgammel kinesisk filosofi​ som handler om viktigheten av å etterligne ​naturens​ prinsipper for å kunne leve et godt liv. Om å følge tilværelsens naturlige flyt.

Gratis inngang!

7. des., 19.00 — 7. des. 

Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo

Hvem er du?

Alle opplever vi å være et tenkende, erfarende, sansende og følende individ. Summen av disse egenskapene kaller vi et selv eller ego som opplever at er adskilt fra andre. Jeg er ett individ, og du er et annet. Til tross for at dette er så åpenbart og føles veldig rett, hvor sikre kan vi egentlig være på at dette bildet av virkeligheten er riktig og ikke minst, er det et hensiktsmessig bilde? 

Svaret på spørsmålet «hvem du er?» kommer an på hva du bevisst eller ubevisst identifiserer deg med. De fleste identifiserer seg med kroppen sin fordi den følger oss fra vi er født og til vi dør. Vi er også bevisst hvor gamle vi er og de fleste har en klar oppfatning av hvilket kjønn de er enten det er han, hun eller hen og inkluderer det som en grunnleggende del av identiteten sin. Det er og naturlig å identifisere seg tanker og følelser ettersom det har en så direkte påvirkning på våre opplevelser av virkeligheten. Drømmer og fantasier er også ting som vi forbinder med selve kjernen i hvem vi er. Hvis vi tar utgangspunkt i taoistisk tenkning så blir dette portrettet av hvem vi er ufullstendig. 

En av de mest grunnleggende tankene i taoisme er at verden består av komplementære motsetninger. Fordi komplementære motsetninger ikke kan eksistere uten sin motpol,  kan ikke identiteten vår utelukkende avgrenses til et ego, en enkelt del (yang). Den må også inkludere et vi og en helhet (yin). 

Identiteten vår kan heller ikke bare knyttes opp mot det foranderlige (yin og yang). En del av identiteten vår må også ligge i det som ikke endres. Det som er stille, evig og absolutt. Det taoismen kaller Wuji. I dette perspektivet (wuji) smuldrer alt det vi forbinder med en personlig identitet vår. Det er ikke lenger interessant hvor gammel du er, hva du jobber med, hva du liker og ikke liker, minnene dine, hvilke tanker og følelser som dukker opp i hodet til enhver tid og så videre. Taoismen sier at alle disse mentale hendelsene er som «bølger» i oppmerksomheten. Den vi er helt grunnleggende sett er havet som gir bølgene form. 

Dette ikke er bare er en poetisk beskrivelse av verden uten rot i virkeligheten. Mange av fysikkens giganter mener også at dette er den rette beskrivelsen av universet. Einstein sa at; ”et menneske er en del av helheten vi kaller universet, en del begrenset i tid og rom. Vi erfarer at våre tanker og følelser er separate fra omverden men det er en illusjon i sinnet””. Werner Heisenberg, han som er opphavsmannen til ”usikkerhets prinsippet” i kvantemekanikken sa at: ”det er en fundamental feil å separere delene fra helheten. Enhet og komplementaritet utgjør virkeligheten.” På bakgrunn av implikasjonene fra dobbelt spalte eksperimentene i kvantefysikken sa den kjente amerikanske fysikeren John Wheeler at: vi kan ikke se på oss selv som separate objekter som observerer ting på avstand. Observatøren og det som observeres er ikke separate fenomener men henger sammen i en større helhet. Vi er ikke separate enkelt deler i et uendelig univers men aktive med skapere. Du og jeg representerer bittesmå områder av universet som betrakter seg selv samtidig som det skaper seg selv. 

Det å kunne se at vi er vevd inn i en større sammenheng er ikke bare et riktig perspektiv men det er også viktig. Ordet helse kommer fra ordet «hel». Hel impliserer integrasjon. At det finnes noe som binder alle delene i et system eller i en organisme sammen. Hva denne forbindelsen er for noe er ikke viktig og ikke finnes det noe entydig svar på det heller. Det sentrale er at det er mulig å oppleve denne forbindelsen. Det kan skje på en fjelltopp, når man lytter intenst til musikk, når man mediterer, når man er forelsket og så videre. Felles for denne type opplevelser er at vi opplever at livet er stort og fullt av muligheter. Vi er åpne, frie og spontane i forhold til livet. Vi er hele. Det er med andre ord både riktig men også viktig for oss som enkelt individer å innse at vi er en uløselig del av en uendelighet. Den amerikanske filosofen Ken Wilber oppsummerer det på denne måten: 

”Er mystikerne og de åndelige lederne gjennom tusenvis av år sinnsyke? Alle forteller variasjoner av den samme historien. Historien om å våkne en dag og oppdage at man er i ett med alt, i en tidløs, evig og endeløs tilstand. En tilstand som gjør at man ikke kjenner frykt, kun gleden av å være å føle kjærlighet til alt og alle. Ja, kanskje er de sinn syke, disse åndelige idiotene. Kanskje det de trenger er en flink terapeut som kan få dem ut av denne “sinn syke” tilstanden”. Men kanskje finnes det en mulighet for at det disse ”idiotene” sier er sant? Kan det være at vi alle er ett, at vi alle er en del av denne uendelige tilstanden som vi kaller universet? Et univers som gjennom menneskets økte bevissthet om sin plass og rolle i det hele nå er i ferd med å våkne og bli klar over sin egen endeløse eksistens? 

Svaret på «hvem er jeg» er derfor ikke bare begrenset til hva du heter, hvor gammel du er, hva du jobber med, din livshistorie og så videre. Dersom vi fundamentalt sett er forbundet til alt annet så må identiteten vår også strekke seg utover. Du er universet. Du er det som er. Du er Tao.

Informasjon

Når vi sparker foten hardt borte i noe så kjennes det definitivt ikke ut som vi har truffet noe så abstrakt som informasjon. Men en voksende trend innen fysikk går på at verden fundamentalt sett kan sies å bestå av informasjon. Subatomiske partikler kan beskrives både som en bølge eller en partikkel men aldri begge tilstandene samtidig. Det betyr at et elektron (materie) eller et foton (energi) skifter mellom to tilstander, noe som kan representeres som en bit. En bit er den grunnleggende enheten for informasjon, vanligvis representert ved 0 og 1, sann og usann, av og på eller hvilken som helst annen kombinasjon av to gjensidige utelukkende tilstander. Ettersom både materie og energi består av elementærpartikler som skifter mellom to tilstander, så impliserer det at universet kan sies å bestå av bits. Hva vi kaller virkeligheten fremkommer derfor fundamentalt sett fra ja/nei spørsmål.

En annen måte vi ser at informasjon er helt grunnleggende fremkommer av dobbelt spalte eksperimenter som viser at utfallet av fysiske hendelser påvirkes av hvorvidt informasjon når vår bevissthet eller ikke. Selv om det ikke nødvendigvis er et bevis for at det er vår bevissthet som påvirker utfallet, viser eksperimentet at informasjon definerer og gir form til den fysiske verden.

Informasjon ligger også til grunn for vår opplevelse av å være bevissthet. Sansene våre formidler informasjon fra omverden som hjernen bruker til å rekonstruerer en mental modell av oss selv og verden vi lever i. Uten tilgang på innformasjon ville hjernen blitt sulteforet og selvreflekterende bevissthet ville ikke være mulig. Vi er imidlertid ikke kun passive mottakere av informasjon. Tanker og følelser er informasjon som hele tiden skapes i oss og som formidles tilbake til omgivelsene i form av kroppspråk og handlinger. Informasjon er derfor noe som hele tiden vekselvirker mellom helhet og del.

Hvis både bevissthet, materie, energi, rom og tid fundamental sett er informasjon, og informasjon defineres som et hvilket som helst mønster som påvirker dannelsen eller transformasjon av andre mønstre så indikerer dette at det finnes en vekselvirkning mellom de fem ulike aspektene ved virkeligheten. Det tilsier at fenomener som tanker, følelser, hendelser og materie som vi normalt betrakter som atskilt består av det samme og dermed også vekselvirker.

Minneverdig

Mens du leser dette pågår det en rekke ulike mentale prosesser som bearbeider informasjon fra synsinntrykk, lyder, tanker og følelser. Til tross for dette sammensuriet av informasjon som sansene og hjernen kontinuerlig bombarderer sinnet med har vi ingen bevisst opplevelse av alt dette. Hva er det som gjør at vi ikke blir overveldet av all den informasjons som til en hver tid finnes i og rundt oss? Svaret finner vi som en kombinasjon av kognitive begrensinger rundt lagring av informasjon og vår evne til å fokusere oppmerksomheten vår.

På engelsk sier man “pay attention”, betale for oppmerksomhet. I dette utrykket ligger det derfor at oppmerksomhet er en mental ressurs vi har begrenset tilgang til. Dette støttes opp av forskning som viser at mennesker har begrensede ressurser for informasjonsprosessering. Psykologen George A Miller ved Princeton University argumenterte i 1956 for at mennesker kan holde omtrent syv (pluss minus to) informasjonsenheter i minnet på engang. Dette tallet bestrides av nyere hjerneforskning, men det som ser ut til å være tilfellet er at vi helt klart har en begrenset evne til å holde på informasjon som vi bearbeider. Dersom vi overskrider denne begrensede lagringskapasiteten vil informasjonen som bearbeides enten falle ut, eller den nye informasjon vi mottar ikke blir behandlet i det hele tatt. I tillegg er det en tidsbegrensing på hvor lenge informasjonen kan holdes i sinnet før den forvitrer. Den raske informasjonsforvitringen og konkurransen om den begrensede plassen forklarer for eksempel hvorfor man så raskt glemmer navnet på den personen man nettopp ble presentert for på en fest.

Selv om det er uenighet blant forskere om hvordan hjernen lagrer informasjon rent nevrologisk, er det bred enighet om at informasjon som er lagret i korttidsminnet forvitrer i løpet av en ti til femten sekunder. Denne begrensede tidsperioden kan imidlertid forlenges gjennom å repetere og holde oppmerksomheten på den gamle informasjonen. På den måten vil informasjonen på nytt kommer inn i korttidsminnet. Ettersom korttidsminnet har en så begrenset lagringsplass, vil forstyrrelser fra omgivelsene påvirke denne prosessen. Når flere mentale elementer (ord, tall, bilder) holdes i korttidsminnet samtidig, så konkurrerer de om den tilgjengelige plassen. Derfor blir vi så motvillig når noen snakker til oss mens vi forsøker å memorere noe fordi vi simpelthen ikke har mental plass til å ta stilling til alt sammen samtidig. Vår evne til å holde på informasjon i korttidsminnet er derfor nært knyttet til vår evne til å være oppmerksom. Dersom vi ikke er i stand til å holde oppmerksomheten vår rettet mot det vi holder på med, vil stimuli fra sansene eller informasjon fra tanker og følelser ganske raskt overvelde korttidsminnets kapasitet til å holde på informasjon.

I løpet av ett langt liv vil du ha opparbeidet deg en enorm mengde informasjon i form av minner. Ettersom hjernen har en svært begrenset kapasitet for lagring av umiddelbar informasjon, tyder dette på at hjernen må operere med to ulike systemer for informasjonslagring. Et som behandler og lagrer umiddelbar informasjon og et som sørger for at vi bevarer informasjon over lang tid. Dette støttes av studier som har vist at mennesker med hjerneskade som har en nedsatt korttidshukommelse men ikke langtidshukommelse og visa versa. Systemene må midlertid samarbeide så nøkkelen til å huske nye navn, hvor du la bilnøklene dine, datoen for bryllupsdagen din og så videre er derfor å overføre informasjonen fra korttidsminnet over til langtidsminnet som nærmest har ubegrenset med lagringsplass. Mye av denne prosessen foregår automatisk. Hvilken type informasjon som ikke går i glemmeboken avhenger av hvor sterke inntrykkene har vært, hvilke mentale bilder du har av dem men også hvor mange ganger informasjonen har vært gjentatt.

I tillegg til korttidsminne og langtidsminne, har naturen utstyrt oss med en annen minnefunksjon som kalles for arbeidsminne. Arbeidsminnet er en grunnleggende kognitiv funksjon som er nødvendig for at vi skal kunne gjøre en rekke mentale aktiviteter, som f. eks å lese, regne og løse problemer. Det er for eksempel arbeidsminnet ditt som lar deg forstå denne setningen ved at begynnelsen på setningen holdes i bevisstheten mens du leser resten. Du kan og takke arbeidsminnet for at du kommer opp med et motargument samtidig som du hører på hva den andre har å si under en heftig diskusjon. Arbeidsminnet håndterer derfor både midlertidig lagring samt bearbeidelse av informasjon. Selv om det finnes likheter mellom arbeidsminne og korttidsminne, betraktes de allikevel som to ulike kognitive funksjoner. Korttidsminne håndterer kun midlertidig lagring av informasjon mens arbeidsminne henter frem informasjon fra både korttidsminne og langtidsminnet og lar oss manipulere og strukturere denne informasjon i sinnet. I bunn og grunn handler derfor arbeidsminnet om vår evne til å huske og tenke samtidig.

Arbeidsminnekapasiteten varierer fra person til person. Årsaken til denne variasjonen finnes i biologiske forskjeller mellom mennesker som alder og genetikk. Normalt når arbeidsminnet sitt høydepunkt ved 25 til 30-årsalderen, og etter dette reduseres kapasiteten med cirka 5−10 prosent per tiår. Arbeidsminnet kan og påvirkes av stress og for lite søvn. Uavhengig av alder og genetikk innebærer en optimal utnyttelse av arbeidsminnet at man evner å prosessere den informasjonen som til enhver tid er mest relevant. Dette avhenger av kompetanse og erfaring, men også av evnen til å være bevisst oppmerksom i avgjørende øyeblikk. Dersom man ikke er i stand til å holde oppmerksomheten rettet mot det man holder på med, vil arbeidsminnekapasiteten raskt reduseres som følge av sanseinntrykk og tankesprang. Vår evne til å tenke er derfor i stor grad avhengig av at vi kan holde oppmerksomheten vår fokusert over tid. Genetikk og alder er det ikke så mye vi kan gjøre med men å trene opp oppmerksomheten handler kun om å ta et valg og det er å begynne å meditere. 

Bevisst oppmerksomhet

Da du gikk ut av døren på vei til jobb i dag, la du merke til fuglene som kvitret, småsteinene som lå igjen etter vinterens strøing, de overfylte søppelkassene, knitringen fra bilhjulene når de ruller over asfalten, løvbladene fra i fjor, de nakne grenene på trærne som ligner på blodårene i armen din, den gamle epleskrotten på bakken, malingen på husveggen som begynte å falle av, de rosa skoene til damen på bussen som gikk forbi deg, pusten din, hvilken emosjonell tilstand var du i? Veldig mange av oss gjør ikke slike betraktninger når vi er stresset og på vei til jobb. Fokuset er ofte helt andre steder som på et viktig møte vi skal i senere på dagen eller hva som ble sagt i går. Det betyr at vi på mange måter befinner oss i en slags transe. Vi er ikke bevisst tilstede i livet vårt mens det faktisk leves.

Ved første øyekast virker dette merkelig, til og med kanskje usannsynlig, men både psykologiske studier og hjerneforskning indikerer at vi bare er helt og holdent tilstede omlag fem prosent av tiden vi befinner oss i våken tilstand. Det betyr at mesteparten av våre tanker, beslutninger, handlinger, følelser og væremåte blir styrt av ubevisste, vane styrte automatiske tenke- og handlings mønstre. På en del områder er dette bra fordi livet krever at vi tar en enorm mengde beslutninger hver eneste dag. Det ville for eksempel bli slitsomt og lite effektiv dersom vi måtte tenke gjennom alle bevegelser og trafikk regler hver gang vi setter oss inn i bilen. Uhensiktsmessige tanke og handle mønstre kan imidlertid oppstå dersom vi kjører på autopilot på for mange av livets arenaer.

Det at vi ofte handler ubevisst er ikke så merkverdig når man tenker på at underbevisstheten representerer en langt større del av vår psyke enn vår våkne bevisste oppmerksomhet. Underbevisstheten fungerer som en slags mental database hvor en rekke ferdig programmerte responser og grunnleggende oppfatninger om verden lagres. Underbevisstheten er ikke i stand til å operere utenfor sine automatiserte prosesser og kjører disse ferdig programmerte tenke- og handlingsmønstrene i en kontinuerlig sløyfe. Det medfører at vi ender opp med å reagere på samme måte som tidligere responser når vi kommer opp i lignende situasjoner.

Et tankekors er at omlag sytti prosent av våre ubevisste tenke- og handlingsmønstre ble "installert" før vi fyller fem år. Ettersom språkferdighetene våre ikke var godt utviklet på dette stadiet i livet, er det nærmest umulig å få bevisst tilgang til dette psykiske materialet. Derfor ligger årsakene til mange av våre reaksjonsmønstre skjult for oss. 

Selv når vi føler at vi tar "bevisste" valg så har eksperimenter vist at dette ikke er tilfelle.
Den amerikanske nevrofysiologen Benjamin Libet gjennomførte eksperimenter på syttitallet hvor man festet elektroder på forsøkspersoner for å måle tidspunktet for når vi føler at vi bestemmer oss for noe. Resultatet fra eksperimentet viste at det elektriske spenningsfeltet hjernen begynner å endre seg omtrent 0,3 sekunder før vi bestemmer oss for å foreta en handling. Med andre ord, selv når vi føler at vi tar bevisste beslutninger så har ubevisste prosesser allerede foretatt beslutningen. Det betyr at alle våre handlinger og tanker begynner som ubevisste prosesser i hjernen før de når frem til bevisstheten. Hjernen vår er imidlertid konstruert slik at vi opplever at vi har full kontroll i livene våre. Derfor oppfatter vi ikke at meste parten av våre tanke og handlingsmønster skyldes ubevisste prosesser.

Det er ikke bare slik at vi handler ut i fra automatiserte tenke- og handlingsmønstre. Våre preferanser er også svært mottakelig for påvirkning utenifra. Det finnes en rekke eksperimenter som viser hvor ekstremt påvirkelig våre tanker og handlinger er ved å påvirke underbevisstheten gjennom ytre stimuli. I et eksperiment der studenter ble eksponert for ord på en skjerm som handlet om gåter, puslespill, kryssord og så videre. Noen av studentene ble også eksponert for andre typer ord men disse ble vist på skjermen så raskt at de ikke ble oppfattet bevisst. Dette var ord som gav forsøkspersonene positive assosiasjoner slik som ferie, venn, hjem og så videre. Når studentene ble gitt en vanskelig oppgave etter å ha observert ordene på skjermen viste det seg at de studentene som hadde blitt eksponert for positive ord ubevisst, utviste mer energi, jobbet lengre og rapporterte høyere grad av motivasjon for å løse oppgaven enn kontroll gruppen. Denne type studier viser med andre ord at vi ofte ikke er bevisste hvorfor vi ønsker noe. Andre studier har vist at hvis man sitter på en hard stol når man skal forhandle prisen på en ny bil så blir man ofte mer rigid eller at man bedømmer andre mennesker til være mer sjenerøs og varme dersom man holder en kopp varm drikke istedenfor noe kaldt. Begge eksemplene inneholder stimuli som vi er bevisste. Vi kjenner at stolen vi sitter på er ubehagelig og hard og at kaffen er varm men vi er ikke bevisst hvordan disse sanseinntrykkene påvirker måten vi tenker og føler.

De ulike eksemplene illustrerer hvor stor påvirkningskraft underbevisstheten har på hvordan vi opplever verden og hvordan vi lever livene våre. Både i form av at mange av våre tenke- og handlingsmønstre er automatiserte, men også ved at det ubevisste ukritisk tar inn en enorm mengde informasjon fra sansene. Når vi tar bevisste beslutninger prosesserer hjernene om lag 40 bits med informasjon i sekundet. Utfordringen vår er at samtidig prosesserer den underbevisste delen av vår psyke om lag førti millioner bits. Denne enorme mengden informasjonen som kun oppfattes av underbevisstheten både påvirker og gir opphav til de tanker og følelser som etterhvert når frem til vår våkne bevissthet.

Dersom vi ønsker å endre de ubevisste mentale prosessene så hjelper det derfor ikke bare å bestemme seg fordi den underbevisste delen av sinnet spiller en mye større rolle i psyken enn vår våkne bevissthet. Den eneste måten vi kan komme ut av inngrodde tenke og handlingsmønstre og opprette nye, er å bli bevisst tilstede i nuet. Kun ved å være bevisst tilstede med hele vår oppmerksomhet, kan vi observere kroppen vår og iaktta tanker, følelser og handlingsmønstre samtidig som de oppstår. Da er plutselig ikke den våkne delen av vår bevissthet i passasjer setet lenger, men satt frem i førersetet. Når vi er bevisst tilstede med hele vår oppmerksomhet kan vi foreta valg og på den måten bli i stand til å bryte ut av de ubevisste mønstrene våre.

Boktips: Les Orkanens Øye av Ivar Vehler!

Balanserende intelligens

Hjernen består av noe sånt som hundre milliarder hjerneceller hvorpå hver enkelt celle kan ha tusenvis av forbindelser til andre celler. Dette enorme nettverket gjør hjernen til det mest kompliserte objektet vi vet om. Det er derfor et uhyre komplekst og vanskelig arbeid å avdekke hvordan vi tenker og hvordan hjernen er organisert for å fasilitere tenkning. Det vi vet er at det finnes to måter hjernen behandler innformasjon på, sekvensielt og assosiativt. Sekvensiell innformasjonsbehandling går ut på å utføre oppgaver i rekkefølge. Det er denne mentale evnen man forsøker å måle gjennom IQ tester.


Denne måten å behandle innformasjon på har en del likheter med hvordan en datamaskin jobber. Når en datamaskin skal utføre en oppgave, behandler den innformasjon sekvensielt, logisk og alltid innen for rammene som programmet setter. Instinkter er også et resultat av sekvensiell tenkning ettersom et instinkt kan sees på som et fastlagt reaksjonsmønster. Sekvensiell innformasjonsbehandling er derfor nøye knyttet sammen med vår fornuft, vår evne til å til å analysere sammenhenger og trekke konklusjoner basert på antagelser og logikk. Denne formen for intelligens er etterspurt i et yang dominert samfunn etterspør fordi mye av arbeidsoppgavene som skal utføres krever logisk tenkning, orden, realisme, praksis, presisjon, evne til å gå i detaljer og evne til å organisere.


Fordelene med sekvensiell innformasjonsbehandling er at den er nøyaktig og pålitelig. Ulempen er at den har en begrenset rekkevidde. Sekvensiell tenkning bryter sammen når vi må tenke utenfor boksen, være kreativ og se nye måter eller håndtere uventende situasjoner og problemstillinger. En annen bakdel ved sekvensiell tenkning er at den er langsom og krever stor kognitiv anstrengelse.


Evolusjonsmessig har mennesket overlevd fordi vi har tilpasset oss skiftende og utfordrende omgivelser på stadig nye måter. Det betyr at en annen type innformasjonsbehandling er viktig for oss. Vi kan ikke bare benytte oss av rasjonalitet og logikk. Den andre måte hjernen behandler innformasjon er gjennom assosiativ tenkning. Den går ut på å se forbindelser mellom ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Denne type tenkning kalles assosiativ og er i stor grad automatisert, implisitt (utilgjengelig for introspeksjon), rask (parallell informasjonsbehandling), og den krever små kognitive anstrengelser.


Assosiative tenkning ligger til grunn for vår emosjonelle intelligens. Det er den som forbinder en følelse med en annen, mellom følelser og kropp og mellom følelsene våre og de ytre omgivelsene. Assosiative intelligens gjør oss også i stand til å kjenne igjen mønstre som ansikter og lukter. Datamaskiner er og i stand til å bruke assosiativ intelligens når den for eksempel skal kjenne igjen et mønster som et ansikt i et foto. Vår hjerne derimot er foreløpig mye dyktigere på denne type tenkning enn en datamaskin. Studier har vist at man kan ta bort opptil 80 prosent av et kjent mønster og vi vil fortsatt kunne kjenne det igjen. Det betyr at assosiativ intelligens er i stand til å håndtere tvetydig innformasjon og at den kan foreta kvalifiserte gjetninger basert på tidligere erfaringer. Assosiativ tenkning er derfor mye mer fleksible enn sekvensiell tenkning men samtidig mer unøyaktig.


I forrige blogg innlegg var jeg såvidt innom hvordan tilstedeværelsen av mentale modeller innebærer at vi ofte trekker raske slutninger på ufullstendig grunnlag, eller at logikken i tankerekkene våre inneholder brister som vi ikke er i stand til å se. Tilsvarende begrensinger har også vår emosjonelle intelligens. Hvis vi er i emosjonell ubalanse så påvirker dette vår evne til å tenke rasjonelt men også emosjonelt. Det er vanskelig å oppfatte og dermed nyttegjøre seg av innformasjonen som finnes i den emosjonelle dataen dersom vi opplever store følelsesmessige svingninger. Det blir litt som å prøve å gå på et båtdekk i grov sjø, det er ikke så mye annet vi klarer å fokusere på enn å forsøke å holde seg på bena.
Et annet viktig element som kan påvirke presisjonen i følelsene våre er om vi har et gjennomtenkt verdivalg eller ikke. Verdier er viktig fordi det handler i bunn og grunn om hva vi tror på, hva som betyr noe for oss, hvilken mening vi ønsker å leve etter. Verdivalget vårt har derfor stor innvirkning på hvordan vi tenker, hva vi føler og hvordan vi handler.


Når vi handler eller tar en beslutning som er i tråd med verdiene våre får vi en god følelse. Tilsvarende forteller følelsene våre når vi er i utakt. Dersom vi ikke har reflektert over hvilke verdier som er viktig for oss så mangler vi et slags indre fundament som kan guide våre tanker, følelser og handlinger.
Mangel på et reflektert verdivalg kan derfor føre til at følelsene våre blir upresise i en del situasjoner, noe som igjen får innvirkning på vår evne til å ta gode beslutninger for oss selv og andre. Hvilke verdier vi ønsker å leve etter, hvilken mening vi setter på ting, spiller derfor en viktig rolle i vår tenke, være og handle måte.
Det er særlig på dette området at menneskets måte og behandle innformasjon skiller seg ut fra det en datamaskin er i stand til. En datamaskin er ikke opptatt av verdier og mening for å jobbe effektivt. Den spør ikke hvorfor den må utføre en oppgave eller hva som er meningen med den. Vi derimot har et grunnleggende behov for å se mening og vi jobber ofte bedre og mer effektivt når vi også kan se oppgaven som skal utføres i en større sammenheng. Dette tyder på at det finnes innformasjon og måter å behandle den som ligger utenfor det en datamaskin er i stand til. Mennesker må derfor ha et annet aspekt ved vår måte å prosessere innformasjon som fungerer i tillegg til en sekvensiell (IQ) og en assosiativ (EQ) måte å tenke på.




SQ


Hvis tar utgangspunkt i yin yang tenkning og ser på IQ (høyre hjernehalvdel) som yang og EQ (venstre hjerne halvdel) som yin, så mangler vi intelligensens svar på Tao, sirkelen som overskrider og omslutter de komplementære motsetningene. En intelligens som kan binde våre rasjonelle og emosjonelle tankeprosesser inn i en større sammenheng.
En mulig kandidat kan være hva fysikeren Danah Zohar og psykiatrikeren Ian Marshall kaller spirituell intelligens (SQ). Ordet “Spirituell” kommer fra det latinske ’spiritus’ og betyr ’livets pust”. Denne betydningen indikerer en usynlig og gjennomgripende energi, en livskraft som ligger til grunn for alt som finnes. Spiritualitet handler derfor dypest sett om en erkjennelse av at det finnes spørsmål og svar som ligger utenfor det materielle og logiske. En aksept av at materie, energi, rom, tid, tanker og hendelser er sammenvevd på måter som ligger utenfor intellektets fatteevne.


Litt forenklet kan man si at rasjonell intelligens håndterer fakta og innformasjon, og bruker logikk og analyse som underlag for beslutninger. Emosjonell intelligens er nødvendig for å forstå og kontrollere følelsene hos seg selv og andre. Spirituell intelligens handler om en evne til å se seg selv, andre mennesker og situasjoner som deler av en helhet.


SQ, evnen til å se både helhet og del og interaksjonen mellom de, gir oss tilgang til et perspektiv som gjør at vi kan løse problemer fra et annet mentalt ståsted enn kun gjennom rasjonell eller emosjonell tenkning. En metafor kan være en fisk som hopper opp av sjøen og plutselig ser havet for første gang. Fiskens forståelse av livet vil aldri bli den samme etter å ha sett havet fra dette høyere perspektivet. Spirituell Intelligens kan derfor hjelpe oss til å forstå og løse komplekse problemer og finne gode løsninger som ivaretar balansen mellom helhet og del. Akkurat det vi trenger for å kunne finne gode løsninger på mange globale utfordringer som fattigdom, rasering av økosystemer, klimaendringer og finanskrise for å nevne noen.


SQ er intelligensen vi bruker for å forankre vår trygghet, kilde til ro og energi på innsiden. Den hjelper oss til å stå rolig i vissheten om at endring er en fundamental del av hvem vi er. SQ gjør oss bedre i stand til å håndtere den økende kompleksiteten vi opplever i hverdagen. Hver eneste dag blir vi bombardert av en enorm mengde innformasjon, noe som drar fokuset vårt vekk fra utforskning av vårt indre (yin), og over i eksterne ting (yang). I tillegg fremstår verden som stadig mer kompleks, turbulent og uoversiktlig som følge av globalisering og dertil raske kulturelle, sosiale, politiske og økonomiske endringer. SQ hjelper oss til å finne en forankring som lar oss stå stille i strømmen av endring.


SQ er også knyttet opp mot vår grunnleggende identitet, hvem vi er, hva vi tror på og hvilke drømmer vi har. Spirituell intelligens handler derfor om den intelligensen vi bruker for å sette livet vårt og handlingene våre inn i en større, rikere og mer menings givende sammenheng. SQ hjelper oss dermed til å bestemme om en handling eller en beslutning er mer meningsfull enn en annen. SQ er derfor nært knyttet til vår evne til å oppfatte og nyttegjøre oss av synkronisering, dyp indre dialog og intuisjon.




Utvikling av spirituell intelligens


I likhet med EQ, er SQ en type intelligens som kan utvikles gjennom bevisst trening av vår tenke og handle måte. Utvikling av spirituell intelligens handler om å skape en dyp og bevisst kontakt med vårt indre, samtidig som vi er oppmerksomme på hendelser rundt oss. Man må kunne observere seg selv, sine handlinger og se på dybden i motivene med en fryktløs ærlighet. Man er bevisst den dype forbindelsen mellom ens intensjoner, mentale og følelsesmessige tilstand og hvilken påvirkningskraft vi har på verden rundt oss.


Utvikling av SQ innebærer at man hele tiden trener på å se på situasjoner og sammenhenger ut i fra et større perspektiv enn kun ens eget ståsted. Om å overskride sitt ego og øke sin bevissthet og aksept for at alt henger sammen. Et slikt utvidet perspektiv gjør at vi opplever oss mer hele, komplette, mer koblet til alt som er og føler en forståelse for det større bildet. Dermed føler man seg tryggere og blir bedre rustet til å stå gjennom livets konstante endringer. I et slikt helhets perspektiv finner man også en mening, en verdi, som kan guide oss og gi en klar oppfatning om hva man bør gjøre i en gitt situasjon. Det er også en kilde til lykke. Universet mangler ingenting. Det er fullkomment og komplett. Jo mer vi er i stand til identifisere oss med helheten og se at vi er en uløselig del av den, jo mer komplette og lykkelig vil også vi bli.


Selv om spiritualitet og hva det representerer er en subjektiv opplevelse som verken kan bevises eller motbevise, så er det i aller høyeste grad et reelt fenomen. Spiritualitet er virkelig i den forstand at den kan utgjøre en stor forskjell i tenke, være og handle måte hos et individ. Dersom en person har høy Spirituell intelligens, så betyr det at vedkommende i stor grad er oppmerksom på hvilke grunnleggende verdier og hvilken mening de styrer livene sine etter. Denne bevisstheten påvirker hva som motiverer dem, hvordan de oppfatter verden og hvordan de forholder seg til andre mennesker. Typiske egenskaper og handlingsmønstre som kjennetegner mennesker med høy SQ:


1. De jobber kontinuerlig med å overskride sitt ego, sin egeninteresse
2. En dyp erkjennelse av forbindelsen til andre mennesker og resten av kosmos.
3. En tro på at det finnes noe bortenfor det materielle universet. Noe som gir mening til alt annet.
4. Jobber aktiv med å være ærlig med seg selv og andre, følge sannhet kompromissløst uansett hvor den måtte føre en.
5. Stor toleranse og evne til å tilpasse seg


Utvikling av spirituell intelligens handler om å ekspandere vår bevissthet, vår evne til å sanse, oppfatte og forstå mer av oss selv og verden forøvrig. Spirituell intelligens handler derfor fundamentalt sett om en evne til å kunne se både helhet og del, og handle deretter. Jo høyere SQ en person har, desto bedre er de i stand til å ivareta balansen mellom helhet og del. Bevissthet er derfor ikke kun et resultat av en automatisk prosess som binder sammen ulike neurologiske prosesser (bindingsproblemet). Bevissthet er også et resultat av hvor stor del av verden vi er i stand til å identifisere oss med, hvor høy SQ en person har.

TEORI U

Et viktig skritt i arbeidet med å utforske vårt indre rom handler om å bli bevisst, og ha et aktivt forhold til det faktum at virkeligheten slik vi oppfatter den ikke er objektiv men en mental modell vi alle utvikler for å kunne navigere gjennom livet. Det vi oppfatter som ”utenfor” oss selv eksisterer derfor ikke uavhengig av oss. Alt du oppfatter av verden er en projeksjon som er farget av din livshistorie, hvilken følelsemessig tilstand du befinner deg i, hvilke holdninger og verdier du operer etter og ditt biologiske sanseapparat. Virkeligheten slik vi oppfatter den er derfor ikke annet enn en forenkling, det er en mental model.

Det at vi har mentale modeller som setter premissene for hvordan vi oppfatter verden, betyr i praksis at vi for eksempel ikke kan se andre mennesker slik de virkelig er. Istedenfor ser vi ubevisste og bevisste minner, fortolkninger, følelser, tvil, det du liker og ikke liker som den personen fremkaller i deg. Denne konstante fortolkningen er som regel skjult for oss fordi den er ubevisst og vi ikke har trent på å være oppmerksom på den.

Et annet viktig aspekt knyttet til mentale modeller og hvordan de farger vår oppfatning av verden, handler om tankesprang. Det er noe som finner sted når vi beveger oss fra direkte observasjon til å generalisere, uten å stoppe og spørre seg selv om dataene vi baserer generaliseringen vår på er tilstrekkelig.Et eksempel på en slik ufullstendig generalisering kan være hvis vi hører på nyhetene at en person med utenlands opprinnelse har vært involvert i noe kriminelt og på bakgrunn av den observasjonen og kanskje noen få andre, konkluderer med at en hel gruppe mennesker er kriminelle kun fordi de er av utenlands opprinnelse. Kanskje enda farligere og minst like vanlig, er når vi benytter en generalisering som utgangspunkt for å lage nye generaliseringer. I slike tilfeller blir vår forståelse av verden særdeles mangelfull.

Hvis det er slik at mentale modeller kan skjerme oss for ny kunnskap, muligheter og sammenhenger, så betyr det at det også må finnes modeller som kan gi oss bedre tilgang. Et viktig spørsmål å få svar på da er hvordan vi skal gå frem dersom vi skal klare komme oss ut av vår mentale modell og åpne opp for andre måter å se verden?

En som har tenkt mye på dette er den tyske forskeren C. Otto Scharmer ved MIT i USA. Gjennom årevis med jobbing med ledere så observerte Scharmer noen gjentagende mønstre hos de beste lederne. De så ut til å lede fra et annet mentalt ståsted en de andre. Det vil si det indre ståstedet som definerer hva vi gjør, sier og ser. Scharmers ide var så å kartlegge hva dette punktet inneholdt, og hvordan disse lederne var i stand til å finne frem til det og bli der. Denne prosessen er behørig presentert i hans banebrytende bok; Teori U. Kortversjonen av Scharmers teori er at hver eneste handling en person, en leder, en organisasjon eller et samfunn utfører kan springe ut ifra fire ulike oppmerksomhetsposisjoner.

1. Jeg-i-meg: Det jeg oppfatter ut i fra min vanlige måte å sanse og tenke på
2. Jeg-i-det: Det jeg oppfatter med sansene og sinnet helt åpent
3. Jeg-i-deg: Det jeg oppfatter og sanser med åpent hjerte
4. Jeg-i nuet: Det jeg oppfatter og forstår i selve fundamentet i hvem jeg er. Det Scharmer kaller for å ha viljen helt åpen.

Et sentralt poeng i Teori U er derfor at den samme personen, i den samme situasjonen, som gjør nøyaktig den samme tingen kan få et helt annet utfall ut ifra hvilken oppmerksomhetsposisjon man befinner seg i. Dette henger sammen med at de fire ulike oppmerksomhetsposisjonene endrer på forholdet mellom den som observerer og det som observeres. Det medfører at man vil oppfatte situasjoner forskjellig og dermed handle annerledes.

Scharmer mener at dersom vi blir bevisst at ulike oppmerksomhetsposisjoner eksisterer, så er vi også i stand til å ”flytte” vår oppmerksomhet mot en ny posisjon slik at en annen måte tenke og handle på blir mulig. Ettersom ulike posisjoner handler om kvalitetsforskjeller, så er de i vår egeninteresse å finne ut av hvordan vi kommer fem til de ulike posisjonene. Det skal godt gjøres å finne gode unnskyldninger for å ikke gjøre dette for hvem andre enn deg selv bestemmer hva du ønsker å fokusere oppmerksomheten din på?

Scharmer lister opp tre prinsipper som kan ta oss ut av vår oppmerksomhetsposisjon og flytte oss over i et annet. Det aller første som bør være på plass dersom vi skal komme oss ut av en jeg-i-meg posisjon er nysgjerrighet og undring over verden. Det handler om kultivere et åpent sinn, være villig til å vurdere andre oppfatninger før vi trekker slutninger. Akkurat som et frø trenger både tid og gode vekstvilkår før det kan gro til et tre, må også vi utvikle tålmodighet og sørge for at vårt mentale jordsmonn er så fruktbart som mulig. Det å la nye ideer få strømme fritt før vi konkluderer handler derfor om å forbigå våre mentale modeller slik at vi gir nye ideer tid, plass og rom til å modnes. I praksis gjør vi dette ved å senke volumet på vår indre fordømmende stemme som fungerer som talerør for vår mentale modell.

For å bevege oss ut av jeg- i-det posisjonen må vi sørge for å ha et åpent hjerte. De fleste føler kanskje at de allerede har et åpent hjerte, men mange har satt opp indre barrierer (bevisst eller ubevisst) for å beskytte oss mot smertefulle følelser som for eksempel angst, sjalusi, misunnelse. Men på samme måte som vi ikke holder oss for ørene hvis noen kommer med innformasjon vi ikke liker, handler det å leve med et åpent hjerte at man ikke stenger følelser ute. Å leve med et åpent hjerte handler derfor om å systematisk bygge ned de indre barrierene slik at alle type følelser kan strømme mer fritt. En slik emosjonell åpning vil ikke bare hjelpe oss til å komme i bedre kontakt med vårt eget følelsesliv, men også gjøre oss bedre i stand til å oppnå følelsemessig forbindelse med andre. Å leve med et åpent hjerte handler derfor vel så mye om å flytte oppmerksomheten vår vekk fra oss selv og over i andre. Dette kan være både krevende og skremmende fordi dersom vi skal få full uttelling av et åpent hjerte må vi være villig til å gå dypt inn i vårt følelsemessige engasjement med andre. Ikke bare de som står oss nær men også kollegaer på jobb, mennesker vi møter for første gang og de vi aldri har møtt. Dersom vi er villig til å gå ut av komfort sonen å åpne hjertet på full gap, vil vi finne frem til en dyp kilde av kunnskap og styrke fordi evnen til å være et medmenneske plasserer oss inn i en større kontekst enn oss selv. Det som kan hindre oss i denne prosessen er den indre kyniske stemmen. Den som gjør oss arrogant og skaper avstand til andre.

Den siste overgangen fra en jeg-i-deg posisjon og over til jeg-i-nuet, handler om å slippe kontrollen. Det Scharmer kaller å ha åpen vilje. Her må man være villig til å "dø" på mange måter. Det handler om å slippe tak i ego og stole på at man er en del av noe større. For å komme til jeg-i-nuet posisjon må man derfor være villig til å gi slipp på gamle vaner og identiteter som føles trygge, og villig kaste seg ut i det ukjente på et øyeblikk. Jeg-i-nuet posisjonen handler om å være i ett med alt og handle deretter. Derfor er det i denne oppmerksomhetsposisjonen at vi får best tilgang til intuisjon og blir bevisst synkronisering. Det som hindrer oss i å finne frem til denne sinnstilstanden og bli der, er frykt. Angst for å gi slipp på det gamle, vante og trygge. Angst for å miste kontrollen og gå inn i noe nytt og ukjent. Men det er nettopp dette man må gjøre dersom man skal la noe nytt slippe til i livet. Man er nødt til å skape plass slik at det nye kan gro og da må noe av det gamle bort.

Det å jobbe kontinuerlig med å kultivere et åpnet sinn, hjerte og vilje handler om å finne frem til en oppmerksomhetsposisjon som er mer balansert. Dersom vi finner frem til et slikt punkt, har vi det beste utgangspunktet for å flytte oss uanstrengt fra en mental modell til en annen.

Kvantemekanikk og sinnets logikk

Har du ofte problemer med å bestemme deg? Fortvil ikke, nå kan du kanskje skylde på kvantefysikkens merkelige lover.

En vanlig oppfatning er at kvantefysikkens merkelige konsekvenser kun operer på sub-atomisk nivå. Der slutter virkeligheten å oppføre seg slik vi er vant til det fra vårt makroskopiske ståsted. Sub atomiske partikler kan befinne seg på flere steder samtidig og får ikke en konkret eksistens før de blir observert. Denne merkelige konsekvensen kommer til syne i en type eksperimenter kalt dobbelt-spalte eksperimenter der man sender elektroner gjennom en eller to spalter.
Dersom spalte A er åpen så oppfører elektronet seg som et klassisk objekt som en tennisball. Det vil si at en detektor bak spalten vil etterhvert danne en strek som følge av alle elektronene som blir registrert. Dersom vi lukker spalte A og åpner B, så får vi et tilsvarende mønster. Hvis vi derimot har begge spaltene åpne samtidig (A og B) så endrer resultatet seg. Istedenfor to streker som klassisk logikk og fysikk tilsier ser man istedenfor mange. Dette oppstår som følge av at elektroner ikke er som små tennisballer men istedenfor beskrives som bølger av sannsynlighet som skaper et interferensmønster som vi observerer som mange streker.

Nå kan det se ut som om matematikken som beskriver hvordan virkeligheten operer på kvantenivå også kan fortelle oss noe om hvordan vi tenker. Psykologene Amos Tversky og Eldar Shahir ved Princeton University har satt opp eksperimenter som går ut på å undersøke preferansene våre. De tok utgangspunkt i at vi foretrekker en handling fremfor en annen i en gitt situasjon. For eksempel te fremfor kaffe i situasjon A (før lunsj) mens det motsatte etter lunsj. Ut i fra denne logikken burde man foretrekke te fremfor kaffe dersom man ikke vet hvilken situasjon man befinner seg, det vil si om man ikke vet tidspunktet på dagen.

Tversky og Shahir satte opp et gambling eksperiment der forsøkspersonene ble fortalt at de hadde en lik sjanse til å vinne 200 dollar eller å tape 100 dollar. Når deltakerne ble fortalt at de hadde vunnet veddemålet (situasjon A) så valgte 69 prosent av deltakerne og spille en gang til. Hvis deltakerne ble fortalt at de hadde tapt (situasjon B) så ønsket kun 59 prtosent å spille igjen.
Hvis deltakerne derimot ikke ble fortalt hva resultatet av veddemålet var, så ønsket kun 39 prosent å spille en gang til. Logisk tenkning tilsier at denne tredje muligheten burde være lik et gjennomsnitt av de to første situasjonene men det er det altså ikke. Dette resultatet minner derfor om resultatet vi får fra dobbelt spalte eksperimentet, der eksistensen av to mulige utfall som eksisterer side om side fører til interferens slik at klassisk logikk bryter ned.Det finnes en rekke andre type eksperimeter som også underbygger dette.

Spørsmålet vi bør stille oss er hvorfor matematikken som beskriver kvantemekanikk ser ut til å kunne modelere måten vi tenker på? Nyere forskning har vist at kvantefysikk ikke bare ser ut til å operer på kvantenivå, men at naturen har funnet måter å utnytte kvantefysikkens lover. Nyere teorier hevder at fugler er i stand til å sanse jorden magnetfelt ved hjelp av kvantefysiske prinsipper mens lukte sansen operfer mulugens ut i fra hvordan molekyler vibrerer, ikke hvilken form de kommer i som radisjonell teorie tilsier

At naturen utnytter kvantefysikkens lover bør ikke være overaskende. Biologi er jo ikke annet enn kompleks kjemi som i sin tur handler om hvordan atomer og elektroner vekselvirker. Dermed bør det ikke være umulig at hjernen vår utnytter kvantefysiske prinsipper i måten bevissthet genereres.

Det at at vår tankemåte ser ut til å etterligner kvantelogikk og nyere forskning og teorier peker i retning av at naturen utnytter kvantefysiske prinsipper er med på
å underbygge ideen om at det finnes en forbindelse mellom kvantefysikk og bevissthet. Dersom vår indre subjektive verden er forbundet med den eksterne objektive så betyr det at hva og hvordan vi tenker er langt viktigere enn vi tror!

Intuisjon

Nært beslektet med synkronisering er den gode gamle magefølelsen som vi kaller intuisjon. På overflaten kan synkronisering og intuisjon virke som noe av det samme ved at begge fenomenene inneholder innformasjon som gir umiddelbar kunnskap og mening. Forskjellen ligger i at intuisjon kommer fra det indre mens synkronisering er knyttet til eksterne hendelser.

Intuisjon er en umiddelbar forståelse eller fornemmelse av en sak eller situasjon, en slags indre stille visshet. Intuisjon skiller seg derfor ut fra rasjonell tenkning ved at de ikke foreligger en bevisst prosess for hvordan man kom frem til en slutning eller et standpunkt. Jung mente at mennesker som levde tett på naturen har utviklet denne evnen og personer som risikerer noe i ukjent "terreng" som grundere og pionerer. Forskere og filosofer bruker derfor ofte intuisjon i sitt arbeid for å utvikle ideer og teorier. Einstein fikk for eksempel ideen til relativitetsteorien da han tok seg en tur i parken mens oppfinneren Nikola Tesla så bilder av vekselstrømsteknikk i sine drømmer før han klarte å skrive ned ideene på papir. Dyktige ledere har også ofte godt utviklet intuisjon slik at de er i stand til å fatte beslutninger til tross for at de mangler viktig informasjon. I sin doktor avhandling om intuisjon og strategisk ledelse intervjuet Gisle Henden 105 norske toppledere om hvilken rolle intuisjon spiller for deres strategiske tenkning. Studien konkluderte med at norske toppledere legger større vekt på intuisjon enn analyse når de skal fatte strategiske beslutninger i nytt og ukjent terreng. Det å benytte seg av intuisjon handler derfor om å utvikle en sensitivitet for sammenhenger som ikke lar seg beskrive rasjonelt.

Hva intuisjon består av eller hvor den kommer fra er imidlertid noe som har forundret filosofer og psykologer i århundrer. De to leirene skiller seg fra hverandre i måten de betrakter intuisjon. I følge Henden betrakter de fleste filosofer intuisjon som den høyeste form for erkjennelse fordi de anser den for å være direkte knyttet opp mot selve fundamentet i virkeligheten (ideenes verden, arketyper, kvantefluktuasjoner). I følge filosofien er derfor intuisjon en helhetlig måte å tenke på fordi den er i ett med verden mens analytisk tenkning gir oss en fragmentert og ufullstendig forståelse fordi den baserer seg på å dele opp helheten.

Med unntak av Jung og noen få andre, har psykologien derimot ansett intuisjon som en form for ubevisst og automatisk tankeprosess som baserer seg på kunnskap og livserfaring man har opparbeidet seg. Denne formen for erkjennelse vil derfor være partisk og moden i større eller mindre grad, avhengig av hvordan en lever og graden av ekspertise. Det betyr for eksempel at en person som har lang erfaring med barn som regel vil ha utviklet en bedre intuisjon om hva de bør gjøre i en gitt situasjon.

Dersom man legger Jungs ideer til grunn så kan man argumentere for at intuisjon ikke bare kan trekke på innformasjon som er lagret i det personlig ubevisste, men også hele den kollektive underbevisstheten. På den måten kan en nybakt mor eller far intuitivt vite hva barnet trenger til tross for at de mangler erfaring fordi de kan trekke på erfaringsgrunnlaget fra generasjoner av foreldre før dem.
Intuisjon gir oss derfor kanskje tilgang til kunnskap som er lagret i vår individuelle underbevissthet men også den kollektive. Fordi den kollektive ubevisstheten ikke bare er passivt psykisk lag, men inneholder psykiske strukturer som ligger til grunn for både bevissthet og materie, så kan intuisjon gi oss tilgang til data for å forstå de underliggende prosessene som former verden.

Å ha intuisjon er derfor ikke bare en følelse, det er vel så mye en måte å sanse og handle. Det innebærer at hver gang man får en indre trang eller melding så må man følge den og observere hva som skjer. Hvis noe positivt eller meningsfylt kommer ut av det kan man anse det som en bekreftelse på at man er på rett kurs. Hvis man er bevisst dette vil man etter hvert oppleve at man kan stole på budskapet som kommer fra den indre stemmen. Dersom vi klarer å gjøre dette til en naturlig del av vår være måte så frigjør vi kapasitet slik at vi kan være mer tilstede i øyeblikket. Det gjør oss bedre i stand til å sanse synkroniteten som finnes rundt oss til enhver tid og på den måten hjelpe oss til å leve mer balansert.

Lever vi i et kvantemultivers?

Det er blitt lansert en ny teori innen kosmologi som kombinerer to av de mest banebrytende teoriene inne fysikk. Teorien kalles "The multiverse interpretation of quantum mechanics" og kombinerer ideen om at alt eksisterer i superposisjon inntil det blir obsververt og ideen om at det finnes et uendelig antall paralelle universer.

Superposisjon er den tilstanden subatomiske partikler befinner seg i inntil vi foretar en måling. Superposisjon betyr rett og slett at en partikkel kan eksistere i alle tenkelige tilstander samtidig, inntil noe får superposisjonen til å kollapse og vi ender opp med en konkret tilstand som vi kan observere.

Et helt sentralt og ubesvart spørsmål innen kvantefysikk er hvorfor vi kan observe superposisjon på atomnivå i eksperimenter mens makroskopiske objekter som fotballer og planeter som består av atomer føles solide.

Majoriteten tror at partiklens superposisjon kollapser når den vekselvirker med omgivelsene gjennom noe som kalles "decoherence". Det er derfor vi ikke opplever at en fotabll eksisterer i flere tilstander samtidig. Et enkelt elektron eller til og med et molekyl kan vi skjerme fra omgivelsene slik at superposisjonen vedvarer mens en fotabll er for stor til å isolere og dermed kan vi heller ikke observere den i superosisjon Teoretisk finnes det ingen grense for hvor store objekter som kan eksistere i superposisjon).

Ettersom superposisjon eksisterer på atomnivå så må fenomenet operere for universet som helehet. Men, ettersom unierset per definisjon er alt som finnes, så er det ingenting det kan vekselvirke med for å kollapse den universelle superposisjonen. Det vil si, hvis det da ikke finnes noe utenfor universet vårt.

Hvis vi tar et steg tilbake og tenker tilbake på atomer i superposisjon, så innebærer det at alle tenkelige utfall er mulig inntill en av tilstandene aktualiseres. På femtitallet ble en teori kalt mange verdener hypotesen lansert. Den tenker seg at alle tenkelige utfall blir aktualisert, det vil si at i hvert eneste øyeblikk forgrenes universet opp i alle tenkelig utfall, fra kvantenivå og oppover.
Det betyr i såfall at det finnes et uendelige antall parallele universer. Ideen var at disse universene for alltid vile eksitere uavhnegig av vårt eget og ikke ha none innvirkning på vårt univers.

Den nye ideen tar utgangspunkt at disse paralelle universene eksisterer side om side med vårt eget i et uendelig multivers. Det betyr kanksje at andre univers fungerer som omgivelsene til vårt univers og på den måten får universets superposisjon til å kollapse. Det betyr kanksje at massen av et annet univers er i stand til å påvirke universet vårt gjennom gravitasjon. Kanksje det kan forklare mørk energi, ideen om at universets ekspansjon ser ut til å akselerere? Kanksje romtiden rett og slett strekkes som følge av gravitasjoneffekten av et annet univers?

Absolutt kunnskap

Synkronisering gir oss et hint om at det finnes en underliggende historie i livene våre som vi er ment å følge. Synkronisering impliserer derfor at innformasjon som ligger frem i tid sett fra vårt ståsted på en eller annen måte allerede finnes. Jung kalte denne ubevisste innformasjonen for "absolutt kunnskap" fordi den ikke var begrenset av verken tid eller rom.

Med utgangspunkt i vår materialistiske tenkemåte så virker dette absurd men sett i lys av hva relativitetsteorien og kvantefysikk forteller oss om virkeligheten så er det ikke sikkert at dette er umulig. Selv om verken kvantefysikk eller relativitetsteorien kan bevise eller forklare synkronitet, så kan teoriene hjelpe oss til å godta mysteriet ved at de frir oss fra oppfatningen om at tid og rom er absolutte og at vi lever i en objektiv verden uavhengig av observatøren.

For det første så har både relativitetsteorien og senere eksperimenter slått fast at verken tid eller rom ikke er absolutte egenskaper ved virkeligheten men avhengig av hvordan den som observerer beveger seg. Denne fleksibiliteten medfører at fortid, nåtid og fremtid ting eksisterer på lik linje. Det betyr at når vi deler opp tid inn i fortid, fremtid og nåtid så er det ikke det annet enn en mental konstruksjon. Denne inndelingen finnes ikke annet enn som et praktisk mentalt verktøy for oss.

Kvantefysikk har også rokket ved vår intuitive oppfattelse av hvordan verden er skrudd sammen. Gang på gang viser eksperimenter med sub atomiske partikler at det finnes ingen objektiv virkelighet uavhengig av den som observerer. Naturen er konstruert slik at alt eksisterer i superposisjon inntil potensialet kollapser og på den måten blir aktualisert. Det betyr at alle mulige utfall eksisterer side om side inntil bølgefunksjonen kollapser og kun et utfall blir aktualisert.

Hvis det er slik at synkronisering innebærer en slags kommunikasjon eller guiding som omhandler hva vi oppfatter som fremtiden, så betyr det at bevissthet på en eller annen måte har tilgang til innformasjon som eksisterer utenfor det vi oppfatter som nåtiden. Hvis vi går ut i fra Jungs ide om en en underliggende substans som ligger til grunn for alt så betyr det at også bevissthet er en uløselig del av universet.
Hvis vi har dette som utgangspunkt og tar med i betraktning at det fundamentalt sett ikke er noe forskjell mellom fortid og fremtid så er det ikke utenkelig å se for seg at bevissthet på en eller annen måte har tilgang på innformasjon som omhandler all tid og alle mulige utfall.

Vi vil aldri kunne oppfatte dette bevisst fordi sinnet ville blitt fullstendig overveldet men underbevisstheten vår opererer annerledes. Når vi drømmer frikobles vi fra illusjonen om at tid og rom eksisterer som absolutte og at det alltid må finnes en begynnelse og en årsak. Underbevisstheten vår fungerer kanskje derfor som en slags mental port som forbinder vår individuelle bevissthet med resten av universet og som samtidig sørger for at vi ikke overveldes av innformasjon fra den absolutte kunnskap. Kun innformasjon som har betydning for vår personlige utvikling går igjennom det psykiske filteret og presenteres symbolsk gjennom synkroniserte hendelser. Vi vil derfor være tjent med å utvikle vår tilstedeværelse og oppmerksomhet slik at vi blir mer bevisst på innformasjonsflyten som kontinuerlig går mellom helhet og del.

Verden er Magisk! Snart i oppdatert e-bok versjon

Er straks ferdig med å oppdatere innholdet. Ikke noe av det jeg skrev har hvert feil slik jeg ser det. Tvert i mot, så har de siste fire årene etter utgivelsen styrket meg i troen på at det jeg håpet kunne være en måte å betrakte livet på faktisk har noe for seg.

Men i etterpåklokskapens lys har jeg sett at enkelte partier har vært for teknisk og detaljert og som ødeleger noe av leserflyten. Jeg har derfor valgt å ta bort litt tekst som jeg føler er overflødig. Jeg har også lagt til ny tekst som jeg føler både hjelper på flyten men også for å belyse enkelte deler av teksten på en bedre måte.

Håper dette kan bli boken folk vil lese på moben til og fra jobb til høsten :)

Vikling ut av et selv

I motsetning til sin tidligere læremester Sigmund Freud hadde Jung et helt annen syn på underbevissthetens funksjon. Jung aksepterte ikke Freuds ide om at den personlige underbevisstheten bare var en slags psykisk dumpingplass for undertrykte negative følelser (skyld, skam, sinne osv). Jung var enig i at dette var et aspekt ved den individuelle psyken men at det også fantes en underliggende harmoni som lå gjemt bak skyggesidene i sinnet.
Den kunne vokse frem dersom man integrerte de ubevisste skyggesidene inn i bevisstheten. En slik psykisk integrasjon ville i følge Jung føre til at man blir psykologisk "hel", en tilstand preget av tilfredshet og indre harmoni.

Jung mente at det fantes mekanismer i psyken som ville forsøke å korrigere ubalansene våre. Enten ved å presentere symbolske motsatser i drømmene våre, eller i form av en meningsfull sammenstilling av innformasjon som forbinder vår indre psykologiske tilstand med opplevelser i den eksterne verden. Synkronisering kan derfor betraktes som et slags psykisk selvregulerende system på lik linje med kroppens immunforsvar. Når kroppen angripes av en infeksjon og kommer i ubalanse så regulerer kroppen dette ved at vi får feber. Tilsvarende når psyken er i ubalanse vil psyken igangsette synkronisering med den hensikt å gjenopprette vår psykologiske helse. Det er derfor synkronisering ofte dukker opp i faser av livet der vi psykologisk sett er litt i ubalanse. Som for eksempel ved død, fødsel, bytte/miste jobb, begynnelse eller brudd på kjærlighetsforhold og så videre.

Synkronisering er ikke bare noe vi kan oppleve i store begivenheter men det er da meningen og den psykiske energien blir så kraftig at bevisstheten ikke kan unngå å legge merke til den. Synkronisering er et grunnleggende prinsipp ved universet som operer overalt og hele tiden så det kan like gjerne skje i faser av livet der vi føler at vi har stagnert, eller når vi står ovenfor et veivalg.

Uansett hvilken form synkroniseringen tar eller hva slags livssituasjon vi befinner oss i så har synkroniserte hendelser til felles at de åpner en symbolsk dør som vi blir invitert til å gå inn i. Jung mente at det var helt avgjørende at vi ikke avfeide symbolikken i synkroniserte hendelser men tvert i mot bevisstgjør oss den og følger den opp med konkret handling. På den måten sørger man for at potensialet og meningen i den synkroniserte hendelsen blir aktualisert.
For Jung var dette det høyeste målet i livet fordi det innebar at man igangsatte en psykologisk prosess der man knytter seg opp mot noe som er større enn ego. Jung kalte denne personlig utviklingsprosessen for individuasjon. Den må ikke forveksles med selvrealisering som i Maslows behovspyramide. Individuasjon handler om nivået over, om å transendere den personlige bevisstheten ved å integrere den inn i en større helhet. Det er interessant å merke seg at selvutvikling betyr å vikle seg ut av seg selv. Selvutvikling handler derfor om å løfte blikket og se at vi eksisterer som en del av noe større. En helhet som innbefatter både psyke, materie og mening.

Det er viktig å understreke at individuasjonsprosessen ikke innebærer at vi skal gi slipp på hvem vi er og hva vi som individ ønsker ut av livet til fordel for det kollektive. Yin- yang logikk er absolutt og gjelder i alle livets fasetter. Vi kan ikke omfavne kun en av polaritetene. Derfor blir det feil dersom man ofrer alle sine personlige ønsker til fordel for det kollektive. Tilsvarende blir det også feil dersom vi utelukkende fokuserer energien vår på realisering av egoets ønsker. Vi må integrere motsetningene i en større helhet.

Hvis man går ut i fra ideen om at alt er ett, så virker det logisk at dersom man kun lever ut i fra egoets fragmenterte innformasjonsfelt, det vil si at man tenker og handler ut i fra at man eksisterer som en separat del så vil man ikke operere optimalt. Hvis man derimot omfavner innformasjonen som formidles gjennom synkronisering vil man kunne dra nytte av et innformasjonsfelt som ikke er begrenset av verken tid eller rom. Individuasjon handler derfor om at det finnes en form for innformasjonsflyt (synkronisering) mellom helhet og del (ego) som vi bør bli bevisst. I følge Jung var derfor oppdagelsen av individuasjonsprosessen den psykologiske versjonen av den Koperniske revolusjon fordi den hjelper oss til å finne vår plass i kosmos.

Det å være bevisst synkronisering og handle på bakgrunn av den er en måte å leve på som skiller seg vesentlig ut i fra vår yang dominert tankemåte der vi er opptatt av å planlegge for å kontrollere så mange aspekter ved livet som mulig. Synkronisering derimot handler om å slippe yin kreftene fri slik at vi slutter å tenke og handle som et fragmentert individ og heller begynner å se oss som en uløselig del av noe større.

En som er oppmerksom på mulighetene som synkronisering representerer og aktivt benytter seg av den er forfatteren Deepak Chokra. Han forteller at livet hans inneholder så mye synkronitet at hver gang han tar et fly så forventer han at passasjeren ved siden av vil vise seg å være overraskende viktig for ham. Enten i form av å komme med et nytt perspektiv som gjør at han kan løse et problem eller et manglende ledd for å kunne gjennomføre noe.

Det å kunne sanse og operere ut i fra et slikt perspektiv krever at vi kultiverer en holdning og tankegang som går på at man er tilstedet i nuet, åpen, mottakelig og ikke dømmende. Dersom vi ikke er bevisst disse mentale kvalitetene så vil vi ikke være i stand til å oppfatte mulighetene som ligger i synkronisering. For eksempel hvis tankene våre hele tiden fokuserer på hva som har vært eller hva som skal bli så er vi ikke tilstede i nuet og vår evne til å sanse synkronisering blir redusert. Tilsvarende er vi nødt til å akseptere symbolikken i den synkroniserte hendelsen og ikke la den rasjonelle delen av sinnet vårt avfeie det som umulig. Og sist men ikke minst, må vi være åpne for å handle på et øyeblikks varsel i det synkroniseringen åpenbarer seg. I det øyeblikk man kobler inn det bevisste jeg-et for å forsøke å analysere og få kontroll over situasjonen så forsvinner øyeblikket og muligheten for å henge seg på. I praksis innebærer derfor synkronisering at man ikke forsøker å kontrollere alle aspekter i tilværelsen men i stedet åpner opp for synergier ved å la livet "flyte" igjennom en.

Denne måten å operere på finner vi ofte igjen hos heltene i eventyr. De har ofte ingen konvensjonelle helteferdighet som styrke, hurtighet, våpen osv. I stede preges heltene ofte av at de har en åpenhet til livet som gjør at de operer synkront. I eventyret “Prinsessa som ingen kunne målbinde” går brødrene hans rett forbi en død skjære og to bukkehorn, men Espen Askeladd plukker de opp. Som vi vet får han god brukt for tingene senere. Der Askeladden er oppmerksom på hva universet sender ham, er brødrene helt blinde. Og det er Askeladden som tar med seg alle de gode hjelperne som hendig dukker opp langs veien til kongsgården. Espen Askeladd er derfor oppmerksom på den synkronisiteten som finnes rundt ham og handler i tråd med den.

Grunnleggeren og administrerende direktør i Apple, Steve Jobs, gir et godt eksempel på hvordan man kan operere som Askeladden ved å ikke forsøke å kontrollere livet men isteden la det flyte igjennom en. I en tale han holdt for avgangsstudentene ved Stanford University forteller Jobs hvordan han hadde sluttet college fordi han ikke følte fagene han tok gav ham noe. Han hadde heller ingen visjon om hva han ønsket å gjøre med livet sitt. Jobs forlot imidlertid ikke universitetet helt. Ettersom han hadde sluttet å ta en grad, kunne han begynne å bruke tiden sin på å gå på de forelesningene som han fant interessante. Et av disse fagene var kalligrafi hvor Jobs lærte om hvordan han skulle gjøre fonter vakre og hvordan man kan presentere innformasjon på den mest estetiske måten. Jobs så overhodet ingen praktisk nytte av denne kunnskapen, men ti år senere da han designet den første Macintosh computeren ble plutselig denne tilsynelatende ubrukelige kunnskapen veldig relevant. Resten er historie, Apple har siden vært helt ledende på grafisk brukergrensesnitt i alle deres applikasjoner. Som Jobs sier i talen så var det helt umulig for han å se sammenhengen eller konsekvensen av valgene han tok da med sin fremtidige livssituasjon. Alt han hadde var en tro på at ting på en eller annen måte ville ordne seg. Som Jobs sier i sin tale til studentene:

You have to trust in something — your gut, destiny, life, karma, whatever. This approach has never let me down, and it has made all the difference in my life.
Vi må derfor stole på at det finnes et større prinsipp, et større system som vi er en del av og som berikes av at vi alle utvikler oss mot vårt høyeste potensial fordi muligheten for synergi er uendelige.

Meningsfulle Sammenhenger

De fleste har nok opplevd det en eller annen gang. Episoder i livet der en eller flere uavhengige hendelser faller perfekt på plass på en slik måte at det skaper mening for den som opplever det. Den sveitsiske psykiatrikeren Carl Gustav Jung kalte slike opplevelser for synkronisering. Der hvor man ikke kan påvise en direkte årsaks sammenheng mellom hendelser men hvor det allikevel finnes en meningsfull forbindelse som er for spesiell til å bare skyldes ren tilfeldighet. Denne type sammenhenger kan inntreffe i drømmer, hendelser eller som meningsfulle mønstre over et langt liv. Felles for dem alle er at de gir oss følelsen av at det finnes en slags historie i livet vårt.

Jung hadde en rekke slike eksempler, både personlige men også fra sine pasienter. Det mest kjente eksemplet er gjengitt i hans avhandling “Synchronicity: An Acausal Connecting Principle”, og omfatter en kvinne som Jung hadde i terapi men som var svært vanskelig å komme inn på. “Jeg måtte gripe meg selv i håpe at noe uventet og irrasjonelt skulle dukke opp, noe som ville bryte gjennom den rasjonelle stillheten hun hadde lukket seg selv med. Vel, jeg satt ovenfor henne med ryggen mot vinduet samtidig som jeg lyttet. Hun hadde hatt en imponerende drøm natten før, hvor hun drømte at hun fikk en gyllen Skarabé – et stykke kostbart smykke. Mens hun fortalte meg denne drømmen hørte jeg plutselig en svak tapping mot vinduet. Jeg snudde meg og så at det var et flygende insekt som forsøkte å komme inn i det mørke rommet. Det var veldig merkelig. Jeg åpnet vinduet og fanget insektet i luften. Det var en vanlig skarabé-bille, eller en rose-side chafer (Cetonia Aurata), som man finner på våre breddegrader, og som med sin gull-grønne farge ligner veldig på en gyllen skarabé. Jeg overrakk billen til pasienten og sa -her er skarabéen din”

Jung tolket denne hendelsen som en synkronisert hendelse, et meningsfullt sammentreff som løste et problem. Sammentreffet bar med seg et budskap om at kvinnen måtte “gjenfødes” for å komme ut av sin stillhet. Jung henviste til oldtidens Egypt, hvor skarabéen var et symbol på gjenfødelse. Historien ender med at denne hendelsen fikk kvinnen til å åpne opp for sine problemer og hun ble helbredet.

Et annet eksempel var da kona til en pasient fortalte han at når hennes mor og bestemor døde, så hadde en flokk fugler satt seg ned utenfor huset hennes. Pasienten hadde fått noen symptomer og Jung anbefalte ham å oppsøke en hjertespesialist. Legen fant ikke noe galt med mannen men på vei hjem kollapset han og døde. På det tidspunktet var kona hans allerede foruroliget fordi en flokk fugler hadde landet utenfor huset hennes rett etter at mannen dro til legen.

I et annet tilfelle forteller Jung om en gang han gikk i skogen sammen med en pasient som da forteller om den viktigste drømmen i livet hennes. Et av elementene i drømmen var at hun hadde drømt om en rev som kom ned fra trappen i hennes foreldres hus. I det hun forteller dette dukker en rev opp like foran dem og blir værende på stien i flere minutter.

Det var etter en rekke slike hendelser at han kom opp med begrepet synkronitet for å beskrive slik meningsfulle sammenhenger. Jung skrev at han i begynnelsen var svært overasket over hvor mange av hans pasienter som hadde opplevd synkronisering og samtidig hvor hemmelig denne type opplevelsen ble holdt. Folk var livredde for å snakke om dem fordi de var redd for å bli latterliggjort.

Sentralt i Jungs forklaringsmodell rundt synkronisering er at vår individuelle bevissthet bare er toppen av et psykisk isfjell. Under vår individuelle våkne bevissthet og underbevissthet ligger et dypere psykisk lag som Jung kalte for den kollektive underbevissthet. Jung mente at på samme måte som alle mennesker har et felles genetisk arvemateriale, har vi også et felles psykisk arvemateriale. Dette arvematerialet bestod i følge Jung av psykologiske arketyper, psykiske strukturer som gikk igjen hos alle kulturer og som er med på å forme vår individuelle psyke. Jung mente at arketypene påvirker oss gjennom drømmer, ritualer, religioner og psykoser. De er en slags psykisk struktur, som gis en gjentagende og lik form, av mennesker verden over.

Arketypene er usynlig for vår våkne bevissthet, vi kan bare oppfatte effekten av dem gjennom vår måte å tenke og handle på, drømmene våre, symboler, kunst, myter og så videre. Jung fant arketypene i sine pasienters drømmer, schizofrene pasienter, gamle religioner og mytologiske fortellinger fra hele verden. Eksempler på de viktigste arketypene er: Selvet (den indre gud), Skyggen, Animus (kvinnens maskuline side) og Anima (mannens feminine side). Disse psykiske strukturene som deles av all mennesker representer på en måte et slags sett med dynamiske byggeklosser som hvert enkelt menneske bygger opp sin egen unike psykologiske profil opp fra.

Arketypene kan også forståes som potensialer som blir virkeliggjort når de når frem til vår individuelle bevissthet gjennom tanker, følelser og drømmer eller når de manifesteres gjennom vår interaksjon med verden. Den moderlige arketype for eksempel blir aktualisert i barnets sinn når det møter personer som har likhetstrekk med denne arketypen. Den moderlige arketypen blir da en funksjonell del av den personlige ubevisstheten på samme måte som den er en del av den kollektive ubevisstheten. Jung mente at arketyper ikke utelukkende var psykiske strukturer, de fungerte også som et bindeledd mellom bevissthet og den materielle verden. Arketyper var derfor i følge Jung psykoide, det vil si at de hadde en dualistisk natur som gjorde at de kunne operere i både den psykiske og den materielle verden.

For Jung bestod derfor materie og sinn fundamentalt sett av den samme underliggende substansen. Han brukte betegnelsen "Unus mundi", det latinske navnet for "en verden" for å beskrive konseptet om en underliggende virkelighet som gir form til både psyke og materie. Sett i lys av unus mundi argumenterte Jung for at synkronitet var mulig ettersom både den bevisste opplevelsen og den eksterne hendelsen stammet fra den samme underliggende kilden. Det som gjør synkronisering så vanskelig å akseptere er at mening på en eller annen måte må flettes inn i en tilværelse som styres av fysiske prosesser. Derfor tok det en god stund før også Jung ble komfortabel med fenomenet (meg selv inkludert).

Det som etter hvert overbeviste Jung om at synkronisering var et reelt fenomen var at kvantefysikk åpnet opp for at det fantes forbindelser mellom subatomiske partikler som går utenfor vår oppfatning av hvordan tid og rom hang sammen. Partikler kan bli sammenviklet slik at hvis man foretar en måling på den ene så "merker" den andre dette øyeblikkelig selv om den befinner seg på den andre siden av universet. Det finnes ingen energi eller informasjonsoverføring som registreres. Kvantefysikk viste også at virkeligheten på atomnivå fungerer slik at ting skjer av seg selv, det vil si uten at man kan peke ut en underliggende årsak. Dersom forbindelsen mellom årsak og virkning i fysiske prosesser bare er statistisk gyldig, så mente Jung at han hadde belegg for ideen om synkronitet, et prinsipp hvor det ikke finnes en direkte årsak sammenheng mellom hendelser.

Jung var ikke alene om å se sammenheng mellom vår mentale verden og den fysiske. Den østeriske Nobel prisvinneren i fysikk, Wolfgang Pauli var fascinert av Jung's ideer om synkronisering og sammen gav de ut boken The Interpretation of Nature and the Psyche: C.J. Jung, Synchronicity, an Acausal Connecting Principle. I den argumenterte Jung og Pauli for at vår mentale verden og det fysiske ikke var separate fenomener men ulike manifestasjoner av den samme underliggende substansen.

Lignende ideer finner vi også igjen hos en annen nobelprisvinner i fysikk David Bohm. I følge Bohm er dagens vitenskapsparadigme mangelfull fordi man er for opptatt av å reduksjonisme, mens alle fenomener i virkeligheten er en del av en større helhet. Denne helheten inneholder alt, ellers ville det eksistere elementer som ligger utenfor og dermed er en del av en annen virkelighet. Det betyr at både det abstrakte og det konkrete har en likverdig eksistens, akkurat som yin og yang. Dermed blir det logisk at også abstrakte konsepter som mening må flettes inn i sammen med den fysiske verden av årsak og virkning.

Yin Yang

Yin-Yang

I mer enn to tusen år har kinesisk filosofi hatt som utgangspunkt at det er umulig for noe å eksistere uavhengig av resten av verden. I henhold til denne tankegangen er det derfor åpenbart at man alltid må studere noe i en helhetlig kontekst. Hvis man ikke fokuserer på hvordan det som studeres henger sammen med omgivelsene vil man overse detaljer som kan ha betydning og dermed ikke se hele bildet. For å sikre seg at de tok hensyn til helheten utviklet oldtidens kinesere en logikk som tar høyde for å inkludere alle aspekter ved ethvert fenomen eller system. Logikken stammer fra taoismen og illustreres gjennom det velkjente yin-yang symbolet. Ved første øyekast virker symbolet enkelt men når man går litt i dybden kommer det etter hvert komplekse og subtile sider frem. 

For det første illustrerer symbolet dynamikken mellom to motstridende prinsipper men komplementære prinsipper som finnes i alle ting og prosesser. I henhold til kinesisk filosofi kalles den sorte delen for Yin. Den kjennetegnes ved kvaliteter som søker innover og nedover og som er rolige og restriktive. Fysiske objekter har typiske Yin kvaliteter mens vann har ikke det. Yin er også forbundet med det feminine og noe som er passivt. Yin er negativt uten at man skal legge noe mer i det. Det er kun en kvalitet. Yang derimot representerer energiske kvaliteter. Yang er i bevegelse og søker seg utover og oppover. Yang er varme og lys. Yang er positivt.

Det er viktig å forstå at både Yin og Yang eksisterer utelukkende fordi det finnes en motpart. For at noe skal kunne eksistere må alt ha en motpol til å kunne gi den definisjon. Hvordan skulle vi ellers klare å beskrive verden dersom vi ikke hadde ytterligheter som kaldt/varmt, tung/lett, gråte/le, kropp/sjel, høyre/venstre for å si noe om hvordan vi opplever den? Det finnes derfor ikke noe Yin uten Yang eller Yang uten Yin. Yin-Yang er derfor både motstridende og komplementære og det er i samspillet og friksjonen mellom polene at chi (energi = chi) oppstår og gir liv til alle ting. Yin-Yang symbolisere derfor ikke bare motsetninger men også forandring og skapelse. Alle ting og prosesser kan forståes ut fra hvordan yin og yang beveger seg i hverandre i en evig runddans for å oppnå balanse. 

I yin-yang symbolet illustreres dette ved at linjen som skiller motsetningene er bølget for å indikere bevegelse og den kontinuerlige vekselvirkningen mellom motpolene. I likhet med motsetninger er derfor også forandring en helt fundamental egenskap ved universet. Yin yang symbolet har en ytterligere dimensjon utover dynamikken og motsetningsforholdet mellom Yin og Yang. Symbolet inneholder også motsetningsforholdet mellom yin-yang dualitetene og enheten som omslutter dem. Enheten symboliseres gjennom sirkelen, det uendelige Tao. Det uten begynnelse eller slutt som eksisterer bortenfor alle motsetninger. I henhold til yin-yang logikk er derfor universet paradoksalt nok både enhetlig og mangfoldig på samme tid.

Yin-Yang logikk er ikke nødvendigvis bare noe som fungerer på et teoretisk og filosofisk plan. Naturvitenskap forteller oss at universets byggeklosser også er motstridende og komplementære. Alle subatomiske partikler har egenskaper som kan beskrives som en partikkel (yin) men også som en bølge (yang). Partikler er derfor to motstridende ting på en gang. Vi finner også igjen Yin-Yang prinsippet i måten subbatomiske partikler går sammen og danner hele atomer. Atomer består av elektroner som har en negativ ladning, og protoner med en positiv ladning (i tillegg nøytroner som er nøytrale). Det er altså to motstridene og komplementære krefter (Yin og Yang, positiv-negativ ladning) som gjør at atomer eksisterer. I tillegg har alle sub-atomiske partikler en motsetning ved at det finnes såkalte anti-partikler eller antimaterie. Dette er partikler som er identiske men som har motsatt elektrisk ladning. Vi kan også bruke yin-yang prinsippet på noe som er ufattelig mye større. Alle stjerner er en konsekvens av en kamp av kosmiske dimensjoner mellom to motsetninger. Solen lyser og gir oss varme fordi den befinner seg midt i mellom tyngdekraften som forsøker å presse den sammen og varmen som stråler utover som følge av at atomene blir presset nærmere hverandre.

Litt nærmere oss selv finner vi igjen Yin Yang dynamikken i hvem vi er som person. Hjernen vår består av to halvdeler som er forbundet gjennom en nervebunt kalt corpus callosum. Den venstre halvdelen er språklig, analytisk og rasjonell. Den høyre halvdelen har også sine spesialområder, som rytmesans, kreativitet, abstrakt tenkning, intuisjon og romlig intelligens. Den høyre siden sørger for at vi er kreative og at vi kan se de store linjene. Basert på de ulike egenskapene til de ulike hjernehalvdelene kan man grovt sett si at den venstre hjernehalvdelen gjør oss i stand til å tenke (yin) mens den høyre halvdelen gjør oss i stand til å føle (yang). Hjernehalvdelene fungerer derfor som to komplementære motsetninger som til sammen utgjør hvem vi er.

På samme måte må kroppen vår balansere to motstridende behov for å holde seg frisk. På den ene siden må vi være åpne for en kontinuerlig interaksjon med våre omgivelser slik at vi får tatt til oss næring. På den andre siden må kroppen også være lukket i den forstand at den må beholde en stabil struktur innenfor en viss avgrensing rundt en middel verdi (kroppstemperatur 37 grader), ikke for kald eller varmt. De ulike eksemplene viser at komplementære motsetninger er et fundamentalt prinsipp i universet i alt fra grunnlaget for materien til å definere hvem vi er.